Vi har tidligere vært innom bokbind fra bankene i distriktet vårt. Jeg husker at jeg har lagt inn bilder av bokbind både fra DnC og Larvik Sparebank. For moro skyld kan jeg legge inn en litt annen “modell” enn den forrige jeg la inn fra Larvik sparebank.(Her i tråden om Nanset burde det vært vist et bokbind fra Hedrum sparebank, men det har jeg dessverre ikke.) Det lille bildet på bokbindet er satt på av eleven som har brukt bokbindet. Husker dere forresten sparebøssemodellen?

Takk for hyggelig gjennsyn I-H. !!
Det var akkurat slik jeg husket Larvik Sparebanks omslag.
Husker jeg alltid irriterte meg over “ord/linje-delingen” på toppen av første side. Jeg synes alltid disse to linjene “kom ut galt” i hodet mitt når jeg leste dem.
Hvorfor skrev de ikke;
Den som ikke sparer ører -
får ikke kroner ?

Kari, det var ei ugift frøken som bodde i den minste leiligheten i “huset vårt”. Men Hurlenfamilien kan ha bodd der enten før eller etter oss. Vi hadde den største leiligheten som nok var bestemt på en familie, men bodde der jo bare i tre år. Så mange har sikkert vært innom det huset den tida det var lærerbolig.
Skulle ønske jeg hadde spart på et av disse bokbinda. Har spart på 2 bøker fra den tida, men de er uten bind.
Jeg ser fram til å “treffe” flere gamle kjenninger her! Alvhild.

Alvhild Ja,det var nok fröken Austen det som Björn Hövik nevner. Hun har skrevet i minneboka mi,den finner du nok i en eller annen link her,det utlöste et ras av minneböker,det var så artig at så mange hadde spart på den boka,til og meg noen gutter,om du ikke har brukt registeret enda,burde du ta det i bruk og “jobbe” deg nedover, sikkert mye du kjenner igjen der. HA EN FIN,FIN;DAG

Apropo skolesaker Jeg har *Dr.Martin Luthers lille katekismus med bind rundt. Når jeg studerer bindet närmere,må det väre en bit av slikt bankbokbind…Det er Dr.A.Chr.Bang som har skrevet den, det er 34.opplag fra Cappelen 1941.Ja,det var tider det, ikke noe skims på skolen den gangen.

Janke jeg tror jeg også var litt priviligert m.h.t disse bankbokbindene, om jeg ikke husker totalt feil,ble de trykket hos Preytz Bokhandels trykkeri. Der var min stefar bokbindermester, så det falt noen goder i papirveien på meg også.Må også tilföy at jeg har i flere år fått i oppgave av barnebarna å sette bind på deres skoleböker, “gamlemor” kunne kunsten hun!!!!!!
oj da,det var veldig hvor snakkesalig jeg er i dag,kanskje litt oppesen,står nemlig noe jeg har skrevet i byrunden i dag,meninger må man ha

Utrulig hva jeg finner i dette huset! Da jeg kikket i Oves gamle skolebøker, kom jeg over en kladdebok (antakelig fra 1951/1952)med bokbind. Han hadde bokbind fra Hedrumsparebank! Han har riktignok “kvikket” det litt opp ved fargelegging.
Bokbindet er interessant, for det er så forskjellig fra de andre bokbinda som har vært vist i LINF.

Der kom Mange bekker små…., endelig. Ove var nok ikke mye anderledes enn oss andre. Bokbindene ble svært ofte kolorert med fargestifter, holdt av ustøe hender.
Gad vite om ikke “forsiden” viser de gamle bropilarene til den veldig gamle Bommestadbrua.
Turkjennere som skulle forville seg til området, vil selv i dag finne disse langs elvebredden.

Nå må dere innrømme at jeg har god hukommelse. Selv grønnfarven var den jeg husket!

Du har rett, Jan Einar, det er de gamle steinpillarene til Bommestad bru som ble bygget av svenske krigsfanger på begynnelsen av 1800-tallet?

Det var artig å se alle disse bokbindene! Ellers vil jeg nevne at Gunn, mi tidligere klassevenninne, har sendt meg kopier av klassebilde fra fjerde eller femte klasse og fra to jubileumsfester. Jeg flyttet jo, som tidligere nevnt, etter tredje.Jeg kjendte noen igjen, men slett ikke de fleste! Men veldig gøy å få disse bildene! Igjen takk til Ole som ordna med kontakt mellom oss!

Dessverre har bilder blitt slettet. Derfor legges inn et klassebilde som Kjell Sørensen har stilt til rådighet. Bildet er tatt i ca. 1947-48, og mange kjente Larviksborgere er her avbildet.

Th. Spetalen lærer
Ø.v. Ole Johan Svendsen. Jan Ruktvet. Alf Støtvik. Sverre Sem. Svein Johansen. Kjell Sørensen.
Andre rekke fra v.. Kjell Tvetene. Anne-Berit Odberg. Åse Hein. Per Evensen. Oddvar Duvholt.
Nedre rekke fra v. Hilda Høyvik. Reidun Andersen. Nina Rosenkilde. Wivian Tomter. Bodil Stensrud. Bjørg Westby Larsen

Dette bildet har ikke vært lagt inn tidligere og viser Nanset skole med nye murvegger samt den velkjente vannfontenen i skolegården. Bildet er også fra slutten av 40-tallet.

I dag har elevene ved mange skoler brusautomat i steden for vannfontene. Vel, Mellomhagen ungdomsskole har muligens fontene i skolegården fremdeles?

Også lagt inn på nytt.

Jeg har vært så heldig å få låne et klassebilde av 7.klasse 1934/35. Elevene er altså født i 1921. Noen av dem bor fremdeles i Larvik. Det er Ingrid Bjerring ( Tveitan ), som for øvrig er min nabo, som har lånt ut bildet.

Foran fra venstre: Marthe Nyhus, Hjørdis Amundsen, Rigmor Markussen, Ingrid Tveitan, Hanne Johansen, Solveig Olsen,Solveig Skindtvedt, Åse Vinger.

2. rekke fra venster: Thoralf Spetalen ( lærer ), Ruth Gulliksen, Per Haugestad, Jacob Rimstad, Thorleif Eriksen, Erling Andersen, Finn Larsen Frostvedt, Ivar B. Halvorsen, Alfild Foss.

3. rekke fra venstre: Arne Evensen, Frits Hansen, Egil Eide,Ukjent, Odd Johansen, Ukjent, Asbjørn Nilsen.

Følgende navn har kommentarer:

Arne Evensen var arkitekt og hadde sitt arkitektkontor/bolig i Gamle Kongevei 30. Det var som kjent Evensen som tegnet politihuset i Prinsegate.

Ivar Halvorsen hadde billakkeringsverksted i krysset Frostvedtveien/ Frankendalsveien ved Hovlandbanen.

Thorleif Eriksen var sammen med sin bror Peder innehaver av Eriksens Mekaniske Verksted i Meldalsvei.

Frits Hansen ( Møbel Hansen )

Klassebilde fra ca. 1949. Elevene er født ca. 1937/38
Svein Thorstensen har identifisert flere av elevene:
1.rekke fra venstre: Lita Dansen,ukjent,…Lund, Ørnulf Tutvedt
2.rekke fra venstre: Ukjent, Lars Henry Johnsen, Ukjent, Frk Evensen, Egil Amundsen
3.rekke fra HØYRE: Tore Lundh, Torger Guttulsrud, Sigmund Spetalen, …Renholt, Ukjent, Jan Lindgren,

Flott med bilder Roar, vi har egentlig alt for få av dem!

Takk for bilder Roar !
Nevnet i farten at Lars Henry Johnsen (fra det siste bildet rett over her) har vært en drivende kraft i Larviks avdeling av NMK – Norsk Motor Klubb i langt mer enn en mannsalder. Med hans store innsats har mange av oss hatt gleden av motorsport på meget høyt og variert plan i Larvik. Tenk bare på alle de spennende bil- og motorsykkelløpene på Hovlandbanen.

Du store mi´tid, dette var artig å se den gamle skolen min. Satt lenge og drömte meg tilbake når jeg så vinduene og husket det som var bak……vannfontenen, den rant til og med på vinteren for da hentet vi vann i munnen og spruta ei sklie fra porten og nedover i skolegården der det var brattest, ikke mange “kunstige” lekeapparater den gang nei………nostalgien blomstrer, dette er göy…

Ja, minnene strømmer på Kari, når vi ser Roars nostalgiske skolebilder. Men at du var så “uskikkelig” at du var med på sprøyting av skila fra porten, .. det trodde jeg ikke =;)
Egentlig er det ganske utrolig at skolens små, “nusselig” munner, kunne fylle så mye vann, at resultatet ble slike mektige sklier. Skolegården hadde jo sin naturlige lille helling fra denne porten og nedover mot den åpne, store plassen. Riktig glatt ble det nedover der og sklia kunne ble ganske lang.
Men ble det altfor ille, husker jeg vår kjære vaktmester, Finn Eriksen, var ute og strødde. Kanskje tar jeg feil, men det foresvever meg at han var på sløyden og hentet sagflis, som virket “bremsende” enn så lenge. Ivrige hender og buksebaker fikk vel fort børstet det meste vekk i neste frikvarter og skliseansene fortsatt som før. Men den gang gikk det en lærer ute i friminuttene, så …. om leken ble for vill og skader oppsto, så ble vi raskt kommandert vekk fra glattisen.

Vannfontenen innbød også til lek. Med sine 4 dyser og nogenlunde likt fordelte trykk, fristet den godt til “trykkforandringslek”. Om 2 medelever sto klare med sine “uskyldig tettende” fingre, ville trykket øke i den siste, slik at om det skulle komme en annen vanntørstig elev for å drikke, kunne vi raskt tette våre dyser, og eleven fikk dermed en uventet, kraftig ansiktsvask, …til stor glede for oss andre !!

Om vi tar en titt på skolebildet med vannfontena, aner vi raskt at dette skolebygget har vært bygd om ved flere anledninger. Jeg nevner at den opprinnelige skolebygningen sto ferdig og ble tatt i bruk den 28. november 1901. Tomten, som var betydelig mindre enn dagens tomteareal, hadde blitt innkjøpt året før. Bygget var da i 2 etasjer, med 4 klasserom i 1. etasje, mens i 2. etasje ble det innredet lærerbolig.
Litt utpå 1920-tallet merket skolen at plassen hadde blitt for liten og skolestyreren sa fra seg leiligheten, for å avhjelpe situasjonen. Men allerede da visste man at dette kun var en midlertidig løsning, og etter mye diskusjon om en fornuftig løsning, ble det besluttet å bygge et tilbygg inntil skolen. Bygget mener jeg ble sluttført i 1927. Dette er den østre delen av “skolekomplekset”, den delen som hadde 3 etasjer.
Skolen hadde med dette, for noen år, blitt godt skikket til å ta i mot nye elever og gi dem gode læreforhold. Skolen kunne etter denne oppgraderingen tilby 15 undervisningsrom og var således vel rustet for 7-årsskolen, til og med til paralellklasser på enkelte klassetrinn.
Gymsal hadde man fortsatt ikke og skolens elever benyttet en sløydsal, som var bygget i eget bygg på skoletomtens sydvestre hjørne. Jeg tror aldri jeg har sett fotografi av dette bygget som ble satt opp i 1907/08 og var på ca 8×6 meter. Kanskje noen vet mer om dette bygget ??

Vi dreide støtt pekestokker til lærer Røed på sløyden rundt 1960. Han var skolens strengeste lærer, samt min onkel og min klasseforstander (kombinasjonen skulle vært strengt forbudt!!). Røeds timer alltid var gode og lærerike og han hadde et godt og vennlig øye til svakerestilte elever. Som lærer benyttet han også et spesielt og effektfulle middel mot klassenes manglende disiplin og uro. Lærer Røed smelte pekestokken hardt i kateteret og det oppsto akutt stillhet. Kateterene han disponerte hadde dype, flisete sår og fuger. Materialtrettheten viste seg raskere i pekestokkene og fliser føyk rundt rett som det var. Men det skal sies, han tok pekene våre med nye pekestokker med latter. En gang hadde jeg et ærend ute på gangen i en time og fra et klasserom med en voldsomt støyende elevflokk, hørte jeg en i fistel en ropende lærer Thommassen, “…tier dere ikke stille nå, så henter jeg Røed”. Det ble øyeblikkelig drøgende stille.

Ha,ha, den var god Arild………..hadde röd i tegning og sang…….begivenhetsrike timer ….

Ja,men tydelig ikke i norsk , han heter faktisk Röed…………puhh, röd strek i margen,rettet nå

Jeg hadde også Røed som klasseforstander. Dessuten bodde han like borti gata for der jeg bodde, så vi så han en del utenfor skolen også. Jeg er helt enig med dem som skriver at han innbød til respekt, men jeg mener å huske at han var rettferdig og egentlig ganske godt likt også. Sjøl husker jeg en episode der jeg sjøl var involvert, som var ganske pinlig: Røed var som sikkert flere vet, en kapasitet på flere områder. Han hadde skrevet en eller flere(?) barnebøker, var organist i Hedrum kirke og hadde kompopnert litt – blant annet en egen versjon av “Norges høytidsstund er kommen” (tror jeg den het). I hvert fall var det sånn at jeg hadde hørt noen voksne påsto at Røed en gang hadde uttalt seg om “Jeg og Grieg”. I en time ble det snakk om oppnavn og kallenavn, og mer eller mindre fortellerlystne elever la da ut om egne og andres oppnavn – litt ille berørt avhengig av oppnavnets innhold. Da var det at Røed lurte på om noen kalte han for noe spesielt. Nei, ingen hadde naturligvis hørt noe sånt. Men litt klassekameratdævelskap fantes selvfølgelig den gangen også, så en rakte opp handa og sa: “Var det ikke deg, Bjørn, som hadde hørt noen kalle Røed for noe!?” Røed satte sitt strenge blikk i vesle Bjørn, som kunne ha forsvunnet i bakken om mulig, Det var det ikke, og som det engstelige og ærlige barn jeg var, måtte jeg ut med det. “Jeg og Grieg” kom det tynt. Røed tok det forbausende pent,

(er paa Kreta). Roeed var foruten organist i Hedrum kirke ogsaa dirigent i Samklang, Fagforeningenes Sangforening og (…et kor til?). Han satte ellers tone til “La Norge fylle vaart hjerte”, “Et ord kan lyve, men aldri en tone”. I tillegg har han skrevet tre gutteboeker, hvorav jeg husker en tittel “Arne(?) reiser ut”, om en foerstereisgutt.
Han fikk kongens Fortjenestemedalje i soelv og Munkens(?) Kulturpris. Foruten en rekke andre priser og medaljer.
Jeg tilbrakt mye tid paa Granbo, hvor han bodde. Han laerte meg tidlig aa like klassisk musikk. Onkel Ivar og hans Sofie (min tante Fie) var mine foreldre nr. 2 og jeg var svaert glade i dem.

Hyggelig å lese ovenstående om Røed. Han var nok av de første som ga også meg glimt inn i den klassiske musikken, så “jeg og Grieg” fikk en videre mening for meg enn i innlegget ovenfor. Jeg tror gutteboka Arild Bjerke Landhjem nevner, het “Andreas reiser ut”.

Helt korrekt Bjoern, Andreas var navnet. Det var ogsaa Roeeds andre fornavn, altsaa Ivar Andreas.

Angående Ivar A Røeds bopæl, så det Bjørnsons vei 9, ikke 8 som jeg kom til å skrive. Rett skal det jo være! Innlegget mitt kan gi inntrykk av at han eide huset, noe som er feil. Oluf Bjerke på Nordre Skauen fikk det bygd og eide huset. Da hans sønn Halvdan i 1942 (?) overtok driften av gården, arvet Ragna og Olea Granbo. Røed med familie var leietakere livet ut.

Klasse 2B, Nanset skole 1946/47

Det var hyggelig å se frøken Vagelseth igjen, Roar !
Minnene strømmer på og jeg husker godt hvordan hun tok i mot meg da jeg en dag i 53 ble mottatt av henne på min første skoledag på Nanset. Hønemor, var hun og hun viste ømhet og kjærlighet for sine små elever, der de skremte og usikre entret klaserommet i første etasje.

Ja, frk. Vagelseth var en meget spesiell fröken,foresten var egentlig alle “frökner” (fruer kanskje de også var,men vi sa jo fröken uansett vi)de var alle koselige, frk Vagelseth var den som sveiset vår klasse sammen med skuespill og leker. Vi var den siste klassen hun fulgte fra 1 til 4. etter det sluttet hun, hun skulle ha sluttet tidligere, men hun ville fölge vår klasse til “storskolen” 4. klasse.1959……..så Jan Einar, vi har alle gode minner fra frk. Vagelseth……….

*RETTING*ALTSÅ 4 KLASSE I 1955 SELVFÖLGELIG……..IKKE 1959…..MILDE MAKTER,DET VAR JO ÅRET FÖR JEG STO TIL KONFIRMASJON DET JO i 1960…………….jammen godt det underbevisste jobber litt på egenhånd…………..