Leif Tore Markman skriver:

Blir muligens litt “off-topic”, men jeg tar en sjans. Jeg husker med skrekk tilbake til barneskolen, Byskogen skole, hvor vi i 3. eller 4. klasse fikk utdelt hver vår nye blokkfløyte av “frøken” Olaug Frøysa. En ufyselighet som skapte mye hodebry for min del. Hodebryet gikk i stor grad ut på å finne unnskyldninger for å slippe å spille. Jeg registrerte til min enorme overraskelse at datteren til samboeren kom hjem fra skolen for en liten stund siden med sin nye blokkfløyte. Så det er altså noen ting som ikke blir bedre med åra :-)

Kommentaren er flytta etter avtale med Leif Tore Markman.

Innføring av blokkfløyte i musikkundervisningen må være et av de største overgrepa som ble gjort mot skolebarn den gangen!
Selv begynte jeg i Guttemusikken i Larvik i 1949 og slapp
unna blokkfløyte.Det ble C-fløyte og senere Dess pikkolofløyte.Har mye korpsbilder fra Larvik etter en fotogal mor.Hvis interesse kan jeg gjerne legge ut noen av dem.

Alle bilder tas imot med takk!

Bildet viser Larvik Guttemusikkorps utenfor Thirudgården
30.mai 1954.Dirigenten vår het Henry Danielsen.

Klarinettisten foran til høyre er Gunnar Gundersen,
en ikke ukjent Larviksmusiker.

Jeg er nok et sted inne i det korpset. 3. mann fra høyre er Per Sølve Grøtter. Helt til venstre i første rekke er Jan Thoresen som ble en meget dyktig klarinetist. Han har også latt høre fra seg i flere radioprogram fra NRK.

Har litt vondt for å se de forferdelige i å skulle lære å spille blokkfløyte. Har i det hele tatt litt problemer med store deler av dagens norske skoles nokså utilslørte latterliggjøring av musikalske ytringer som ikke er en eller annen form for popmusikk. Ikke noe gæernt i popmusikk. Jeg har en sønn som har vært rockemusiker, og jeg har vært stolt pappa på Øya-festivalen og hørt på han, men det fins også andre musikkvarianter det absolutt går an å glede seg over.
Min musikalske bakgrunn har jeg som esskornettist i Nanset guttemusikk. Der begynte jeg som 8-åring, men fordi jeg hadde tenna relativt sterkt på tørk, måtte det etter noen år regulering til, og dermed blei det vondt å presse det vesle kornettmunnstykket mot lepper med markant ståltrådsperring innafor. Jeg kunne gå over til althorn eller baryton, mente dirigent Nygård, men jeg vegra meg mot et sånt instrumentbytte og slutta. Var trolig blitt for bortskjemt med å blåse melodistemme. Ellers står min førsteopptreden i utemarsjering ennå sterkt i minnet. Det var 1. mai 1950. Det hadde regna, og jeg var plassert som fløymann i en av de første rekkene. En krevende tillitserklæring. Det var dårlig med asfalt på Nanset den gangen, og vannpyttene lå tett. Dem skulle man jo helst ikke tråkke i. Samtidig gjaldt det å holde rekka og ikke minst takten. For det skulle erfaring og rutine til å ”bytte bein” umerkelig dersom en var uheldig og kom i utakt. Verst var det i yttersving. Som niåring var jeg relativt kortbeint. Vrient da å skulle lange tilstrekkelig ut. I tillegg skulle du følge ordre om neste marsj og plassere riktig note i klypa på hornet. Glemmer aldri at jeg en gang som fersking mista notene under denne manøveren og måtte forlate rekka og fomle meg bakover mellom marsjerende bein i håp om å få notene plukka opp igjen. Tror det gikk så dårlig at det blei en i sangforeningen bak som forbarma seg over meg og fikk sendt dem fram med søleflekker på. Da kunne det vel hende at neste marsj fra min side mest blei framført som fingermarkering og ellers med så gode miner som situasjonen tillot til et nokså slett spill. Men det gikk jo bedre etter hvert, og tida i Nanset guttemusikk var temmelig sikkert starten på mye musikalsk nytelse seinere både med plater, CD-er og i konsertsaler og operahus omkring i verden.

Bjørn H. skriver:

Har litt vondt for å se det forferdelige i å skulle lære å spille blokkfløyte.

Jeg er enig i at å høre på mange blokkfløyter som er stemt litt fra hverandre, er ei påkjenning. Som en av de som aldri fikk tatt mot til meg og meldt meg inn i et musikkorps i folkeskolealder og heller ikke fikk annen musikkopplæring, så kunne opplæring i blokkfløyte vært et springbrett til lære å spille, ikke minst spille etter noter. I steden lærte jeg meg møysommelig sjøl med notestaving å spille tussefløyte (=blokkfløyte) i voksen alder. Det samme har jeg gjort med torader. Musikken jeg spiller er ikke akkurat moderne popmusikk, og duger til nød til husbruk når familiemedlemmene er ute av hørevidde. Ikke desto mindre har jeg glede av det. Det er da faktisk noen musikkpedagoger som greier å få elever til å like å spille blokkfløyte uten for mange sure miner. Uten innsats og øving/trening nytter ingenting, enten det nå er skolearbeid eller musikkøving.

Heisan
veldig artig med gamle korpsbilder. Jeg var i skolekorpset under Høiaas.(husker ikke hvordan navnet skrives)
Hadde vært moro å sett noen bilder fra den perioden. Da var korpset virkelig stort.

Her kommer noen bilder som Tor Åge etterlyste.
Det første er fra 1953 eller 54 og er tatt hos fotograf Ludvigsen med Henry Danielsen som dirigent. Mitt kull er her de ferske med en medalje som vi fikk for deltagelse i kretsstevne i Tønsberg.
Siste rekke helt til høyre med tuba står Per Thorstensen, trommeslager i Gyldenløwes Swingensemble. Nr. 2 fra vestre er Leif Pettersen også han på tuba den gang.

Det neste er tatt i 1959 i Store Studio i NRK etter et opptak for radio. Her er de un ge fra forrige bilde blitt “de gamle”. Etter opptaket her reiste korpset på tur til vestlandet med besøk b.l. i Haugesund og Skudeneshavn. Her er Høiaas overtatt som dirigent. Han var også kemner i Larvik.

Du har fine bilder av et staselig korps, Per Magnus! Så spørs det om det er mulig å få ei navneliste over musikantene. Det har gått 50 år sida siste bildet blei tatt.

Takk for bildene,Per Magnus!
Send meg gjerne en beskjed dersom du trenger assistanse
med navneliste for det eldste bildet.

Du tillegger meg en veldig god hukommelse Ulf når du vil jeg skal huske 50 år tilbake, men jeg skal vel klare noen dessuten har Jan Eilert lovet å bistå.
På¨det eldste bildet husker jeg følgende:
1.rad f. v.:?,?,Finn Smedsrud, ? Tor Lysebo, Alfred Håkonsen, ?.
2. rad f. v. Kjell Åge Hansen, Jan Thoresen, ?, Steinar Lydhus, Svein Erik Karlsen, Arne Hansen, dirigent Danielsen, Einar Hansen, Bjørn Rolf Eidstad, Bjørn Nilsen, ?, Tore Karlsen, “Lillegutt” Halvorsen, ?
3. rad f. v. Steinar Borg, Per Sølve Grøtter, Svein Hansen, ….Halvorsen, Kjell Blom, Jan G. Eriksen, Harald Odberg, meg selv, Tor Ivar Smedsrud, Kjell Sørensen, Jan Birger Olsen, ?.
4. rad f. v. Jan Åge Hansen-Just, Leif Pettersen, Tor Arne Nyquist, Bjørn Kristoffersen, Kjell Gjerken, Eigil Gran, Kjell Øritzland, ?, Jan Magnus Hansen, Finn Gjerken Larsen, ?, …..Jørgensen, Per Thorstensen

Korps 1959
Jeg kan hverfall bidra med navnene på trommerekka bakerst
Fra høyre(av beskjedenhet):Bjørn Rolf Eidstad , Tor Gunnar Lie ,Tharald Hole,Bjørn Pettersen og Karl-Magnus Kjendlie.
Tamburmajoren heter Terje Mathisen.

Kommer tilbake med fler

Per Magnus hadde et bortgjømt innslag om skolemusikk under tråden Bøkeskogen. Jeg har tillatt meg å kopiere det hit.

Jeg startet i Larvik Guttemusikk som det het den gang, under ledelse av dirigent Henry Danielsen. Han drev all undervisning i dette korpset alene og brukte vel all sin fritid på dette. Vi øvde i gymnastikksalen på Romberggaten skole, hvor lydnivået til sine tider var ganske høyt. På en av mine første turer hjem fra øvelsen med trompeten under armen, gikk jeg på Hermann Sachnowitch som jo var en kjent trompetist i Larvik den gang.
Han skulle straks lære meg såkalte “juksegrep”, også meg da som hadde mer en nok med å få til en C-dur skala. Den gang visste jeg ikke hva dette instrument hadde betydd for han og at det var årsaken til at han fremdeles var i live.
Per M. Hansen-Just

17.mai 1956:Ungdomsmusikken på Langestrand!

Mange av guttane på bildet er gått bort så jeg utelater
navn her.

Jan Eilert G. utelater navn på guttane som er gått bort, skriver han. Her er jeg ikke enig. Jeg synes at så langt en klarer å huske det, så skal en ta med navna. Det har jeg gjort helt bevisst når jeg nevner venner som døde unge, iblant på en tragisk måte. Disse guttane leikte vi med, var på tur sammen med og gikk på skolen i lag med. Jeg mener at det bare er å hedre minnet om kamerater som er gått bort ved å nevne navnet og minnes opplevelsene vi hadde sammen. Det samme gjelder når vi setter inn bilder med gamle, avdøde venner og kjente.

Veldig bra at du skriver dette,Ulf.Noen ganger blir jeg usikker,men du har helt rett i at vi egentlig hedrer
kameratene våre på denne måten.
På bildet fra Farriseidet ser vi dirigenten vår Walther Krohn Johansen, en humørspreder og inspirator av rang.

1.rekke fra venstre:
William Larsen,Valdemar Thorenfeldt,Erling Hansen

2.rekke:
Gunnar Gundersen,…Jensen,Jan E.G.,Knut Bonnegolt.
3.rekke:
Reidar Holm,Jan Rauan , Odd… (med skarptromme)
På 4.rekke til venstre skimter vi Eivind Hansen.
Eivind var en fenomenal trommeslager,jeg har ikke møtt
noen bedre siden!

c.

På denne siden passer det vel bra med et bilde av Larviks første skolekorps

Larvik Ungdomsmusikkorps må nok dette være? Guttene er nok fra 16 – 30 år ser det ut til. Året er ca. 1922. Kanskje er det noen som gjenkjenner bestefar eller oldefar? Det hadde vært interessant om noen hadde blitt identifisert! Pek og trykk for større bilde.

Som de fleste av oss vet, så ligger korpsmusikken i Larvik ganske nede for telling.
Unntakene er det som skjer på den andre siden av Lågabrua. Begge korpsene på Halsen og skolekorpset på Tjodalyng lever i beste velgående, og trenger ikke låne uniformer av hverandre for å stille et mannskap for de dagene vi syntes det er stas at “hornmusikken” skal vise seg frem.
Til og med “foreldrekorpsene” på Neset og i Tjølling har stigning.
Hva kan årsaken være tror dere? At det kun er korpsene i “gamle” Larvik som ikke eksisterer annet enn hvis de bytter uniformer fortere enn mannekenger i tredve kuldegrader utendørs…..
Har kommunen vår for stor makt over kulturlivet, eller beror det kun på en person?