I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Typiske Larviksord og -uttrykk! Del nr. 1

Håper på en fyldig deltagelse her folkens. For hvilke ord og uttrykk var det vi brukte i dagligtale for 50-60 år siden og som kanskje ikke lenger er i bruk. Generasjonen før oss brukte ord og uttrykk hentet fra litteraturen og noen ganger fra fransk, tysk og engelsk! Dette skal ikke bli noen akademisk diskusjon om ordets opphav, men kanskje mere en oppfriskning av språket vårt som vi bruker nå.

Bruker vi ord som pælær og hva med å skeie ut,som jeg har diskutert også på et annet nettsted. Min søster som har bodd i Tyskland i mere enn 40 år sier aldri Ha det, men morna. I dag hører jeg folk sier Ha det-Ha det.
Når var det forresten sist du skeia ut og hva betydde det egentlig – anyone?

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 934 kommentarer

Du har nok rett bjørn,jeg tror også at det er"sjømannsengelsk".Det er mange slike ord,bla. annet"JAM" (syltetøy)Ted….

Otto, ikke småpynt,men SMÅMYNT. Altså veksel.Ted…

Tror jeg lider av surstoffmangel her oppe i fjellheimen – småmynt skulle det jo være.
Mener vi sa kings, men det må være mere enn 50 år sida!

I et innlegg på ØP-nett så jeg at en innsender brukte vakent – fint å bli minnet på et ord som ihvertfall ikke jeg har brukt på lenge!

Jeg la også merke til bruken av ordet, Otto. Vi har vært inne på det tidligere, men det er fint å se at ordet fortsatt er i levende bruk. Opprinnelig var nok “vaken” dialektforma av “våken”, dvs. klar og opplagt. Jeg oppfatta bruken av det mer som flink og dyktig, altså en vaken kar. Speiderleder Erling Refsholt var en av de som brukte ordet flittig, og det er nok fra han jeg kjenner ordet.

“vaken” – Jeg brukte faktisk ordet mer i retning “kjekk”, men ifølge ordbøkene er der DERE som har rett! :) Søren og.

Jeg bruker vaken som forsterkende. Eks.:
Han er vakent flink til å stupe.
Slik jeg forstår Otto og Ulf ville de heller sagt: Han er vaken til å stupe. ?
Jeg veit ikke om det er noe jeg har finni på sjøl, eller om det er noe jeg har plukka opp i Byskauen og Tjølling der jeg vokste opp.

Du er inne på noe av det som jeg forbinder med vaken, et forsterkende uttrykk.
Vi har noen bekjente fra Modum, de bruker “grådig” som forsterkende uttrykk.

Nettopp som et synonym til f.eks. grådig, som du nevner (og jeg kjenner fra Fredrikstad).

Jeg er kjent med de forsterkende uttrykka “grådig” og “gør” fra Trøgstad i Østfold, f. eks. maten var “gørekkel”. Jeg oppfatter “vaken” som en positiv karakteristikk av en person, altså en som var flink og dyktig uansett sammenhengen det blei brukt i.

Ja, positivt fortegn må det være når en bruker vakent. Jeg ville aldri sagt at en kar var vakent dårlig til å stupe.

Hvis noe gikk over alle støvelskafter, f.eks på jobben, kunne min far si: Nå går’a vakent der borte!
Han kunne også si: Nå går Lågen vakent! (ved flom)
Og han ville sagt: Han er vaken til å stupe.
Kingse er for meg synonymt med å veksle. I vår butikk kunne det komme folk som spurte om å kingse f.eks en hundrelapp. Men jeg tror også jeg har hørt det brukt i betydningen å bytte.

En helt annen ting: Flertall av mann.
På vår dialekt heter jo det flere mennær eller flere mann. Men jeg har også i noen sammenhenger hørt brukt mannær. Det siste helst i arbeidslivet,f.eks: Vi trenger flere mannær på den jobben. Jeg husker det fra Treschow og trodde lenge det bare var “feilsnakk”, men har senere også hørt det på Hydro. Kommentarer?

Bra Ove,jeg er helt enig. Men ville dere kingsa “gærninger” i butikken deres? Teddy.

Jeg kan ikke huske vi kingsa,men “gærningær” ble nok ofte godtatt som betaling. Jeg har faktisk fortsatt en boks med utenlandske mynter!

Hei igjen Ove,jeg kingsa mange rubler og lei på Svartehavet i gamledager,og har fremdeles mange “gærninger” liggende som barnebarna leker butikk med. Teddy.

Da må jeg nesten nevne at vi også har mye norsk “kings”, bl.a. et 3-literspann med gamle 5-ører. Inspirert av praten om pekking her på sonen tok jeg med 100stk til årets familiedag på hytta,og arrangerte pekkekonkurranse med barnebarna.Skal si det ble populært!

Jeg trekker en ny kanin opp av hatten, det er også et ord som jeg leste her på Origo – nemlig ense. Svigerfar brukte det ofte og han sa vølte eller vørte også!
Ense er altså i bruk, vørte er jeg neimen ikke sikker på?
Ellers var det alltid noen gærningær i kassa på bensinstasjonen til Bjørgulfson på Nanset!

Gærningær skulle det ikke forundre meg om er et uttrykk fra Larvik. Ense, eller anse, er/var nok i bruk over større områder. Jeg kjenner ordet fra Gjerpen og Sigdal. Vøle vil si å reparere, men her mener Otto helt sikkert “vørde” med rd uttalt som tjukk l i Vestfold. Det blir noe bortimot å verdsette eller respektere.

Ense er eller har nok vært et allment brukt ord. Det kommer fra norrønt enza sier bokmålsordboka og betyr å ta hensyn til, bry seg om. Det skal være en sideform av anse, akkurat som Ulf nevner. “Gærninger”=utenlandsk mynt er i hvert fall basert på egne erfaringer ikke begrensa til Larvik. Også Oslo-folk bruker/brukte uttrykket.

Å “vøle” med tjukk l = akte, respektere, ta hensyn til står også i bokmålsordboka som å vørde eller vøre. Ordet kommer fra norrønt virđa og er beslekta med substantivet verdi.

Noen som kjenner bruker ordet smeltestøkke om (elektriske) sikringer?

“Smeltestøkkene” gikk ofte ved juletider hjemme hos oss, Inger-Helene. Et ord randt meg i hu nettopp, “båne(t)”. Når kvinnfolka skulle dulle med en liten unge , sa de; “heælle tigne bånet” Bånet i betydning, liten unge.

Jeg leste Per Nyhus sin bok “Larvik før og nå 2” litt mer grunddig her om dagen, og om Rønnngen står det: "En av de mange rønnerane som vokste opp her på Rønninga i 1930-åra var Arne Nordheim.

Nordheim vokste jo rett over gata for Otto, i Kudrittgata/Øvre Jegersborgs gate.

Begrepet “rønner” / “rønnerær” må vel være eksklusivt for Larvik? Alle guttær som er vokst opp i Larvik m/omegn har vel fått denne ærestittelen mange ganger!

Nei, dessverre. Rønner står i bokmålsordboka og er igjen henta fra engelsk “runner”, altså en som løper. Bakgrunnen for ordet rønner skal være gutter som fikk sjøfolk til å rømme (løpe fra) skipet sitt for å bli kunder på nærliggende vertshus. Kanskje kan det også henge sammen med at rønnere var slike som kunne stikke av fort nok (løpe vekk) når det blei oppdaga at de hadde gjort noe galt?

Et av de orda som jeg raskt måtte legge vekk når jeg fløtta te Oslo i ‘80 var “å fole sæ”. Kanskje ikke veldig spesielt for Larvik bortsett fra uttalen, men ingen skjønte noe når jeg ropte "Fol’æ da!"

Velkommen til språktråden Egil WH – fint at du fola deg inn også i vår del av Linf!
Det er mange år siden jeg har hørt eller brukt det uttrykket – må innrømme det.

Da tror jeg det er på tide med denne trådens første bilde som jeg håper kan være til glede for de av våre medlemmer som ikke bor her i Larvik. Her har dere komponisten Nordheims barndomshjem som Ole nevnte tidligere. Huset er et av de eldste i vårt område og er kanskje bygd så tidlig som 1800. Dette er altså Øvre Jegersborggt/Kudrittgata 13 og det er Jan og Kirsten som bor der i dag – en avsporing, men dog……..

EWHs “Fol ’æ da!”, var fin, brukte det sjøl i yngre år, pluss “Demses” i betydninga, “Deres”. Det er demses bil.

Hakkeno o*l*bok men tror at Rønningen kan komme av rydningen(ryddet mark,plass) så Rønner kan i så fall komme fra norrønt som en fra “rydningen”. en pasant

Du finner fortsettinga av tråden på denne sida

Otto – nå må du våkne gutt! Denne tråden er jo for lengst stengt for videre samtaler, men som verter kan jo vi fortsatt kommentere! Går ut fra at du hadde tenkt å legge inn denne kommentaren i del 2, men bare bomma litt!

Samtalen er stengt

Stengt av Ulf (tirsdag 31. august 2010 kl 23).

Annonse