I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Lågen

[Bilde 800860 finnes ikke eller har blitt slettet]

Lågen har alltid hatt stor betydning for Larvik og kommunene langs ælva. Vi tenker kanskje først og fremst på laksefiske og på tømmerfløting, men elva har også hatt stor betydning på andre områder.

I USA finnes det faktisk en forening, “Numedalslågen Lag”, som har eksistert i 101 år, og som fortsatt er aktiv. Alle med røtter i kommuner langs Lågen kan bli medlem.

Ta en tur til deres hjemmeside

Om du ønsker å bli medlem, så hjelper jeg deg gjerne.

Bildet her er lånt av Nettavisen, og tatt av Leif Eriksen.

Vist 1045 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Min mormors far var tømmerfløter i Lågen, og jeg ønsker derfor å finne ut mer om tømmerfløtingen som foregikk ved Skreppestad/Halsen.

Finnes det noen dokumentasjon fra denne epoken?

Oldefar Herlov Jacobsen var egentlig tømmerfløter ved Knive i Øvre Eiker, men flyttet rundt 1875 til Skreppestad fordi anlegget ved Knive ble nedlagt. Av Folketellingen 1900 kan vi se at det var mange familier i Tjølling med røtter i Øvre Eiker, blant annet flere med familienavnet Knive.

Mine oldeforeldre hadde 5 barn; Berthe Marie, født 1872 (mormor), Theodor, født 1876, Inga Mathilde, født 1880, Julius, født 1886 og Ingvald. Etternavn her kan være Herlovsen eller Jacobsen.

Om det er noen som er i slekt med disse, eller som kjenner til slektene, send meg gjerne en beskjed.

Mine forfedre på morsiden har bodd ved Lågens munning i flere generasjoner, fra 1870-1970 .

Mine Oldeforeldre ,Jens Nilsen f. 1841,fra Rømminga i Hedrum og oldemor, Louise Andersdatter fra Hoppøya i Viksfjord, Tjølling, bodde der med sine barn.

Oldefar var skipstømmermann og bygde deres lille bolig,
på leiet grunn. Storgaden 63 ( Hus nr. 12) dengang.
Her vokste deres 4 døtre opp.
Min mormor var datter nr.2.Marianne Jensdatter f. 1872.
I 1938 kjøpte min morfar Olaf Sigvard Andersen f. 1875
på Langestrand,Larvik, sine svigerforeldres hus.
Det gamle huset ble revet og det ble ført opp nytt funkishus på den lille eiendommen i 1939.
Her bodde da mormor og morfar resten av sine liv.
Mormor døde i 1962, morfar i 1968.

Hjemmet på Østre Halsen, rett ved Lågens munning ble samlingsted for deres tre barn, pluss barnebarn og oldebarn, i ferier og til festlige sammenkomster.

Jeg har utrolig mange gode minner fra disse årene.
Bildene over viser øverst Lågen, utsikt fra mormor og morfars lille hage.

Nederst, kort med utsikt til St. Helena.
Kryss på huset som morfar fikk bygd i 1939.
Baksiden var som det vises “Brannmur”. Husene ligger svært tett her, på gamle, små tomter, og stor brannfare.

Skal komme tilbake med historier om fergestedet mellom
Østre og Vestre Halsen.

Min mormor pleide å si: " Jeg kan bo hvor som helst,bare jeg har utsikt til Lågen"

Gunn.H.

Til Ole E. L.
Fant din slekt her i 1900-tellingen
“:http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f00725&gardpostnr=147&personpostnr=917&merk=917#ovre

Her er nevnt en Sigurd Knive

Vel nå ble sannelig min lenke feil igjen, jeg som trodde at jeg fikk til lenker her også nå??

:-) Gunn

Gunn
Det hadde blitt riktig hvis du feks hadde satt anførselstegnene før og etter 1900-tellingen!

Bilder fra fergeleiet ved Lågens munning.
1.Min morfar og mormors funkishus bygget 1939 etter at
mormors barndomshjem på samme tomt, ble revet.
2. Her sitter jeg yttert på den gamle vaskebrygga rett nedefor hagen. Ved denne brygga pleide konene i gata skrubbe filleryer og skylle klesvask under krigen.

Herfra badet også vi ungene når vi hadde lært svømmekunsten.
3. 4.Vi fikk låne onkels pram dengang. Slik lærte vi å ro.
Her er St.Helena i bakgrunnen, og vi ser over mot fergeleiet på Vestre Halsen.
5. Min kusine på en sten rett nedenfor mormors lille hage.

Husker fra krigens dage at en gammel fergemann, Evensen,
bodde i nabohuset ( Rudenhuset?) ble huset kalt.
Evensen rodde over Lågen som fergemann. Vi kunne stå på brygga på Vestsiden og rope høyt: " OVER" så kom Evensen med “Prommen” som de eldre sa, for å hente oss.

Senere ble han avløst av Hans Olaf Olausen , som også var sønn av en fergemann.
Olausen bodde i en liten hytte rett nedenfor morfars hus.Ved fergebrygga hadde han et enkelt båthus til den lille fergebåten.

Fergehytten er nevnt i Tjøllingbøkene til Krohn-Holm.s. 1188.
Sitat: " Ved fergeleiet på Steinsnes ligger en liten hytte som ble benyttet av fergemennene som venterum.
Haldor Olaussen f. 1863, d. 1929 fra Larvik, innredet den til bolig og flyttet hit som enkemann. Hytten ligger på br.nr. 1 , og det ble betalt grunnleie til eieren."

Sønnen til Haldor, Hans Olaf Olausen f. 1887, d. 1966, bodde her i 1932- 1966. Det er han jeg husker best.
Han var gammel sjømann, og spilte trekkspill og sang sjømannsviser for oss barn.
Han hadde en motorisert , stor flatbonnet, pramliknende farkost.
Vi ungene fikk av og til følge med på fergeturen mot å være " båtsmenn". Han lærte oss å fortøye båten . Halvstikk og pålestikk, måtte vi lære.
Svært populært med både opplæring og gratisturene.
Husker han ble kalt “POKKEREN” i dagligtale. Vet ikke hvor han fikk det oppnavnet fra?

Vi barn fikk komme inn i den lille hytta hans, når han var i godlag, og da fortalte han fra sitt liv på sjøen.
Han hadde også en hund på sine eldre dage.
Tror den het DURIL? Ofte kom hunden opp til mormor for en godbit og for å leke med oss barna.

Strømmen i Lågen var strid, og det var noen leie drukningsulykker i elva av barn som var uforsiktige.

Selv dyktige svømmere kunne få problem med svømmeturer ved munningen av Lågen. Vi barn ble advart mot mollbakken, og fikk ikke leke alene som småbarn her.

Gunn H.

1900-foketelling

Her på Østre Halsen bodde mine oldeforeldre Jens Nilsen, skibstømmermann og hustru Louise , med hjemmeværende datter Anna .

Jens Nilsen døde i 1916. Louise i 1941.
Anna giftet seg senere med Torbjørn Jacobsen og bosatte seg på Torstrand. Familien Jacobsen emigrerte til Amerika med sine to sønner, Kjell og Jarl.

Gunn.H.

Ved Lågens munning ligger Hvittensand med sin reine og skinnende hvite sand. Hit har menneskene søkt for rekreasjon i generasjoner, men området har sand som kunne benyttes i glassproduksjonen ved Larvik glassverk, senere Moss glassverk. Larvik glassverk ble nedlagt i 1926 etter drøye 50 års drift.
Allerede før annen verdenskrig var det kafe/kiosk her. Jeg husker kafeen/kiosken som Milly Knutsen (datter av Laury Christofferen fra Steinsnes) drev på førti og femtitallet. I 1964 hadde Larviksrussen russedåp i fam. Knutsens hage på Vestre Halsen.
Sommeren 1950 var regnfull. Det året fikk mine foreldre det for seg at tiden var inne for meg til å lære å svømme. Jan Høeg holdt svømmekurs på Ormeto/Svartlegda (ligger på Steinsnes grunn). En frisk gjeng med unger deltok. Vi satt/lå på land og tørrtrente svømmetak og pusteteknikk i regnværet. Det var kaldt og vått!!! Den nestsiste dagen fikk vi låne korkbelter og vasset ut i det kalde vannet med gåsehud og hakkende tenner for å prøve svømmeevnene. Instruktøren sto i høye vadestøvler og forklarte. Regnet høyljet ned. Dagen etter var det avslutting på Millys kafe i strålende solskinn, men ingen tid for bading. Boller og kakao smakte godt. Kanskje fikk vi deltakerdiplom ?
Under krigen hadde tyskerne sprengt ut et stort tilfluktsrom som Milly benyttet til lagring av varer. Skyttestillinger ble også anlagt her.
Ellers kan nevnes “Skrubbenilshula” ved Hvitten sand.
Som barn ble vi advart mot “gryter” i vannet. Disse “suger” badende ned og de drukner, ble vi skremt med.
Jeg husker at noen druknet ved Hvittensand/Lågen i min barndom.

Ja, det du beskriver her Inger-Helene er også mine favorittstrender. Hvittensand, lå så nær min morfars hjem,at vi kunne skifte til badetøy hjemme.

Her har mange generasjoner hatt herlige ferieopplevelser,
men også opplevd triste ting, som drukningsulykker.

Legger inn noen bilder her fra Hvittensand og Landveggen
ca. 1934.
Mine foreldre og min tante koser seg på Hvittensand under
besøk på Østre Halsen.

Selv lærte jeg å svømme på Skjæret ved sukkersletta på
Steinsnes. Fem år var jeg da jeg hoppet ut etter min far som badet. Stor forskrekkelse på min mor, men jeg svømte
med hodet under vann og baken oppå.

Sommere med badeliv hele dagen og brune kropper er gode minner.Vi kom hjem etter ferier tynne og spreke med rester av hvittensand i klær og kofferter.

I ungdomsåra var det musikk fra høytalere og is og brus i
kiosken.

Husker melodier som vi gnålte på: " Love letter in the sand" og andre av tidens slagere.

Skrubb-Nils-hola, husker jeg godt. Litt spennende å utforske.

[Bilde 827988 finnes ikke eller har blitt slettet]

c.

Flott bilde fra banken , Hvittensand!

Sandbankene forandret seg hvert år og det var alltid spennende om vi kunne gå langs stranden fra Fergehytta til Olavesen i min barndom.
Enkelte år måtte vi går over fjellet for å komme til
badestranden.

Noen år var bankene svært lange, så vi nesten kunne gå tørrskodd midt-fjords.

Vi barn syntes det var utrolig spennende med badestranden
som forandret seg slik hvert år.

For oss som hadde besteforeldre ved fergeleiet, var det
veldig fint de årene vi slapp å bruke stien over fjellet.

:-) Gunn. H.

Dette bildet fant jeg i et familiealbum! Antagelig fra 1931. Lenge før revetangen ble ødelagt av utfylling! Noe som også gjorde at utløpet av Lågen endret seg! I dag har de fylt nesten midtfjords! Synd, men Larvik Havnevesen gjør som de vil!

Legg merke til prammen og personen til venstre samt bygningene på land! En eller annen fortalte meg at det var her søppelet i Larvik ble tatt hånd om! Kan det verifiseres?

c.

hvittensand

Per Nyhus har skrevet om Hvittensand her.

I de siste 70 årene har stranden i alle fall forandret seg hvert år.

Noe er vel naturlig, og en del menneskeskapt?

Har han tatt bildet selv eller “lånt” det!

Teddy hadde noen fine bilder fra stranden, kanskje han kan legge dem ut her!
I år tror jeg nok du kan gå langs fjellet!

På 80-tallet hadde jeg snekke i Øvre Lågen og fant fort ut at Lågen forandret seg hele tiden! Sikrest var det å gå op på Impregneringssiden!

c.

Siden Lågens munning er nevnt legger jeg dette bildet her – slik blir altså den nye stranda langs Revestien.
Bildet skulle egentlig ligget som en oppfølger til Teddys bilde av denne nye stranda, men det kunne jeg altså ikke finne igjen!

Du vet at du bor i Larvik når du har deltatt i vår lokale borgerkrig, om ikke annet så i alle fall som en passiv tilskuer. Amerikanske myndigheter slet med Vietnam. Våre egene byråkrater slet med laksekrigen i Lågen. Hver kveld ved mørket frembrudd samlet det seg opp med forventningsfulle tilskuere på Gloppebrua. Kampen mellom øvrigheta og arbeidsfolk med binæring ville de ha med seg. Tett i tett og skulder ved skulder, med albuende hvilende på rekkverket. Sto de skuelysten og forventningsfulle på begge sider. De på fjord siden sto speidende etter vakta, og klare til et angrep med medbrakte midler. Mens deltagende på andre siden prøvde etter beste evne å følge med på et fiske de så vidt kunne skimte der nede i mørke. Tyvfiskene sto oppover langsmed begge elvebreddene. Plassen nærmet brua ga best utbytte. Men var også den mest risikable, på grunn av tiden de da hadde til rådighet med å få gjemt unna utstyret. Enkelte på brua hadde dannet heia gjenger og krevde eiendomsrett på sine faste plasser. Samtalene gled lett om tidligere kvelders hendelser, og om det ville skje noe spennende akkurat denne kvelden. Alle ventet de spent på sjekta til laksevakta. Når denne omsider gled inn nede ved munningen gikk alarmropene. Mannen i prammen midt i elva slapp garnet og fossrodde mot land, mens partneren på bredden halte inn det han var kar for. Ut fra mørket kunne en høre at han var litt usikker på hvor det var hjelp å hente. Med en saftig bønn og et inderlig ønske om at det ikke måtte gå en gjenstridig og bremsende laks inn i nettet akkurat da. Påkalte han høylytt både himmel og helvete. For de som ikke var raske nok og ble tatt på fersken, fikk både båt og utstyr beslaglagt. Og dessverre gikk det ikke alltid så bra. Mangen en hobbyfisker sto slukøret og ribbet tilbake. Men med en sikker lovnad om en vinduskonvolutt i postkassa fra politiet i nærmeste fremtid. Dette selv etter at enkelte sympatisører hadde gjort det de kunne for å hindre vakta i å passere under brua. Mangen en sammenknytt plastpose fylt med vann ble sluppet ned over de uniformerte, og mange vannbøtter ble tømt. Enkelte råtasser unnså seg heller ikke for god til å pælme knyttneve store steiner. På grunn av dette ble broen deretter patruljert av politiet. Men de aller fleste nøyde seg med verbal krigføring, med tilrop om en rettferdig fordeling av naturresursene. Urolighetene tiltrakk seg nysgjerrige folk fra hele distriktet. Bare ikke bønder med lakserett ovenfor Bommestabrua. I alle fall sto ingen frem og proklamerte at de hadde noe slikt. At disse uteble tror jeg var klokt. For stemningen etter en beslagleggelse kunne være litt amper.

Annonse