I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Glimt og historier fra Torstrand - Del nr. 1

Vi har en tråd om Torstrand skole. For at den ikke skal bli utvanna, bør vi ha en egen tråd om alle andre ting på Torstrand, spesielt historier om folk og folkelivet til sandloppene. Vi bør ikke ha med industri eller butikker da de er i andre tråder.
Værså god sandlopper og alle andre kom med gode historier og minner fra Torstrand.

Vist 4175 ganger. Følges av 28 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 758 kommentarer
[Bilde 989926 finnes ikke eller har blitt slettet]

Lovet tidligere å legge inn ett bilde av Henken Thorsen
og hans første trekkspill år 1919.

Ikke vanskelig å se familielikheten der.

Dere må gå inn på (gamle foretninger) for å lese en liten godbit.

Tenk å glemme Torstrand!

[Bilde 991676 finnes ikke eller har blitt slettet]

Fiskesjekta “Flaks” av Tostrand.

“Et Kapittel I Makrellens Liv”

Nå gjelder det å dra for vintern. Makrellen som hoppa over rekka og landa i tiljene, var minst kilom tung og kunne bli mer. Den var stor den, var feit, den var glinsende vakker i sin form og farge og her vi lå på ”Leie” med andre båtær i lenke var stemningen stor. Alle fikk fisk så det monna og vår båt vikstensjekta ”Flaks” av Buggehølet dro best.
Vi var først i lenka, alle lå på vår dregg, på akkurat det rette stedet øst av Rakke hvor makrellen ”sto” i fine strømmer, med rett blanding av saltvann med rett temperatur; ca åtte grader, på ca fem favners dyp.

Disse fiskerne var fagfolk. De lå der ikke for å få en ærerik trofé. De var her for å hente mat fra havet: Sølvglinsende, fete og tunge makriller som egnet seg for kaldrøyking (lettsaltet), varmrøyking, Makrell i kraft med laurbær, tungsalta makrell.
Som skulle kunne klare seg i kjølig tørr kjelder under hele vinteren og et stykke utpå vårparten. De fleste hadde røykerier inne i ursteinene eller i fjæra. Prinsippet var å
Rense fisken for involler. Hodet og halen beholdes på for å stikke en ståltråd gjennom øynene eller binde et snøre rundt halen.
Under røykeperioden hvor marillene røykes i knipper, varmrøkt lavt nede mot varmen og kaldrøkte høyere oppe i ”teltet”. Fisken lettsalta før røyking. ”Om man røyker med fersk Bresk eller Einer er makrellen klar når den skinner som guld”. Sa fatter´n.

Dette er et nøye planlagt fiske som sikkert har pågått i uminnelige tider. Jeg sitter ved rekka og er lutter øre og øyne. Dette må læres fort. Først ”flu” flu kunne bety to ting i hav haven: Et lite skjær som av og til dukker opp av havet og som det ofte ”står fisk” ved. Og det å fore et område for at byttet skal gå i fella. Å flu i dette tilfelde var å lokke makrellen til den dybden vi ville fiske. Ergo vi malte opp halvråtten småfisk i ei kjøttkvern som var festa til rekka og kverna opp det vi kaller ”flu”; en skalgs fiskefarse som lukta pyton og ble lagt i flupåsan: En lerretspose som var festa til et øye som stakk ut fra blysøkket, som igjen var festa en favn sen(gatt) over krokane med sukra, halvråtne reker, for at de svernede makrellene skulle lukte disse steraroma stoffene
I flere hundre meters omkrets. Teknikken var: Feste rekene på på de to krokene som hang i hver sin sen (gatt) utfra hver sin messingtråd fra søkket. Man lar krok med reker gå i vannet fulgt av blysøkket med fluposen opp, slipper det hele og når søkket når de utmålte fem favner rykker det hårdt i søkket som vender flupåsan og all fluen tømmes og danner en sky av velluktende aroma rundt de to kroker med agn som nå ugjør rosinen i pølsa.

Jeg har akkurat kjent røkket av søkket når handa mi blir slått hårdt i rekka. En sværing har flydd på, og nok en! To kjempende minitunfisk på kroken på en gang hører mer til det normale enn det motsatte, men for en unggutt; et drøyt tak. ”Vis deg sterkere en begge to” sa fatter´n rolig, ”Denne fisken skal ikke selges, den skal vi ha sjæl, hal dem inn, få dem av kroken og egn igjen”. Dette var klare ordre og et knapt minutt snere lå tre kilo makrell og slo halerappt mot tiljene. Kaldrøyka Makrell var det beste jeg visste. Denne skulle ikke selges. Den var vår:

Flott Peter herlig beskrivelse, jeg kjente meg igjen. Jeg var også med fader´n ut etter makrillen, kverna flu, spydde og dro feit høstmakrill som overvintra i glassballonger på lofte. Vi hadde ikke kjeller i “Trevar´n”. Åt makrillen som spekemakrill hele vinter´n, pluss vanna´n ut for kaldrøyking. På vårparten var´n gul i buken og konkurrerte med et kjent produkt fra Møllers på smak. Fader´n var en smule overtroisk når det gjaldt makrillfiske, som forøvrig var hans store lidenskap, når han plasserte fluet i påsan ble det gjort med ei ekte sølvskje!! Hadde vi ikke noe å kverne til flu fylte vi flupåsan med rognebær, det hadde også virkning, Fader´n sukra reka som han oppbevarte over tid, men glyserin var best. Vi skar ofte ei såkalt “beite” av det blanke på makrillen og hang på kroken bak reka, det blinka som ei sild. Men det beste agnet i han fikk å henge på kroken var tarareke som vi “tråla” etter med en striesekk inne i Drengskilen. Igjen takk for din historie Peter, den vakte som du ser minner.

Etter Peter og Dagfinns fine innlegg over tenkte jeg at jeg skulle legge ut noen bilder fra dagens vandring i områdene dere husker og skriver om. Parkerte ved Oterøya gikk over Sukkersletta, ned til Hvittensand, langs fjellet tilbake til den parkerte bilen. Bildene får tale for seg og kanskje trigger de av nye historier. Bildene er alle tatt av astrid w.

Din far og min hadde mye til felles Dagfinn og spesiellt da makrellfiske og i fortsettelsen av denne historia kommer makrellstørja som vi ofte jakta fra “leie”: Fiska makrell på snøret, på leie til sjørjestimen brøyt vannet, hoppa etter makrellen og “kokte” over store deler av yttre larviksfjord. Da ga vi dreggetauet over til Lillemartin, som regel, kasta loss og satte full fart inn i mot størjestimkoket, slo av motoren i utkanten av “koket” og glei inn i stimet med håndharpun og størjegevær med harpun og, blåse med sterk og smidig nylonline som fortom og grasstau til blåsa (lakseblåse9. Det var 50 øre kilon og ei størje kunne veie fra 50 til fem hundre kilo og mer. Stor fisk: Armane rekker ikke, møe pngær:-)

Hei Otto fine bilder du har rappa:-) fra mitt barndoms rike. 3.Hula bak skiltet på Vittensand var vårt bomberom under flere luftkamper over Larvik under krigen. Fra denne hula skrv jeg “Refleksjoner i sand”; en novelle som inngår i samlingen og som må rekapituleres. Takk for at du minnet meg på. Den settes opp på arbeidsbordet umiddetbart 2. Bunkeren min der Skiringsalsgates løper ut i Lågen, og 1. baksiden av mitt fjell Oseberget: Her hadde Nils båten sin

Beklager alle skrivefeil som har dukka opp i mine innlegg i det siste. Det er ikke bare slurv men et tastatur som ikke henger riktig med i svingene. Jeg skal prøve å skrive noe langsomere i nye innlegg.

Vårsommer på Banefjellskaia

“Spiker´n Spiker´n Spiker´n har kommet!”

Det er Tore lauritsen som har sett det som dette årets oppgave å melde Spiker´ns ankomst til Buggehølet i år.

Året er 1944 og årstiden er våren, nærmere bestemt tidlig i mai.

“Han er tidlig iår” mumler kællane og kjærringane hentær støpejernspanna. Må nok steke den i smult iår åsså. Freden og smør var et langt år unna. Men det visste jo hun ikke stakkars og la hvalsmult, som hun hadde fått av venninna si som jobba hval i Sandefjord, i panna. Snart skulle små makrillær brune seg fine i panna hennes. Det visste hun for hun hadde da hørt Tore rope: Spikær´n, guttær Spikær´n har kommet. Han løper gatelangs og forkynner med høy, klar gutte stemme: Spikær´n har kommet. Nå har´n kommet!!!

Pir, Småmakrell, Scombus Minor, eller rett og slett Spiker´n som vi guttane på Torstrand kalte den var varslet om at nå var det sommer og spennanes tider i komme. Først kom de enorme stim av sild i store levende ”flak” som glimtet i sølv langs hele den norske kyst og brøt vannet i store stim med Scombus Minor altså Spiker´n og Scombus Scombus altså Makrillen, i hæla. “Den som hadde vært på vannet nå, den som hadde vært…” lille Martin grein mens han løp langs Banefjellet og ned til Buggehølet til skjekta si: "Den som hadde vært uttafor nååå….”

Store stim av sild, Spiker og Markrill i lufta på en gang. ”havet kokær av makrill" roper noen og karane får båtane på vann i en fei enten den er ferdig mønja eller ikke. Her gjelder det å få ut dørjene. Tidlig makrill var tidlig proteinrik mat med Omega tre fettsyrer så det drøppa a´n.
Vi ongane hadde reskapen klar; bambusstanga med tre til fem favner gatt (sene) i enden av gatten; en liten pilk, dregg eller ”svenske” og ovafor pilken en rekke små dreggkrokær med rød gummikrage, med en- ti tolv sentimeter fra hverandre, oppover gatten. Stegle kaltes denne redskapen. En lynrask og djevelsk fangstredskap i en dyktig hånd og Einar, Leif, Ivan og jeg var eksperter. Tegninger av: (Jan E, Tor E , Dagfinn?)
Forts. Etter meddan.

Takk for alle tomlane på ei ufæli novelle guttær. Prøver å fån fæli ikveld eller hælja så jeg kan byne på Størja

[Bilde 1009463 finnes ikke eller har blitt slettet]

Synes selv at denne kunne brukes her.
Skal vi satse på at denne karen er en Thorstranning?
Fin måte å få frem sin mening på vel?

Flott Runar med disse klippene dine: Denne, av “liten skatteyter”; er fint skrevet, i god tone, mens det drøpper av ironi og sarkasme:-))

Dem er fine, håper jeg finner flere slike, tror det dukker opp.

Hei igjen Runar: Jeg kom på noe! Du som forsker i gamle Østlandsposten; har du kommet over en artikkel med bilde av ei halvråtten Størje som henger i ei kran med redskap og lakseblåse som man så vidt kan lese “Flaks” på. Størja ble tråla opp av staværstrålær med leire til langt over gjellene. Billedteksten etterlyser eierskapet til redskapen: Harpun, line og blåse. Størja veide 500 kilo
og er den største størja som ble tatt i laviksområdet. Historia om denne størja som ble skutt fra vår båt, kommer i detalj på denne tråd så snart inspirasjonsfenomenet slår ned.

PS: Tidsestimasjon: Høsten 44 eller 45
Titel på atikkel: “Råtten Størje Tatt i Trål”
eller "Staverstråler fått Råtten Størje i Trålen( noe sånt)

Sitter bare med en tjukk utklippsbok, har trålet litt nå, men ikke funnet noe om dette. Men det kommer litt fiske annonser og slikt senere.

Ok. Tar en tur i biblioteket og tråler Østlandsposten filmrull fra denne tid. Takk for titten-))

Jeg er en smule treg i avtrekkeren antakelig, men nå vil jeg tilbake til 19. april 2009 da Karin H. minnet om ulykken hos Alfred Andersen i 1951/1952.
Far jobbet hos “Alfred” på Vindusverkstedet og den vårdagen i 1952 var jeg på vei med bussen fra Halsen da jeg fikk høre om ulykken. Selvsagt ble jeg fryktelig redd for at det kunne være far som var død. Turnhallen var målet for meg og mine venninner (8 år gamle). Vi skulle turne med fru Seemann som instruktør. Mine tanker var langt andre steder enn i Turnhallen. Det var godt å komme hjem og finne far i live.
Randers Thorsen, Kasper Eriksen og Thomas Norris mistet livet da et lufttrykkanlegg eksploderte 26. mars 1952.
Etter ulykken ble det sendt en henstilling fra avdelingen til statsmyndighetene om at slike anlegg måtte legges i separate rom av jernbetong på lik linje med dampjkeleanlegg.

Da jeg etter mange herrens år kom tilbake til “Mitt Barndoms Rike” Torstrand og med bakoversveis oppdaga at hele “mitt” området var lagt under betong, bensintanker, Johnsens silo var blitt skyskraper og krematoriet spydde dødsdommer over mitt kjære barndomshjem: Undret jeg meg….? Var det så dumt at jeg dro….? Er det min feil at det ble slik….? Har ingen på Torstrand “lagt lista” på forurensningsfarene? Ingen protester på denne industrielle imperialisme?

Omgitt av giftige gasser fra utallige forurensende bedrifter, stor eksplosjonsfare i bensindepoer med millioner av liter eksplosjonsfarlig drivstoff. Støv og eksplosjonsfare fra siloer….!!! Omringer tett idyllisk, og yderst brennbar trehusbebyggelse.

Har dette vært tatt opp på denne tråd? Er det noen der ute som gidder, tør ta opp denne utfordringen?

Åhh, for ett følsomt tema du bringer på bane, Peter!
Spennende å se om noen tør følge opp dette.
Branner innen industrien har Torstrand hatt utallige av. Det var vel ikke ett av de gamle, virkelig gamle sagbrukene som ikke brant ned en gang eller to opp gjennom årene. – Litt har det også vært i nyere tid. Hvem vil fortelle??
Sikkerheten har kanskje blitt noe bedre og vi er fortsatt like naive til potensielle farer.
Arbeiderstrøkenes risiko, er det slik vi må se dette??

Trengs det en skikkelig opprydning der ute??

Ja Jan Einar: Følsomt eller ikke;på banen bør det og skal det. Torstrand har, etter hva mine følsomme ører hører, kommet i den kategori områder som står lavest på samfunnsstigen, og lavere kommer det til å bli om en grasrotkultursløv kommuneledelse lar industriherrene regjere. Torstrand representerer et av de få av Larvik bys flatområder og burde vært et av de vakreste boligområder i fylket. Langvarig industrialisering har naturligvis satt sitt preg på bydelen, men den disponeringen av disse, før så, naturskjønne områdene som her har foregått er utrolig ignorant. At disse områdene ikke har blitt helt eller delvis bevart, som de perler her engang var, er en skamplett på byens nære historie. Og ytterligere nybygg av lususleiligheter planlegges på Torstrand, innenfor det potensiellt farlige området. Vet de potensielle kjøpere hva de kjøper av toppleiligheter til 8,5 mill. i umiddelbar nærhet av industriens sovende bomber?
Mer bensin på varmen?

Hei Peter, jeg ser at du lanserer det temaet som Otto
tok opp i red.komiteen igår.Bra!
Ja Torstrandsfolk har funnet seg i mye og tatt imot uten å klage.Den andre arbeiderbydelen,Langestrand,har også fått sitt.Sotete og fæle var de i mange generasjoner.
Men de store forurenserne havnet altså på Torstrand.
Hvorfor ikke lage en ny LINF-tråd,Peter?Du har ballen.

Ja Jan; jeg liker å la ballen rulle, kun passe med breisia til neste, kommunisere fram til en felles strategi. Trenger en del teknisk info, som kanskje finnes på denne tråd. Mener du at denne tråden ikk er passende for denne problemtikken: Hvorfor da en ny tråd?

Det er mulig vi kan kalle dette for “Glimt og historier fra Torstrand” men jeg synes temaet fortjener en egen tråd.Så slipper vi å sause sammen alt mulig i den tråden vi nå er inne i.Det blir til slutt en eneste grå graut.
En annen side av samme sak:Hvorfor har så mange Torstrandsfolk ødelagt så mange vakre hus?Hodeløs restaurering har tatt sjela på de fine husene der ute.Her ligger ansvaret hos oss selv,
ikke hos industribedriftene.
Se på Langestrand :Med noen få unntak er de gamle husene restaurert på en fin måte.Gater og streder likeså!

“Bydelen Torstrand.Veien videre” kan vel være et brukbart navn på en ny tråd hvor politikk,etikk,drømmer,minner osv osv kan flyte fritt.

Andre som har meninger om dette? Fortsette dette tema på denne tråd? Eller starte en ny tråd som Jan Eilert fåreslå?r: Utspill fra mål.

Jeg er enig med Jan Eilert. Legg dette på en ny tråd.

Dere har vært utrolig flinke til å få fram historien fra Torstrand, og dette er vel kommentar nr 755 i denne tråden.

Kanskje greit med en ny tråd, da emnet endrer litt kurs.

Tråd: Er det det samme som sone?

Navnforslag til den nye tråd/sone
1.“Bydelen Torstrand.Veien videre”

Andre forslag?

Jeg har oppretta en ny tråd om Torstrand etter framlegg av Tor Eilert Gabrielsen, Peter Lindholm og Ole E. Leines. Jeg setter derfor strek for nye innlegg i denne tråden og viser til ny Torstrandstråd

Du finner 2. del her Jeg har ikke mulighet til å stryke den feilaktige tilvisninga i forrige kommentar.

Samtalen er stengt

Stengt av Ulf (onsdag 25. august 2010 kl 11).

Annonse