I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Dagliglivet i krigsåra 1940-1945 - Gunn H.

Hei!
Jeg synes dette er et spennede forum. Bodde selv i Larvik under krigen og gikk mine to første skoleår 1944/1945 på
Torstrand skole. (Bodde på “Furuholt” i de gamle funksjonærboligene ved Alfred Andersens verksted.)
Har nok en del gamle bilder og minner jeg kan dele, men jeg må vente til jeg får scannet fotografiene etter påske.
Leser minnene og kikker på alle de artige bildene her ofte. Mvh. Gunn H.

[Bilde 784578 finnes ikke eller har blitt slettet]
Vist 1526 ganger. Følges av 15 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 111 kommentarer

Henter forstørrelsesglasset nå ……:-)
Leser at det var “nødvendig å søke kontakt på landet” og at melken og det de fikk der kanskje gjorde sitt til at helsen holdt. Så det er jo tydelig at veldig mange gjorde det, men det var altså forbudt. Var det forbudt fordi bøndenes produkter skulle være forbeholdt bare tyskerne, tro? I så fall, godt at mange lurte de grundig. Noen leverte visst kattestek i stedet for kaninstek, har jeg hørt (Nicht Pus??)
Takk for alt det interessante stoffet du legger ut, Runar!

Det var også veldig artig å lese om barneleker og annen aktivitet under krigen som Gunn og andre beskriver.

To av korta er jo fra 1918, så det er utvilsomt fra slutten av 1. verdenskrig. Det midterste er muligens fra 2. verdenskrig, men det så jeg ikke da jeg kommenterte. Jeg merker meg at du har klipp fra Larvik Dagblad, ei fellesavis for Østlands-Posten og Nybrott, og den har ikke jeg hørt om før.

[Bilde 1047258 finnes ikke eller har blitt slettet]

Vi får prøve så godt vi kan, det har jo gått noen år, så kvaliteten er nok ikke så bra.
Men er det noe dere ikke får lest så bare si i fra.

Det gir et helt spesielt innblikk i hvor vanskelig det var å få reparert skotøy, for ikke snakke om å få kjøpt nytt, under krigen. En ting er å ha hørt om det; noe helt annet er det å lese slike avslag på søknader som her. Flott Runar!

Det forklarer også hvorfor en onkel av far i Minneapolis i USA rett etter krigen bad om skonummera til hele familien. Han skulle kjøpe inn og sende sko. Han fortsatte med å sende Amerikapakker med klær som jakker og luer, matvarer som krydder og småkaker og sko. Han ba også om måla til far, så skulle han få sydd en dress. Han kom på besøk til gamlelandet i 1950 og fant ut at gjenoppbygginga var kommen så langt at han slutta med sendingene. Han var faktisk litt skuffa, for han hadde venta seg noe som likna det fattig-Norge han reiste fra i 20-åra, men Marshallhjelpa fra USA var til stor hjelp i Norge.

De måtte søke om å få halvsålt kalosjene, av mangel på materialer til reparasjonene antagelig. Det var ikke enkelt….

Krigenens problem varte noen år etterpå. Det var nok flere slike amerikapakker til familiene her hjemme. Min bestefar var skomaker – når han hadde lær til overs i små biter – ble disse bla. sydd sammen til fotball med oppplåsbar gummiballong innvendig. Oppbygningstiden var nok en tid med mye savn av forskjellige ting – men kongler, fyrstikker og andre “råvarer” fra skogen utgjorde mange fine lekeplasser – noe som dagens barn “desverre” ikke kan få oppleve da plasten har tatt over dette – det som ikke fulgte med var fantasien.

Ser dette for meg , når vi leser slikt , det var en tøff tid for mange.
Kommer også senere til å legge inn noen innlegg, som består av annonser
angående bytting av klær og mat, og andre forskjellige ting.
Eksempel, sko mot sykkel. gummistøvler +

Ja litt av en tankevekker når det gjelder sko og halvsåling.
Om vi kjøper nye sko i dag og de er vonde å gå med, så drar vi og kjøper nye!

Nå er det jo gått alt for langt andre veien, bare bruk og kast, skjønt det er faktisk noen som bruker skomakere ennå mest til dyre sko selvsagt, for skomakeren er heller ikke billig. Og Hagen vet vi er “økonomisk” ….

At det er for mye bruk og kast og plast er helt sikkert! Kjøpte for noen år siden et par sorte sko, for penbruk! Med lærsåle så klart, mykt sort skinn som var lett å holde ved like. Og ikke minst de hadde bred lest!
Men tidens tann sliter og mang en vals og Twist er danset i dem! Tok så veien ned til skomakeren i Kongegt. Ba om full renovering! Det tok fire dager, med nye helflekker og full polering! Pris: NOK 185,-. Nye sko med smal lest kostet NOK 1.000,-.
Det kommer vel av at jeg liker å ta vare på mine ting! Lærte det hjemme, av foreldre som hadde opplevd to verdenskriger!

Bruk skomakeren, det lønner seg!

c.

Jeg har også gjort det med skinnstøvletter og et par dyre sko, og det lønner seg absolutt, dessuten er man jo blitt glad i disse pene tingene. Heldigvis slipper vi å søke om det også …

Veldig spennende med de gamle rasjonerings tiltak fra 1918.
Ja,det var andre tider!
Det med hamstring av matvarer under krigen ville nok myndigheten sette en stopper for.
Likevel prøvde folk bytte til seg ting og handle på
SVARTEBØRS som man sa.
Det var jo mangel på alt. Folk var utrolig oppfinnsomme
med hva som kunne byttes, og i gamle aviser kunne man lese de utroliggste bytteannonser.

Alle som hadde slekt og kjente på gårder i distriktet,
prøvde å bytte matvaret til seg fra gårdsbruk.
Husker godt min bestefar byttet til seg melk og egg gjennom hele krigen . Han syklet omveier rundt de tyske vaktene. Ble noen stoppet, kunne det få leie konsekvenser.

Husker siste krigsvåren at det var umulig å få kjøpt smør i butikkene . De voksne måtte greie seg med fleskefett på brødskivene i beste fall.
Husker jeg fikk en smørklatt fra min venninnes besteforeldre. Den lille smørklatten ble spedd ut med en melkeblanding, så den varte i flere mnd.

Da freden kom., hadde familien så mye smørmerker til gode
at vi kunne kjøpe store mengder og smøre smør på begge sider av brødskivene.
( Husker store engelske kjeksbokser som vi fikk tak i rett etter krigen. Der fikk vi barn lov til å smøre tykt på den gode kjeksen) Kjeksboksene var høye og blanke og det fantes både mørk og lys kjeks. ( Kjempegodt!)
Kan flere huske disse boksene tro?

Veldig mange voksne fikk mangel-sykdommer pga vitaminmangel . Nattblindhet (vel forårsaket av mangel på A og D vitaminer?) var et vanlig fenomen.
Mangel på fet mat gjorde folk veldig tynne. Min mor veide
bare noen og førti kilo da freden kom.

Det er tankevekkende å lese dette. Nå er smør og melkeprodukter helst fy-mat, egg inneholder kolesterol, kjeks må man ikke spise, og noen og førti kilo er det antagelig mange damer (modell-spirer) som prøver svært på å oppnå….

Som en sidebemerkning kan jeg si at jeg kjente særdeles godt mannen som rasjoneringskortene fra 2. verdenskrig var utstedt til. Fornavnet på kortene fra 1918 er Chr. og det fra 2. verdenskrig er Kr….. Da er det nok muligens far og sønn. En person på 19 år i 1918 fikk neppe utstedt rasjoneringskort.

Det finnes flere rasjoneringskort med en del navn både Damer og menn,
med etternavn Roppestad. Men Kortene er stort sett like.
Vil du Roar at jeg helst stryker over navnene?

Vil dere at navn skal utebli?

Nei, Runar, det er veldig bra at navnene står på rasjoneringskortene. Det gir dem mer liv og genuitet. Det fikk meg bare til å huske på en kjent og kjær person fra min barndom! Og det var jo positivt.

Kristian R. var en nøysom mann. På den bakgrunn kan jeg godt forstå at han ikke hadde brukt opp merkene på rasjoneringskortet. En annen mulighet var vel også at det å bruke rasjoneringskort også betydde å bruke penger, og det var det ikke mye av under krigen hos de fleste.

Er det forresten noen som vet om det var en byttehandel med rasjoneringskort eventuelt om kvoten ble tatt ut og solgt videre til andre?

Det er fint da lar vi navnene stå, kan også hende at det kommer bilder.
og at du da drar kjensel på noen.

[Bilde 1048107 finnes ikke eller har blitt slettet]

Annonser fra April 1945, det var en del bytting på denne tiden.

[Bilde 1048130 finnes ikke eller har blitt slettet]

Hei Gunn! Vi har gått på Torstrand sammen, jeg begynte i 1943 og fløtta te Sola i 1947. Vi må ha gått noen år sammen på samme skole. Det var en elv mellom oss, jeg bodde på Vestre Halsen under hele krigen, så vi har sikker også vært på Hvittensand sammen. Vi er omtrent jevngamle.

Ja, jeg begynte på Torstrand skole i 1944 og flyttet til Sandefjord i 1946.
Hadde besteforeldre ved fergeleiet på Østre Halsen, så der tilbrakte jeg sommerferier i alle år, så lenge besteforeldre levde . Bestefar helt fram til 1968.
Så Lågen og Hvittensand var mitt paradis:-)

Her lærte jeg svømmekunsten og sansen for båtliv.
Vi har nok mye felles.
Nå har vi feriehus i Bengtsfors og er ofte i Sverige.

Hyggelig med utveksling av barn og ungdomsminner her.
Jeg skriver mye om mine forfedre og dine historier er
veldig inspirerende :-)

Husker du Olaf i Båten, han må ha hatt ferjeprammen sin ret nerrafor dere. Jeg er ofte i Sandefjord. Alle tantene og niiesene mine er derfra. Framnes. Jeg har skrivestua mi rett uttafor Åmål. Det ække mer enn noen mil unna Bengtsfors har padla litt kano på Lelången. Gøy:-)

Ja, Olaf fergemann husær jeg godt. Vi fikk være med som båtsmenn på overfaten. Vi var ofte på besøk i hytta hans.
Han fortalte historier fra sitt sjømannsliv.
Bikka hans het Duril og var stadig gjest hos mormor for
en ekstra godbit.
Artig at du har padla på Lelongen, der har vi en båtplass
til vår lille båt i dag.
Vårt hus ligger et par minutter unna Lelongen, og det er et vakkert område.

Du finner noen bilder fra min barndom ved Lågen under tema Lågen her. ( Pluss under tema Ø.Halsen)
men dette har du sikkert sett.

Vi hadde brygge bare to hundre meter oppafor Kattebergt og Olaf var vår faste ferjemann til Hvittensand og Kanoe byggde vi guttane sjøl av bord som vi fant rekanes med elva. Inntok St. Helena og hadde sjøslag med Ø. halsguttane.
Skal gå inn å sjekke Lågen og Ø. Halsen og kanskje legge inn en historie eller to:-)
Er dere i Bengtsfors nå?

Jeg er på Vesterøya i Sandefjord nå, men drar nok til
Bengtsfors neste uke om fergene går på den islagte fjord:-)
Følger med på bærbar PC fra Sverige også.

Sandefjord – Strömstad – Bullarebyn – Ed – Billingsfors – Bengtsfors?

Yes! Eller ferge over Stora Le. Kort vei til Halden:-)
Spørs om kabelferga går i denne ISTID?

Ja isen ligger tjukk på Väneren åsså. Skal jeg rringe og sjekke for deg i morra?

Takker for det Peter Martin:-)
Har ikke din private mail, og om du sender en melding til meg privat til ghug@frisurf.no kan vi utveksle
minner privat.

Bruker mail gohug@live.no i Sverige.

Annonse