Endelig fant jeg den!Den lå helt innerst i komodeskoffen i kjellerstua, et minne fra den gang jeg var på de 7 hav,som det heter.Denne ble funnet på en strand i Romania, nermere bestemt Constansa.Der lå vi i 14 dgr.og ventet på oljelast.Man kunne ikke gå på byen hver dag,det kostet,og jeg hadde ikke mere å kingse bort.Så jeg gikk en tur langs kaia,utenfor kaiområdet,og vidre bortover stranda.Der fant jeg denne stenen som siden er klasifisert som GRØNT RAV.Den er et artig minne fra 50 åra.Teddy.

Takk for synet, Teddy. Har jo hørt om rav, men visste egetlig ikke noe særlig om hva dee er. Da det sikkert er flere som er like uvitende som det jeg var, legger jeg ut litt spennde informasjon om rav, som ei Berit Blindheim har lagt ut på nettet:

Rav var svært populæret i det antikke Grekenland hvor man tilskrev rav helbredende kraft. Man trodde at rav kunne helbrede øyesykdommer, lindre plager i øre, mave, tannpine og forebygge gikt. Det greske navnet på den ofte solgule raven var ”elektron” som var forbundet med navnet på solguden Elector. En spesiell egenskap ved rav er at når man gnir på det dannes statisk elektrisitet. Da fysikeren George Stoney oppdaget og beskrev det negativt ladede ionet i et atom i 1891, kalte han det opp etter rav på gresk, nemlig elektron.

Egentlig er rav forstenet harpiks -gjerne kvae fra bartrær – som er 30 – 50 millioner år gammel. For at rav skal dannes må harpiksen ende i havet . Etter denne lange perioden uten oksygen, og under trykk, forandrer plantesaften seg, og oljeinnholdet reduseres slik at ravet dannes.

Rav kan ha mange forskjellige farger: honninggul,orange, gull, rød, blå, grønn, sort . Rav kan være gjennomsiktig eller melkeaktig ugjennomsiktig.Det fineste ravet er det som er skylt opp på stranden, siden dette gjerne er renere enn det som graves opp fra jorden, men i motsetning til andre materialer er ofte urent rav mer verdifullt, siden urenhetene ofte består av insekter eller barnåler (eller deler av slike) som ble innkapslet for millioner av år siden.

Mange arkeologiske funn viser at rav er blitt brukt som byttemiddel istedenfor penger i steinalderen.

Dette var en flott belysning av Rav Ole.Jeg viste ikke hva det var,og det lå i skoffen i mange år.Så en dag fikk jeg se en anonse for en steinmesse,og tok med “klompen” dit.Der var det mange"steingærne",og diskusjonen gikk høyt om hva det var.Jeg sa at de kunne slå av en bit for undersøkelse(de ble himmelfallene)Senere fikk jeg tilsendt testresultatet: grønt rav.Jeg glemte å fortelle at funnstedet var et lukket område (oljeterminal) ,med streng bevoktning av bevæpnet milits,og jeg kunne se at de fulgte nøye med hva foretok meg. Teddy.

For ett par dager siden fikk jeg låne ett meget vakkert brev. datert 17/9-1932.
Om jeg skal forsøke å beskrive dette, forenkler jeg det til at det er et brettet A-4 ark. Det meget uvanlige er at dette arket har en dekorativ bilde-heading på toppen av hver side.
Alle bildene på arket har relasjoner til kjente “landemerker” i stor-Larvik.
På forsiden begynner det med Farris Bad (Kurhotellet), Larviksfjorden med brygger og Tollerodden og helt til høyre et nytt bilde fra Farris Bad, denne gangen Societetsbygningen.

Side 2 og 3 viser fra venstre; Torvet, Bøkeskogen mot Kilen, Herregården, så Kronprinsen i Stavern, Minnehallen og Hotell Wassilioff.

Side 4 tar for seg Kadettleiren i Stavern, nok et bilde fra Farris Bad med Doktorvillaen og en av Badevillaene og til slutt Badestranden i Nevlunghavn.

Vi har vært inne på dette tidligere, man visste å reklamere for sin by på 30-tallet også.
Kanskje dette hadde vært ett nyttig tips til byen “Turistkontor” (om vi har noe ) eller Larvik Kommune. Ville dette være et informativt invitasjonstips om byen vår, dersom vi skulle finne på og sende et godt gammeldags håndskrevet brev til venner og bekjente der ute i den store vide verden?

Denne henger ikke på min vegg desverre,men i et forsamlingslokale.Jeg har aldri sett en lignende før. Teddy.

Dessverre Teddy, Ikke spesielt sjelden.
Min står i hylla rett bak meg her, som den har gjort i lang tid,
dertil jeg så den på loppemarked for 14 dager siden.
Sorry, my friend,… det er ikke gull alt som….
selvom dette vitterligen er Porsgrunn Porselen.

Takk for info.Compadre, jeg hadde kjøpt den på "loppa"men jeg så den ikke!Men jeg fant mange bokskatter. Teddy.

Etter all den historie jeg leser her inne, ble jeg inspirert til å törke stöv av noen gamle böker jeg har. “Larviks Historie” i bind I,II,III.1.kap.i bind I er skrevet av Thoralv Klaveness og beskriver en seilas fra Sandefjord til Larvik der han bl.a.skriver så vakkert om Larvik; sitat; Larvik hörer blandt vore lykkeligst utstyrte byer,hvad omgivelser angaar. Du vil nemlig her hyppigere end paa de fleste stedene overraskes av ordet intimitet,det,som ethvert skönhetsindtryk i större eller mindre grad er avhängig av. Nture brysker sig ikke,den befinder sig ikk paa utstilling.Den kommer dig tvertom elskvärdig klods ind paa livet,gaar dig venlig tät ind under öinene. Du föler ofte trang til at stanse eller sätte dig ned for at nyde den i ensomhet. Ja,saa intimt,saa höitidsfuldt og stille kan den virke,denne naturen,at selv Fredriksvärn hörer hjemme her – Tornerosen,som fremdeles sover og fremdeles drömmer. Enhver elsker av skjönhet og poesi vil sikkert uten samvittighetsskrupler önske, at prinsessen aldrig maatte vaakne. Hun er og blir vidunderlig,der hun drömmer…………Har svensk tastatur så ä (ae) blir ikke helt rett da, men kan det sies vakrere eller???

Bind I indtil 1814, bind II 1814 – 1885, bind III 1885 – 1914

Ja, slike formuleringer gir virkelig vibrasjoner, Kari. Det er noen som klarer å formulere opplevelser mer enn bare å si “flott/fantastisk!”.
Selvfølgelig har han rett, og “hvad omgivelsene angaar” så er vel de omtrent like flotte som før, selv om “byen” dessverre er ødelagt!

Til alle dere som ikke lengre bor i Larvik kan jeg fortelle at Auton i Nansetgata og kjøttkontrollen i Haraldsgate nå går over i historien.

Er det noen som vet hva som skal bygges der istedet?

Kontorer og leiligheter! Huset til Molteberg får de ikke rive fordi det er vernet!

c.

Håper ikke det blir store kolosser.

Flott at du har tatt og viser oss utskremte disse “historiske” bildene, Rolf Petter!

Gjennom år har sangforeningene i byen gledet både store og små med sine konserter, men det spørs om ikke gleden var større sangerne i mellom, med deres fellesskap og livslange vennskapsforbindelser.

I en skuff dukket denne medaljen opp i all sin ynde.

Teksten på medaljen lyder;
Fagfor.Sangforening, Larvik – Stiftet – 9-10-16.

Vet vi mer om denne foreningen ?

Legg forresten merke til "N`ene som er speilvendt fra gravørens hånd !!

Nei,denne sangforeningen har jeg bare hört synge jeg,men artig med disse N´ne da…Jeg har bare fulgt med sangforeningen"Samklang" jeg, men dessverre ikke noe igjen etter far, tenkte ikke på slikt den gang…ja,det var ikke store kunnskaper jeg kunne formidle, men det vekket mange minner fra den tiden far var med og alt det artige som fulgte med for oss unger…….så selv om ikke jeg kunne formidle noe til deg, formidlet du noe til meg…og takk for det….foresten GLAD PÅSK!

Sangforeningene “Fagen” og “Samklang” var trofaste bidragsytere på bøkeskogscenen 17. mai (“Eg veit meg eit land”, “Rett som ørnen stiger”, “Olav Trygvason” osv.) Ettersom jeg selv spilte i Nanset guttemusikk (Det het det den gangen!), sto jeg gjerne langt framme fordi vi venta på tur til å rykke opp for å avlevere også våre numre i 17. maifeiringa. Jeg husker dirigent Ivar A. Røed, dirigent for en av sangforeningene (Samklang?) og også min klasseforstander, imponerte meg storlig en gang. Han gikk inn i dirigentrollen med så heftige bevegelser, ikke minst når det gjaldt hodet, at da nummeret var ferdig, sto han der som en moderne smårabbagast med capsen bak fram!

Er det flere enn meg som er gamle nok til å
huske disse handels stedene.
Legg spesielt merke til potetsmels fabrikken, man skal være
spesielt interesert for i det heletatt gidde å lese en så lang reklame.

Nyervervelser på veggen. Ted…

Utrolig hva du har, Rolf Petter! Flott at noen tar vare på slikt, for jeg kjenner vel de fleste av disse firmaene.
Vet du hvor gamle annonsene er? De må være relativt gamle, siden det er så lave telefonnummer.

Sjekket litt i boka om næringslivet i Larvik 1920, og kan supplere med følgende:

J. Jacoben & Co A/S
Bedriften ble grunnlagt i 1887, og ble et AS i 1890 da Lund Lauritsen ble tatt opp som kampanjong.

Ferd. Nordahl
Jernvareforretningen ble etablert i 1891 av Cato Ferdinand Nordahl, født 1867 i Larvik.

Alfr. Andersen
Ja, her står det mye i boka mi. Den første Alfred ble født i 1851 i Larvik, og ble i 1877 ansatt som smed på konsul Oppens skipsverft på Østre Halsen. Så lar jeg Industrimuseet fortelle mer om denne bedriften:

Alfred Andersen mek. Verksted & Støberi ble grunnlagt 1893. Virksomheten startet på en tomt grunnleggeren, Alfred Andersen kjøpe på Østre Halsen samme år. Han startet sin virksomhet som smed ”smedjeforretning”. Virksomheten ekspanderte raskt og i 1902 kjøpte Andersen en større tomt av Treschow-Fritzøe på Thorstrandmoen.

Samme år begynte byggingen a det nye verkstedet. Smien og maskinverkstedet var de første bygningene som ble reist. I denne førte tiden var det framstilling av ulike landbruksmaskiner, ploger, harver, spader osv. som var den hovedproduksjonen. Framstilling av landbruksmaskiner falt etter hvert bort. Andre artikler var mer lønnsomme.

Alfred Andersens smie leverte utstyr til bottlenosefangsten. En fortsettelse av denne virksomheten, i langt større skala, var bedriftens engasjement i hvalfangsten. Virksomheten startet etter at den første ekspedisjonen hadde gått ut fra Sandefjord i 1905. Alfred Andersen var i denne perioden en foregangsmann. I årene fra 1908 og utover var han involvert i dannelsen av samtlige hvalselskaper i byen.

Bedriftens virksomhet i denne tiden omfattet både utrustning av kokerier og levering av materiell til båtene, harpuner, granater, sjakler m.m. 1909 tok bedriften opp produksjon av stålvinduer (Universitetsbiblioteket i Oslo har sine vinduer herfra). Bedriften var også involvert i statens arbeid med telefon og telegrafnett i Norge. Leveransene til staten førte bl.a. til utbygging av galvaniseringsanlegget. Verkstedets største avdeling, plate- og konstruksjonsverkstedet leverte broer, jernmaster, radiomaster, alle slags jernkonstruksjoner for bygninger, olje- og bensintanker, hangarporter, materiell for elektrifisering av jernbaner m.m. Hele landet var bedriftens marked.

Etter krigen har bedriften vært en ledende leverandør av brokonstruksjoner. Virksomheten er i dag i stor utstrekning orientert mot offshore virksomhet.

Larvik Andels Potetmelsfabrik
Den ble opprettet våren 1920 som et samvirkeforetagende med ca 600 medlemmer fra søndre Vestfold. Selskapet overtok 1. juli 1920 A/S Larvik Potetmel- og Stivelsesfabriks fabrikkanlegg i Larvik, som var oppført i 1898.

Fabrikken var den eneste i 1920 som produserte sago i Norge, så kanskje derfor all teksten på annonsen?

Solid
Jeg har et flott bilde av butikken med adresse Torvet 4, men lite tekst. Det står bare:
“Byens største specialforretning i skotøi.
Eneforhandler av Salomons skofabriks anerkjendte fabrikat.”

Laurvigs Sparebank
Jeg har bare regnskapet fra 1919 i 1920-boka.
I 1919 hadde banken et overskudd på kr 161.043.

Balansekontoen var på kr 14.786.146.

M. Jørgensens Enke
Enka hette Anne, født Berntsen Skaglemo, og overtok forretningen etter hennes mann Michael dødsfall i 1881. Anne døde i 1905.
Sønnen Hjalmar Jørgensen drev så forretningen til 1916, men forretningen ble da et AS med Johan Larssen Sirnes som disponent. Larssen Sirnes ble født i Flekkefjord i 1883, og hadde areidet i forretningen fra 1911.

Jo mer vi studerer historien vår, dukker det opp særegenheter som trigger til enda flere fordypninger.

At Norge i ”alle” år har befengt sine innbyggere med avgifter av ymse slag, vet vi jo alle. Tar vi en grundigere titt, kommer det fram spennende historier, selv på slike ømtålige saker. – Forleden dag ble min historie opplyst av en liten artikkel jeg fant i Norsk Filatelistisk Tidskrift. Artikkelen her het ”Et merke for brusen”.
Her kunne jeg lese at myndighetene også hadde innført en avgift for kullsyreholdige drikker. Avgiften skal ha blitt satt i virksomhet fra 6. oktober 1924. For å kunne få en fornuftig innkreving av denne, hadde man funnet ut at det skulle innføres ”stempelavgiftsmerker” som måtte bli påsatt fakturaen fra produsentene til detaljistene. (Å lime slike merker på hver enkelt flaske synes den gang ikke å være gjennomførbart.) I 1924 var avgiften satt til 15 øre per liter kullsyreholdig drikke. Verdiene på disse stempelmerkene hadde verdisatser fra kr. 0,15 til kr. 150,00, senere, fra 1936, helt opp til kr. 500,00. – Denne måten å innkreve avgift på skal ha opphørt 1. juli 1949. For lettere å kunne skille de forskjellige valørene, hadde det blitt bestemt at avgift under kr. 1,00 var trykket med grønn bunnfarge i merket, verdier mellom kr. 1,00 og kr. 10,00 hadde en rød farge, fra kr. 10,00 til kr. 100,00 var fargen fiolett, mens verdier over, opptil kr. 500,00, var i oransjegul bunnfarge.

Merkene hadde en ”todelt” forside. På venstre side mellom teksten ”NORGE” og påskriften ”STEMPELMERKE” var det norske våpenskjoldet satt inn. På høyre side var det trykket ”OMSETNINGS” og ”AVGIFT” henholdsvis over og under et midtfelt. I dette midtfeltet var bokstavene ”K. D.” (kullsyreholdig drikke) og en avgiftbelastning (for eksempel Kr. 0,75) trykket i svart overtrykk. Stempelmerkene for dette formålet skal ha blitt trykket i 4 opplag, henholdsvis 1924, 1936, 1939 og 1946. To av disse trykningsårene er noe usikre.

Også i Larvik ble slike stempelmerker benyttet. Under kan vi se et eksempel fra ”FARRIS A/S” (hentet fra den nevnte artikkelen). Trolig måtte andre brusfabrikker i byen benytte tilsvarende ordning for innkreving av den pålagte avgiften. For at merkene ikke skulle kunne benyttes om igjen, måtte de annulleres med firmaets gummistempel, som her fra ”vår” fabrikk; ”FARRIS en kilde til sundhet”!

Kanskje finnes det samlere der ute som av en eller annen grunn har samlet på slike stempelmerker, eller har fakturaer fra Larvik eller andre steder med slike pålimt. Jeg ville da gjerne kommet i kontakt med dere for en eventuell fotografering av objektet og en registrering av de forskjellige påtrykte avgiftskroneverdier. Ring gjerne Jan Einar Bredal på telefon 917 89 828.

Her et utklipp av stempelmerkene stemplet og avsendt fra FARRIS A/S i november 1936. Den omtalte avgiften på den avbildede fakturaen var på kr. 26,25. Dette ble innkrevd ved at man påsatte i dette tilfelle ett stykk lille merke à kr. 15,00, 2 stk røde à kr. 5,25 og ett stk grønt à kr. 0,75.

Hvor gamle de er vet jeg ikke Ole, men jeg har hentet dem fra handelstandens jubileumsbok fra 1925.
Legger også inn et bilde av Oppens verft fra samme tidsepoke siden du nevner den.

andgående potetesmel fabrikken så er det sikkert rett det du sier Ole, men det som er pussig er at de 5 år senere averterer hver for seg i samme hefte, og ifølge reklamen så har de ikke fabrikk i Larvik, men i Brummunddalen.Noen der ute vet kansje mer om dette.

Dette vet jeg ikke noe om, Rolf Petter, så jeg skrev av det jeg kom over. Jeg skrev at de overtok fabrikkanlegget til “Larvik Potetesmel & Stivelsesfabrik”. Da kan jo den gamle potetfabrikken etablere seg på nytt, men det står det ikke noe om.
Men det står at fabrikken fra 1898 var et av landets første anlegg i potetmelfabrikasjonen, og at “under en særdeles dyktig saavel merkantil- som teknisk ledelse var fabriken oparbeidet til den ledende i branchen her i landet”.
Den nye bedriften i den gamle fabrikken fortsatte driften under den samme tekniske ledelse “hr fabrikmester Andr. Hansen, der var knyttet til anlægget i snart 20 aar og har æren for mange tekniske forbedringer saavel ved potetmel- som sagofrabrikationen, især da den sidste, som først er kommet i sving under hans interesserte ledelse”.

Flytende fiskemelfabrik!

Hva i all verden er nå dette for noe!? Jeg fant tilfeldigvis dette gamle aksjebrevet på nettstedet www.grinebiter.com, og jeg ser at dette aksjebrevet ble kjøpt av Borgermester Løwe i sin tid. Noen som kjenner til denne fabrikken?

Dette minner mye om “et flytende kokeri”, som hadde til hensikt å lage fiskemel rett fra “feltet” ???

Tror Jan Einar er inne på noe der, det ligger jo nesten i navnet, noen hadde kanskje en ide om å bygge om en gammel båt til fabrikkskip, det har jo vært slike tanker ute å gått før?

Tok noen bilder av et gammelt lager tilhørende Albert Bøe. Området er ikke lenger i bruk som arbeidsplass, kun til reklameskilt. Men det er rart å tenke på at dette stedet en gang sysselsatte to arbeidere med ansvar for firmaets mur,takstein, kloakrør.m.m.Var også en tur der for et par år siden og stedet har forfalt meget siden sist. Dette fikk meg på tanken om å skrive en oppfordring til alle Origos brukere.Ta bilder av spessielle bygninger og plasser der dere bor, enten det er i Larvik eller andre steder i Norge. Vi gleder oss jo når en eller annen legger inn et bilde av en nedrivd bygning eller ei bebyggd løkke ifra vår ungdom. For hvor mange ganger har vi ikke oppdaget en gravmaskin oppi en ruinhaug fra en bygning vi har tatt for gitt. La oss tenke på fremtidens brukere og gi dem ett fordums inntrykk av sitt barndoms sted.

Kjempe flott Rolf !! Dette er en vel gjemt skatt! Jeg tror at Bøe fremdeles eier det tomtarealet. Teddy.

Tenker nesten det blir flere besøk på den tomta, det er nok noen som får litt tenning når de ser det gamle eikehjulet som lå der, både som pynt og ikke å forglemme veteranbileiere, slikt kan være gull verdt!