I Porsgrunn sto vi i kø til langt opp på Rådhusplassen, forbi Appa’s godtehjørne som vi så klart var innom og kjøpte gotteri for 50 øre. Den andre femtiøringen var til billetten! Så var det å vente til de voksne hadde sett ferdig Ukeavisen!
De som sto først i køen fikk plassene helt foran for det kunne jo hende det falt ned ei tomhylse eller to!
Det var Tarzan-filmer og den danske familien Far til fire! Var det ikke filmer med Tom Tex eller noe sånt også, da?

Her er ennå et svakt område i minnet. Jeg var titt og ofte på kino, og satt midt i til venstre på Munken. Best husker jeg køen for å få kjøpt billett i luka, og Ernst (omtalt annet sted) som kjempa ved inngangen til sjølve kinosalen for å hindre snikere i køen. Filmene derimot gjorde ikke stort nok inntrykk til at jeg husker noe særlig. Den første filmen jeg så var Disneys ”Bambie”, men det var i Skien på Kinopaleet(?) ved busstorget. På Munken husker jeg svakt noe med en hvit hest. Så var det den tidas ”dagsrevy”, Filmavisa. Det var helst ei til to uker gamle nyheter vi fikk se. Reklamefilmen med handelens gud som svevde over lerretet, kom alltid før sjølve filmen.

Stemmer! Det var Filmavisa! Paradoxet må jo være at vi i dag ser stort sett alt “live”! To uker gamle “nyheter” gidder vi ikke å lese en gang!
Men var ikke Lassie en TV-kjendis da?

Hvit hest, Ulf!! Da var den nok Hopalongs. En annen cowboyhelt var jo Roy Rogers, men han var jo ikke like tøff. Trur han sang også!
Og så må vi jo ikke glemme Tarzanfilmene. Det var også flotte greier.

Jeg husker best at det ikke var noen fordel å kjenne Jan Olav Pedersen. Ernst var jo faren og min fetter Thor Oksum spilte fotball sammen med Jan Olav, og dermed ble aldersgrensen på kino et uoverskuelig hinder. Jeg husker faktisk en veldig gammel kåbåjfilm med Gene Autry, tror den het Riders in the Sky og handlet litt om spøkelser; – grunnen til at jeg husker filmen er en meget fasinerende kåbåjsang, som jeg nok fortsatt kan framføre. Telegrafstolpen og Tilhenger’n. Nødlanding fra Brunlanes og kampen for å komme inn på Filmavisa, opp den isglatte Munketrappa. Rart det gikk uten store skader.

Ovenfor er det jo nevnt mange helter på film fra “gamle” dager, men det ble jo også laget tegneserier med disse.

Da jeg var innom en Samler- og antikkmesse i helgen, fant jeg 2 gamle hefter jeg husker fra min barndom. Begge heftene er fra 1956, men de hadde også eksempler av de samme heftene langt ut i 60-tallet.

Det er sikkert flere som husker dem?

Jeg har endra overskrifta på tråden slik at tegneseriene er med!

En av ungane fikk for noen år sida noen nyopptrykte hefter samla i bøker, av Walt Disneys Donald Duck. Jeg leste sjølsagt igjennom tegneseriene, og som mangeårig kjøper av hefter med Donald Duck i de fjerne 50-åra, så kjente jeg igjen en hel del av tegningene og historiene. Det var særlig de første med tegneren Carl Barks, som er regna som de beste. Les mer Da jeg studerte på Blindern i 60-åra, så hadde Realistforeningen abonnement på Donald Duck, og det lå hefter i alle fall på Store lesesal i Fysikk-Kjemi-bygget.

Den filmen (Zorro) husker jeg godt Christian. Oppfølgeren viste at vår helt klarte å lirke opp noen skiferheller fra gulvet som stoppet de veggene som var i ferd med å knuse ham. Husker også nesten hver eneste Tarzan-film med Jonny Weismuller. Spennende for en guttunge. Når det gjelder seriehefter minnes jeg de små heftene til 35-40 øre så som JUKAN og Kaptein MIKI. Sistnevnte er vel avbildet litt lenger opp i tråden her. Når ukelønna på ei krone kom var helga redda. Jukan og “kvittrikk” og resten salti var lykken dengang.

Utrolig herlig å se de gamle tegneserieheftene igjen Ole E. Broren min var helt gal etter Vill Vest husker jeg, og da leste jeg dem jo jeg også. Hos meg var favoritten “Stålmannen”. Var ved kiosken i god tid før de åpna for å få kjøpt det nye bladet hver onsdag morgen. Var jeg heldig kunne jeg få det dagen før, like før stengetid, fordi jeg kjente noen av damene i kiosken på torget.
Og Terje B. Jukan husker jeg også, men Vill Vest med kaptein Miki var nok mest populær.
Mitt første møte med tegneserier i Norge var da jeg 4 år gammel hadde flyttet til Larvik og skulle kjøpe Donald Duck hos Preus bokhandel. Problemet var bare at i Danmark het det Anders And, og den “dumme” dama i bokhandelen forsto jo ikke hva jeg mente intill jeg kjente Donald igjen på et hefte. “Så havde I det dog aligevel”!!!

Jeg har ikke undersøkt om nylig tilsette sjefredaktør i Ø-P, Terje Svendsen, er medlem av “Larvik i nær fortid”. At han er kvalifisert fullt ut til medlemskap, er det ingen tvil om. Les bare det han skriver om Munken. Her er et lite utdrag:

I likhet med gleden over det nye som kommer, er minnene for oss som har levd et liv i byen mange og gode fra tiden som var. Barndommens uendelig spennende zorrofilmer, sendt over to uker med dramatisk slutt på første akt; de første voksenfilmene; Dracula-feber med Christopher Lee og angstfulle hjemturer i kveldsmørket der mannen med tennene mer enn en gang ble sett i Herregårdsbakken; «Olsenbanden» og «Haisommer»; «Gudfaren» og «Acopalypse nå»; Åndenes Hus og «Rain man».

Det er minner som dette som det er moro å lese. Trur ellers “Psyko” er min “verste” opplevelse. Jeg var sammen med bestevennen min Eigil og moren hans og så den, og jeg husker at mamma Jacobsen satt med øynene lukket hele resten av filmen etter mordet i dusjen. Vet forresten om flere som ikke dusjet særlig mye de første ukene etter DEN opplevelsen. Selv innrømmer jeg gjerne at jeg måtte ha følge av pappa da jeg skulle sette bilen i garasjen oppå løkka da jeg kom hjem. Trur ikke at det er noen film som har skremt meg så mye. Hva var din beste og verste film??

C C, jeg tør svare for hele min generasjon munkenbesøkende; “PSYKO”. Selv de aller tøffeste måtte ha følge hjem.

Som vanlig var, gjengen hadde funnet seg godt til rette på 13 rad i Munkens venstre "banehalvdel. Psyko hadde vi gledet og gruet oss til. Den skulle en gang for alle vise hvor tøffe vi var.
Dusjscenen, hadde vi blitt grundig informert om av andre. Just da kniven skar igjen dusjforhenget og gispene våre og hjertebankene var på det mest intense, ja da reiste det seg en svær kar borte på høyre flanke. Men skjelvende, men akk så klar og rungende røst, utbrøt han;
Er`e noen fra Køddal her nå, så høl i hopes !!.
Filmen ble liksom aldri den samme etter det !

Ole, Texas forsatte lengre enn du tror dette er fra 1976 og jeg tror ikke dette er det siste, legger samtidig med et knippe hefter til og håper noen kan nikke gjenkjennende og mane frem gode minner.

Så Roy Jacobsen på TV her om dagen, han satt med et lite hefte som het yukon! Var det slik vi skrev det mon tro

Yukon kan jeg ikke huske,men det kan jo finnes for det,men husker godt Jukan.det var et litet hefte likt Vill West.

Det var nok Jukan Roy Jacobsen satt med – et lite slitt vill west hefte!

Fantastisk hva Rolf Petter har å vise fram. Som 40-modell er de fleste av heftene her for “nye” for meg, Men Vild Vest og Texas er kjære kjenninger. Den godeste Børresen skulle vel ikke sitte på julehefter med VANGSGUTANE og HAUKEPATRULJEN? Da ville pulsen øke til 150 hos denne skribenten. Jeg får ikke nok av Jens R. Nilsens tegninger.

Jeg er så imponert at jeg nesten dævvær. Fantastisk Rolf Petter!

De voksene hadde også sine ukeblader,men vi leste dem jo vi andre også så jeg tar med et lite utvalg av min samling.

nr,3 1956

nr.29 1950

jan.1947

juli-aug. 1945

nr.2 1951

22 aug. 1953

10 nov. 1956

nr.39 1940

5 jan. 1957

6 jan. 1951

nr.46 1955
Dette leste jeg aldri,men det var spennende fordi en skulle lete etter perler i sidene og det var store premier, slikt som boksåpnere

1.okt.1955
Er det noen som kjenner igjen “fru Anker Hansen” fra hotel Cesar

jan. 1954

nr.5 1943
Dette er et fagblad for musikere

Dette er vel verdens lengste værneplikt
og til slutt noen julehefter

Glemte ett,nemlig Nå det første kom ut 26 nov. 1952 og kostet 90 øre

Men 1995 var det slutt og det la opp da med en pris på kr.24,50

Her var det gjensyn med noen kjente ukeblad som Allers og Illustrert, og mange ukjente blad for meg. Det samme gjelder juleheftene.

Her manglet bare “Mors Julenummer” :-)

Vi synes utvalget av blader og magasiner kanskje tar overhånd i våre dager. Men, det må nok sies at vi som vokste opp på 50-tallet, hadde også litt å velge i.
Hva sies om framtidsvisjonsbladet HAUK.
Bladet handlet bl.a. om framtidspiloten Dan Djerv som reiste ut i verdensrommet.
Bildet under viser nr. 4 fra 1955. Bladet hadde nok ett kort liv, men med store midtsider som i detalj fortalte om visjoner innenfor supersoniske fly, raketter og høyhastighetsbåter, ble vi unge tatt med langt inn i denne tids verden!!

Jeg tillater meg å ta to kopier fra ei bok om 50-tallet, og som plaster på såret for forlag/forfatter kan jeg anbefale den på det varmeste.

‘Barndom 50-tallet’ er ei skikkelig mimrebok!

Takk for tipset Ole, fant “Barndom- 50 tallet” på bibliotekets nettside, har alt reservert´n, det var et ledig eks. drar rett ned og hentær´n. Håper det står noe om mine barndoms helter “VANGSGUTANE”! Jeg vet det er sært, men livet til to snille guttær i ei mørebygd og tegningene til Jens R. Nilsen fenga hos meg!

Herlig å se bildet av Hopalong-magasinet igjen. Elska filmene med han. Men kameraten hans var jo litt sær da som var så glad i damer. Ødela filmene litt det, – men så kom Hopalong ridende på den hvite hesten igjen og da var alt topp!

Ja på den tida var damer noe dritt Christian. Husker godt at damefølget til Fantomet og Tarzan, Sala og Jane, helt klart trakk ned helhetsinntrykket av våre helter, muskelmennene. Dengang så vi på sånt som noe fordømt kliss, men den holdningen forandra seg pussig nok med tida. Hopalong var også hos meg en av heltene, men hattemoten hans trakk ned. Der andre cowboyer slo kanten på hånda rett ned i hattepullen, der dro den sortkledde til med et karateslag rett forfra!? Var fyr´n kort av vekst og prøvde å kompensere med høy hatt?

Jeg får vel følge med i denne samtalen til Dagfinn og Christian og legge ut en ny side fra den samme boka, en av dem som omtaler den spennende puberteten.
I min pubertet på 60-tallet husker jeg bare Cocktail, de andre er ukjente for meg.

I en viss alder i ungdommen forandrer humoren seg for noen til å bli noe mer bissard. Gleden var derfor stor når det amerikanske humormagasinet MAD kom på det norske markedet. Noe vanskelig kunne det være å forstå humoren i bladet fra den andre siden av atlanteren og det var en stor positiv glede når danskene valgte å utgi bladet i en mer “leselig” form.
Bladet under er innkjøpt i Narvesens kiosk på Torget i 1969. Prisen den gang var kr 3,35. Dette var 10 øre dyrere enn det kostet i Danmark, hvor MAD selv anså prisen for “billigt”!

Blannt “småpigerne” av våre lesere og bidragsytere har det stadig vært omtalt den koselige leken de kaller “å hinke paradis”. MAD har selvfølgelig sin versjon av denne, uttenkt og uteksprementert av spionen SPY fra de svært morsomme “bolkene” om SPY vs SPY.

MAD anbefalte også sine lesere å ta synstest. Avertissementet er sikkert av en type som ikke helt ville falle i god jord i dagens liberale vestlige verden ???

Å kaste seg inn i de voldsomme, sidefylte klassikerne blant de gamle spenningsbøkene var ikke like lett for gutter i en vilter oppvekstfase. Side opp og side ned med tettskrevne boksider, ble for mye av det gode. Spenning fikk være spenning. Uten bilder kunne stillesittende timer bli et mareritt. Skolebøkene var ille nok, om en ikke måtte ofre livets mysterier ute i det fri blant gode venner, for en “trøtt” bok, påtrykket av voksne som “alltid” visste bedre.
Det var da en uventet lysning dukket opp i det fjerne. Illustrerte Klasikkere het magasinet som på en fantastisk måte åpnet ett lukket, litterært barnesinn. Jammen var det godt at en hadde jobb, som ga noe gryn i lomma.
Mitt første møte med disse nye bladene var i kiosken KURANT i Nansetveien. Diverse overnevnte litteratur fikk vike plassen det nye spennende innholdet i Illustrerte Klassikere.
Bladene ble lest om igjen og om igjen. Interessen blant venner var med tiden så stor at en utlånsvirksomhet ble satt i sving. På små utlånskort, trykket hos Ragla på Nanset Trykk, ble bladenes navn påskrvet. Lånernavnet ble nøye påført for hvert utlån. En avgift på kr. 0,10 ble innkrevd før hvert utlån!
Dessverre førte selv ikke den nøye “bokføringen” til at alle bladene ble returnert, men Nr. 1 dukket opp etter rassia i ett av hjemmets skaper i går.
Illustrerte Klassikere nr 1, nov 1954 – Hjortedreper av James Fenimore Cooper

Baksiden forteller hva vi hadde å glede oss til i neste nummer………

Da “Illustrerte Klassikere” kom på markedet Jan Einar, så hadde vi som er noen år eldre alt lest bøkene. Men de tegna utgavene av klassikerne gjorde ikke skam på bokutgavene. For en som er glad i tegning var de fleste en fryd for øyet også. Etter mitt syn er Valiantserien, som gikk i “SPØK OG SPENNING”, (trur jeg det var) verdens best tegna serie. Tegneren Hal Foster laga kunstverk i hver rute. Han tegna til tider også Tarzan. Nå er jeg antakelig inne på et felt som interesserer svært få, så jeg stopper der. Har noen tatt vare på “SPØK OG SPENNING”?

Dagfinn W. skriver:

Håper det står noe om mine barndoms helter “VANGSGUTANE”! Jeg vet det er sært, men livet til to snille guttær i ei mørebygd og tegningene til Jens R. Nilsen fenga hos meg!

Vangsgutane, Tuss og troll og Juletreet lever fortsatt i opptrykk. Jeg kjenner en som før jul selger disse nynorske juleheftene til folk som ønsker å ha ei litt spesiell julegave til folk som tidligere kjøpte juleheftene hver jul. Salget går strykende!

Noen av dere som har vært borti serieheftet “Ingeniør Knut Berg på nye eventyr”? Det er faktisk kommet i nytrykk, og hører med blant mine guttedagers store favoritter – ved siden av Donald Duck og Detektivmagasinet. På boksiden var det Hardyguttene (som jeg fortsatt har en hel serie av fra nummer 1) og ikke minst alle Bigglesbøkene. Biggles var den helt store helten, og jeg besitter fortsatt svært mange av disse bøkene skrevet av kaptein W. E. Johns.

Takk for tipset Ulf, men jeg har alt som er mulig å oppdrive av opptrykk av “Haukepatruljen”, “Vangsgutane” og “Smørbukk”, Nyutgaver av “Smørbukk” er ikke tegna av Jens R. NIlsen, da er de uten interesse. Men vet du Ulf om “Tuss og Troll” er opprtykk med JRN som tegner? Sikkert et vanskelig spørsmål.
JANKE! Jeg har nytrykk av “Ingeniør Knut Berg”, “Ein fiende frå fortida” (Bing og Bringsværd) (teiknar Knut Westad) og en som heter bare “Ingeniør Knut Berg”, samme forfattere og tegner. Kjøper opptrykk gjennom forlaget NoTeM.
knut.brandal@c2i.net www.notem.no

I tråden høyere opp er det vist fram et Prærieblad fra 1985. Prisen var i 1954 35 øre i 1895 kr. 8,50. Formatet var til gjengjeld blitt større.
Jeg kommer tilbake med mer fra Præriebladet og Hoppalong Cassidy senere.

Rettelse til Præriebladet: årstall skal selvsagt være 1985!!!!

Ljostveit, Per

Bildet av ham er hentet fra Præriebladet nr. 39 og jeg kan tenke meg at det var en slags samleserie det hørte med i. Bildet har nr. 91 og bakpå bildet var teksten som jeg har skannet inn til dette bidraget.
Innlegget om Per Ljostveit burde vel ha vært i tråden om fotball i LT, men det er “klippet” fra Præriebladet som sagt.

På 1960- og 1970-tallet var jeg en ivrig tegneserieleser. Det gikk mye i Donald Duck & Co., Disneys månedshefter, Disneys pocketbøker samt Tempo. Sistnevnte kommer ikke ut lenger. Tempo-bladene inneholdt utenlandske, ofte franske, tegneserier, slik som Asterix, Bruno Brazil (med Whip Rafale), ? og Paprika (en kvinne), Mike Blueberry, Tim Corner, racerbilføreren Mark Breton (med kona Francoise og kameraten Steve Warson), Max Tyler og min favoritt Allan Falk, en brunhåret fransk detektiv som hadde venninnen Nana, dattera til politioverkonstabel Lavall fra Paris.

Den første filmen jeg så var en husmorfilm med Wenche Myhre i hovedrollen. Den første langfilmen var “Peter Pan” og det gjeveste var selvfølgelig Disney-filmene (både de animerte og “live action”-filmene). I Donald Duck stod det reklamert for nye Disney-filmer og da var det om å gjøre å følge med. “Jungelboken”, filmene om bobla “Herbie” (med toppkomikerne Dean Jones og Buddy Hackett i hovedrollene) og “Hokus Pokus Kosteskaft” (med karakterskuespilleren Angela Lansbury og toppkomikeren Herbert Tomlinson i hovedrollene) var populære. Det som slår meg er hvor gode skuespillere Disney-selskapet klarte å få med seg i barnefilmene. En film jeg så to ganger var “Brødrene Grimms eventyr” (med Laurence Harvey og Karlheinz Böhm i hovedrollene. Også her var Buddy Hackett samt britiske Terry-Thomas med. Dere husker han med glipa mellom fortennene). Andre populære komikere var Jerry Lewis og Dirch Passer. Jeg minnes spesielt Lewis-filmen “Med tenna på tørk”. Dirch Passer spilte i en film med sangerinnen Cleo, som hadde mørk stemme. Handlinga foregikk på et slott og het “Pigen og greven”. Ivo Caprinos film “Ugler i mosen” med Lille Grethe var morsom, men litt skummel, syntes jeg. “Chitty Chitty Bang Bang” med komikeren Dick van Dyke var også morsom. “Dr. Dyregod” ble en skuffelse, ikke på grunn av filmen. Den inneholdt kjente sksuespillere som Rex Harrison og Anthony Newley. Noen hadde klart å bytte om på filmrullene. De ble sendt i feil rekkefølge, så det var umulig å få med seg handlingen. Kinomaskinist Finn Pedersen prøvde å berolige publikum, husker jeg. Jeg husker også veldig godt kinovakt Svend Nordby. Hver 1. mai var det gratis kinofremvisninger på “Munken”. Jeg husker jeg en familiekomedie med sjarmøren Gig Young. Som “voksen” så jeg Beatles-filmen “A Hard Days night” (en nyutsendelse på 1970-tallet) og som elev på Larvik gymnas overvar jeg “Fluenes herre”, en rystende film av Peter Brook etter William Goldings roman om en gruppe skolegutter som blir skipbrudne på ei øde øy. Vel, det var noen kinominner.