Du har het rett, Terje, så husken er ikke så dårlig! Fjeldskår er i Nansetgata 66. Vi får spørre Jan Einar når Børresen flytta over gata til nr 61.

Børresen bodde vel på Gon, og tok bybussen fram og tilbake.

Nei. Ikke på Gon, men i Rekkkeviksgata rett sør for Arne Julius. Jeg blei født i Smibakken på fjellet.

Ivar Kristiansen var faren til en av speiderkameratene mine. Han husker jeg meget godt!

Børresen var den vi Nansetguttane gikk til for å få den rette sveisen.

Det var Nils Løkke som startet frisørsalong i Nansetgata 66 i 1932. Ivar Kristiansen overtok den etterhvert og senere Frits Børresen. Huset der den første salongen var ble revet og nytt satt opp. ( Fjeldskår / farvehandel ). Jeg går ut fra at Ivar Kristiansen flyttet fra nr. 66 til 64 i forbindelse med rivningen. I nr. 64 mener jeg det var skredderforretning før frisøren flyttet inn.

Den siste gangen jeg ble klept av Frits Børresen var ca. 1988. Da var han pensjonert, tror jeg. Egentlig hadde jeg dengang ikke tenk å kleppe meg. Jeg hadde kjørt faren min og en venn av faren min ut til Rekkevik hvor Frits Børresen bodde. Vi ble alle tre flott klept hjemme hos Børresen.

Ja, Thor Ivar Kristiansen var speiderleder i 6. Larvik da jeg ble tatt opp som speider i 1962. Fra midten av 60-tallet har han hett Thor Tyslum, og i følge telefonkatalogen bor han nå i Hareid på Sunnmøre.
Jeg mener han etablerte Arendal Forsikring i Larvik på slutten av 60-tallet, eller det er mulig han bare jobba der. Hans historie senere kjenner jeg dessverre ikke.

Fritz Børresen bodde i Solhøgda på Gon, ihvert fall fra 1963. Jeg vet ikke åssen han var som frisør, men (ste)-dattera hans var min ungdoms store …..
Vel, Børresen er vel borte nå, men det er vel ikke verdt at jeg blir altfor personlig her.

Jeg må nok komme med en liten, men akk så viktig, korrigering, angående Nansetveien 64 og den barberere.
Nils Løkke var nok aldri på annet sted enn i nr 64. Her leide han ett “stort” rom mot gaten i husets nedre (søndre) del. Her var selve barbersalongen, hvor blant annet bakerene Gunnar og Sigurd Leinæs daglig fikk sin omgang med barberkniven. Innenfor dette, var ett mindre rom, la oss kalle det ett kontor/hvilerom.
Under krigen, trolig i 1942-43, ble Løkke ansatt som “kontrollør for Hedrum Forsyningsnemd”. Om kildene mine er rett, hadde Ivar Kristiansen gått i lære hos Løkke, og kjøpte forretningsdriften av Løkke da han sluttet. (Lite trolig at Løkke kom tilbake som frisør etter krigen, p.g.a sitt virke under krigen)
Jensenes skredderforretning må derfor ha vært ovenfor barbereren.

vokste opp på halsen og ble selvfølgelig "kleppt"hos ragnvald som i min familie bare ble kalt “barbis”.etter et kvarter i stolen var vi som regel ferdig og sprayet med godlukt i såpass bra doser at alle tantene i slekta kommenterte det og lukta på oss i lange tider etterpå noe som vi ikke satte så veldig pris på.i mer voksen ungdom alder var det smith larsen som gjaldt før vi i tur og orden havna i bjørn pettersen sin “trygge” stol .holdt oss til ham til alderen sa stopp for nevneverdig hårvekst..tom furulund. utflyttet halsegutt

Takk for innlegget Tom F, jeg fulgte vel nesten samme ruta når det gjaldt frisører. Jeg snakker jevnelig med mine gamle frisører og kan anbefale Elisabeth som overtok da Bjørn P ga seg. Han sier han savner oss. Jeg vet ikke om det er sant, men jeg savner ihvertfall han!

savner bjørn sjæl jeg.der gikk det i alt fra fotball til damer og kom alltid beriket og i godt humør ut fra bjørn…

Jeg vet ikke hvor godt du er kjent her inne Tom F, men Inger-Helene H la i dag ut et bilde av huset til barbis her. De åra jeg var utaskjærs hendte det at jeg ringte hjem og bestilte time for hårklipp hos Bjørn. Den praten (og klippen) satte vi pris på begge to.

Hei igjen Morten! Jeg velger å kommentere innlegget ditt om at du klepte deg hos Gulliksen og Smith Larsen (under tråden “frisør Didriksen”)her. Jeg synes det er greit at omtale av frisører kommer inn her. Det er vanskelig å finne fram i LINF som det er og med flere tråder om samme emne blir det om mulig enda vanskligere. Ta for all del ikke dette opp som sur kritikk, men en liten kommentar som er hyggelig ment!!

Så over til denne unge frisøren hos Smith Larsen. Han åpnet salong på Halsen skriver du. Han heter antakelig Kjell Nordheim og har sitt barndomshjem (hvor han fremdeles bor så vidt jeg vet) i Møllergata på Ø.Halsen. Han åpnet salong på Halsen etterat jeg flyttet derfra, men jeg tror han hadde salong i Storgata, ikke langt fra skolen. Han er forresten en dyktig gitarist.

Ole L er i sving med å forbedre oversikta over gamle tråder i Linf, så vi håper det ordner seg etter hvert. Det er ikke tvil om at det er vanskelig å finne fram.

Kjell Nordheim drev vel på hjørnet av det gamle S-lagbygget, der hvor meieriutsalget en gang var?

Her Per Narve! Takk for opplysningen om Kjells frisørsalong. Flott at du er tilbake i sonen. Nå må du bevege deg over i tråden om småbåthavner!

Inger-Helene, jeg holder på og skrive litt om frisører jeg har besøkt, hva het Rangnvald til etternavn? Hadde han salongen i samme hus som han bodde?

Hei Dagfinn! Hans fulle navn var Ragnvald Antonius Hansen, født 1903 død 1984. Ja, han hadde hadde salong i samme hus som han bodde i, Rekkeviksgt. 10. Dersom du søker på Rekkeviksgaten her i tråden vil du få opp et bilde som jeg har lagt ut av Rekkeviksgaten 8 og 10. Inngangsdøra til salongen var på kortveggen rett mot på bildet.

Takk for utfyllende svar Inger-Helene.

Før jeg klipper lørdagens ØP i stykker, for å ta ut bildet av et av mine barnebarn, synes jeg det har seg godt å minne dere om at lørdagens mann var frisør Roar Odmar Larsen. Eller langt bedre kjent som Smith-Larsen. Han er nå 95 år og kan se tilbake på 80 år som frisør !!!
Han kom fra Skien, var frisørsønn og fikk sin start som 15 åring. Larsen kom til Larvik og fikk ansettelse hos frisør Didriksen. Men han ble oppfordret til å starte for seg selv, og gjorde det under fredsdagene i 45.
Han utmerket seg som en meget dyktig frisør og jeg mener han ble norgesmester flere ganger. Det var snakk om stiler som Bombage, Engelskstil med skill, med og uten fall og opprettstående hår.
Jeg husker ham fra Grand Hotell og Prinsensgate, hvor jeg stundom var på “hårreduksjonstur”.
Om noen skulle lure på hvor Smith-Larsen navnet kom fra, så var Smith pikenavnet til hans fru Gerd. Det var hun som tok seg av finansene !

“Opprettstående hår”, var ikke det vi kalte RÅSKI. Husker jeg synes det var tøft en tid, men den klippen gikk ikke på mitt hår, det bare datt !

Fint at du tok med dette Jan Einar. Jeg husker godt Gerd Smith-Larsen – ihvertfall fra deres periode på Grand. Snakket litt med Bjørn Pettersen om det og jeg mener at vi (nesten) ble enige om at hun var en av de første damene i Larvik som også klipte herrer. Vi fulgte alltid med på hvem sin tur det var og håpet på at ikke fru Smith-Larsen skulle klippe oss, selvom hun sikkert var en dyktig frisør også!

Jeg husker godt Smith-Larsen både på Grand og på skrå over gata i Prinsegata. Han var jo mesteren blant frisørene i Larvik. Han hadde sine “modeller” som han øvde på før konkurransene, og han hadde vel sjøl også et hår som var verdig en mesterfrisør. Noen av skolekameratene på Rombærn fikk gratis klipp på denne måten, men noen ganger i litt uvanlige fasonger etter den tids mote.

Du har så rett Otto, Var hos Smith-Larsen EN gang, da satt jeg og svetta og regna ut sjansen for og havne under kvinnehender. Jeg unngikk det med et nødskrik. Dette ville jeg ikke utsette meg for en gang til, det blei trygt mannemiljø hos Gulliksen til han slutta. Kona til Gulliksen var riktignok i salongen, men hun tok bare i mot pengane, det takla jeg. Som Otto sier, det hadde ikke noe damens fagelige dyktighet å gjøre, kun egen sjenanse.

Jeg var befalskoleelev i Stavern med 4.50 kr pr dag som lønn i 1961/62. Hårklipp kostet også den gangen og det å bli spurt om å sitte modell hos Smith-Larsen var altså ikke bare smigrende, men hadde også sine økonomiske fordeler. Den eneste gangen jeg kom tilbake i Leiren noe betenkt, var da håret mitt var blitt farget helt svart – Det skapte noe oppstyr på rommet, for å si det mildt. Husker jeg gikk mye med lue den første tida, men ser til min forundring at jeg er den eneste som ikke har lue på, her på bildet. Her relativt nyfarget sammen med alle mine gode kamerater på Møsvatn ettervinteren 1962 – altså en modellklippet italiener bak til høyre!

Litt på siden av tema Otto, men jeg prøver. Du nevner at du som befalsskoleelev i 61/62 tjente 4,50 om dagen. Jeg måtte trekke i kongens klær 4. april 1960 og sleit på dem til august 61. Jeg var i håndverksavd. (snekkerverkstedet/Subben) på Linderud i Oslo, og så menig som det er mulig å være, men hadde 4,00 kr. per dag. 60 kr hver 15. dag. Trudde dere som skulle marsjere videre på den militære veien hadde mer enn ei fattig 50-øre mer enn oss umotiverte. Mener vi regna at ei dagslønn tilsvarte en halvliter pils, (oslopris) til dere med bedre hukommelse på det området, stemmer det?

Prøver å huske tilbake Dagfinn, det er jo noen år siden. Jeg startet som menig/ aspirant i Leiren i midten av juli 1961 og da hadde vi 4.- kr pr dag. Etter to mnd aspirantperiode mener jeg at vi ble korporaler og at dagpengene da steg til 4.50 (kanskje 5.-) og at beløpet ihvertfall økte til 5.- kr før vi var ferdig på befalsskolen i sep 1962. Da ble jeg sjt.aspirant i 4 mnd med halv sjt lønn. Det var den fantastiske sum av 750.- kr pr mnd.

Min gamle mor som var diskedame på Calle i denne tiden snakker noe om at halvliteren på Calle var ca 3.60. Med 40 øre i tips til Solli, Nygaard eller Haga var jo dagslønna gått. Heldigvis var det lett å få haik til Stavern den gangen – folk stoppa jo og spurt om vi ville sitte på når vi var i uniform.
Dette var en skikkelig avsporing, men gir vel et greit bilde av ungdommens økonomiske situasjon for 50 år sida.

Takk, Otto! Lover og ikke spore av mer på denne tråden nå. Savner “Hvor var du i militæret”-tråden. Mange vernepliktige må fremdeles ha mye og komme med fra den epoken i livet.

Ser ut som om flere av de gamle trådene jeg startet har blitt borte, men denne fant igjen Dagfinn. Helt borte ble den heldigvis ikke, vi får fortsette diskusjonen der – kanskje! Den het jo, Hva gjorde du egentlig i militæret.

Her har du linken, Dagfinn.

I boken “Norges Håndverksmestere” fant jeg følgende innlegg om
Ernst Didriksen ;…..
Herrefrisørmester , Larvik, født 20/8-1895 i Larvik. Foreldre; Stuert Markus Didriksen og Anna Sevrine f. Nilsen. Svennebrev 1916, håndverksbrev 1917, handelsbrev 1925, egen forretning fra 1916.
Interresert i musikk og litteratur.
Gift med Asta Jakobsen, datter av Oluf og Marie Jakobsen. 2 sønner.

“Mester”-bøkene jeg refererte fra vedr Ernst Didriksen er trolig fra rundt 1955. I telefonkatalogene 1933 og 42, finner vi ham som vi har nevnt tidligere,… i Storgaten 26 med telefonnummer 1723.

Vi var i slutten av sept. 2009, inne på Nils Løkke i Nansetveien 66 (64).
I dag fant jeg en tilleggsopplysning som kan knyttes til ham.
Odd Nygård Børresen het en frisørmester i Ulefoss. Han var født i Larvik den 10/11-1915 av foreldre stuert Petter Børresen og Sigrid f. Jensen. Videre var han gift med Frida Wian fra 1941.
Læretiden gikk han hos den overnevnte Løkke mellom 1931 og 1940. Så skal han etter opplysningene i bøkene “Norske Håndverkmestere” ha startet egen salong i 1940.
Hadde han denne i Larvik, eller var han da allerede i ferd med å etablere seg i Ulefoss ??? (Hadde han noen forbindelse med Fritz Børresen, som overtok hos Løkke ??)