Ingen tvil om at Langestrand har vært en trygg og god plass å vokse opp for mange av oss. Vi nærmes oss april, og den 9. i den måneden husker vi jo som invasjonsdagen 1940. Bestemor fortalte at hun traff en annen sotingdame som kom fra byen den første dagen tyskerne viste seg i Larvik. Hun ytret da følgende ved møtet med bestemor: “Nå er tyskerne kommet til byen, Andrea, er det ikke godt vi bor på Langestrand!”
Vel, trygt eller ikke i krigens dager, bestemor måtte se en sønn i tysk fangenskap på Grini og Espeland, og en som “gikk på skauen”. Begge kom fra det med fysisk helse i behold og kom hjem til familien igjen.

Ser at det funderes på ordet “å skri” i betydningen “å ake” i tråden ovenfor. Joda, vi var ute og “skrei” (akte) på 50-tallet da jeg var guttunge på Langestrand. Den ultimate turen var fra kjærkegår’n øverst i Brunlanesveien, og helt ned og ut på fjordisen. Mange veier ble krysset, Stavernsveien var vel den mest traffikerte, men jeg kan ikke huske alvorlige hendelser. (Det ble vel slått ut noen tenner og brekt noen bein, men så vidt jeg husker kom de fleste fra det med livet i behold.
Men at “skri” og “skrei” har noe med torskefisk å gjøre synes jeg høres lite sannsynlig ut. Her er det vel heller noe i retning av dialektisk variant av uttrykk for å “skli” (slå opp i ordboka!). Kan hende at en hobbyspråkforsker kan finne slektskap til det svenske “skridskor”? Men å skride? Hm… Gøy hvis noen har tid og anledning til å utrede ordene videre.

Ifølge Bokmålsordboka har nok Runar rett i at ordet skrei = torsk er utleda av norrønt “skreid” av “skride”. Som det står i Bokmålsordboka: “flokk som farer fram, en hel skrei med unger”.

Når det gjelder å skri, står også dette i Bokmålsordboka med betydningen gli, skli, og det henger sammen med skride og rimeligvis også det svenske skridskor for skøyter.

Likevel er det litt uklart, i hvert fall i mine øyne, om det er en direkte sammenheng mellom fortid av skri (skride) og det nordnorske ordet for torsk (skrei). Siden det står at substantivet skrei har sammenheng med norrønt skreid av skride, kan det jo se sånn ut, og det blir jo pekt på dette med flokk i bevegelse framover, men spesielt tydelig og overbevisende syns jeg vel ikke det er. Men kanskje andre vet mer?

Vi har vært inne på ordet “skri” tidligere. Det er ennå ingen som har hatt lyst og tid til å lage et oppslagsverk der vi lett kan finne ut hva for ord og uttrykk vi har tatt opp tidligere i språkspalta. Kanskje neste vinter er høvelig?Skri, småskor og smale hører til ei rekke ord som jeg trudde var reint Vestlandske, helt til jeg oppdaga at orda er eller har vært i bruk i Larviksdistriktet. Det var kortere vei fra Larvik til Vestlandet tidligere, for Vestlandskysten starta like utafor Portør før Vilhelm Krag “fant opp” Sørlandet. Ferdslen mellom landsdelene gikk også sjøveien. Til og meg jeg kan huske at det var “postrute” fra Oslo med anløp i Vestfoldbyene med Larvik og nedover Sørlandet. Både post, folk og uttrykksmåte forflytta seg på denne måten.

Jeg har oppfatta det slik at det er ikke all torsk (norrønt: tørrfisk, thorrfiskr) som er skrei. Det er bare norsk-arktisk torsk, altså den som har gytevandringer, som er skrei. Det passer jo godt med måten ordet blir brukt på ellers. Skride har jeg oppfatta som noe pompøst. Når noen personer skrider fram, så er det langtfra i vanlig gange.

Andrea bodde i Mellemgata med adresse Ø. Fritzøegate, til info for uinnvidde…

Jeg har tidligere lagt ut et tilsvarende kartbilde fra Torstrand. Skal vi tro kommentarer fra den gang, så er kartet rundt 100 år gammelt.
Vi ser beliggenheten av kirke, industri og gater. Av interessante benevnelser her,
ser jeg f.eks, Fritsø gl. vk.
Det skal vel antyde et glassverk plassert her, men det husker jeg ikke vi har snakket om tidligere !

Lilleelven som vi har omtalt ved flere anledninger, sees så vidt oppe til høyre på kartet.

Med referanser til overstående kart, kan jeg fortelle at
Frederiksværns Gade før ca 1885 het Staværns-Veien og gikk fra Svingbroen til bygrensen mot Jordfallen ved grensestein nr 2.
Nedre Fritsø-Gade ble tidligere benevnt som Vellerø-Gade,
mens Øvre Fritsø-Gade var deler av Vellerø-Veien og Østre Konge-Vei.
Eid-Gaden var Eie-Veien.
Langes-Gade het Vestre Konge-Vei.
Bække-Gaden hadde tidligere vært en navnløs gatestump.
Fjeld-Gaden hadde vært en del av den gamle Vestre Konge-Vei.
Rosendals-Gaden hadde tidligere gått under Skole-Gaden.
Kirke-Gaden hadde også vært en del av Vellerø-Gaden.
Avslutningsvis tar jeg med at
Øvre og Nedre Damsbakken var tidligere “underlagt” Konge-Veien.

Det kan vel kanskje være av interesse at
Skolegaden
i 1885 fikk sitt navn godkjent ved Repræsentantmøde den 12te Juni 1885.
Denne gaten var …
Den nye Gade, der fører fra Gaarden Matr.-No. 18 a (Brænderibakken) forbi Langestrand Skole, forbi Skolestrædet og udmunder i Damsbakken.

Ca 1960 Kjell Roger Malcholm Andersen og hans søster Bente står sammen med Mattihas Jesper,n
i Josef Mindesgate han bodde i huset til høyre , men det er borte for mange år siden.

Bra til deg Runar for bildet – kan det være tatt en 17 mai montro – folket er jo festkledd!
Har hørt at Mattihas Jesper’n også har bodd i Brønngata 2, men det er kanskje feil?

Ja det kan se ut som det er fra 17 mai Otto.
Han jeg har snakket med var ganske sikker på at han bodde der i alle fall på 40 tallet.
Har også hørt at han bodde i Nedre Damsbakken.
Huset var det vist en som het Anders , etternavn mangler, men det var en sinna kar visstnok.

Ja, “Anders i Minde” var en sint mann, men jeg tror ikke det var så mye vondt i han.
Det kan nok tenkes at Mathias og Alma bodde andre steder, men fra tidlig på femtitallet bodde de i Josef Mindesgate.
Det var et koselig bilde av Mathias, Bente og Kjell Roger!

Var det noen navn på det huset Balder? helt enig et koselig bilde av dem.

Nei, jeg kan ikke huske å ha hørt noe navn på det.
Mathias og Alma hadde sin inngang i fra gaten rett bak der de står.
Huset ble revet tidlig på sekstitallet av Jan Høegh, og da ble de to husene som ligger der i dag bygget.
Når huset til Anders var ferdig revet, spanderte Jan Høegh knakkpølser som vi stekte på spidd på “Guttane i gata”. Og en hel Coca Cola til hver….
Å, hvilken tid!

Artig Balder.
Ja se det man kan se inngangen.

Harejakt på Langestrand

Jeg kom over en artig historie i et gammelt Jakt&Fiske(nr. 1/2 1985), som jeg håper dere har glede av. Det er signaturen OBC som skriver i leserforumet. (Teksten er litt forkortet i begynnelsen)

Det var ikke mange som drev harejakt før siste krig, men de som holdt på, var til gjengjeld desto ivrigere.
Av en eller annen grunn hadde det klumpa seg nokså mange av dem på Langestrand i Larvik. Det var Sverre og Ole Vasvik, Martin Fagenberg, Krestian i Banken, August i Kopran, Polti Harkjær, Thormod Kjellsen, Lierguttane og Nerli på Eidet. For noen av dem var harejakta et livsmønster og nesten en religion.
..Sverre og Martin var kanskje de verste og når de ikke jakta så fordreiv de tida med ørretfiske i tjønnane rundt Larvik og drømte om syngende loser i alle berj.
..Sverre hadde en sjøllaga harehund med ælj- og hamilltonblod i. Den var ikke helt pen å se på, men jaga desto bedre. Martin hadde to schweizere ved navn Brune og Hvite. De var så lause at det gikk i ett eneste aus fra morra til kveld.
I Høysteinane like ovafor bebyggelsen på Langestrand hadde guttane oppdaga ett par ungharar og måtte selvfølgelig prøve å få jakt på dem. Utpå kvelden når folk hadde gått til ro på Langestrand, beina de opp og slapp i bokekrattet. Harran var alt på beina og det gikk ikke mange minuttene før losen gikk for fullt register opp Damsbakken, tura noen ganger og kom ned igjen så det peip, ned Fritzøegata og inn mellom husene. Det var ei stille fin natt og en kan tenke seg hvilket oppstyr 3 halvville bikkjer for full musikk fikk i stand over gårdplassane. Folk sov jo med åpne vinduer i den fine augustnatta. Lysa blei tent i hus etter hus etter hvert som jakta gikk fram. Til slutt blei det stålos i et vealager på nedre Langestrand. Hverken Sverre eller Martin var særlig hjerta på å treffe kjerringane på Langestrand etter den episoden, i hvert fall ikke med de kjennspake bikkjene i kobbel.
En annen gang var Sverre og Martin på Farris og pilka tryte. Isen lå som et speil over det tre mil lange Farrisvannet. Martin hadde tatt med seg Brune for at den skulle få litt avveksling. Brune blei gjort fast i ryggsekken mens de to hogg hål i isen. Da de etter ei stønd retta ryggen til, fikk de se Brune forsvinne i det fjerne med ryggsekken på slep.
Om Martin fant ryggsekken igjen er ikke blitt bekreftet.

OBC

Den var fin Sjur, kjente navn som jeg husær godt de fleste a dem. Jeg har også vært biti a harrajakt basillen og hadde mange fine losær i område du nevner, før bebyggelsen kom, en av de lengste over mange timær i området syd for Ursbakk. Det var derimot ikke harra, men en rev som min dunker Seier tok ut gjentatte ganger å mosjonerte seg på. Den første harran Seier kom i kontakt med støkka vi ca 100 m fra der jeg i dag bor og han var da bare 3-4 mnd, men det blei en “mikrolos” hvor jeg takket være sporsnø så hoppa noen 100 meter. Seier hadde imidlertid en møe lengre los noen år seinære, da han i Gausdal Vestfjell blei borte i 14 dager og ved gjenforeningen så ut som et skinntrekt skjellet… August i Kopran fikk for øvrig et avkom etter Seier, han jakta i Malerø området, men desverre ble denne sannsynligvis tatt a toget i det området. Det var for øvrig flere ivrige harrajegere fra Langestrand, Finn Danielsen, Arne Hessevik, Olaf Lunde og ikke minst Åge Ludvigsen, sønn til August i Kopran.

Kanskje litt vanskelig å lese teksten på bilde her, men den lyder “Mercantile Krania – Idun.Larvik 8-8-09” Brandt Foto. Jeg antar Krania skal bety Kristiania ? Leg merke til draktene som i farta ser like ut for begge lag…

Hvor bildet er tatt hadde vært spennende å finne ut, men ikke lett, kan det være på Lovisenlund ?

Idun var jo laget på Langestrand, som siden ble slått sammen med Larvik Turn & IF i 19?? (mellom 09 og 17).

For øvrig spilte Larvik Turn med 7 sotingær på laget i 1917 og slo det året Merkantile fra Oslo 6-0

Her er laget fra 1917 og bildet er fra heftet “Langestrand fra enevelde til republikk” 1877-1977 og utgitt av Langestrand Nyttige Selskap i 1977. Heia Turn!

Jeg skrev en gang noe slikt som dette i en annen tråd, hvor Batteristranda var et tema;…
… … når det gjelder navnet Batteristranda, så har nok den ett mye eldre opphav. Mener den har sin opprinnelse fra den gang Norge lå under Danmark og disse to lendene lå i krig med Sverige på begynnelsen av 1700-tallet. Jernverket var sterk knyttet opp mot produksjon av krigsmateriell. Derfor var det av stor betydning at det ble satt opp ett “forsvarsverk” mot angrep fra fjorden. Danskekongen ville jo ikke at dette jernverket skulle falle i fiendens hender. Mener at dette forsvarsverket ble kalt et “kystbatteri”.
Senere, under Napoleonskrigene ble det igjen opprustet med nye kanoner (5-7 stk?). Tror anlegget da ble delevis betjent av “utkommanderte” arbeidere fra Verket.
-
I dag fant jeg litt mer kjøtt på beinet om dette;
I krigsåret 1807 ble det av Staten anlagt en bastion som fikk navnet Langestrand batteri.
Her ble det satt opp 6 kanoner på skipsropperter.
Det var tenkt at dette batteriet skulle betjenes av 2 månedsløtnanter og 56 mann.
Disse ble underholdt av Fritzøe Jernverk.

Flott jobba Jan Einar, men detlokale navnet på stedet,BOLJA, har du noen forklaring på det? Teddy.

Jeg mener å huske at Øysten Svensen hadde en forklaring på “Bolja” en eller annen gang i en eller annen tråd.
Han kommer nok på banen. Makan til Langestrandslokalhistorisk orakel finnes ikke!

Jeg skreiv Bolja i søkervinduet, men fant ikke Øystein Svensens forklaring. Kanskje virker ikke søkertjenesten bra nok?

Se mars/apr 2009 her – flere innlegg om bolja!

Takk for tipset. Jeg har lest dem på nytt, men kan ikke se at noen egentlig kom med noen opplagt og vanntett forklaring.

En Torstrands-gutt skal passe seg vel for å blande seg inn i indre anliggende på Langestrand, men er det ikke nærliggende å tru at navnet Bolja kommer av bølja. Det er ofte at store og lange bøljer slår mot republikkens badestrand.

Kanskje, og noen var inne på det, så vidt jeg husker i den tidligere tråden. Men på den annen side er det underlig at et så vidt vanlig ord i dialekta som bølge/bølgje skal få en tydelig ø-lyd omgjort til o – næmest uten videre. Da kan man begynne å lure på om bakgrunnen for Bolja er noe annet?

Jeg har vokst opp sammen med med Svansen, og jeg er forundret hvilke lokalkunnskaper han innehar om Langestrand fra sekstitallet og videre fremover. Vi lå på sykehuset i Larvik sammen i midten av januar 1955 når verden kom oss i møte…
Jeg håper på at han kommer på banen og vil gi oss forklaringen på Bolja.
Jeg kan selv ikke huske noen navn hengende ved den delen av stranden som var stengt for allmuen.

Jeg har ikke en bedre forklaring enn at på enden av stranda, mot ælva, der lå bordhuset og den sannsynlige starten var bordhusstranda eller boLhusstranda. Veien fra boLhusstranda til boLja ska jeg ikke begi meg utpå, men den bør ikke være så lang.

Forøvrig kan du godt slå a litt for kjente Balder, jeg vet desverre altfor lite om Langestrand!

Jeg husær bestemora mi (f. 1880 i Nordre Eidstredet) var voldsomt engasjert og likte å fortelle, men den gangen var det desverre totalt uinteressant, til fordel for trehestær og tilhørende kjærrer.