I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Prinsegata med butikker på 1950-tallet

Her håper jeg på innspill og rettinger fra de andre i forumet. Minnet kan spille meg mange puss, og helt sikkert er mye glømt. På denne tida var forretningsstrøket Prinsegata, rundt Torget og Lilletorget med Kongegata og litt oppover Nansetgata.

Vestsida av Prinsegata:

Prinsegata 2: Dette var hjørnebygget mot Nedre Torvgate. Her husker jeg bare en kafe. Otto minte meg på at denne kafeen blei kalt “Erta” fordi de selte ertesuppe både på tallerkener og i spann. Det var vel en slags spesialitet. De hadde også stor omsetning av is om sommeren.

Prinsegata 4: I dette huset var gamle Tjølling sparebank, som var banken vi brukte i Larvik. Banksjef Arne Reidar Evensen blei ansatt i 1947 og kom fra Nøtterø sparebank. Han fortsatte muligens helt til starten av 60-tallet etter opplysninger av Liv Horn (datter til banksjefen). Christian Andersen overtok etterpå. Willy Krøgli (som UAaL gikk sammen med på gymnaset ei tid) og Svein Erik Mathisen var ansatt der. Harald Jacobsen (far til Eigil og Arild, død 1974) var revisor i banken, men hadde ellers arbeid på Kraftverksbygget i Romberggata. De siste opplysningene er fra Eigil Jacobsen, sønn til Harald Jacobsen. Kraftverksbygget blei bygd tidlig på 50-tallet. Det skulle være valnøtttrær som blei felt på tomta før bygginga.

Prinsegata 6: Her var bakeriutsalget til baker Ruud. Harald Ruud var baker her. Rolf sier at sjølve bakeriet lå rett over gata i nr. 7. Bakervarene blei dratt over på ei tralle.

Prinsegata 8: Her holdt Fotomagazinet med fotograf Ludwigsen (Magnus og Ellen Ludwigsen og ei datter) til. Det var opp til 20 ansatte hos Ludwigsen i den tida alt fotografisk arbeid var handarbeid. Mellom de ansatte var var fotograf Leif Sørlle. (Kilde: Steinar Sørlle som var en av klassekameratene på Rombærn.) Inngangen til privatboligen i nr. 8 var fra Romberggata.

I korte trekk var det slik at fotograf Leif Sørlle var ansatt hos fotograf Ludwigsen i Prinsegata. Etter ei tid begynte Sørlle for seg sjøl med fotoatelier og forretninga Fag-Foto nedafor trappene ved glassmesteren mellom Schultzegate og Prinsegata i gamlebygget der. “Odd Fellow”-bygget i Nedre Torggate blei kjøpt av OF kanskje omkring 1958-1959, men i alle fall før 1961. Far, Paul Lillemoen, var med sammen med mange andre medlemmer i OF med på dugnad for å rive ut det gamle inventaret i bygningen. Det blei innreda en stor sal i 2. etasje. Den var ferdig i alle fall i 1962, da en slektning leide rommet til en 50-årsdag. I 1. etasje ved inngangen var det gjort i stand et lite forretningslokale, som jeg vet var påtenkt som lokale i tilfelle et medlem i OF trengte ei inntekt. Det var en liten butikk med aviser, sjokolade og tobakk der ei kort tid. Det var dette lokalet Leif Sørlle overtok og gjorde om til fotoforretning en gang rundt 1961-1962. Da hadde Sørlle først hatt atelieret litt lengre bak i samme bygget. Fotograf Solberg kjøpte firmaet til fotograf Ludwigsen i 1960, antakelig etter at Ludwigsen døde. Nå har Fag-Foto med nye eiere flytta ned i de gamle lokalene til fotograf Ludwigsen i Prinsegata, slik at ringen på ei måte er slutta. (Kilde: Steinar Sørlle)

Prinsegata 8: Herman Sachnovitz hadde butikken Ekko med manufaktur og trikotasje i hjørnedelen av bygget mot Romberggata. Navnet er velkjent i Larvik. Far pleide å parkere bilen i Romberggata utafor butikken til Ljosland. Sachnovitz pleide å rope på far over gata og spurte ofte: ”Lillemoen, hvordan har du sovet i natt?” Faren min satt to år som norsk offiser i Tyskland under krigen, og han og Sachnovitz var begge plaga med mareritt fra fangeoppholdet. - Bygget med skomakerbutikken mot Romberggata hørte muligens også til nr. 8. En døvstum mann var en dyktig skomaker som vi ofte brukte til reparasjoner som halvsåling og hælflikking. Kona ekspederte litt i butikken. Ei datter var helt lik mora av utseende. Familien brukte fingerspråk seg imellom.

Prinsegata 10: Her hadde Fritz Jacobsen og kona Ella med dattera Bjørg butikk med dameklær og utstyr. Forrige innehaver, som var far til Fritz, Alvinius Jacobsen bodde i samme hus, og det gjorde også mor til Alvinius og Harald Jacobsen. (Det var flere søsken i til Alvinius og Harald. Kilde: Eigil Jacobsen) Det var hyggelige naboer. Urmaker, seinere også optiker, Steinar Ljosland hadde en knøttliten butikk og verksted mot Romberggata. Ljosland var en av de far kjente best i Larvik, også gjennom medlemskapet i Odd Fellow.

Prinsegata 12: Smedsrudgården, der jeg bodde. Huset var antakelig påbegynt i 1948 og fullført ved juletider 1950 da familien min flytta inn. Det var 6 leiligheter og to av leilighetene hadde kontor i forbindelse med leilighetene. I 1. etasje hadde huseier Ivar Smedsrud to butikklokaler med utstyrsvarer. Han dreiv også et fjørrenseri i et eget bygg i Prinsegata 13 rett over gata. Smedsrud slutta med butikkene og fikk stilling i Larvik kommune. Han leide først ut det øverste lokalet til Vinmonopolet, seinere det andre lokalet til Emil Kjølner manufaktur.

I 2. etasje bodde familien min. Far, Paul Lillemoen, hadde agenturet for Storebrand forsikring fra omkring 1948 til 1960. Kontoret lå i tilknytting til leiligheten. I førstningen hadde far Storebrandkontoret i Nansetgata hos noen Aanerud. Sigrid Bruun ( svigerinne til manufakturhandler Bjarne Støtvig d.e) som var innehaver av Larvik Pels, først i Prinsegata og seinere ved Lilletorget, hadde en annen leilighet. I den tredje leiligheten bodde ei tid Christian Thrane Nielsen (Lillefar) med familien, mens han satte opp nytt hus. Seinere kom tantene til huseier Ivar Smedsrud.

I 3. etasje bodde Høiesterettsadvokat Trygve Rynning med familie rett over oss. Rynning hadde vært advokat for Treschow, og bodde tidligere i det store gule huset til Treschow ved Stavernsveien. Fru Sverdrup Rynning, datter Signe Rynning og en sønn bodde også der. Eldste datter Lagmann Astri Sverdrup Rynning bodde ikke der, men var ofte på besøk. Rynning hadde også kontor i samband med leiligheten. Denne leiligheten blei overtatt av huseier Smedsrud og familien, mellom andre med Thor Ivar Smedsrud som var klassekamerat på Rombær`n. To andre barn var Kari og Finn. En annen leilighet hadde familien Schyberg.

Prinsegata 14: Dette bygget var Møllergården med glassmagasin i 1. etasje. I 2. etasje var leiligheter, i alle fall med familien Aslaksen. En sønn het Reidar og ei datter Berit?

Prinsegata 16: Jeg er usikker på husnummera, for bygningen hang sammen med Møllergården med et portrom imellom. Der var det kafelokaler som visstnok blei brukt under krigen, Nummes kafe. [ Det gikk ei historie om at når tyskerne under krigen blei vist til et spisested, så blei de lite populære okkupantene vist til Nummes kafe. Da rista tyskerne på hodet og sa: Nicht Numme! Det sier litt om standarden, får vi tru.] På baksida var det leilighet der familien Bengtsson bodde. Sønnen het Tore. Ei datter husker jeg ikke navnet på. Det var en stor bakgård med gamle og høye trær ned mot Grand.

Prinsegata 18: Jeg kan ikke huske annet enn avstengte hus. Kanskje var det tombola eller liknende i huset ei tid på 60-tallet. Rolf sier: I Prinsegt. 18 holdt FilleJacob til, med Opel Blitz og alle fillesekkene.

Prinsegata 20: Her var Unneberg bakeriutsalg og en butikk med tobakk, sjokolade, aviser, ukeblad mm. Innehaver var tante Terjesen.

Lengre nedover på denne sida av Prinsegata var det stort sett bakgårder til gårdene som vendte fasaden mot Storgata. Glassmester Borch-Jenssen reiv et gammalt hus nedafor trappene og satte opp et nytt bygg. På den andre sida av Schulzegate lå bakgården til Postbygget. Der bodde noen Abel. Etter Rolf så hadde søstrene Andreassen kolonial helt nede på hjørnet i sidebygget til Victoria Hotel.

Østsida av Prinsegata:

Prinsegata 5: Etter opplysninger i Ø-P fra Anders Bjarne Støtvig, så var det hans bestefar Tov Olsen som eide huset og bodde i 2. etasje. Tov Olsen hadde steinhoggeri i et bygg langs Haraldsgate. I 1. etasje holdt Larvik Pels til med eier Sigrid Bruun, som seinere flytta butikken til Lilletorget. Brødrene Faugstad hadde elektrisk foretning der til de flytta til Faugstadgården ved Torget. Både en Mørjerød og en Aasen var i tur og orden innehavere av butikken før Faugstad tok over. Larvik samvirkelag overtok bygget i 1956. Bygningen blei rivi slik at Domus-bygget nå står på tomta. (Omtalt annet sted på forumet.)

Prinsegata 7: Helge Halvorsen jernvarehandel og en herrefrisør holdt til i bygningen. Det var ei trang passasje for varelevering mellom dette bygget og nr 5. Rolf sier: "#Baker Ruud hadde jo utsalget i nr .6 ovafor fotograf Ludwigsen, men sjølve bakeriet lå i bakgården tvers over gata i nr. 7. Inn i den trange passasjen som gikk på oversiden av frisøren. Ruud hadde laga seg ei spesiell tralle i aluminium med to sykkelhjul og drag, som han frakta varene over til butikken med. Fra denne bakgården var det tilgang til smuget som gikk inn fra Karlsrobakken på oversida av Baptistkjerka. Det var vel inn her som Helge Halvorsen fikk varene inn på lageret i uthuset. " Jeg mener at jeg en gang på en sommerjobb kjørte varer inn inngangen. Det var trangt og vanskelig å snu.

Prinsegata 9: Her holdt Svaneapoteket til med leiligheter i 2. etasje. Hilda Hagen førte bøkene for apoteket i årrekker.

Prinsegata 11: I dette bygget holdt kolonialbutikken Carl Christensen eft. til. Seinere overtok Arendalsmannen Beisland, som satsa stort på utkjøring av varer med VW-transportere. Han hadde i alle fall 6-8 transportere. Jeg hadde en jobb med varekjøring her en sommer. Blant annet henta jeg varer på de mange lagrene som Larviksgrossistene hadde på mange steder i byen. De samla seg vel etterhvert i LAGRO på Hovland. I nr. 11 bodde Carl Petter Christensen og mor hans Spanier Christensen. Hun var lærerinne.

Prinsegata 13: Dette var opprinnelig huset til tannlege Smedsrud, seinere overtatt av familien Ivar Smedsrud, som bodde 1. 2 etasje til de flytta over gata til nr. 12. Det var veldig høyt under taket i bygget. Gamle fru Smedsrud levde da vi flytta inn i nr. 12. Det var et stort utstillingslokale på hjørnet, og grønnsakbutikk med ekteparet Høimyr i underetasjen. En tannlege hadde muligens kontorer i 1. etasje.

Prinsegata 17: På hjørnet av Prinsegata og Karlsrogata blei det bygd ny politistasjon, ferdig i 1965. På halve tomta sto det før en lang trebygning med staller. Der hadde en låghalt mann med bare en arm hest og vogn. (Omtalt annet sted i forumet.)

Prinsegata 19: Centrumgården var en stor leiegård med butikker i 1. etasje. Jeg husker gullsmed Bjørnerud i den øverste butikken og et parfymeri nederst. Den eneste jeg kan huske som bodde der var Eva Schram. Larvik Radio med … Hansen og Centrum Fargehandel med Ivar og Rolf Døvle var to forretninger til. (Kilde: Janke og Balder)

Prinsegata 21: Her var husa trekt vekk fra gata. Rolf sier at det var Harry Sletsjøe som var butikksjef hos Fritz Bugge på Storgata.

Prinsegata 23: Her var det kanskje en butikk med herreklær Islann.

Prinsegata ? : Gummiservice holdt til her sier Otto og Janke. Jeg huska bare noe svart på fortauet, ikke at det var bildekk. Christian sier at innhaver var Anders Andreassen. Rolf sier: Neste hus på vei oppover var eid av Kristensen som drev Gummiservice i underetasjen og bak på “Trevet”. Dette huset var tidligere eid og bebodd av parlamentarismens far, Johan Sverdrup, mens han var borgermester i Larvik.

Prinsegata ? : Larvik fargehandel holdt til her sier Otto og Janke.

Etter Rolf: Neste hus tilhørte Ødegården som drev Ødegårdens Maskinforretning i underetasjen. Maskinforretningen var en stor leverandør til distriktets bønder. I neste hus holdt Maren med hønene til.

Prinsegata ? : Harald Christensen Trikotasje lå helt nederst i gata med inngang mot Steinbakken.

Helt nederst i Prinsegata, men antakelig med adresse Steingata lå en liten kolonialbutikk, kanskje Åstrøm? Rolf sier: I Klippestua tvers over gata, som den gang ikke hadde noen egen adresse, var det også en kolonial. Diskekladden fra mars/april 1930 har jeg her hjemme.

Bildeserie med 0 bilder — bla ved å trykke på pilene

Kommentarer

Viser kommentar 121 til 150 — vis alle 286 kommentarer

Larviksbollen var meget god, så den er ikke glemt av smaksløkene. Dessuten hadde Sukkervarefabrikken vel noe vi kalte “flesk”, som også var meget godt. Dette “flesket”, søtt og godt, har jeg ikke fått tak i senere.

Jeg husker at det var brann i Larvik Sukkervarefabrikk. Den lå vel da i det som på kartet kalles Øvre Steinstredet. Det må ha vært rundt 1965-66? Ser for meg en brannmann som kom ut av fabrikken med en stabel kokosbollesker, 6-7 esker. Disse eskene satte han pent inn i baksetet på brannbilen. Brannfolka fikk vel ikke så ofte “betalt” for oppdragene sine, så dette frynsegodet var absolutt fortjent!

Husker en historie hvor en klassekamerat av meg veddet med sine brødre om spising av kokosboller: “Spiser du opp en eske kokosboller uten stopp, skal du få 2 nye esker av oss. Hvis ikke, skal vi ha to esker” var veddemålet. Selv om det var mange boller i en eske, 48?, vant min klassekamerat veddemålet. Historien sier ingen ting om når han klarte å fortære de 2 eskene han vant!

Det var søstrene Andreassen som drev kolonial på hjørnet i Thaulowsvingen. Sukkervarefabrikken og Vestfold Pels (Nordby) holdt til i den gamle bryggeribygningen til Heyerdahl frem til denne brant. Den lå der hvor nå blokka ligger øverst i Steinbakken. Nummer 11 må vel det bli. Nordbybrødrene drev også med kaniner i kjelleren her. De var jo så skjønne og gikk ned med lange tenner når kanin en sjelden gang stod på menyen. Sukkervarefabrikken flyttet vel til Tjøllingvollen etter brannen tror jeg, Vestfold Pels flyttet til den gamle tobaksfabrikken nede ved Herregårdsletta.
Det var ellers Flattum som hadde drosjer i Steinbakken – i nummer 3. To Mercedes 180D. Den ene ble senere byttet til en 220D. Karakteristisk ventiltikken på disse motorene. Lette å kjenne igjen når han kom kjørende. Flattum drev også et litet skrivemaskinverksted i kjelleren i nummer 3.

I telefonkatalogen for 1957 heter det vi minnes som Vestfold Pels, faktisk Vestfold Pelsforeldling. Adressen var Steingaten 11-13.
Driftslederen het Sverre Nordby, kjent og dyktig politikker gjennom mange år, bare for å ha nevnt det. Han bygde et koselig hus på Månejordet, i gaten som vi kjenner som Dr. Gydasvei, rundt 1955.

Jepp, det var Sverre som eide pelsforedlingen, men de to brdr. Nordby som bodde i gården i Steinbakken var Svend og han som ikke husker navnet på. De var altså begge brødre av Sverre og jobbet vel på pelsen begge to. Det var disse som hadde kaninene. Svend var også billettør på Munken i mange år, og flyttet med på lasset ned til Herregårdsletta når pelsen flytta dit.

Takk skal du har for navnet Rolf o, Søstrene Andreassen demrer for meg nå.
Den ene drosja til Flatumm Z-1616. ble senere overtatt av en av sjåførene hans.

Dere etterlyste for en tid siden navnet på mannen med en arm og hest som feiet for Larvik kommune. Han bodde i den nedre brakka i Langesgt på Langestrand og het Larsen men mest kjent under kleggenavnet ( Juringen)

Det postkortet du la inn av Prinsegata nr.10. fra 1910 Jan E. kan det være avisa Nybrott vi ser der i vinduene, de etablerte seg på denne adressa i 1910 før de siden flyttet opp til Nansetgt. nr.21 og videre ned til Brandvaktsgt.

Rolf P B! Juringen husker jeg ikke som kallenavn. Jeg hadde i flere år god utsikt bare tvers over gata fra gutterommet mitt i Prinsegata 12 til vognskjulet med hest og Larsen. I tillegg til at han mangla en arm, så var han også kraftig låghalt. Det var imponerende hvordan han greidde å sele på hesten og koble på enten kjerre eller ei langvogn. Det var minst en gang som han nærmest blei slept etter hesten etter den ene armen sin. Kjerra brukte han når han feide rennesteinen i gatene eller han tok opp restene etter torghandelen. Fins det noe fotografi av han, tru?

En annen som vi mangler navnet på var skomakeren i Romberggata like rundt hjørnet til Prinsegata nedafor Ekko og privatoppgangen til fotograf Ludwigsen. Han var døvstum.

Skomaker´n der er “udødeliggjordt” Ulf. Der er det nå en PØBB, den heter selvfølgelig “SKOMAKER´N”.

Jo, det er forsåvidt fint, Dagfinn, men kommer vi på navnet på mannen. Jeg kan se både han, kona og dattera for meg i minnet. De to siste likna veldig på hverandre av utseende. Familien brukte døvespråk seg imellom, og kona sto endel i butikken og tok imot og leverte ut sko og støvler. Det var en smilende og dyktig skomaker som vi var så heldige å ha like i nærheten. Det var den gangen hæler måtte flikkes og sko halvsåles. Skistøvlane blei sydde med beksømtråd. Det var beksømstøvlær eller beksaumarar på vestlandsk.

Var det flere som jobbet med vedlikeholdet av torg og gater i Larvik? Jeg husker ihvertfall en kar som het Sørensen og fant et bilde av han i ØP’s historiske arkiver. Bildet ligger her. Det er vel ikke bare meg som husker Reidar Sørensen?

Det fjeset har jeg sett mange ganger, sjøl om jeg ikke kjente eller huska navnet. Jeg gikk i klasse på Rombær`n med Bjørn Herdig. Faren hans jobba i kommunen. Det var flere som gikk med kost og spade langs gatene i 50-åra. Det er et bilde til av Sørensen med hest og vogn på torget i de samme mimrebildene.

Ja Otto det var i allefall to med hest som arbeidet for kommunen, Reidar Sørensen hadde en rød hest og hadde stall og hjem i krysset Olavsgt-Sigurdsgt mens juringen hadde en sort hest.

Skomaker, ULF, skomaker i Prinsensgate 8,
ja det må ha vært Niels I. Nielsen.

Kjenner du igjen det navnet??

Jeg kjenner ikke igjen navnet, dessverre, men jeg stoler på at du har finni fram til rett person. Jeg måtte slå opp i kartet for å finne at skomakerbutikken hadde nummer 8 til Prinsegata. Romberggata hadde få hus. Nr 1 brant i fjor og nr. 2 var hjørnehuset med trykkeriet mot Brannvaktsgata. Kraftverkbygget er nr 3, og Rombergskolen var kanskje 4 og muligens dampbadet nr 5? Etter fotografiene var det et hus til motsatt av skolen og litt lengre ned før Grand blei bygd.

For å finne dampbadet måtte jeg lete litt på Larvik Kommune. Under dette “eierskapet” fant jeg…..
BAD
med adressen Romberggaten.
MEN dessverre var det ikke oppført noe husnummer.
Trolig hjelper det lite å ringe
2332
å spøøre, nå så sent…..de har vel gått hjem nå……

Ingenting har forandret seg i Rombergata, det er ikke mange dager siden bruttern og jeg var der og bada – se her.
Vi var ikke mange på Origo i nov 2007, bildet fortjener mange flere seere!

Otto skriver:

bildet fortjener mange flere seere!

Det skal være sikkert! Det var akkurat dette bildet jeg tenkte på. Jeg starta jo på Jegersborgskolen, og da vi flytta ned til Rombær`n, så det hende kan at husa til venstre var rivi alt. Grand sto jo ferdig i 1952 og da forsvant den fine utsikta til bryggene. Dampbadet var jo i drift, men vedlageret i “guttegården” har jeg heller ikke i minnet. Fyrte vi med koks, tru. På Jegersborgskolen husker jeg den runde, svarte ommen.

Kan Dampbadet i Rombergbakket ha hatt samme adr. som festviteten? den lå jo i øverste hjørnet i bakgården

I Norsk Næringslivsleksikon fra 1949 fant jeg til slutt en liten epistel om Larvik kommunale bad. Her skriver lektor A. St. Langeland følgende om badet:
Larvik kommunale bad har 4 (fire) karbad, 2 (to) dusjbad med fotvasker, badstue med behandlingsrom og 13 omkledningsrom. Det arbeides for å få et nytt og større bad til avløsning av det gamle og utidsmessige anlegg fra 1885. Dessuten har byen to sjøbad og rikelig anledning til friluftsbad.
Dette var altså skrevet i 1949 – det tok vel noen år før de tidsmessige anleggene stod klare – var det kanskje Farrishallen?
Fire badekar totalt altså, det var ikke rart at bruttern og jeg måtte dele kar!

Jeg har ikke fulgt så mye med her i det siste, men ser nå at overskriften er Prinsegata 1955, og at Christian Andersen var banksjef i Tjølling Sparebank. Det stemmer nok ikke helt med det årstallet, for jeg kom til Larvik i 1941 fordi far var blitt banksjef i banken. Han het Arne Reidar Evensen og kom fra Nøtterø sparebank. Jeg bodde i banken til 1957, men far var der flere år etterpå. Jeg var en av de ca. 20 ansatte hos Ludwigsen (som en skriver her) fra 1949, i den tiden da alt fotografisk arbeid var håndarbeid.. Liv H.

Jeg har retta opp opplysningene om Tjølling sparebank, som Liv Horn kommer med. Samtidig sier jeg velkommen tilbake! Du har gitt oss mange flotte fotografier og verdifulle opplysninger. Ønsker du å komme med mer, så ser vi med glede fram til det.

Til Roar L. så er dette ikke den skomakeren jeg husker. Er det ikke mulig at den døvstumme skomakeren overtok allerede på 50-tallet?

Jo, Ulf, det er mulig at skomaker Nielsen avsluttet sin virksomhet noe tidligere. Kanskje allerede 1956? Det er vanskelig å huske. Det jeg i hvert fall husker godt er alle de gangene jeg syklet ned dit med sko til halvsåling etc. Så fram til 1956 er det helt sikkert at han fortsatt var i arbeid som skomaker.

Jeg har tatt fram Næringslivsleksikonet igjen for å finne skomaker Nielsen, men nei da ingen skomaker!. Han er nemlig listet under Skotøyforretninger, altså Nils I Nielsen. Prinsensgt 8, men desverre ingen ytterligere opplysninger!
Han var nok skomaker, det husker tom jeg!

Jeg husker at noe av det første ULF tok fram i “lyset over Prinsensgate” var firmaet Ivar Smedsrud A/S og ett bilde av bygningen forretningen lå i, i nr 13.
Blant gamle dokumenter i en skuff, var såmen et brevark med firmaets logo. Min nota er riktignok fra tiden Smedsrud holdt til i Kongensgate 18a, Creditbankbygget.
Noen som husker noe mer om dette firmaet?

Far til Ivar Smedsrud var tannlege og eide Prinsegata 13. Da jeg flytta inn i Prinsegata 12, Smedsrudbygget, sammen med foreldra mine i 1950, flytta samtidig Smedsrud butikken og systua inn i 1. etasje og underetasjen i samme bygg. Det var gamle fru Smedsrud som da bodde i og eide Prinsegata 13, der også familien Ivar Smedsrud holdt til. De flytta seinere, muligens etter at gamle fru Smedsrud døde, inn i leiligheten over vår i Prinsegata 12. I bakgården til nr 13 hadde Smedsrud fjærrenseri der puter og dyner blei rensa og fjær/dun skifta. Så kom ei gradvis avvikling der syavdelingen i underetasjen på nr 12 blei lagt ned først. Det var utstyrsvarer som blei produsert. Fjørrenseriet blei lagt ned etter salget av nr 13. Butikklokalene mot torget blei leid ut til Vinmonopolet og noe seinere kom Emil Kjølner A/S i det andre butikklokalet. Ivar Smedsrud fikk arbeid i kommunen, muligens på kemnerkontoret.

Jeg merker meg at deler av firmalogoen går igjen i skiltet over inngangen til bygget, der det står Smedruds. Se bildet som jeg satte inn.

Det spørs om ikke skomakeren dere leter etter het Lysnes og bodde på Langestrand.

Johan Larsen (Juringen) bodde, som det tidligere er sagt i Langesgt. 5 på Langestrand, og hadde hest og stall i Prinsegata. Jeg husker han godt og særlig på søndager i sommerhalvåret, da han selv “søndagspyntet” i hvit skjorte, vest, mørk bukse og lue med blank skygge kom med hesten og tjoret den på “Gamlekjærkegården” (nedenfor Farrishallen tvers av Christoffersen) for at den skulle ta for seg av det fine grasset. Der gikk hesten i fred og ro til Larsen hentet den på kvelden.

I 1946 fant jeg en skomaker med navnet Ole Lysnes. Adressen den gang var Heibergsgate 4.
Etter dette er støvelavtrykkene hans borte, som dugg for solen…….

Unnskyld at jeg hopper inn midt i samtalen, men var det ikke en skomaker Lysnes som holdt til der “Skomaker`n Pøbb” er nå, frem til det ble omgjort til pub? (bortimot)
Denne Lysnes var døv! Dette vet jeg, for jeg var i sin tid nabo med hans bror m/familie.
Men om det er samme Lysnes….??
(Kast meg ut om jeg er helt på jordet)

Annonse