Hans Petter Hall og jeg Idar meldte overgang til LT etter en noe tåpelig konflikt med Gml lektor Kolderup, viss sønn Frederik Fritjof Kristian var veldig god i stille lengde. For å bli klubbmester i Fram måtte du prestere i 3 øvelser og det var 60m, lengde og kule eller slengball. Jeg banka FFK grundig både på 60m i lengde og kule, men formannen fant ut at dette året, skulle ordet “stille” stå foran lengde og følgelig ble FFK klubbmester. (Forferdelig urettferdig for ambisiøs 15-årig.) Med fare for å bli arveløse, meldte Hans Petter og jeg overgang til arvefienden. Både Hans Petter og Kjell Hanson døde altfor tidlig. Kjell gikk forøvrig så vidt jeg husker i klasse med deg, Ulf,og Hans Petter var noe yngre, sønn av blomsterhandler Hall i Dronningens gate, nærmere bestemt Hansebakken. Omtrent samtidig startet LT opp sin ungdomsgruppe i Friidrett, med nå Tor Buås (+ dengang Pedersen) som selvskreven formann og jeg var visst en kombinasjon av sekretær og v.form. Idar

Idar er en velkommen tilvekst til forumet. Ikke bare blir denne sona bedre jo flere som melder seg inn og gir sine bidrag, men Idar bodde vel på Torstrand og var i si tid den suverene sprinteren i friidrettsmiljøet i Larvik. Det vil si at vi dekker et litt større område i gamle Larvik. Jeg undra meg over hvorfor Idar stilte for LT og ikke for Fram, men nå har vi forklaringa.

Jeg trudde faktisk at du Idar gikk på Torstrand skole, om ikke i samme klasse, så i alle fall i parallellklassen til Kjell Hanson sammen med blant andre Erik Hagen, Per Hroar Jørgensen, Øystein Aspås og Kjell Ronald Hansen for å nevne noen jeg husker. Kjell og jeg var i slekt; vi var firmenninger.

Det begynner å demre for meg og at jeg kanskje husker også Idar fra perioden 1955-60. Jeg kjente jo både Hans Petter Hall og Kjell Hanson og lektor Kolderup burde vi hatt med i oversikten fra realskolen. Friidrett var ikke min greie, men som sagt jeg kjente en del av de aktive – Steinar Støtvig bør vel nevnes, var ikke han en habil spydkaster?

Steinar Støtvig var klassekamerat fra Rombær´n. Han lagde i stand en slags treningsbane ute ved familiehytta ved Mørjefjorden. Jeg prøvde litt der ute, men mangla talent. Han hadde også diskos der og kanskje kule (?), men det var spyd som blei hans grein.

For å drive organisert idrett måtte en ha legekort, slik var det ihvertfall for oss som spilte fotball og da var det sikkert slik i friidrett også. Husker at det hersket litt usikkerhet blant oss gutta helt til vi fikk vite at legekort ordnet en hos Dr Speilberg. Det stemte, i mitt tilfelle ble det skrevet ut, etter at jeg hadde oppgitt mitt navn og mens jeg oppholdt meg på venteværelset. Kortet kostet kr 5.- en formue, men nå var jeg aktiv fotballspiller!

Kjell Ronald Hansen var et år eldre og vi var bare en klasse med en del raske folk. Kjell Hanson og jeg var nok jevngode, men Nils Løver som var et år eldre gikk også i denne klassen og ganske riktig på Torstrand skole, der jeg debuterte som lærer i 1965 og traff alle mine gamle lærere, unntatt Jacob Paulsen som jeg arvet klassen etter,- og det var faktisk en ganske tung arv for en fersk lærer. Jeg hadde sjøl hatt Paulsen i sløyd og han var ikke imponert over mine sløydferdigheter, så på vitnemålet stod det en enslig Godt og det var nettopp i tre-sløyd. Skjebnens ironi var det at unge lærer Gjertsen overtok Paulsens håpefulle + tre sløydpartier til, dessuten fikk jeg gym.-timer så det holdt! Idar

Jostein Myrvang har denne kommentaren i en annen tråd:

Egentlig begynte jeg litt med fotball. Mitt på 1950 tallet hadde vi løkkecup i fotball. Vi laget et lag av gutter som bodde i nærheten av meg. Det bodde gutter i nesten alle hus på den tiden, bare et steinkest fra meg bodde det 5 gutter som begynte i samme klasse som meg på skolen.
Siste kampen jeg var med på møtte vi Storås, et godt lag med litt eldre gutter enn oss. Ingen dommer kom, og da jeg løp aleine mot mål med ballen , og en av de store guttene på Storås kom bakfra og dyttet meg over ende, uten at vi fikk frispark, sluttet jeg med fotball.
I 1957 var jeg på Lovisenlund, og det var friidrettskonkurranse på banen. Jeg ble spurt om jeg ville være med, og da prøvde jeg høyde og 60 meter.
Jeg var 11 år, men måtte konkurrere med gutter opp til 13 år. Hoppet 1,20m i høyde og ble nr.4. Løp 60m på 9,3.
Siden begynte Tor Buaas å mase om at jeg måtte begynne med friidrett, men interressen var ikke så stor fra min side.
I 1958 ble jeg med på noen konkurranser, men trening var ikke interressant.
En konkurranse gikk på Hallebanen i Brunlanes. Jeg husker ikke hvordan vi kom ut, men etter vi var ferdig med å konkurrere, var det flere timer til bussen gikk. Så da begynte vi å gå mot Larvik. Det var ikke noen biler som tok oss med, enda vi prøvde å haike. Derimot hadde vi nok å spise, det var mange eplehager langs veien. Vi kom til rutebilsentralen akkurat samtidig med bussen, og vi var fornøyd med å ha spart 50 øra!
I 1959 skjønte jeg vitsen i å trene, så da var jeg ofte på Lovisenlund.
I kule fikk jeg hjelp av bakeren og kunsteren Harald Rud. Da trente vi ofte utenom treningstidene, så vi hoppet over gjerdet for å komme inn på Lovisenlund.
En eller annen fortalte at det var viktig å være sterk for å bli god i friidrett. Vi visste om Larvik Atletklubb som trente på Romberggata skole der vi gikk.
I Atletklubben hadde de 14 års grense for å begynne, så jeg måtte vente litt.
I 1960, etter sommerferien var alderen i orden, så da begynte jeg å trene styrke 3 ganger pr. uke. Framgangen kom raskt og de som var eldre lærte oss teknikk. I tillegg virket politi Jacobsen som trener. I mai 1961 skulle klubben ha oppvisning for soldatene i leiren i Stavern. Jeg var en av de “lovende” så klubben ville ha meg med. Der støtte jeg 80 kg over hodet, ,noe som gav god applaus fra soldatene.
Foreløpig ville jeg ikke konkurrere vektløfting, det skulle være et middel til å bli god i friidrett.
Som 15 åring kjøpte jeg egen løftestang, med 145 kg. Målet ble å klare denne vekta over hodet.
Styrketrening formet kroppen, slik at vi begynte å se atletiske ut. Vi oppdaget de hvite T-skjortene, som vi fant ut egnet seg godt til å fremheve de nylig oppdagede musklene våre. Noen av oss gutta gikk til butikken til Island junior og ønsket å kjøpe trang T-skjorte. Han lurte på hvorfor den skulle være trang. Vi sa det som det var at vi skulle gå i bare T-skjorta, men det var i følge han umoralsk å blottlegge vår nyutsprugne manndom, så vi fikk ikke kjøpt noe!
Det ble flere friidrettskonkurranser etterhvert og jeg begynte å sette meg mål i friidrett også, helst å gjøre gode resultater og å bli best i min klasse i Vestfold.
Over 6 meter i lengde ble et mål, og i siste konkurranse i Drammen i 1962 klarte jeg 6,00m. Det gav absolutt mersmak.
På slutten av 1962 oppdaget jeg diskos for første gangen, og da var min øvelse funnet. Jeg trente på diskos hver dag utover høsten og framgangen kom veldig raskt. Det var ingen trener på Lovisenlund i diskos, så jeg prøvde så godt jeg kunne på egenhand. God hjelp med teknikken kom først da jeg ble oppdaget etter gode resultater fra 1964 og innkalt til trening av Friidrettsforbundet til Oslo samme høst.
Fra nå av tar idrettskarrieren helt av, er det noe interresse kan jeg skrive mer.
JOstein Myrvang.

jostein myrvang
søndag 11. oktober kl 15 Bra!

Fortsettelse på min idrettskariere.
Etter å ha blitt “oppdaget” av friidrettsforbundet ble det virkelig fart på treningen. Styrketreningen var absolutt i godt gjenge. Jeg hadde også begynt så vidt å konkurrere litt utenfor klubbens lokaler. I desember 1963 dro vi en gjeng fra L.A.K. til Halden. Der tok jeg 115 over hodet, og det var en flott pers. Men det var fortsatt friidrett som var viktig. I februar 1964 skulle jeg stille i mitt første NM i hopp uten tilløp i Trondheim. Lang tur med tog sammen med Torild Seemann. Uka før hadde jeg hoppet 1,45 i KM og fått bronse. Jeg hadde vært litt skadet, og var veldig skuffet over det resultatet.I NM begynte jeg på 1,50. Jeg var så nærvøs at jeg følte at jeg sto og skalv. Men jeg gikk flott over, og etter hoppet kjente jeg at all nærvøsitet forsvant langsomt ut av kroppen. (Nesten for godt) Neste høyde var 1,55, og den gikk også bra. Dette resulterte i BRONSE i NM, og jeg var i den 7.himmel. Den følelsen av å ha klart medalje i NM var ubeskrivelig, det må oppleves for å forstå.Torild klarte sølv i lengde uten tilløp.
Jeg trente fortsatt alle øvelser, og konkurrerte i korte løp, hopp og kast, men det var diskos som hadde første prioritet.
Senere dette året var det NM i Bergen.Her ble det 6.plass i diskos. Jeg var 18, alle forran meg var 20, så neste år var alle 5 for gamle til junior, så da var det min tur???
Sommeren 1964 ble det mye vekttrening på hytta.Jeg hadde laget meg en benk og et knebøystativ,og prøvde å trene annen hver dag. Første trening jeg møtte på klubben etter sommeren skulle det være en testkonkurranse. Jeg ønsket å være med, men de hadde ikke sett meg på flere måneder, så de mente jeg måtte trene litt først. Jeg har trent sa jeg og da var det greit. Den dagen klarte jeg 130 kg over hodet , så sommer treningen hadde gitt resultater.
1965 startet godt i høyde uten tilløp. NM dette året gikk på “hjemmebane” i Framhallen, med Fram som arrangør.
Det var 12 med i høyde u.t. , 9 hoppet over 1,55, og så ble lista lagt på 1,60.
Først klarte Frams utøver Harald Halvorsen ny pers på 1,60. Så hoppet Tor Andreas fra Langangen 1,60. Men dommerne sa han hadde flyttet på foten i opphoppet, og dømte ugyldig på han. Så hoppet jeg over 1,60. Dommerne sa at fordi de hadde underkjent Tor A, måtte de underkjenne meg også? Ingen andre klarte den høyden. Nytt hopp på Tor A. Han konsentrerte seg om beina og det ble riv. Jeg tenkte at det var best å hoppe som vanlig, hoppinga mi hadde ikke blitt underkjent før. Jeg klarte høyden i 2. forsøk, men da lå jeg på andre plass etter Harald. Jeg var i veldig god form den dagen, og når jeg gikk fram for å hoppe på 1,63, var jeg helt sikker på å klare den. Etterpå klarte jeg også 1,66 og fikk GULL på hjemmebane. Gleden over bronse i fjor ble mange ganger forsterket i år. Det var også ny kretsrekord i senior.
I slutten av samme måneden ble det BRONSE i NM vektløfting.
Så gikk det slag i slag utover sesongen
Først ny klubbrekord i lengde u.t. på 3,17, så 140 i støt i vektløfting.
Jeg hadde ikke fått til diskos i år. Etter 41,07 i fjor hadde det bare blitt 40,26, og jeg som hadde håpet på juniorlandskamp dette året. Men jeg ble likeval tatt ut, det var bare en som hadde kastet lengre enn meg. Like før vi skulle dra til Danmark, traff jeg norges beste kaster på en konkurranse, og han så på kastinge mi. Jeg gjorde en stor feil, jeg hadde ikke tyngde på venstre bein i starten. Siste uka tenkte jeg mye på dette. I landkampen regnet alle med at jeg skulle bli sist og få det siste poenget, da alle de tre andre hadde kastet ca 45 meter tidligere.
Jeg klarte å rette på feilen og kastet ny flott pers på 43,12m. Det holdt til seier i lanskampen og ny kretsrekors for junior i Vestfold.Den beste dansken var bare 26 cm bak.
Uka etterpå var det NM i Askim. Ny stor duell med Bjørn fra Hammerfest.
Jeg ledet etter andre omgang. I siste kastet mitt økte jeg til 42,22m, men så økte Bjørn også i kastet sitt, og det så langt ut, men det ble målt til 42,16, 6 cm bak meg. Ny stor triumf for meg. Den gode formen min varte akkurat denne uka, siden ble det noe dårligere resultater.
JOstein M

jostein myrvang
søndag 25. oktober kl 11 Bra!

Jostein Myrvang fortsetter sine fortellinger fra idrettsverdenene:

Mitt på sommeren ringte rektor Hellner meg. Han lurte på om jeg ville bli lærer på ralskolen. Jeg var akkurat ferdig med gymnaset, ble 19 år like før skolen startet. Dette var en flott mulighet, og jeg sa ja. Jeg ble klasseforstander for 31 stk 14 og 15 åringer. Dette gav meg også anledning å fortsett å trene i Larvik. Videre utdannelse kunne vente. Jeg ble på Mesterfjellet skole i to flotte år.
3 uker etter NM var jeg med i ny junior landskamp, nå mot Sverige og Finland. Her var konkurransen hardere enn i landskampen mot Danmark. Jeg traff Richard Bruck fra Sverige for første gang. ( Han fikk senere bronse i diskos i OL ) Som sagt sank formen og jeg fikk 6. plass med svake 40,16m. Det ble noen konkurranser til før innetreningen og vektløftersesongen startet.
Larvik Atletklubb fikk besøk av Jurij Vlasov fra Sovjet i slutten av oktober, han skulle holde oppvisning i Farrishallen. Han hadde satt verdensrekorder 36 ganger, hadde VM gull 5-6 ganger og et OL gull. Øystein Smith Larsen og jeg fikk lov å løfte sammen med han ,og det var stort.
Uka etter hadde vi blitt tatt ut på landslaget for junior i vektløfting. Vi skulle være med i Nordisk mesterskap og konkurransen skulle holdes i Stockholm i Sverige. Jeg presset 105 kg, satte ny pers i rykk med 100 kg. For å få sølv sammenlagt måtte jeg støte 137,5 kg. Jeg klarte vekta og slo dansken på lettere kroppsvekt. Vi fikk reise og opphold av vektløfterforbundet, men maten måtte vi holde selv. Nå var det ikke noe mat å få kjøpt der vi bodde, men vi fant en automat med noen brødskiver, så vi fikk litt mat i oss før konkurransen.
Januar 1966 begynte med kretsmesterskap i vektløfting i Holmestrand.
Reglene i vektløfting den gang var slik at en var junior helt til en var blitt norsk mester i junior. Først da ble en senior. ( Derfor ble politi Jakobsen norsk juniormester i en alder av 47 år). Derfor konkurrerte vi som var 20 mot flere år eldre løftere. Det gjaldt også norske juniorrekorder, de kunne vært satt av eldre løftere.
Nå hadde Per M fra Tønsberg den norske juniorrekorder i min klasse på 142,5 kg.
Jeg var like bak, og hadde den i tankene. På KM var Per tilstede, og det eneste han sa til meg før start var " Den rekorden tar du aldri".
Jeg løftet 143 kg den dagen, og rekorden var min. Vanligvis settes stanga hardt ned, det er jo tungt både opp og ned. Men det løftet satte jeg lydløst ned, bare for å vise Per at dette var ikke så vanskelig. Han sa ikke noe.
Regelen ble gjort om dette året, nå var en junior ut det året en fylte 21 år. Bra for meg, da kunne jeg stille i junior NM neste år også.
6 mars var det NM junior i hopp u.t. i Sandnes. I år hadde det bare blitt 1,60. Det ble en hard konkurranse. Jeg satte årsbeste på 1.63, men det holdt bare til bronse denne gangen.
20 mars var det NM i vektløfting junior på Gjøvik. Løfteformen var bedre. Jeg begynte med 110 kg i press, fortsatte med ny pers i rykk på 105 kg. I støt ble det 145 kg og norsk rekord igjen. Sammenlagt 360 kg, dette også ny norsk juniorrekord, og GULL i NM. Støtresultatet var også identisk med de kiloene jeg kjøpte som 15 åring, og da klarte jeg målet i å få denne vekten over hodet.
Første KM i friidrett ute var 5-kamp. Ny klubbrekord i lengde med 6,74m. I spyd ble det 47,62m like ved persen. Tiden på 200 m ble 24,3 og ny pers. I min beste øvelse,diskos ble det bare 39,65m og det var skuffende. På 1500 løp jeg på 5,04,0 og ny pers. Poengsummen gav KM gull og ny junior kretsrekord, og også ny klubbrekord for L.T.
Så var det junior NM i Namsos. Lang togreise. Nå fikk Bjørn revansj fra NM i fjor og han tok gullet, mens jeg måtte nøye meg med sølv. Dette sølvet gav med plass på juniorlandslaget i år også. I Kristiansand møtte vi Danmark. Vi var de samme 4 som hadde konkurrert året før. Det endte med dobbeltseier i diskos til Norge, men enda en gang måtte jeg se Bjørn forran meg på lista.
På sommeren var det kretskamp mot Saffle i Sverige. Det var meget god diskosvind der, og skiva fløy hele 46,86m. Det så ut som den ikke ville falle ned? Dette var et gyllent øyeblikk.
Ny kretsrekord senior i Vestfold, og ny klubbrekord.
I august var det KM senior i Sandefjord. 6,83 i lengde , ny klubbrekord og gull. Det ble også gull i diskos.
I KM junior uka etterpå ble det 5 gull, 3 sølv og en bronse.
Så var det ny landskamp i Finland. Her kastet jeg 41,97, men likevel bare 6,plass som året før.
Jeg jaktet på flere klubbrekorder. I Horten ble det 1,81 i høyde. Den gamle rekorden hadde stått i 45 år , fra 1921. Det var vanskelig å tenke at en rekord kunne stå så lenge. I 1965 satte jeg rekord i høyde u.t. I januar neste år er den 45 år!!
Uka etterpå var det tresteg i Tønsberg, og her ble det 13,79 og ny klubbrekord igjen.
Avsluttningen av året var ny landskamp i vektløfting. Nordisk mesterskap for junior ble arrangert i København. Denne gangen fikk vi fly ned, det var første gangen jeg satt i et fly, og det var en behagelig måte å reise på. Formen var bra og det ble 110 i press, 105 i rykk, og ny rekord i støt med 147,5 kg. Sammenlagt 362,5 kg holdt til sølv igjen. Dette var også ny norsk rekord.
En meget aktiv sesong, med mange hyggelige opplevelser.

jostein myrvang
for en time siden Bra?

Her kommer bilde av 145 kg i støt

jostein myrvang

Jostein Myrvang har mye mere å fortelle om! Les og gled deg!

Kommentar til sølvmedaljen i diskos i NM i Namsos:
Det er forsøk først, hvor de 12 beste kvalifiserer til finalen. I fjor kastet jeg ett kast på 40,80 og var med det kvalifisert. Kravet var 40 meter. I år misset jeg det første kastet, og var langt nede på lista. Neste forsøk ble ugyldig, og da var det bare en sjans igjen. Jeg måtte kaste over 36 meter for å nå finalen, noe som normalt ikke skulle by på problemer. Kastet målte 36,37,og jeg ble nr.11 og var kvalifisert.
I finlen senere på dagen begynte det på samme måten, først et mislykket,så et dødt kast. Igjen måtte jeg ha over 36 meter, da bare 8 av de 12 utøverne får de 3 siste kasta. Det tredje kastet ble over 36, og jeg var med det nr.8 og gikk videre med det. Spenningen var stor og i neste kast ble det ganske god klaff, og diskosen landet på 40,28. Ikke helt max, men etter det jeg hadde prestert tidligere i NM, var jeg fornøyd med sølvet.
JOstein M.
-
jostein myrvang
for fjorten timer siden Bra!
Kommentarene under er nye siden du sist var innom.
jostein myrvang kan endre eller slette denne kommentaren i tretten minutter til.
-
Fortsettelse på idrettslivet mitt:
I 1967 var jeg blitt senior i friidrett, men jeg hadde ett år igjen som junior i vektløfting. Ut fra det jeg hadde prestert hittil, var jeg faktisk bedre i vektløfting enn i friidrett på nasjonalt nivå , så da ville jeg satse mest på vektløfting kommende år. Målet dette år var medalje i senior NM i vektløfting og kanskje gull i nordisk i junior. Han som hadde slått meg de to foregående år var for gammel i junior dette året. Men jeg skulle være med i friidrett også, men bare i Vestfold. Jeg så for meg veldig mye trening for å komme opp i nasjonal klasse i senior i friidrett, og det ønsket jeg ikke.
Året startet med KM gull i vektløfting og uka etter ble det KM gull i høyde u.t.
Så var det junior NM i vektløfting i Haugesund i mars. Dette mesterskapet kolliderte med NM høyde u.t. som ble arrangert i Kodal, og det var litt surt å ikke få hoppe der.
Vi dro 4 fra LAK til Haugesund og kom tilbake med 3 gull og en sølv. Dette året var Leif Jensen ( senere tok han OL gull i 1974) og Eivind Rekustad ( senere med junior verdensrekord i press) innmeldt i klubben, da det ikke var noen klubb i Fredrikstad. Leif vant på 317,5 kg sammenlagt i lettvekt, jeg fikk gull i lettungvekt med 355 kg, og Eivind vant gull i tungvekt på 362,5 kg. Terje Grimstad fikk sølv i bantam med 195 kg sammenlagt.De 2 beste poengsummene fikk Leif og jeg. Vi fikk alle blomster og på toget hjemover ble vi tatt for å være musikere.
Neste store konkurranse var NM senior i Oslo. LAK stilte med 8 mann. Når vi løfter er det 3 dommere og for å få løftet godkjent må 2 godkjenne løftet.
I press begynte jeg på 110 kg, fikk den opp, men den ble underkjent. Nytt forsøk som også gikk opp,men igjen underkjent. En sjans igjen og jeg fikk opp vekta igjen. Nå var det spennende og nå godkjente 2 dommere løftet. Da kunne jeg fortsette. I rykk begynte jeg på 100. Første løftet ble bom, jeg hadde løftet for langt forran, og klarte ikke å holde det. Nytt forsøk, identisk med det første. Bare et forsøk igjen, nå måtte jeg ha den ellers fikk jeg ikke fortsette med støt.
I siste forsøk var det full konsentrasjon, og da satt den der den skulle.
Så begynte jeg på 135 i støt og det gikk greit. Da lå jeg på 4.plass, men dersom jeg klarte 142,5 ville jeg få bronse. Den gikk også bra, mens siste forsøket på ny pers og norsk junior rekord på 150 kg ble for tung.
Nå skulle jeg jo satse på vektløfting denne sesongen , men løftet svakere enn året før.
Men sesongen ble delvis ødelagt. Først fikk jeg en ryggskade, og måtte ta flere ukers pause. Etter å ha trent meg opp igjen fikk jeg halsbyll. Ny pause og etter at denne var over skadet jeg kneet stygt. Da gikk jeg med stivt kne i over en uke, før jeg forsiktig begynte å trene igjen. Jeg var heldig som fikk med disse to NM startene.
Det ble noe friidrett, og starten på KM 5-kamp ble spennende. Jeg hadde fått en skade i skuldra,(mye skader og problemer dette året) derfor mistet jeg ca 10 meter i spyd. Etter 4 øvelser ledet jeg med ca 10 poeng, og Jan som var bak ville satse hardt på 1500m.
Da var det bare å ligge i ryggen på han hele løpet, men han gikk hardt ut. Kameraten hans, Fred la seg mellom han og meg, og han prøvde å holde meg bak slik at Jan kunne få stor nok avstand til meg. Men jeg så taktikken og kom forbi Fred og presset meg helt opp i ryggen på Jan.
Jeg har aldri likt å løpe langt ( hvilke vektløftere liker det?) ,men jeg holdt stand, og han slo meg med bare 0,4 sek. Tiden min ble ny pers med 8 sekunder, og jeg kjente det i beine i flere dager.
I senior KM senere på året ble det 3 gull, i lengde med 6,66 i diskos med 41,28 og i tresteg med 13,57.
Jeg hadde kommet inn på Statens Gymnastikkskole og begynte der 8 august 1967. Der var det gode treningsmuligheter til vekttrening. Vi hadde over 20 timer idrett i uka ved siden av teori. Så prøvde jeg å trene vektløfting i tillegg, tanken var å gjøre det godt i nordisk mesterskap i Finland i november.
Det ble for mye, om jeg ikke ble overtrent så var det nær. I nordisk ble det bronse med serien 110-100-135 og 345 sammenlagt. Da la jeg løftinga på hylla en stund og konsentrerrte meg om skolen.
JOstein M.
-
jostein myrvang
for et kvarter siden Bra?