Jeg ble tenåring i 1955 og har siden jeg for få dager siden ble med i sonen, mimret en del, og slenger noe av dette ut i åpen sone: Husker dere de Langestrandgutta som noen vintre gikk med flyblå lodenfrakker. Det gjorde oss torstrandgutter litt betenkte, helt til vi fant ut at inni frakkene fantes det bare gode joviale gutter som Kettan, Gakken og hva de nå var døpt. Hadde (John) Bjørn Nilsen sånn frakk?
Jeg har ellers merket meg at den forløpige populasjonen av sonefolk ser til å være midtbykarer som den fremragende bokhandler fra Tønsberg – Christian – eller Liakatter som Janke M. Ikke no gæli med det, men det hadde vært gøy å få med Byskaugutter som f.eks Øystein Aspås m.fl.
Midt på 50-tallet var det jo faktisk 2 fotballklubber i Larvik. Hvor er de blitt av?
I stedet har vi kjøpt inn østfoldjenter, oslojenter og dansker og tønsbergjenter og kaller det LHK! – Veldig artig at det finnes navn som Mari Døvle etterat Duvholdt la opp.
Vi hadde også 3 aviser og Unge høyre med Jan Levy som arrangerte Candlelight evenings.Det jeg egentlig vil fram til om aviser, var journalistkorpset: Nybrott med Arvid Jacobsen og Ånni Rysstad jr., Larvik Morgenavis og fortsatt alive ØP, husker ikke akkurat hvor de skrev, men Terje Hoel entret vel Nybrott før han tok med seg Eva Skram og for til Oslo, det var Einar Nord og Gunnar Ellefsen. Til og med en pur og fremadstormende Knut Håvik knatret på typewriter’n i Larvikspressen. Min gode venn Eigil Jacobsen stilte med gratis kinobiletter, etter aktive filmanmeldelser i Nybrott. Per Nyhus var vel på vei inn, mens Kåre P. , Edgar Andresen og flere med dem, dekket minneverdige fotballkamper i Larvik! Janke M. dukker vel også snart opp og Eva Åserud. Det var tider det. Hoi, – nå må dette innlegget ikke bli lenger, men jeg kommer tilbake!!! Idar
Kommentarer
Det er flott at du kommer med innlegg, Idar! Hvis du har studert ”forumLARVIK” og avleggeren ”Larvik for 50-60 år sida”, så ser du at det er vansker med å få nye medlemmer. Nesten like vanskelig er det å få de som allerede er medlemmer til å skrive litt. Jeg har brukt mobiltelefonnummer og E-postadresser i håp om å rekruttere flere skribenter. Som du sikkert har oppdaga kan vi bruke Origo til invitasjoner til forumet. Hvis du og andre gjør det samme, så kan vi få mye interessant fram av halvglømte minner.
Gamle og yngre journalister burde ta tak i det du skriver om avisene i Larvik og journaliser i de harde 50-åra. Jeg visste ikke at Aani Rysstad jr., som må være sønn av politikeren og munnharpespelleren, Aani Rysstad fra Setesdal, skreiv i Nybrott. Vi sa da vel forresten alltid guttane, ikke Osloformen gutta?
Artig å lese hva du skriver! Har d noen historier fra Calle?
Til Idar: Jeg dukka opp i Larvik Morgenavis i 1960, da var Per Nyhus på militærtjeneste. Vi var en fin gjeng journalister i Larvik den gangen. I Nybrott var jo Aani nestsjefen før han overtok etter Ingjald Nordstad, Arvid Jacobsen var en av gutta, mens Terje Hoel vel kom rundt 1962. Jeg var forøvrig med på den Danmarksturen da han “kapra” Eva Schram – en av mange svært belevne og til dels fuktige Danmarksturer som Larvikpressen arrangerte (rart vi i det hele tatt fikk ut de tre blekkene våre etterpå!).
Knut Haavik fikk jobben etter meg i Larvik Morgenavis da jeg i 1964 gikk over til ØP. Arvid Jacobsen snakka jeg med på landsmøtet til “avdanka journalister og redaktører” i Ålesund sist sommer, og ellers har jeg god og jevnlig kontakt med de gamle LM-journalistene Terje Wiig og Børre Lund.
Jeg husker godt den dagen Eva Aaserud skulle begynne i ØP, og hvor vi satt en forventningsfull gjeng mannejournalister og lurte på åssen denne ØP-dama egentlig var. Svaret fikk vi da hun kom seilende inn på “Otto” og bestilte den første halvliteren – trivelig jente som vi straks fant tonen med. Dessuten var Eva en kløpper i matveien, og er det fortsatt!
Fortell mer, Janke!
Erru gærn NIKODEmus! Tenk om jeg skulle avsløre alt! Nå vel, får ta meg litt tid en annen dag så skal vi se om det kan bli mere…
Siden “en annen dag” tydeligvis er blitt en skjelm – hvor er det blitt av oppfølgingen, Janke? – så får jeg bidra med noen småhistorier fra mitt kjennskap til Larvik Morgenavis på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet.
Redaktør Jan W. Krohn Holm var en frisinnet mann selv om han ledet en konservativ avis. Redaksjonslokalene var i 2. etasje i Høires Hus i Prinsegata, men trykkingen skjedde i Sandefjord Blads trykkeri i Sandefjord. Redaksjonen var en imponerende samling unge journalister: Børre Lund, Terje Wiig, kanskje også Per Nyhus allerede den gang?, Janke Mürer, pluss pluss .. Uansett, som fremmelig gymnasiast og (dengang) viseformann i Larvik Unge Høyre, ble jeg vist stor tillit av redaktøren: som frilanser skrev jeg noen film- og bokanmeldelser (lønna var da også fribilleter på Munken og noen gratisbøker), noen referater fra kjedelige møter og fikk tilslutt lov til å ha “egen” spalte hver lørdag – “Vi på ten”. En ungdomsspalte – skrevet av ungdom og for ungdom! Den rommet alt fra gravalvorlige “ledere” via reportasjer og debattinnlegg til musikkoversikten “Ti på topp” (de mest populære platene i Larvik basert på salgstall fra noen av byens platebutikker). Godt krydret med bilder og vignetter. Jeg fikk boltre meg med innlegg om samfunnsengasjerende temaer mens Øystein Aspaas skrev om musikk og publiserte egne dikt (på engelsk!). “Redaksjonen” i ungdomsspalten i disse årene omfattet personer som Jan Levy, Drude Blichfeldt, Laila Haakonsen, Kirsten Schøyen, Olav Heltne, Kjell Runar Johansen, Øistein Rimstad.. Noen ganger fikk vi ei hel side til disposisjon! Mange spennende innlegg, og iallfall i skolemiljøene ble lørdagens utgave imøtesett med forventning! At Larvik Morgenavis seinere måtte innstille, kan neppe ungdomsspalten lastes for.
Noe av forklaringen (men kanskje nokså perifer) kan skyldes redaktør Krohn Holms rakryggethet, slik jeg opplevde den: jeg husker at han en gang hadde skrevet en kritisk artikkel/reportasje – godt plassert på førstesida – om noen klanderverdige forhold hos Treschow-Fritzøe. Reaksjonen var umiddelbar og kontant (samme dag): telefon fra Treschow-Fritzøe – samtlige abonnementer ble sagt opp på dagen! (Den viktigste forklaringen var nok at Larviksmarkedet ikke var stort nok for tre partiaviser: Nybrott (Arbeiderpartiet), Østlandsposten (Venstre)og Larvik Morgenavis (Høyre), og at produksjonen og distribusjonen av småaviser ble for kostbar.)
Rollene i en avis var den gang meget presist definert! Jeg husker en gang jeg var med Krohn Holm til trykkeriet for å “brekke om avisa”, som det het (stoffet ble utpå kvelden sendt med konduktørpost fra Larvik stasjon til Sandefjord og skrevet ut i blysats på trykkeriet der). Jeg fikk streng beskjed om å legge hendene bak på ryggen – hvis jeg bare rørte ved blysatsen, så var det streik omgående – typografene var ikke å spøke med! Det var iallfall budskapet fra Krohn-Holm!
Et annet minne: Feiden mellom AUF og UH som lokalt utspant seg mellom Arvid Jacobsen/Eigil Jakobsen (Nybrott) og meg (Larvik Morgenavis). Temaet? Prosaisk – hvilken ungdomsorganisasjon var størst i antall medlemmer, og hvordan regnet man medlemsskap? Unge Høyre i Larvik hadde vel et visst rykte på seg som festarrangør og Bingo-innovatør (Bibbi Bøckmann!). Så – hvor seriøse var egentlig medlemmene?
Seinere fikk jeg skrive en hel del i Østlandsposten: den gang – i midten av 1960-åra – tillot avisa seg å publisere mine såkalte “Oslobrev” – lange, akademiske referater fra møter i Studentersamfundet! Mediasituasjonen i 2009 er sannelig annerledes!
Hei
Håper dere tar det opp igjen,dere er jo fulle av gode historier.
nils
Takk for innlegget Sverre, nå har Astrid og jeg hygget oss med dine betraktninger.
Håper at dette trigger av noen historier fra JM også!
Kjempebra Sverre! Jeg har venta på deg, så det var derfor jeg drøyde et år med å komme på banen igjen!!!
Jo da, jeg husker jo mye moro fra tida i Larvik Morgenavis. Blant annet hadde vi jo, som de fleste andre norske avisredaksjoner, jevnlig besøk av “Rottenikken” – eller Rolf Erling Knutsen som han het. Han ble jo den gangen regnet som “litt farlig”, og han var en mange mødre skremte ungene sine med når de var uskikkelige. - Er du ikke snill, så skal jeg be Rottenikken komme å hente deg, lød ofte omkvedet.
Nok om det, Rottenikken hadde altså et navn som av og til spredte litt frykt, også blant journalister med sen kveldsvakt. Vi hadde en av disse i Larvik Morgenavis, men jeg skal ikke røpe navnet…
En kveld hadde en kollega og jeg vært på Otto og tatt et par øl, hvoretter vi fant ut at vi skulle ned i avisa for å høre med vår kollega som hadde vært på teater på Munken hvordan stykket hadde vært. Dette var meget nær opp til “deadline”, og vår kollega måtte derfor sette seg ved fjernskiveren for direkte å skrive teateranmeldelsen. Fjernskriveren var plassert i et meget trangt rom, nærmest et bøttekott, i redaksjonen. Kollegaen og jeg hørte det knatret skikkelig på tastaturet på fjernskriveren siden døra sto halvåpen. Vi ville ikke forstyrre, så vi bare lurte døra forsiktig opp og kollegaen min bøyde seg over teateranmelderen for å lese over skuldra. I det samme følte nok teateranmelderen at noe skjedde! Han vred hodet mot kollegaen min, fikk øye på at noe sto ved siden av ham, og bråreiste seg halvveis opp av stolen samtidig som han utstøtte et høyt brøl!
Da skallet han hodet i haka på kollegaen min, og fortalte da han igjen kom til hektene at han var sikker på at det var Rottenikken som nå hadde slått ham ned! Ved felles hjelp og anstrengelser klarte vi merkelig nok å fullføre anmeldelsen av stykket på Munken…
Dagen etterpå ankom Rottenikken redaksjonen for å selge sin livshistorie for ørtende gang. Da snek teateranmelderen seg ut av redaksjonen og dro bort på Büch-Holms Konditori for en avslappende kaffekopp.
Høires Hus, som det het den gangen, var også et sted der journalister fra byens tre aviser av og til satte hverandre stevne til en liten fest i sene nattetimer. Dette foregikk selvsagt uten den utmerkede Høiresekretæren Ella Markmans vitende. Likeledes var styreformann Harald Thaulow intetanende om hva som foregikk fra tid til annen.
Men en gang gikk det altså galt, takket være et lydbåndopptak på Høyres gamle Tandberg båndopptaker. Opptaket ble gjort under et temmelig fuktig party, da en av Arbeiderpartiavisa Nybrotts ansatte (jeg skal ikke røpe hvem) besteg Høyres talerstol og holdt en flammende tale om det kvinnelige kjønnsorganets betydning for menneskeheten. En ganske så dyptpløyende tale, som dessverre ikke ble slettet fra båndet etter festen…
Utpå dagen, dagen derpå, ble vår tillitsmann kalt inn på teppet til styreformann Thaulow. Han hadde blitt tilkalt av Høiresekretær Markmann som tilfeldigvis hadde oppdaget at båndopptakeren sto påslått og siden hun ikke selv hadde brukt den, fant hun dette besynderlig og startet båndet. Hvordan din mor tok dette, Tore (Markman), det aner jeg ikke, men Harald Thaulow ga en meget streng beskjed til vår tillitsmann om at denslags ville man ikke tillate for fremtiden i Høires lokaler. Naturlig nok…
Dette var altså et par små stubber fra dengang da, da unge journalister hadde det moro i Larvik. Mange rare påfunn, mange barnestreker, men du verden så mye moro også!
Janke.
Kjempebra Janke. Skulle vist hvordan mor tok dette. Hun hadde jo humoren på plass også, og husket alltid at hun hadde vært ung selv. Jeg erindrer at det foregikk mye der. Jeg gikk jo på en måte igjen i det huset. Var jo selv aktiv i UH en periode midt på 60 tallet. Mange gode minner derfra.
Husker også en del vage episoder fra tiden før redaksjonen flyttet til Prisengaten 6. Den gang var den på Storgaten, over der Rederiet er nå. Høires sekretæriat var også der da. Husker Bjørg Holmsen /(Gulvik) som en aktiv journalist.