I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Glimt og historier fra Torstrand - Del nr. 2

Når ikke Janke oppretta Glimt 2, så gjør jeg det. Så får dere bare glimte videre med nye, flotte historier fra det mangeslungne Torstrand.

Vist 5789 ganger. Følges av 15 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 91 til 120 — vis alle 306 kommentarer

Åja denja; En trapp opp på hjørnet:-))? Rett etter undergangen sett fra Torstrand? Bodde i Repbanegata til jeg var nesten tre.

Jeg antar at Peter mener sjokolade- og fruktforretningen til Finn S. Larssen, som lå i Dronningensgate før den flyttet over til Ryesgate 26.

Men da har jeg tatt feil av etternavnet. Hadde Finn S. en forkrøplet venstrehånd Per Hroar? Han var en meget vennlig mann som alltid smilte og var glad. liten med helt lyst hår med lugg; dukker det fram fra huskeboksen

Ja, Peter, jeg husker Finn S. Larssen som en noe kortvokst og bevegelseshemmet mann med bølget, grått hår.

Ja Per Hroar! Det er med vemodige minner jeg minnes denne mannen som ofte tok imot min håndvarme femøring med høyre og mestret den lille aluminumsøsen med den forkrøpla venstre. Hånda mi full av velluktende drops fra de storre tårnglasskrukkene.
Og det stemmer: Det var på hjørnet Ryesgate og Dronningens.

Flott Inger-Helene at du tente denne tråden igjen. Takk.

På bildet, til høyre er smalgata også kallet Jerrybald street.Det er egentlig Griffenfeldtsgt.Her bodde vi i nr,8 (Strukehuset)detvar mitt første hus! vi bodde her i ca. 8 år. Ted……

Mener du i gata som går inn til høyre bak varebilen Teddy?

Og Hjørnehuset bak kiosken… vakke det der apoteket Ørnen lå? I så fall står det huset nå tomt og forfaller. Synd. Noen burde redde det?

Her kommer et forsøk på å tidfeste bildet. (Pluss litt til) De kjempestore trærne som sees ovenfor “Hygea-bygget” sto i hagen til en herr Kjeldsen. Kjeldsen var nabo til Grimstad Møbler, der jobba broder Thor. Den samme Kjeldsen var livredd for almetrærne, de var ikke lenger var ved god helse. Men de hadde fortsatt evnen til å stå i full grønn prakt, da hadde de et vindfang på linje med en fullrigger. Det var det, i kombinasjon med en storm, som fratok Grimstads nabo nattesøvnen. Han frykta for at huset skulle få et karateslag av dimensjoner, eller full blokkering av Dronningensgate. Den engstlige tok derfor turen inn til sin gode venn møbelselger Ellefsen og ba om hjelp. Det fikk´n, brødrene Ellefsen pluss deres fader påtok seg jobben med felling!!!! I ettertid er det lett å se at foretakende var galskap, men vår familie har alltid hatt et kjærlighetsforhold til brennbart virke. Fornuften fordufta som dugg for sola når flere favner med prima hardved lokka i det fjerne. Tauer med talje i enden blei festa rundt stammen og tjora i nærliggende undom av et tre, kjempestort “fall” blei kappa på den sida av stammen som, ikke uventa, vendte fra Dronningensgate. Saging kunne begynne. De tre tømmerhoggerne var oppslukt av sitt nervepirrende foretakende, men måtte etter en stund rette ryggen. Det de fikk se da de vendte blikket mot gata roa ikke nervene deres nevneverdig. Dronningensgates østre fortau var svart av folk, de så helt klart at her var det store muliheter for en underholdende katastrofe. Men da det største treet sa takk for seg og inntok horisontalen der trioen hadde planlagt det, gikk de slukøra hjem. Den dumdristige operasjonen foregikk i første halvdel av 60 tallet. Kan tippe 63-64, så bildet er altså tatt før vår innsats for å roe nervene til Kjeldsen.
Den yngste av de tre sto i jobb som trappesnekker på Nanset Trevare og så muligheten til en original bordplate i almens omfavnsrike rot. Handling fulgte tanke, en 15 cm skive blei kutta av enden. Siden lå skiva til tørk ett år, nå står den som et lite bord i hjørne av stua hans. Ingen har maken tror jeg, i hvertfall får du den ikke på IKEA:

God historie med glittrende stilistikk her Dagfinn og nok et desenuim er lagt til, baklengs, i bedømmelsen av bildet. Jeg har dog følelesen etter moden overveining at bildet er tatt på slutten av førrtitallet. Med den jævla neonlampa forbryller meg: Kom neon på markedet så tidlig? Den ble oppdaga allerede på slutten av 1800 tallet, men når kom den til Norge som gatebelysning?

Ad. fotografiet fra Dronningensgt.

For å tidfeste dette, må en merke seg følgende. Huset til vognmann Thoresen, Dronningensgt. 25 har sin sementtrapp med inngang til privatboligen. Ei trapp det var fint å sitte på når bilnummer skulle noteres. Likeledes har Torstrand Blomsterforretning fått markiser over hele frontveggen, altså etter ombyggingen. Den hadde tidligere inngang fra hjørnet av Smalgata/Dronningensgate. Langt bak, på toppen av Hansebakken ser det ut til at Sålingskompaniet, Dronningensgate 9, har fått endret sin fasade. Tar jeg ikke mye feil, tror jeg at varebilen på vei mot “byen” tilhører agent Fred. Olafsen i Dronningens gt. 1. Ut fra dette antar jeg at bildet er tatt på slutten av 50-tallet, muligens 1958 eller 1959.

Endelig en kjempehistorie fra Torstrand igjen.
Takk,Ellefsen!

Varebilen, den tofargede, har jeg da sett før. Var det en Chevrolet, Per Hroar?
En Z-bil med 4 siffer,…27-ett eller annet? Usikker.
53-modell eller rundt der?
Hjelp meg Per Hroar! Hjelp!!
Når jeg har fått tenkt meg litt om, så var jo flere av de amerikanske varebilene svært like bakfra.
Så dette kan jo kanskje være en Ford? 1951?
Den *hemmelige" agenten, Fred Olafsen bodde forøvrig i Dronningensgate 1.

Jan Einar ! Hvis det er bilen til Olafsen, så er jeg sikker på at det var en Chevrolet. Den er ute av registeret jeg har fra 1963. Men jeg mener det var en 1948-49 mod. med tobakksreklame på sidene.

Hei,Inger-Helene har bedt meg kommentere dette bildet,da det stammer fra vårt hus. Jeg tror det er fra ca. 1960, så den gamle bilen kan være et villspor.
Per-Hroar nevnte trappa som vi ser på Thoresens hus. Jeg husker godt at vi satt der og skrev bilnummer.Ideelt for formålet,sydvent, med full oversikt over Dronningensgt. og en dør bak som ikke lenger var i bruk.Denne trappa ble også en gang tidlig på 50-tallet min redning i en dramatisk situasjon. Jeg hadde vært på meieriutsalget(dagens grendehus)og kjøpt melk,og ble på vei hjem møtt av en hest som “fløy ut”. Det var transport av sko fra skofabrikken Ørnen til jernbanestasjonen.Under jernbanebrua ble hesten skremt av toget, kusken kastet av og ekvipasjen videre i vill fart. Jeg fikk kastet meg bak nevnte trapp med melkeflaska i behold. Tilbake på valplassen lå en gammel dame med brukket ben, og det lå skoesker strødd til langt oppi Hansebakken.

Flott Ove! Nå er du i gang, kom med mer!

God dramatikk men litt synd for den gamle damen Ove Sten.
Ble alle skoa funnet, eller var det noen som så sitt snitt til å “sko seg”?:-)

Nå har jeg lyst til å la det handle om butikktetthet på 50-60 tallet i Larvik, vi holder Sentrum utenfor, det blir ikke “rettferdig”. Ikke uventa kårer jeg “min” gate, Bugges gate til den med flest butikker per meter. Gata er 550 meter lang og vi hadde 10 butikker!! Sjølyst kolonial, Slakter Løwe, Baker Kristiansen, Slakter Madsen, Kopran, Jørgensen garn etc, Østby Kolonial, Horns Gratulasjonsbyrå, Gunnars Blomster, (i huset til Løver) Holmene eft. kolonial. Da har jeg vært snill og ikke tatt med aristokraten blant butikker på Torstrand, Augestad, den har dessverre adresse Torstrands Torg, men har en vegg mot Bugges gate. Noen som slår gata “mi”? Husk dere der ute, det er per meter som teller!

I gata mi, Bredsdorffsgate, hadde vi ikke en eneste butikk, om jeg da ikke regner med bryggerhuset vårt hvor vi solgte fisk ut av vinduet, også Ekenes i paralellgata da. Rundt hjørnet. Men alle, eller de aller fleste av de butikker du nevner i gata di, har jeg vært innom Dagfinn og spesiellt husker jeg slakterne Madsen og Løwe men var også ofte innom både garnbutikken til Jørgensen, for mamma strikte møe. Gata vår var bare femti meter så regner jeg bryggehusbutikken vår og den til Sikorin i nabohuset så er vi omtrent kvitt:-)

Hei Dagfinn! Gata di hadde mange forretninger, men jeg lurer på hadde Østby kolonial adresse til Buggesgate?? Jeg har handlet hos Østby for Rakel (svigermor). Det var på sekstitallet og det var litt av en opplevelse med Østby bak disken. Jeg fikk med et godt råd fra Rakel hvis jeg skulle kjøpe kaffe måtte jeg “bestille” den først, for kaffekverna malte så sakte! Det var en god gammeldags “handle over disk” til langt oppi søttitallet. En gang jeg var der og skulle kjøpe gaudaost (heter vel gulost nå) oppdaget jeg mugg på osten han skulle skjære av. Jeg bemerket det. “Ingenting å bry seg om. Den skjærer jeg bort og det betyr bare at det er mer smak i osten!”, svarte kjøpmann Østby.

Det var jo litt pussig å skrive om butikktetthet på 50- og 60-tallet og ikke ta med Hovedbyen, skriver en som bodde midt i Prinsegata. Det blir da konkurranse om butikktettheten i gatene på Torstrand.

Østby er et tvilstilfelle Inger-Helene. det er to innganger til huset, den ene er mot Bugges gate. Østby var antakelig den på første på Torstrand med kjøle/frysedisk. Ca. 56-57 laga snekkerverkstedet til Rolf Olsen på Torstrand, der jeg gikk i lære (kun mester´n og jeg) disken. Fryseelementet var det andre som leverte, Den om kaffekverna var herlig. Jens var fin bak disken, men mora hans var en enda større opplevelse.

Jeg tenkte jo på det som er Larvik kommune i dag da Ulf. Det blir vel i overkant å si at den bastår av Sentrum og Torstrand? Jan Einar hvor bliver du av? Jeg venter på rapport fra idylliske Nanset.

Jeg har tatt det opp før, sist i forbindelse med bokutgivelsen med utgangspunkt herfra, adresser m.m. bør være mest mulig korrekte slik at opplysningene kan brukes videre. Derfor, ikke for å forsmå Buggesgate, men Slakter Madsen hadde adresse Ryesgate 10 og A.M. Østby, Huitfeldtsgate 18, selv om de hadde grense mot Buggesgate. Med det samme, angående bildet fra Dronningens gate, forviller ikke bilen på fotografiet meg. Jeg trekker slutningen at det er tatt 1958 eller 1959, mens Ove Sten mener ca. 1960. Hvor er den store forskjellen ? Uansett, gamle biler er meget interessante for enkelte og kan fort føre til litt utenomsnakk, beklager.

Nå ære liv igjen her jenter og guttær:-)

Artig bilde, Inger-Helene, som jeg ikke kan kommentere, bare nevne at huset bak murgården/“DnC” var huset der mor min vokste opp, og som i dag eies av fetter John Walter.
Når jeg ser den grusomme murgården på Torstrand Torv, kommer jeg også på Rolf Johansen, som bodde der som guttunge. Rolf er vel i dag rundt 65-66 år. Er det noen som kjenner Rolf?

Da vår eldste datter begynte på Råholt Skole i 1983, fikk hun Rolf som klasseforstander, og jeg fikk fort vite hvor han kom fra. Verden er ikke stor! Rolf var en flink lærer og en meget hyggelig mann, som nå sannsynligvis bor på Sørlandet.

Per Hroar, mens du er inne på utenomsnakk i forbindelse med de gode gamle bildene……..
Varebilen som vi var inne på litt høyere oppe, er nok mer din 48-49 modell, en min noe nyere. Dette bekreftes nok på de små vindusrutene i bakdørene. På 50-tallet ble rutene vesentlig større. Den svakt buede brekken i karroseriet, der hvor fargeskillet ligger, peker mot Chevrolet. Så der smyger jeg meg til litt selvskryt, men roser Per Hroar for å lede meg på rette veier videre =;)

Ole E. på fredag sendte jeg det årlige julekortet til Rolf. Han bor i Lillesand.
Rolf er 2-3 år yngre enn meg det var nok til at vi ikke var kamerater i oppveksten på Torstrand, men vi hadde en “sist nær deg”-lek på vei til og fra skolen. For 6-7 år siden ringte Rolf meg helt uventa og spurte om jeg huska leken vår! Vi prata i 1,5 time!

På Østre Halsen var det på 1950-tallet mange butikker og Storgata hadde nok flest. Den gata er ca 800 meter lang, men forretningene var konsentert på en noe kortere avstand (Kanskje ca 600 meter). Jeg har kommet til 14 butikker. Av disse er det kun en igjen. Jernvarehandelen til Alviniussen i Storgata 42 er “still going strong”. Der er det et stort vareutvalg innen jernvarer og det du ikke finner i byen ellers, kan du finne her.
Hos Alviniussen har jeg handlet mang en julegave til far. Det ble helst askebegre i ulike varianter. Også porselen og kjøkkenutstyr kunne vi handle der i min barndom.
På vinteren når vi skulle ut på ski og føret var slik at vi jentungane fant å måtte smøre (det var ikke ofte at vi fant det nødvendig!!) dro vi til Alviniussen for å kjøpe parafinvoks (ofte måtte en stearillysestump gjøre nytta!!). Vi fikk en ganske stor beta parafin for en 25-øring og da hadde vi både til skismøring og koe. Sånn var parafinvoksen mer anvendlig enn lysstumpane, for lysstumpane egnet seg ikke til koe!!

Samtalen er stengt

Stengt av Ulf (onsdag 25. august 2010 kl 10).

Annonse