Robertsen Pyramide Port mener jeg å huske var et merke som «Losen» pleide å bestille…
Om drikkevanene i Blomsterhaven kan jeg fortelle at jeg hørte følgende historie en gang: Noen av byens «finere herrer» satt i Blomsterhaven og hygget seg, og så kom diskusjonen inn på forskjellige konjakkmerker. Flere av debattdeltakerne mente de var i stand til å kjenne igjen et hvilket som helst merke bare på smaken. Da gikk en av dem inn på kjøkkenet til servitøren og ba servitøren skjenke opp fire glass – ett til hver av gjestene – og bringe dem til bordet. Ilddåpen kom like etterpå, da alle hadde foretatt smaksprøven… Gjetningene varierte sterkt, fra Martell, Larsen og helt ned til trestjerners konjakk. Servitøren ble tilkalt, og det satt seks personer rundt bordet som ble ganske lange i maska og ble en smule skamfulle over egne prestasjoner da servitøren kunne avsløre at det de drakk var Brandy Special!
Martini Rossi og Dubonnet var favotittene mine når vi skulle på «Villa’n» for å danse – det var det billigste vi kunne få på den tida…

“Losen”, ja det er nok en potensiell kandidat. Robertsen Pyramid Port kom på korte litt tykke flasker som lignet på Drambuie-flaskene. Det var selvfølgelig også en flott pyramide på etiketten – Robertsen er forlengst kjøpt opp og borte…….!
En del av de eldre sjøfolka på Calle, hygget seg ofte med en kvart flaske Fiin Gammel Portvin og en halvliter dagen derpå!

Kanskje de drakk Silver White? Smakte søtt og godt! Øl som Bayer og export! Pjolter var meget påpulært i seilermiljøet! Kanskje ingen som vet om pjolteren, men forøvrig en meget god tørstedrikk, spesielt etter nr. 5 eller var det 6!?
Enkefru Engelschön Glad sverger nå til FIIIIN Gaaammel Pårtvin, når hun først er i slaget og det er hun hver fredag!

See Y!

Silver White var vel en søtlig portvin som var veldig populær i denne perioden. Vet ikke om damene blandet den ut med litt selters. Ellers hadde også Bokkølet sin trofaste tilhørerskare, men det var kanskje noe sterkere enn folk var vant til. Kvartflaskene ble små i store hvalfangernever når de skjenket seg litt Fiin Gammel Portvin – slik jeg husker det!

Husker jo selv også Robertsen Pyramid Port. Den var utrolig god men finnes vel ikke lenger.
Ellers så var vel øllet mitt export. Det var den gangen en ikke måtte på polet for å kjøpe det. Som bryggerisønn hadde jeg jo bra tilgang til det som ung. – Bestevennen min Eigil (Jacobsen) og jeg satt ofte på bryggerikontoret og leste lekser sammen, men når vi kom til sosialøkonomien orka vi ikke mere, stakk ned på lageret og henta noen “lyse”, prata lenge og kosa oss, og fikk som regel prøve i sos.øk i første time dagen etter.
Da vi var barn var vel Bayer den mest populære øllen, ikke fordi vi likte det spesielt, men fordi ettiketten til den var veldig lik den til Vørterøl, så pappa ofte tok feil og gav oss Bayer til middagen. Brus fikk vi ikke. Bare på lørdag og søndag.
Når det gjaldt brus så hadde jo ikke vi bryggeribarna Coca Cola, men vi og vennene våre drakk Isi Cola isteden. 7. up var også populært. På et tidspunkt dukka Pomac opp. Den hadde "utsøkt vinbucket (hvordan man nå skriver det) og vi ble selvfølgelig ganske susete i toppen helt til vi skjønte at det var 0 prosenter i den.

Egentlig er det jo litt på kanten å fortelle hva vi drakk på 50-60-tallet som “ungdommer”. Kanskje noen av dagens ungdom vil etterlikne oss. Likevel husker jeg tiden på Calle, hvor vi drakk en vermout drikk blandet med sitronbrus. Smakte søtt og godt, men jeg husker at vi ikke hadde det like godt – verken i magen eller i hodet dagen etter.
Ellers husker jeg jo de 4.kantede Golden Cock-flaskene. Gin og solo eller enda verre – 60% og varm solo drukket med sugerør. Det var Sankthans-drikken.
Selv var jeg mange ganger fram og tilbake med Peter Wessel/Cort Adeler på den tiden – og det kjøpt mye rart for å prøve det ut. Og om bord gikk det på Tom Collins. Kostet kr. 2,75 den gangen og det var om å gjøre å sette rekord på hvor mange man kunne drikke på turen ned. Tilbake hadde vi sjelden lyst på noe mer…..

Terje Anthonsen

Kanskje vi skulle sette ei aldersgrense på 18 år for medlemskap i denne sona, og ikke gjøre kommentarene synlige for andre enn medlemmene? Vi kunne jo også inndra medlemskapet for noen uker hvis unge medlemmer misbruker kunnskapene de får gjennom å lese oppskriftene i dette forumet! Hva mener Terje Anthonsen?

Jøsses, får jeg ikke låv til å væra med? Jeg drekker jo bare vievann sånn på si da!
Bare for å berolige TA, så er det like spredt mellom leserne her som det snart er mellom trærne i Nansetgata!

Golden Cock! Holder på å brekke meg bare jeg hører navnet. Ser den forbaskede firkanta flaska med den grønne etiketten foran meg. Siste gang jeg drakk det var på dimmefesten vi hadde i Brigaden i Sør-Norge, og ALDRI mer skal GC innafor mine lepper!
Ellers tror jeg ikke, Terje, at vi behøver frykte at ungdommen skal ta etter våre vaner og drikkemønstre. Idag går det vel mest i øl og stoff…

Golden Cock var populært i de kretser jeg vanka. Jeg husker med gru den gang Bjørn S… greide å miste godbiten i steintrappa nedafor Unneberg’s konditori. De flaskene tålte ikke rare trøkken før de ble knust heller. Ved større anledninger ble det nok sendt folk til Danmark for å handle – husket det når jeg leste Terjes innlegg!!

For noen kretser du vanka i Otto! Fysj og fy! Jo da, vi har vel reist på handletur til Frederikshavn i gamle dager noen og enhver. Husker godt at du fikk kjøpt fin konjakk for under et par tiere. Det var tider det!

Hva du kan Janke – en slik flott etikett på toppen her! Du vet det gleder en gammel etikettsamler. Noe har imidlertid skjedd underveis, for denne etiketten kjenner jeg ikke igjen. Husker den tidligere med noe mere gult i – eller kanskje det er alderen?

Otto! Kona mi kjenner heller ikke igjen denne etiketten, hun sier at den var hvit – kanskje med noe gul skrift på. Så dermed regner jeg med at ekspertisen har rett! Polet har ganske sikkert forandra etiketten – og forhåpentligvis er innholdet blitt bedre – siden 1958/1959 da vi hadde dimmefesten…
Ellers så fant jeg følgende på webben hos Arcus (www.arcus.no) om gin:

«Gin er et brennevin med hovedaroma fra einerbær. Produktet skal inneholde minimum 37,5 volumprosent alkohol, og spriten kan fremstilles av korn, poteter eller andre jordbruksprodukter. Gin produseres i dag i en rekke land rundt om i verden og har ingen geografisk begrensing.

Ved fremstilling av gin er utgangspunktet en nøytral sprit fremstilt på et kolonneapparat, også kalt patent still. Til forskjell fra mange andre aromatiserte brennevin tilsettes ikke aroma til den nøytrale spriten. Gin fremstilles ved at spriten destilleres igjen sammen med utvalgte krydder og urter. Denne destillasjonen skjer i et pot still apparat, gjerne kalt gin still.

Hver produsent har sin egen resept på hvilke krydder og urter som skal inngå i produktet. De viktigste er, foruten einerbær, tørket sitron- og appelsinskall, kardemomme, koriander og angelicarot. En del andre krydder og urter blir også benyttet.»

Her er altså originaletiketten fra ca 1965 og som “de” på et eller annet tidspunkt endret. Har du en original flaske med pen etikette betales den med rundt 150.- kr i markedet

Der var’n ja! Kanskje synd jeg ikke tok vare på flaska fra dimmefesten – da hadde jeg hatt 150 kroner!

Fantastisk så mange dårlige minner som dukker opp i forbindelse med Golden Cock og akkurat etiketten fra 1965. Den lille kroppen min har jo aldri tålt mye alkohol, men en gang drakk jeg altså en halv flaske Golden Cock, – og, som andre her har sagt det: aldri mer!