Kari nevnte under Torstrand-tråden at hun i 1963 ble kåret til Larvikspiken. Her kan du se beviset, om du var i tvil. Da Kari har dratt på besøk, legger jeg ut bilde og avisartikkel, selvfølgelig under “Nanset”. Klikk på bilde/tekst, så blir de lettere å lese.

I dag skal jeg gi dere svaret på det dere alle har gått rundt å undret dere over i alle år !!

HVORFOR HETER DET VEIER OG IKKE GATER PÅ NANSET ?

Så vidt jeg har brakt i erfaring, var det ikke (eller svært lite offisielle) gatenavn på Nanset før 1923. Med den store utviklingen her og utlegg av flere og flere nye tomter, så kommunen for seg en forandring på dette. I Nansetløkkens bygnings- og reguleringskommission ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle legge fram et forslag til navner. Dette skulle gjelde de allerede eksisterende veier og de prosjekterte.
Det ser ut til at forslaget ble lagt fram helt på slutten av desember 1923 og da “lagt ut på høring”.
Da forslaget kom folk for øre etter framlegg i avisene, ble det framsatt undrende spørsmål hvorfor kommissionen hadde valgt betegnelsen VEI.

På forspørsel fortalte kommissionens leder, fabrikkeier Ottnæs følgende;
Naar vi er blitt staaende ved VEIER, saa er grunden egentlig den, at vi har ment at Nanset er eller ialfald bør bli en HAVEBY. Man har aldri tænkt sig rækkebebyggelse paa Nanset. Videre maa man betænke at ordet GATE er engelsk, og vi skjønner egentlig ikke , hvorfor det skal være nødvendig at benytte utenlandske ord, naar vi har like gode norske, i dette tilfælde; VEI

Ordene Ottnæs uttalte her, synes selv i dag meget fornuftige. Nanset er en haveby og bruk av veier har fungert utmerket etter dette.Den historieløse moderne tid har dessverre brakt ugang inn i hans og kommissionens tanker fra 1923, nemlig at kommunesammenslåingen og dataalderen har omdøpt vår egen Nansetveien til det engelske … gaten. Fysjom, fysjom.

Dette er ikke språkspalta, men gata er et norrønt ord slik at den godeste Ottnæs er her en smule på jordet. I dialekter kan en finne formen gutu. Jernbanestasjonen Nordagutu er velkjent. I Eggedal finner en fjellet Drottninggutunatten. Natten er fjellet og resten er navnet på ferdselsåra nær fjellet.

gate f1 el. m1 (norr gata)
1 ferdselsåre i by el. tettsted (med husrekker på begge sider) gå ut i, krysse gata / gåg- / om husrekken: bo i Kongens g- / bli satt på gata bli husløs; bli oppsagt / bli slått ned på åpen g- / gå, trekke på gata drive prostitusjon / mannen i gata (etter eng.) en typisk representant for folket, folk flest / i samme g- også overf: i samme kategori, av samme slag / det ligger ikke i min g- det hører ikke med til mitt (interesse)felt

Ja, så er det vel vikingene som flyttet ordet fra Norge over til den lille grønne øya, liksom de gjorde med f.eks. KIRKE.
Likevel, dette rokker ikke ved Ottnæs ord om vei kontra gate. Håper nå at “vei” blir tilhørende havebyen Nanset, slik det var tenkt for rundt 90 år siden.

Om ordet gata fantes i norrønt, så kan det godt hende at det også fantes i Gammalengelsk. Språka har jo samme opphav.

Slo meg i går da vi var oppe og kikket på rullebrettparken. Parkerte i Ibsens vei, krysset Gamle Konge vei og gikk opp Dronning Gydas vei. Det er vel kanskje bare Nansetgata og Borgejordet som bryter med vedtaket om å bruke vei i havebyen!

Vi har noe av det samme skillet mellom gate og vei i Oslo, altså på den ene sida gate i mer typiske bystrøk eller om en mer trafikkert ferdselsåre, og vei om ferdselsårer i villastrøk. Men det er unntak. Både Trondheimsveien, Munkedamsveien og ikke minst Drammensveien er svært traffikkerte og sentrumsnære. Siden bakgrunn og opprinnelse til ordet gate har vært oppe, siterer jeg fra et engelsk nettsted: "Word History

Of the two English words gate, only one survives in general use. Gate ‘doorlike structure’ (OE) comes from a prehistoric Germanic *gatam, whose other descendants, including Dutch gat ‘hole, opening’, suggest that it originally denoted an ‘opening in a wall’ rather than the ‘structure used to close such an opening’. Irish has borrowed it as geata. The other gate ‘way, path’ (13th c.) now survives only in street-names, particularly in the North of England (for instance, York’s Micklegate and Coppergate); its other main meaning, ‘way of walking’, has been partitioned off since the 18th century in the spelling gait. It was borrowed from Old Norse gata ‘path, passage’, which comes ultimately from prehistoric Germanic *gatwōn."

Min kommentar: OE=Old English, Old Norse=norrønt, som nordmenn gjerne har kalt gammalnorsk – litt sjåvinistisk siden norrønt var språket i hele Skandinavia. Ellers snodig at ordet gatt, som i spygatt på båt har felles opprinnelse med gate. Ikke så overraskende har vår betydning av ordet gate overlevd i de deler av England som hadde mest å gjøre med vikingene. York (egentlig Jorvik) har Micklegate= Storgata etter det norrøne ordet mikill=stor, jfr. det norrøne navnet på Konstantinopel: Miklagard. Ordet finnes også i norske navn som Mykle og Myklestad, Myklegård og flere) og Coppergate. Men sitatet ovenfor tyder på at ordet fantes i gammalengelsk før vikingene, men da mer i betydningen åpning, port, som det også har i dag. Ellers treffer vi igjen noe i nærheten av vår betydning av ordet gate i tysk gasse, men da betyr det gjerne ei lita, smal gate.

Mysteriene om hvem som har bodd på Øvre Nanset? På 1960-tallet flyttet Wenche og Odd Klunderund inn i hele annen etasje med sønnene Andreas og Olaf. De var trivelige folk som kom fra Folldal. Wenche var skoletannlege på Nanset skole og bergverksingeniør Odd startet Hedrum Pukkverk.
På denne tiden bodde lærer Tore Vassdal i den ene leiligheten første etasje, jeg husker ikke hvem han hadde som nabo.
Jeg tror lærer på Nanset skole, Eva Solbue også bodde en periode på Øvre Nanset.

Olaf spilte Hammond B3, og jeg husker jeg var litt imponert. Jeg likte det instrumentet den gangen og gjør vel det fortsatt…

Gubberennet har vært omtalt tidligere i denne tråden. Her et er foto fra langrennet for Gubber i 1958. I bakgrunnen kan man se huset til Øyvind Tutvedt.

Startnr. 11 er faren min. På den tida deltok bl.a. Vaktmester Finn Eriksen, Oskar Høivik, Olav Roppestad, gullsmed Muggerud ( Han som bodde på Framnes ( Farris Naturskole nå ) ), frisør Pettersen etc.

Meget bra bildet, Roar !
Her oser det av lokal innsats. GUBBERENNET måtte vi jo bare ha med oss (som tilskuer) hvert år.

Det er interessant å se hvor mye landskap og bygninger forandrer seg over tid. Jeg var en tur i området i dag og fotograferte fra omtrent samme sted som bildet over. Her er det arbeid i gang for best å kunne planlegge hvordan ny veitunnel skal bygges. Jeg antar at på dette stedet vil man måtte grave seg ned for eventuelt å støpe en tunnel. Man må regne med store inngrep i landskapet. Det ville være spennende om Veivesenet kunne dele flere detaljer om dette med oss vanlige borgere.

Olaf Klunderud er fremdeles kanongod på tangentinstumenter. Han spiller jo til “alle anledninger”.

I York finnes jo for øvrig også Stonegate – Steingata. Det er jo morsomt for oss som bor i Steingata i Larvik. Det finnes for øvrig en Stonegate i London også – men den er blitt avledet som steinporten – over Themsen. Jeg tror det er feil.

Hitlersteinene på Månejordet er omtalt tidligere, også at de endte opp som støtte mot jordmasser i Hoffsgate. Jeg lekte mye blant steinene, men oppfattet aldri hva slag stein det var. Kjenner noen til dette og eventuelt hvor steinene ble hugget ut?

Familien bodde noen år med Månejordet som nærmeste nabo og Hitlersteinane var en populær lekeplass.
Jan Einar B og jeg har vært innom disse steinane flere ganger og siste gangen vi snakket om dem mener jeg at han sa at de kanskje ikke ble flyttet til Hoffsgate? Jeg har aldri sett bilder av dem fra Månejordet og ikke fra Hoffsgate eller for den saks skyld.

Det er helt sant O2, jeg har lenge blitt prentet inn at disse steinene hadde blitt anvendt som gjerde rundt FRAM i Hoffsgate, men senere “studier” viser at dette ikke er tilfelle. Gjerdesteinene der nede er “råhogde” steiner mens våre Hitlersteiner var ganske glattslipte og profilerte.
Etter år med leting fikk jeg for en tid siden ett par bilder, hvor steinsamlingen lå som “bakgrunn” og ved litt klipping og redigering, kom vedlagte bilde fram. Hittil er dette det eneste “gode” bildet av det som skulle bli en del av Hitlers “monsterbygg” i Berlin.
Rykter vil ha det til at det flere steder i Norge ble hugget stein for Hitlers formål, og de lå alle på vent til hans store vinnerdrøm skulle bli en sannhet. Heldigvis ville historien at det ikke ble slik.

Men altså, for å tilfredstille dere alle, har jeg endelig kunnet framskaffe et bilde av steinene. I alle fall til stor glede for meg selv =;))

Tyskersteiner på Månejordet ca 1961. Jan Einar Bredal fotosamling

PS; I boken Sånn var`e bare, som er bind 5 i bokserien Mitt kjære Larvik har jeg på side 118 skrevet et lite minne fra vår tids lek mellom disse enorme steinene.

Blei ikke disse steinane etter hvert eksporterte, eller tar jeg feil? Det er jo tydelig at disse steinane er tilhogde og polerte og et byggesett til et monument. De lå jo stabla på en liten haug i aldri så lang tid etter krigen. På strendene innerst i Naverfjorden sto det i lang tid rad på rad av “hoggtenner”. Astrid og Otto har et bilde av disse steinane som var vern mot langangsbåter. De var sannsynligvis sprengt ut nokså nær stedet de sto, f. eks. der veien går utover til Jespern.

Det jeg nå skal skrive har ikke noe med Nanset-tråden å gjøre, men det kan sikkert glede noen fra området der oppe. Det gjelder steinsettingen ved Frambanen mot Hoffsgate som enkelte har hevdet er fra Månejordet. Da jeg, som framtilhenger, for noen år siden passerte steinsettingen i Hoffsgate sammen med en innbitt turnpateriot, fikk jeg servert følgende fra den blå-hvite: “Her har vi klagemuren”.

Jan Einars bilde av Hitlersteinene på Månejordet er tydeligvis tatt i 1961 – når forsvant de derfra og hvor blei de av? Hvis de, som Ulf skriver, trolig blei eksportert, må det vel være noen som vet noe…

Tenkte jeg skulle ha skrevet noe om at våre steiner var tilhogde og polerte, men jeg var ikke sikker på det før jeg fikk se Jan Einars bilde fra Månejordet. Stein fra Larvik har beholdt sin popularitet og sendes vel nå utover hele verden.

Fant dette ved et søk:

Side 238: Hitlerstein kalles lokalt en spesiell type minner fra krigen, brukt om de store mengder av larvikittblokker som tyskerne tok ut av steinbruddene de første to-tre år av siste krig. de skulle – fikk man senere vite – brukes til gigantiske seiersanlegg i Berlin og Nürnberg planlagt av Hitlers arkitekt, Albert Speer. Sopm følge av dette blomstret virksomheten ved steinbruddene i Larvik opp som aldri før i åra 1940-42 med opptil 500 sysselsatte. Men kjente årsaker ble det ikke noe av “Hitlermonumentet”, og alt høsten 1943 var det atter livløst i bruddene. Blokkene ble dels liggende dels anvendt til andre formål. Ved Syrristveien på nordsiden av det store Klåstad-Haslebruddet i Tjølling ser vi fortsatt en god del “Hitlerstein”, likeledes i båthavna ved Holtefjell og i steinmuren mellom Fram stadion og Hoffs gate.
Side 387: Marthaholmen. Noe av fjellene på nordøstsiden ble ødelagt under krigen, da tyskerne skjøt ut stein her til det såkalte Hitlermonumentet. Blokker tiltenkt dette formålet ligger i sjøen straks sør for øya. De stammer fra et lekterforlis tidlig under krigen.

Fra boken: Nyhus, Per; “Krigsår i Larvik-distriktet”. Forlaget for historie, Langs Lågen A/S, mars 1990

500 i arbeid med “Hitlermonumentet”
I Larvik-distriktet kom Hitlers grenseløse seierssikkerhet i begynnelsen av krigen til uttrykk ¨på en iøyenfallende måte:
I løpet av 1940-43 hopet det seg nemlig opp store mengder larvikitt-blokker i de mange steinbruddene i Tjølling og Tvedalen. Steinen skulle inngå i blant annet et kjempemessig seiersstadion i Nurnberg og flere “seiersbygninger” i Berlin. Bak planene sto Hitlers arkitekt Albert Speer, som senere ble rustningsminister. En formidabel manifestering av “Tusenårsriket” og av Hitlers seier skulle det bli. Og tyskerne bestilte enorme mengder stein fra norske og svenske steinbrudd. Steinen fra Larvik skulle visstnok brukes til monumentalbygg og brufundamenter.
Fra en nærmest dvaletilstand ved begynnelsen av krigen ble det en virksomhet som aldri før i bruddene omkring Larvik. Da tempoet var som høyest var det ca 500 mann i aktivitet.
Men det avtok også raskt – i takt med Tysklands tilbakeslag utover i 1942. Og høsten 1943 var det helt slutt. Blokkene fra Larvik kom aldri så langt som til Tyskland.

Side 34:
Store leveranser av stein til Tyskland
Gjennom NTB ble det i går utsendt melding om at det var oppnådd enighet om større steinleveranser til Tyskland, og at dette ville medføre at de fleste ledige steinarbeidere i dette distrikt kan komme i arbeid etter lang ledighet. Det dreier seg om et par hundre mann.
Een er nå blitt enig om større leveranser, og det vil bli satt i gang drift i Tvedalen, Tjølling og andre steder. det vil i hvert fall bli arbeid utover vinteren for de steinarbeiderne som er her i distriktet.
Disponent Tørnwall ved Tønsberg mek. Steinindustri kan fortelle til “Vestfold Arbeiderblad” at der fra Vestfold kan leveres omlag 7000 kubikkmeter i første omgang. Det vil skaffe samtlige steinhoggere i fylket arbeid i 12-14 måneder framover.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%A6regranitt;

Adolf Hitler hadde allerede i 1930-årene planer om store monumentale byggverk i granitt i Tyskland. Albert Speer ble valgt til arkitekt for de storslåtte planene, etter at han han hadde overbevist Hitler om at betong var er forgjengelig materiale, og at granitt hadde en helt annen «ruin-verdi», idet dette materialet kunne brukes på nytt.

Den første gigantiske planen var å bygge et nytt stadionanlegg i Nürnberg, der det gamle Zeppelinenfeldt hadde vært, med plass til 400 000 tilskuere.

I det nye Berlin skulle en ny hovedgate ledes gjennom en 117 meter høy triumfbue fram til verdens største kuppelhall, 250 meter i diameter og 290 meter høy. I likhet med Pantheon i Roma skulle også Berlins nye praktbygning ha en rund lysåpning. Diameteren skulle være 46 meter, større enn hele kuppelen på Peterskirken. Det tredje rikes riksvåpen skulle så trone over det hele, med hakekorset i klørne. Det ble bygget en modell av dette anlegget.

Albert Speer fortalte om dette i sine memoarer, og han fortalte videre at en dag tidlig på sommeren 1939, etter at Hitler hadde uttalt at han ønsket å forandre navnet på hovedstaden fra Berlin til «Germania», pekte han opp på modellen: «Dette blir forandret. Her skal ikke mer ørnen stå over hakekorset, her vil den beherske verdenskulen. Kroningen av denne, verdens største bygning, må være ørnen over jordkloden.» Sett utenfra, skriver Speer videre, ville den overdimensjonerte, kobberirrede kuppelen tatt form av et grønt fjell, ragende opp i skyene. Kuppelberget skulle hvile på en kvadratisk steinkoloss i lys granitt, 350 meter lang og 74 meter høy. En frise, fire sammenbundne kannellerte pilarer og en søylehall mot plassen utenfor skulle understreke størrelsen, skriver Speer, og tilføyer: «Til den ytre fasaden var det allerede betalt millioner til kjøp av granitt, ikke bare i Tyskland, men tross valutamangelen etter Hitlers særlige ordre i Sør-Sverige og Finland.»

Etter at Norge var okkupert i 1940, ble det klart at det også her var granitt som egnet seg som byggemateriale, og det ble bestilt, og satt igang uthogging av store steinblokker på opptil 10 tonn fra flere steinbrudd. Noe av steinen ble levert i begynnelsen av krigen, men mesteparten ble liggende ved steinbruddene og etter krigen solgt for andre formål. Disse steinene har fått betegnelsen «Hitler-stein».

JA det ble mye lesning, men dog interesangt synes jeg, selv har jeg aldri før hørt om dette, eller disse H.steiner.
Men artig nok i alle fall. Disse må jo ha blitt FORMET her i nærheten etc, med tanke på transporten av alt dette da, og NOEN vet vel hvor dem er i dag, som Janke sier. ?? fortel fortell.

http://www.dagbladet.no/kultur/2005/06/24/435562.html

OGSÅ artig i dette sammenheng..og bilder da.

Her er linken til Dagbladet som Leif la ut gjort klikkbar.

Hvor er bildet ditt tatt fra , Jan Einar? Ligger Gamle Kongevei mellom gjerdet og steinene? Er gjerdet i forgrunnen på Jan Martinsens eiendom? Eller er det tatt fra haven til arkitekt Evensen?Jeg kjenner meg ikke helt igjen.

Bildet er fotografert inne fra gården til Jan Martinsen, så du har nok hatt teften inne, Roar ! – I dag har nok tomten adressen Gamle Kongevei 32.
Og så legger jeg til at dette bildet er tatt i 1961.
Det gikk fortsatt en del år før de forsvant. Jeg har også hørt at det har “ligget inne” et forslag om at steinene skulle kunne brukes til den foreslåtte Nanset kirke, som en tid var planlagt på Månejordet. Men planene ble som planer flest, … forkastet.

Jeg fikk inspirasjon til spørsmålet mitt angående Hitlersteiner av en artikkel i magasinet “Levende Historie” (anbefales) 2012/1, fortfatter er Anders Palm.
Ut over det den gode reseponsen har levert, sakser jeg fra artikkelen: Den forteller om vanskelighetene med å finne dokumentasjoner vedrørende steinene, arbeide for nazityskland vil man glemme. 5.100 kubikkmeter stein ble eksportert fra Sverige fram til 1942, som ved siden av Finnland og Norge var hovedleverandører. Mesteparten av hitlersteinen ble værende i produksjonslandene, selv om det så seint som i april 1945 ble det utført betaling til Sverige. Steinbergene ble etter krigen solgt på auksjon av de allierte, gjerne til produksjonsbedriftene og som deretter solgte hitlersteinen enda en gang! Fjæreheia utenfor Grimstad er nevnt som produksjonssted.
Berlin er bygd i myrlendt terreng og Speer var i tvil om grunnen ville tåle belastningen av de enorme byggene. Derfor ble den omtalte betongkolossen bygd som prøve på stedet der Hitlers triumfbue var planlagt. Kalt Schwerbelastungskörper (12.650 tonn), lokalisert i møtepunktet Loewenhardtdamm/General-Pape-Strasse. Grunnen holdt ikke mål. I 1995 ble kolossen fredet som en del av tysk kulturarv.
Jeg kan bekrefte at steinen på Månejordet var fint tilhogd og profilert og helt annerledes enn de grovt tilhogde steinene ved Naverfjorden. Det ligger mange merker etter steinbrudd i nærheten.

Iflg. “Bygdebok for Tjølling” bind I side 481/482 kan vi lese at endel av steinbruddene var opptatt med å ta ut kjempemessige blokker til Hitlers planlagte seiersmonument. Blokkene ble senere oppdelt og delte forsåvidt skjebne med det tredje riket.
Det oppplyses videre at steinen kom allikevel til nytte. Ca 245 kubikkmeter ble i 1945 kjøpt av en kirkekomite på Nanset for kr. 25 pr kubikkmeteren. Steinen var,som Jan Einar skriver, tenkt brukt til et planlagt kirkebygg, men kirken fikk en annen utforming enn opprinnelig tenkt.
Kirkekomiteen solgte partiet i 1963 til en steineksportør for 100.000 kroner.

I 2009 hadde jeg fått satt av en halv dag til å få besøkt denne betongkolossen som Speer fikk bygget og som Arild B L nevner over. Den kan fremdeles besøkes, men jeg mener at det bare er åpent for turister i helgene.
Her er en link til Berlins Unterwelt hvor det også er flere andre godbiter for besøkende med spesialinteresser – en avsporing, men dog……..
Inger- Helenes kommentar er som alltid to the point – bra!

Dypt i astrids fotoarkiv fant jeg også dette bildet fra herr Speers testkoloss i betong!

Foto:astridw

Tyskersteinane på Månejordet var jo alltid et mysterium for oss som bodde på Nanset, så det er spennende å lese all den informasjonen som kom her i denne tråden sist vinter.

Jeg søkte i Aftenpostens arkiv, og fant to artikler. Klikk på dem, for å få dem større.

Denne er fra april 1963:

Og denne fra april 1989:

Bra innspill, Ole. Her kom det fram mye nytt, som jeg ikke hadde fått med meg fra tidligere tider!
Godt det finnes gamle arkiver og folk som vil ta noen dykk i de glemte “skuffer”.

Forresten godt at det ble en flott kirke på Nanset til slutt, selvom den endte opp med et annet utseende og på annen plass en de mange forslag som lå på tegnebrettet “i svunden tid”.