Her er det mange muligheter, en kan være å starte tråder i LINF lik den diskusjonen vi har gående om Colin A!

Her kan vi vente historier om kjente oppdagelsesreisende, store kunstnere og andre Larviksfolk som har satt spor etter seg i den store verden. Kanskje møter vi på etterkommere av emigranter til USA fra Larvik. For ikke å åpne for sterkt, så skal jeg komme med ei riktig triviell historie om Carl Nesjar. Han er nevnt i åpningsteksten.

Far, Paul Lillemoen, hadde kontor for Storebrand i Prinsegata 12. På 50-tallet var Carl Nesjar mye på farten i utlandet. Han var en ordensmann som alltid hadde forsikringene sine i orden, og forsikringene hadde han i Storebrand. Det førte til ikke få brev mellom Carl Nesjar og Storebrand. Carl Nesjar brukte store, hvite forretningskonvolutter. Som kunstner, så representerte tydeligvis ei såpass stor flate ei utfordring. Følgen var at han dekorerte alle forretningskonvoluttene med mønster i sterke farger, gjerne i ymse rødfarger. Konvoluttene lyste så til de grader opp når de kom inn på kontoret, at ingen var i tvil om at posten var fra Carl Nesjar. Jeg samla på konvoluttene ei tid, men nå er de dessverre vekk.

Værsågod neste!

For å starte med begynnelsen så sies det at Carl Nesjar er født i Larvik. Det er sikkert noe upresist for denne tråden. Familienavnet var Carlsen så da blir spørsmålet i hvilken del av kommunen ble Carl Carlsen født – årstallet var 1920?
Mener å vite at han først var gift med Inger Sitter. I stua her i heimen har de fått plass på veggen ved siden av hverandre. Skal legge ut et bilde i løpet av kvelden! Ble Carl Carlsen født på Tjølling-sida av brua – er det noen som vet?

Liksom for Colin Archer, så er det tilgjengelig mange biografiske opplysninger om Carl Nesjar. Spørsmålet er om vi ser det som vår oppgave å gjengi dette, eller om vi skal konsentrere oss om arbeidene til CN i utlandet for de som støter på de. Kommentaren min og hele tråden henger litt i lause lufta.

Maleren CN har vi en utgave av, men vet ikke om jeg tør å legge det ut! Slike arbeider kostet lite da de ble kjøpt for mange tiår siden! Nå blir de oppbevart på ett sikkert sted!
Vi kan jo ta bilde av Globen som befinner seg i Badeparken! Og som jeg har tatt en haug med bilder av!

c.

Her har dere ekteparet Nesjar/Sitter, fint å ha dem hengende ved siden av hverandre. Inger Sitter henger til venstre, eller er de ganske like, synes jeg!

Barcelona er en by mange drar til for tida og med god grunn! Vil bare nevne for mulige Barcelona-interesserte at samarbeidet Picasso-Nesjar gjaldt utsmykningen av Arkitektenes hus i Barcelona. Huset ligger for øvrig i det gotiske kvarter, Barcelonas fantastiske gamleby, like ved inngangen til Barcelonas praktfulle katedral. Ikke mange steinkast unna ligger Picasso-museet med blant annet flere av Picassos ungdomsarbeider. De slår i stykker de seiglivede mytene om at Picasso malte og tegna som han gjorde fordi han ikke kunne bedre. Et par kvartaler ovenfor arkitektenes hus ligger også restauranten Quatre Gats (Fire katter), som var møtested for en rekke av kunstnerne som gjorde Barcelona-kunst omkring 1900 verdensberømt.

En liten avsporing i forhold til kunstnere utenlands, men selv har jeg flere ganger i utlandet latt meg imponere av endel nyere bygninger, banker etc. Hvor det aller meste, både utvendig og innvendig er kledd med skinnende blank larvikitt:-)

Larvikitten egner seg ypperlig til mausoleer og gravstøtter. Den har det rette blåskimrende, dystre preget som det skal være på slike steder.

Hehe, den egner seg sikkert der også:-) Men jeg synes ikke larvikitt er dyster, jeg synes faktisk den er glitrende vakker:-)

I forbindelse med kommentarene overfor om samarbeidet Picasso-Nesjar i Barcelona nevnte jeg Picasso-museet i nærheten av huset med Picasso-Nesjar-utsmykningen. Jeg forsøkte da forgjeves å hente fram et par av Picassos ungdomsmalerier ettersom de til fulle viser at mannen kunne male realistisk om han ønsket. Her kommer et nytt forsøk. Det første bildet heter “Vitenskap og veldedighet” og ble malt da Picasso var 16. Det andre, “Den første kommunion”, da han var 15! Det er sånt man må være vidunderbarn for å klare.

I fødselsregister for Larvik 1920 (digitalarkivet.no) finner vi følgende: meldt den 20. aug. 1920 av barnets fader Carl født den 06. juli 1920 av foreldrene skibsingeniør Olaf Carlsen født 1891 i Tjølling og hustru Borghild f. Thorsen f. 1892 i Larvik bosted Helgesensgt. 7, Larvik (Torstrand). Ekteparets første barn, gift 1918. Jeg går utifra at dette er Carl Nesjar, fødseldato stemmer og far fortalte med stolthet at Nesjar var fra Torstrand!

Flott Inger Helene, det tror jeg du har helt rett i. Den første som møter Carl Nesjar kan jo prøve å få det bekreftet.

Selv om nedenstående ikke dreier seg om Carl Nesjar, tar jeg sjansen på å legge det inn fordi det kanskje passer i en tråd, som også handler om Larvik i utlandet:

Når man er aleine, ung og mange mil ute i den store verden, får påminnelser om hjemsted og hjemland forstørret virkning. I 85 sto jeg i Hollywood og venta på bussen til Los Angeles flyplass. Jeg hadde farta en god del dager over det amerikanske kontinentet uten å oppleve verken norske ord eller omtale av min kant av verden. Da glir ei diger amerikansk slådde forbi med høyttalere som dundrer Aha’s ”Take on me” ut over Hollywood Boulevard. Selv om Aha var store på den tida, ga de en slags bekreftelse på at Norge eksisterte også der hvor jeg nå befant meg. På mitt første London-besøk i 62 måtte jeg som de fleste turister til Madame Tussauds. Der var det ikke til å unngå at en følte stolthet over at en hel spesialutstilling var viet Thor Heyerahl og Kon Tiki-ferden. Men størst klump i halsen fikk jeg i mai samme år under et studieopphold i Montpellier i Sør-Frankrike. Da hadde jeg vært hjemmefra noen måneder og fikk lyst til å gå på kino og se en dokumentarfilm med tittelen ”Douce et rude Norvège” (Milde og harde Norge). Kommentarstemmen åpnet med å fortelle hvor overrasket han var over at Norge kunne være så varmt i mai, og bildene som ledsaget, var fra et korpsstevne på Hønefoss. Og sannelig var det ikke Larvik skolekorps som marsjerte stramt fram i en norsk vår jeg ikke hadde fått være med på, og først av alle gikk tamburmajor Grete Solli, som bodde i samme huset som jeg!

Egentlig en morsom vri på tråden Bjørn og hvem husker ikke Grete S med lyse krøller og noen flagrende hvite gevanter foran musikken!

Du vet, Otto, påminnelser om store mannlige bysbarn i det fjerne kan nok framkalle respekt og stolthet. Et langt videre følelsesregister settes i sving av drillpinnesvingende larviksjenter i korte skjørt og høyskafta støvler!