Badeplasser
På Langestrand var det badehus. Jeg husker ikke om vi betalte for et avlukke for omkleding. På Gon var det fint for svømmekyndige. Der er det brådjupt. Det var populært å svømme ut i Petter-Wessel-bølgene. Tørkesommeren 1955 lå jeg i telt på Gon og da var det lett å komme seg uti, men det var brådjupt. Sto du rett opp og ned, var det kaldt på beina, men kanskje 24 grader øverst. Det blei en del solbrente rygger det året. Solkremen hadde ikke fått “faktor” på den tida. Det var Nivea og vaselin. Hvittensand hadde fin sand, ofte strødd med glassmaneiter. Du kunne gå ut på sandbanker som stadig endra seg, men det var skummelt å bli tatt av Lågastrømmen. Om høsten holdt vannet seg lengst varmt i Farris. Vi i gutteklassen på Rombærn avtalte bading etter skoletid på de faste plassene “Hylla” og “Eika”. Badeplassene er mye de samme den dag i dag. I tillegg kommer alle strendene og svaberga som vi sykla ut til i Tjølling og på Brunlanes. Familien min hadde fast plass til høyre i Blokkebukta, rett under hytta til Ruth Lagesen. Jeg undra meg over hvordan et piano kunne bli frakta opp de bratte trappene. Litt lengre ut satt politimesterfamilien Lund, med Erik som var klassekamerat, og Iver og Leif. Familien Museth med Bernt Gustav (Broren) og Kari var også mye der. Jeg lærete å svømme i Blokkebukta ved hjelp av fetter Jacob Aabel som var i militærtjeneste i leiren i Stavern. Til badeplassene rundt Naverfjorden sykla vi ofte. I mange år sto de høye “bautasteinane”, som var vern mot invasjonsfartøyer under krigen, helt i strandkanten. De som ikke likte sand, dro ut på Jespern. Ellers var Rakke med Kuøya mye brukt. Det var litt ofte skyting med maskinkanoner og mitraljøser der i fint vær. Langsomme fly fløy fram og tilbake over området med vindpølsa som var skytemålet på slep. Stort sett kunne vi bade der sjøl om det var skyteøvelser. | ||
Kommentarer
Den vestre stranda på Langestrand kalla vi for Pappastranda. Badevakta, som innkasserte 25 øre for bruk av badekabin kalla vi ungane bare for pappa. Stranda som i dag heter Batteristranda kalla vi dermed for Mammastranda. Jeg mener disse to betegnelsene kom av at det i sin tid var adskilt bading for damer og herrer. Derav mamma og pappa, men dette kan godt bare være en myte vi ble fortalt. “Ingen” bada på mammastanda når jeg var liten.
Vi guttane på Nedre Nanset brukte jo stort sett Kilen og Farris når vi skulle bade. Noe bedre finnes jo ikke!
I tillegg til Eika og Hylla, som Ulf nevner, mener jeg å huske følgende badesteder i “vårt” rike:
- Vraket. Opp bakken etter “Hylla”, og ned til venstre langs den gamle jordekanten til Dalheim. Mener det lå en gammel pram under vann der, derav navnet?
- Kattestranda ute på Framnesodden.
- Verdens Ende i Kilegapet
- Roklubben.
- Sofa’n, rett nord for Roklubben, på andre siden av den lille “bukta”
Det var vel også ei strand like før Roklubben, inntil den ble overfylt med bark. Bunnen der var ganske gjørmete, så den stranda var lite populær hos oss.
Ellers var det selvfølgelig mye bading fra tømmerflåtane rundt tømmersorteringsanlegget til Trescow, som ofte lå rett utenfor Roklubben.
Har jeg glemt noen i dette området?
En gammel tråd dette her, men desember er en god mimremåned for noe som “var en gang” og som snart er der igjen – nemlig sommer og bading. Så jeg trekker den likegodt frem igjen.
For – min barndoms badeparadis var i Lågen!
På østsida, mellom togbrua og bilbrua, var det et par små sandstrender med grønne sletter.
Her møttes alle mammaene til kaffeslaberas på formiddagen, mens gubbene var på jobb. Noen skurte filleryene sine på en svær, flat stein, mens vi ungane badet.
Mollabakken gjorde at vi fort lærte å svømme.
De store guttane stupte fra dokkene, mens jentene holdt seg for nesa og hoppa.
Ferskvann svir i nesa!
Ble vi tørste, var det bare å drikke rett fra elva. Jeg hørte aldri om noen som ble syke.
Ikke var det hverken krabber eller brennmaneiter å være redd for heller
Det eneste vi ensa, var niauringer! Men de brukte vi mest til å skremme hverandre med – vi så dem sjeldent.
“Men det er lenge, lenge, lenge siden det…!”
Hadde tilhold på Bonnagolt ved Farris sommerstid, så badet mest der. Ellers så var det Kilen, mens det gikk an å bade der på 70-tallet. De siste årene ble det mest ved Roklubben. Var også en gang imellom på Kattestranda.
Da jeg dristet meg ut i saltvannet, gikk det mest i Tollerodden. Gikk også en del i Rakke da jeg bodde på Brunlaneset.
Etter noen års fravær, tok jeg og noen venner fra Oslo turen til Roppestad. I leting etter et egnet badested, dumpet vi midt opp i et nudistselskap.
Hallo Teddy!
Hyggelig å se tastetrykkene dine igjen.
Jeg kan ikke si jeg hørte om noen fergemann ved munninga på den tiden jeg drev å plaska rundt i Lågen. Men vi holdt til på “oppsia a brua”, og var ikke så mye på Hvittensand.
Har du foresten noe ca årstall på når denne fergemannen opererte?
Om du er fra de kantene (les; lågamunninga)“he he” – så husær`u vel tjuvfiskinga i Lågen?
“Hildrande du!” Det var datidens “dettektime” – før tv`n kom!
Det kunne fylles mange “tråder” her i “Den fjerne nåtida” med historier fra den tida.
Flott bilde!!
Det er saltvann under ferskvannet i Lågen opp til Lågabrua!
Til Marit! Velkommen! Hyggelig at du finner forumet! Kjenner du da til Thon og tømmerfløterne? Teddy og jeg holder på med litt undersøkelser om dette, men kan trenge noe hjelp!
c.
Mener å huske at det ble tatt sei helt opp under brua. Noe som var et “mysterium” den gang, men som selvfølgelig henger sammen med ditt utsagn, Nils-Karl.
Husker godt det fantes en Thon på “moseanlegget” på den andre siden. Tømmerfløtning også, noe jeg har skrevet om under en annen tråd. (Lek og lekeplasser, tror jeg)
Takker forresten for velkomsthilsenen, men jeg har nok befunnet meg her en stund nå – det er bare bildet som er byttet ut.
Kjempe!
c.
Rart hva som detter ned i panna når en tenker på “gamle” dager, for nå kom jeg på en badeplass på Hovland. Ja, jeg skriver og mener Hovland, på sørsiden av Hovlandbanen. I et nedlagt steinbrudd, rett inn/nord for Frostvedtveien hadde guttane på Hovland sin egen, private badeplass.
Har aldri bada der selv, men jeg husker jeg var der oppe en gang og så på andre som badet. Kanskje ikke det reinaste vannet, men godt nok?
Noen som har prøvd å bade der?
Ja, Ole, der badet vi Øvre-Nansetguttær mye. Som du nevnte var det et nedlagt steinbrudd. Vi måtte krabbe gjennom et hull i gjerdet for å komme ned i steinbruddet. Inngangen, som vi kalte det, lå tvers over gata for krysset Frostvedtveien/ Frøyhovveien og inne på Hovlandbanens område. I bunnen av steinbruddet hadde det dannet seg en innsjø av regnvann. Vi kalte den Lunddammen, fordi den lå tvers over gata fra familien Lunds hus. Der svømte vi rundt blant tryter og gjedder. Trytefiske med meitemark og fiskestang var eventyrlig! Det er også blitt fortalt at ei gjedde på 4,5 kg ble tatt på garn der.
Om vinteren var det der vi ofte spilte ishockey etc.
Dessverre var det også en gutt som druknet i Lunddammen. Veldig trist!
Lunddammen ble fylt opp med stein og andre løsmasser engang på slutten av 1960-tallet?
Lågamunninga og badeplasser!
På 50 og 60 tallet bodde det ganske mange barn og unge på Vestre Halsen.
Vi hadde mange badeplasser å boltre oss på, i tillegg til vår ferdsel på Lågen i mer eller mindre sjødyktige farkoster.
Først og fremst var det Lille St.Helena, her var det rift om å innta øya tidligst på dagen. Det var virkelig ”førstemann til mølla” som gjaldt. Vi kunne ikke dele øya med jentene fra Østre Halsen – det var helt umulig. Det var kamp om øya. På den tiden hadde jeg en stor gammeldags radio (husker ikke merket men bare batteriet veide flere kilo tror jeg), og den måtte selvfølgelig med.
Vi måtte jo ha musikk må vite, høre slagerne som var populære den gangen. Den radioen ga meg tilnavnet ”kassa” blant ”fiendejentene” på Østre Halsen. Lurer på om noen av dem husker noe av dette nå.Ler!
Så var det Store St.Helena da, her var det to badeplasser, den ene inntil fjellet på vestsida og den andre ut mot fjorden, den var langgrunn men med farlige møllabakker Møllabakke var det på førstnevnte også.
Den gangen var det også en tømmerlenke ca. midt mellom øyene og Vestre Halsen.
Vi pleide ofte å svømme over til øyene og da var det kjekt å mellomlande på lenken eller ”texten” som vi også kalte den. Men det var ikke bare, bare for måkene hadde reir på texten og de var ikke nådige når noen nærmet seg.
Strømmen kunne ofte gå stri og vi måtte beregne hvor vi gikk ut og hvor vi skulle havne.
Det samme gjaldt når vi skulle svømme over til Hvittensand, da måtte vi mellomlande på Store St.Helena. Det var viktig å hele tida beregne strømmen når vi bada i munninga, og vi ble gode på det. Det tror jeg alle rundt Lågen blei.
Hvittensand ble også mye brukt av oss på Vestre Halsen. Langgrunne deilige Hvittensand, med sine sanddyner og bakken oppover bakenfor. Der var det slengtau og gøy å slenge seg langt ut og ned i bakken. Sanden var ”alltid” brennvarm, noen ganger var det så vidt vi klarte å gå på den. Det var ferkvannssida- og saltvannssida å velge mellom. Valget ble tatt etter hvor mye brennmaneiter det var og hvor varmt/kaldt det var i vannet. Husker også at jeg hadde med en Bambino platespiller i tenårene. Det var smart, for sand og sol var jo glimrende for platene, de blei sandblåste og ripa opp så det holdt i tillegg til at formen ble noe underlig etter noen timer i sola.
Vi bada også mye på Katteberget, det var når vi ikke ”gadd” å bevege oss lenger av gårde eller skulle ha kveldsbad.
Revet ble også brukt som badeplass, da gikk vi langs lågakanten og bort til dørfabrikken og bada der. En populær badeplass for hele bydelen Torstrand og Vestre Halsen. På den tida var det sandstrand hele veien rundt, bare avbrutt av moloer.
Fergemannen ble nevnt i et innlegg av Marit M. tidligere. Jeg husker godt fergemannen, han holdt på til et godt stykke opp på 50-tallet tror jeg. Vi stilte oss på brygga og ropte ”over”, og fergemannen kom, jeg mener det kosta 25 øre å bli satt over.
Jaja, dette ble nok ganske rotete, skulle bare skrive litt, men det er vanskelig å stoppe når minnene bare kommer og kommer etter hvert som ordene kommer på trykk.
Det nærmer seg badesesongen. I dag gikk jeg en tur forbi noen av de badeplassene i Farris jeg brukte for ca. 40-50 år siden. De er der fremdeles. Jeg vedlegger noen amatørfotografier for at dere som dengang badet der kan oppfriske noen gode minner om
[Bilde 1375301 finnes ikke eller har blitt slettet]“aktive badesommere”
Fra Vraket, mot Kilegapet
[Bilde 1375300 finnes ikke eller har blitt slettet]Vraket
[Bilde 1375296 finnes ikke eller har blitt slettet]Fra Guttebass mot Gopledal
[Bilde 1375294 finnes ikke eller har blitt slettet]Jentebass
[Bilde 1375292 finnes ikke eller har blitt slettet]Guttebass
[Bilde 1375306 finnes ikke eller har blitt slettet]Kjent motiv med “Hylla” inn til høyre nede i bakken.
Fra ØP, lenke til bilde
Et foto fra samme sving som over for ca. 100 år siden.
Flottanes fotojakt, Roar !
Jammen er det lenge siden jeg var på disse plassene og badet !
Minner begynner å strømme på…….
Men hvor ble det av alle disse årene ?
Ja, minner strømmer på. Noen er kanskje interessert i å gjenoppfriske minner.
På 50-tallet var det ikke snakk om at mor eller far skulle med når småguttene skulle ned til Farris for å bade. Vi badet uten tilsyn av voksne allerede i 7-8 årsalderen.
Ofte var det store gutteflokker samlet på de populære badeplassene. Noen av guttene var nok tenåringer, og holdt kanskje litt øye med oss som var mindre.Vi lærte å svømme etter naturmetoden. Dvs. kun en grunnleggende kunnskap om svømmetak før vi prøvde på dypt vann. Etterhvert ble vi faktisk ganske dyktige svømmere/ hoppere/stupere.
Oss fra Øvre Nanset var ofte på Guttebass. Den store styrkeprøven var å svømme til holmen St. Helena utenfor Vannverket ved Gopledal. Fra Guttebass var nok det en distanse på over 1 km tur-retur.
De tøffeste var i vannet før 1. mai. De som ikke hadde badet før 17. mai ble regnet som pyser og ble selvfølgelig ertet for det. I gamle dager ertet man hverandre, mobbing var ikke oppfunnet!
Det tok tid å lære og svømme. Flere ganger kunne det ha gått riktig galt. En av kameratene mine, Arne …., falt i vannet fra en flåte ved den lille øya innerst i Dalheimbukta. Heldigvis kom sønnen til daværende eier av hytta,som padleklubben nå disponerer, løpende og reddet gutten opp av vannet.
Det var hvalfangsttid. Noen hadde hvalfangere i familien. Når vi svømte og dykket utførte vi vi noen ganger en øvelse som enkelte sa følgende om:
" Nå tar jeg blåhvalen!"
Hva dette gikk ut på husker sikkert mange, uten at jeg skal gå i detaljer her!