Vi har Misjonskirken rett opp for Torvet.
Menigheten der tilhører Norges misjonsforbund.
Kirken het Misjonshuset tidligere.
Mine foreldre var medlemmer der ,og vi ungane gikk hver søndag fra Langestrand til Bokelia for å delta i søndagskolen!

På begynnelsen av 70 tallet rullet noe som kaltes “Jesus bevegelsen” inn over landet. Det kom en flokk “hippi lignende” folk som holdt møter med friske sanger. Noen av dem var fra Sverige, andre fra Amerika. I larvik fikk de tilhold i Metodistkirken som da hadde flyttet til nye lokaler i Haraldsgate.
Husker møte telet i Moa, men var ikke innom der.

i gamle dager var det mye brukt noe som kaltes " Utposter". Metodistkirken hadde en slik på Østre Halsen, i Wesley Kapell. Det var barnetime der ute hver onsdag på midten av 70 tallet. Dette ble revet på slutten av 70 tallet.
Her var det møter med folk fra stedet, ofte kom folk gåendes fra byen og ut.
Det er en gate på ØH som heter Wesleys gate, etter dette kapellet. Navnet kommer fra grunnleggeren av Metodistkirken, den engelske presten John Wesley.

Jeg var på et av møtene som Åge Samuelsen holdt i Larvik. Ikke for å bli omvendt, men han var en meget dyktig gitarist med fortid i bl. a. Excelsiors Band som var et meget populært band på den tiden. Jeg og noen til hadde hørt at han noen ganger på møtene slapp seg løs og fulgte opp med eminente solo på gitaren. Vi ble ikke skuffet selv om vi kunne ønsket oss mer av det og mindre av ordene. Helt lydløse var vi ikke oppe på galleriet og det resulterte i at herr Samuelsen ropte til oss: “det levenet som skal være her, skal jeg sørge for”

Wesley kapell på Østre Halsen.
I 1919 gikk Tjølling kommune til innkjøp av br.nr. 8 på Berge for å anlegge gravlund for Ø.Halsens befolkning. Et gravkapell måtte til og i 1920/21 ble det bygget et 90 kvm. stort hus til formålet. Hverken gravlund eller kapell ble innviet.
For å gjøre historien kort. Kapellet ble overtatt av Metodistkirken og ble flyttet fra Bergeskogen (samme tomt som Ø.H. idrettsplass) til Nordlyløkka. Jeg tror det var rundt 1950. Navnet på kapellet ble Wesleykapell. Kort tid etter ble et gammelt bryggerhus fra Tvedalen flyttet til Nordlyløkka og kom til å romme bl.a. kjøkken.
I 1954 var det for få klasserom til alle elevene på Østre Halsen folkeskole og 4de klasse jenter var så heldige å få gå på skole der i et år. Vi hadde et uforglemmelig år!!
“Kirkerommet” ble delt i to. På venstre side av midtgangen var det pulter til 15/20 jenter og på høyre side sto fremdeles kirkebenkene. Hver dag satt vi og så mot prekestol, alterring og en nydelig altertavle.
Inger-Helene Hansen

Baptistene hadde vel en eget forsamlingslokale (kirke) inne i sentrum for noen år siden. På en av mine vandringer på Torstrand nylig, mener jeg at jeg så at de var flyttet til en av gatene ved Coop’en!

I “Frelsarmebakken” lå også Baptistkirken som senere ble brukt til auksjonslokale. I Haraldsgate lå Betania som var forsamlingshuset til pinsemenigheten før nybygget i Dr. Holms vei. I Lia lå både frikirken Bethel og Advendtkirken. Jeg husker fra skolen at medlemmene i adventkirken var langt forut for sin tid med lørdagsfri. Medlemmene drakk heller ikke kaffe. Dessuten var det mange bedehus “ute på landet” (Kjerringvik, Løve, Tvedalen, Berg, Helgeroa m.fl.).

Per Hroar Jørgensen skreiv i Torstrandtråden:

Vekkelsesmøter.
På slutten av 50-tallet var det flere vekkelsesmøter i “Moa” i regi av “Maranata”. Vi hadde besøk av en Smith, en forholdsvis yngre kar og Åge Samuelsen da. Den siste var best. Alltid var det en med som ble kalt “Lakken”. Han var skraphandler, kjørte en gammel “Reo”, og bodde i Rosendalsgate på Langestrand. “Lakken” tok seg av kollektinnsamlinga. Disse møtene var alltid et show som tiltrakk seg mye folk, også guttegjengen fra Strandgata. Det ble prekt over kjærlighet og evig liv for de rettroende og evig fortapelse for de vantroende. Innimellom ble det spedd på med fengende rytmer fra kor, trekkspill og gitar. Det var bønn, håndspåleggelse og helbredelse, kort sagt noe for en hver smak. Det var flere slike møter hver lørdag utover etter-sommeren. Vi guttene fra Strandgata møtte alltid opp og fant det like interessant hver gang. Så da høsten kom, ble det forkynt at neste møte skulle være på losjelokalet i Josefinegata, Åge Samuelsen skulle holde det med gjester fra Skien. Altså et særs fint og oppbyggende møte. Vi, den trofaste gjengen fra Strandgata, heiv oss på syklene og tok oss opp til Losjen. Da vi kom dit, var det allerede møtt opp en mengde folk, lokalet var nesten fullt. Men ei rad helt foran til høyre hadde noen plasser ledig, ellers var det kun noen helt bakerst. Strandgatagjengen måtte dele seg. De mest ivrige og hardbarka havna foran og jeg og fetteren min pluss et par til fikk plassene bakerst. Jeg husker vi til å begynne med var skuffet over plassfordelingen, men det forandret seg. Her ble det et helt annet trøkk enn i “Moa”. Etter prekenen, sang og musikk, skulle Åge velsigne og omvendte de på første rad. Vi som var skuffet over plasseringen i lokalet, ble måpende vitner til at kameratene våre ble dratt av benken der foran, presset ned på kne, velsignet og bedt for. Nå gikk det opp for oss bak at vi tross alt hadde fått de beste plassene. Jeg kommer aldri til å glemme disse som lå på kne der foran, noen var gjengens tøffeste, men nå var de plutselig helt hjelpesløse. På vei hjem ble vi enige om at dette måtte holdes hemmelig, noe så flaut. Etter så mange år er det vel lov å bryte denne hemmeligheten. Det ble vårt siste møte.

Tråden er kopiert hit etter avtale med Per Hroar.

Var det Baptistkjerka som lå på skrå over krysset på andre sida i forhold til Frelsesarmeen i Karlsrogata? Der var det et møtelokale som jeg ikke huska navnet på, og ikke registrerte jeg særlig aktivitet der heller. Det var mer liv og røre på Frelsesarmesida.

Baptistkjerka lå på hjørnet vis avis Frelsesarmeen. Det stemmer nok det Ulf. De holder i dag til på Torstrand i Ryesgate , (der O.C.Næss hadde papirforretning), som Otto nvente tidligere.
Adventistene har vist fått nytt lokale nederst i Prisnegata. Frikirken Bethel har så vidt jeg kan forstå gått inn sammen med frikjerken i Stavern.

Per M skriver i et innlegg at de kom fro ø hære gitarspellinga til Åge S. Han var utrolig musikalsk og har skrevet mange sanger som han har satt melodi til. Mange av disse sangene hans synges i dag i kristne forsamlinger rundt om.
det er mye å fortelle om Åge, men det skal jeg la ligge.
Det var ikke rart at han trakk folk med den musikkstilen.

I Nansetgata på tur oppover, rett før Meieritomta, omtrent rett ovafor der Ishuset starta, var det et forsamlingslokale i 2. etasje. Jeg forbinder det med jentespeidere. Hva var dette?

Det var KUF huset som holdt til der. Bygget på oppsiden av Larvik Sparebank.
De drev med jentespeiding, så det er nok naturlig at du registrerte jenter der Ulf.
Jeg husker ikke helt historien om dette huset brant før eller eller de flyttet til nybygget i Dr. Holmsvei. Den tomta der de er mener jeg forøvrig var avsatt til kirkelig formål.

Broder Åge,“Herrens Hurra gutt” husker jeg godt. Han var mye i Furumoa på Torstrand, i sammen med Broder Smith og holdt Maranata møter. Åge traff Gud på Larvik jernbanestasjon og ble frelst, som han fortalte på et av møtene i Moa. Han Startet “Maranata” på begynnelsen av 50 tallet. Husker spesielt godt en gang at det var møte med mye folk, og det kom inn mange penger i kollekten. Åge samlet i sammen pengene, kastet dem opp i lufta og ropte “nå kan Gud ta sitt så tar jeg resten!” Han var forøvrig veldig flink til og spille gitar. Åge kunne spille på mange strenger, han spilte bla. revy i sammen med Leif Juster på Chat noir i Oslo.

På 1970-tallet hentet Per Nyquist (“Juno fabrikker”)ungene på Torstrand i sin varebil og kjørte dem til den gamle Metodistkirken ved Brannvaktsgate/Nedre Torggate. Albert Bøe kjøpte senere bygningen og rev den. Gudrun Korstvedt Olsen (“Tante Gudrun”) sto for søndagsskoleundervisningen. Hun viste og kommenterte lysbilder fra besøk i Israel. Så var det “stjerneboka”.

Etter at det ble mye bebyggelse i Byskog Øst, satte Metodistkirkens søndagsskole opp en buss som hentet ungene i Byskogen Øst og fraktet dem til Sandagsskolen i byen. på den tiden var det Arne Brun Trulsen som var leder av søndagsskolen. Dette var nok i 2 halvdel av 60 tallet. De startet også opp med et barnekor som øvde i gymsalen på Byskogen Skole.
Er det noen som har vært med på dette og husker fra den tiden??

Det var vel en sogneprest i
Larvik som het Dybvig? Hva het han til fornavn? Så husker jeg det var en sogneprest som het Jo til fornavn Hva het han til etternavn?

Jo het Bolstad til etternavn (det vet jeg fordi min mor snakket om han, og han hadde vært sogneprest der vi bodde i Trøndelag, tidligere).

Takk Ranveig! Jeg fikk inntrykk av at Bolstad var en litt moderne prest. I et avisfotografi danset Knut Mølbach, Sjur Isaksen og Jo Bolstad iført stråhatter. Som reporter i gamle Radio Larvik intervjuet jeg Bolstad om synet på kvinnelige prester. Han var for kvinnelige prester.

Jeg lurer på om ikke sokneprest Dybvik het Olav til fornavn, Morten…

Enig med deg, Janke, at sogneprest Dybvig hette Olav til fornavn. Da jeg var konfirmant i 1965 hadde vi Dybvig.

Ja her er det stort sprang i forhold til årstallet. Men leser nå det en gang i dag da og ser alle disse “samfunnene” rundt i Larvik. Det nevnes KUF-gården. Jo, det var speiding der for jenter, fikk fölge med min venninne dit noen ganger, men det jeg husker dette stedet best for var disse lördagskveldene som det ble arrangert ungdomsklubb der. Det var gutter og jenter så det ble noen kjärestepar i kortere eller lengre tid. Men flott for ungdommen synes nå vi. Det var sang,musikk og opptreden för pause med cola og pölser så etter pausen ble det mer alvorlige saker, men tror ikke noen tok skade av det. Kjekke fremtidige prester talte jo, bl.a. Knut Mölbach……..det var prester som fanget, det var en annen prestespire også,men han husker jeg ikke navnet på. Så selvfölgelig var vår prest Gunnestad der,han hadde jeg til konfirmasjon i 1960. Joda, der var det liv og röre. Minnes med glede……

KUF-gården, ja, den rommet også KFUM-juniorene, Triangelguttene. Dette var vel egentlig guttespeiderne i KUF, med det jeg opplevde som hovedaktivitet, å være inne og høre oppbyggelige historier fra misjonsmarken, med hyppig bruk av flanellograf og balloptikon. (Er ikke sikker på dette balloptikonet, om det virkelig var det, eller om det var en god gammel utgave av lysbildeapparat.)
Et spennende avbrekk fra historiene fra misjonsmarken var Jens Rolf Borch Jensens lysbildefortelling fra hans FN-tjeneste i Gaza. Nå, noen-og-femti år senere husker jeg fortsatt bildene av restene av døde soldater i ørkenen. Kanskje fortellingen hans skulle hatt en annen aldersgrense? Uansett, Jens Rolf ble umiddelbart helten vår.
Med tanke på kristen vekkelse, tror jeg nok Speider’n kunne være vel så virkningsfull som de fleste andre organisasjoner, i hvert fall slik vi opplevde at Klokker’n styrte sine tropper. Han holdt sine korte andakter, og, som vi oppfattet det, levde som et eksempel på en praktisk kristen.

Så en liten korreksjon til ingressen til Ulf – Odd Fellow er ikke en kristen organisasjon. Den er bygd på et monoteistisk grunnsyn, og refererer til det gamle testamentet. Imidlertid kan enhver som bekjenner seg til en monoteistisk religion, for eksemple muslimer, bli godtatt som medlemmer.

husker vekkelsmøtene på folkets hus

Jeg har oppfatta Odd Fellow som en organisasjon bygd på kristne grunnverdier. Jeg kan ta feil, men jeg finner ingenting om monoteistiske religioner i den presentasjonen som Odd Fellow framlegger på nett. Ut fra det Knut J skriver, så vil kristne med tru på en treenig gud ikke passe inn i OF.

For å bli medlem av OF må du tro et høyeste vesen som jordens skaper og opprettholder. Atteister kan altså ikke bli medlem.