I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Vi som seilte!

Dette er ei sone for alle som seilte og som kanskje dro ut allerede i ung alder. Hvor var det de reiste og hvorfor dro de? Hva var det som gjorde at de valgte sjøen som levevei? Vi som blei igjen på land, som i mitt tilfelle, fikk nøye oss med historiene når de var hjemom noen uker.

Dette må bli sjøfolkas sone, de har fortjent en – uten for mye innblanding!

Vist 11382 ganger. Følges av 39 personer.

Kommentarer

Det var jo en del som hadde mann og far ute, de har nok også en historie å fortelle. De må det være plass til her!

Første turen gikk til Palermo, Sicilia og påmønstring på MS Ross Sound. Alderen var 17 og følgelig jeg måtte ha underskrift av foresatte, det gikk ikke uten “store bølger”, men det gikk til slutt, ellers hadde det blitt 1 års utsettelse…

For øvrig takk for initiativet til trån Otto, her kan det nok komme møe arti!

Takk sjøl Øystein, det var egentlig et innlegg av Helge Henriksen i en annen tråd her, som ga meg ideen – håper han kommer innom!

Dette var artig Otto! alle som har vært til sjøs har vært vært førstereisgutter uansett alder. I Larvik var det nesten obligatorisk at man måtte prøve sjølivet og få livserfaring. Jeg er takknemlig for at jeg var en av dem som fikk anledning til å se verden, og fikk betaling for det atpåtil! Det ryktes på byen at gamle Polarsol skulle ut av opplag i Hølen, og jeg og kompisen Einar A. Følte oss veldig voksene der vi møtte opp på kontoret til Melsom&Melsom.Det endte med at vi fikk hyre, Einar som byssegutt og jeg som maskingutt. Kontrakten lød på 2 år med gratis hjemreise. Den første turen gikk til Batumi i Georgia på svartehavet, via kielerkanalen,biskaiabukta,gibraltarstredet, middelhavet,bosporosstredet,marmarahavet og svartehavet. Det var som et eventyr(jeg har glemt all jobbinga og slitet heldigvis) . Jeg har nok mange røverhistorier fra de åra, men må nok riste litt på hodet først. Teddy.

Beklager feil i URL til Rossen, men denne funker, best å skrive html kode sjæl. Ellers regnær jæ m at Helge kommer på banen her, ikke minst med noen oppskriftær på skikkelig sjømannskost.. Fint bilde a Sola Teddy, har du årstall ?

Uten å ha sjekka, mener jeg at det var 58-59 Øystein, men det er dager som en minnes!, dager som gjør minnene Lyseblå!!!, når man tenker tilbake. Litt spesiellt var mitt første møte med sosialismen(komenismen) på svartehavs byene hvor vi hentet oljelastene,det var vakter med maskingevær ved landgangen, og kaiområdet var som en festning! men utenfor Gaten, etter kroppsvisitasjon traff vi vanlige mensker!, som var veldig imøtekommende, men men det var vanskelig å bli forstått,men vi klarte oss bra. Teddy.

Her var det mye godt stoff.
Hører gjerne enda mer av dette.

Mønstra på Storaas i Iver Bugges rederi midt på 60-tallet. Storaas var en tankbåt på 18000 tonn tror jeg, som i en periode hadde gått med kornlast. Mønstra på som 16åring sammen med noen andre i Hamburg. Derfra rett til Amsterdam hvor vi gikk i dokk for å reingjøre tankene for nå skulle vi over til oljefrakt. Det året jeg var ombord var det nordeuropa og Middelhavet, vestafrika og Karibien. Da jeg mønstra av var det klart at jeg skulle hjem og utdanne med som skipselektriker. Ble jo elektriker men kom ikke til sjøs igjen.
Det var mange episoder og opplevelser for en 16åring underveis som fremdeles står klart i minne og som dukker opp ved den minste trigging.

Storaas.
‘Storaas’ ble etter hvert til ‘Iver Swift’ og jeg var ombord når den ble solgt i 1977. Lå på reia i Palermo og vi malte over rust og skitt før de nye greske eierne kom ombord. De kjøpte båten og siste turen vi hadde var en en skikkelig dårligværs tur fra Rotterdam til Montreal.Det var så dårlig vær i noen dager at vi satt i messa om natta med livbelter, fikk ikke være på lugarne. Som du beskriver så gikk båtene med korn før den ble en ren tankbåt og den var var også utstyrt med ‘jumpebommer’ på bakken. Posten på bakken som holdt disse begynnte å slå spekker i det dårlige været så vi som var matroser måtte klatre opp og ‘stive’ opp disse. Har aldri vært så redd som når jeg satt på toppen av en av posten og løftet opp ei talje for å stive opp posten. Sjøene gikk høyere en posten og den lyden som vind og sjø gav skremte oss som var på dekk. Det gikk bra og retur reisen til Europa hadde vi uten dårlig vær.Vi gikk iland i Rotterdam og grekerene overtok båten. Bildet er tatt på fiskebankene utenfor Canada på retur reisen.
ps. Endel år etter fikk jeg høre fra en av våre andre skip i Bugge flåten at ’Swift’n’ lå som en rustholk og lagerskip på vestkysten av Afrika.
På bildet er matrosene Torgeir Nygaard fra Stavern, undertegnde, en nordlending og Kai Hansen fra Helgeroa.

Bra historie, Per og du har sikkert like mange minner som jeg har, de skal vi ta vare på og gjerne dele med villige tilhørere. Det ersikkert hundrevis av “førstereisgutter-Piker” som kan bidra med sin første tur! Så kom igjen folkens, før vi begynner med røverhistoriene! Teddy.

Hilmar Madsen skreiv:

En sjøgutts første nærkontakt med livet der ute.
Det står i sangen: Sjølivet det er en fornøyelig stand? Ja er det nå det?
Etter som jeg vokste opp var min stor drøm å få komme meg over til det forgjettede land Amerika, som man den tid kalte landet. Jeg hadde jo grunnlag for et slikt ønske, med en onkel som emigrerte over i 20 årene. Etter to år på kysten, motet jeg meg opp til å melde meg på sjøfartskontoret. Da desembern kom fikk jeg oppringing. Skulle sendes over til junaiten, for der å mønstre på båt.
Nesten ingen ting av det jeg opplevde resten av tiden på de 7 hav kunne måle seg mot det jeg og tre andre førstereisgutter opplevde for å komme oss over dammen. Minnene fra reisen som startet i Svolvær til vi la ut fra Antverpen kan aldri slettes ut. Det var ikke som nu, at man bare setter seg i fly fram til bestemmelsesstedet. Det er en fortsettelse. Hilmar Madsen. Sjøfartsminner.

Kommentaren er flytta etter avtale med Hilmar Madsen.

Steinar Mikkelsen skreiv:

Jeg husker utreisen min som førstreis godt. 9 September 1973 ble jeg kjørt til Oslo av mannskapsjef Ranum hos Østberg Rederi. Jeg overnattet på på Norum Hotel i Oslo med tidlig avgang fra Fornebu.
Etter møte på rederkontoret var jeg og mine foreldre overbevist om at dette var det rette for en skoletrøtt og rastløs krabat som var nesten 17 år. Ranum romantiserte det med bl.a at når US Coastguard flyene fløy over Østberg skipene så gjorde de noen ekstra runder over skipet og hilste med å rulle fra side til side.
Husker jeg mellomlandet i Seattle på vei til Los Angeles. Der måtte jeg igjennom immigration, men var ikke klar over dette. Fikk hjelp av en svensk sjømann og rakk flyet i siste liten. På flyplassen i LA stod sjømannspresten med ett skilt ‘Rondeggen’ og plukket meg opp. Kom ombord i kveldinga i Long Beach og ble møtt av båsen som var tysk og han fulgte meg til lugaren. Pakket ut og gikk opp i messa. Der dukket det opp folk etterhvert bl.a. Petter Solberg og Borge Kristiansen fra Larvik. Det blåste opp til en fest den kvelden og jeg ble fort endel av gjengen ombord.
Stod ombord i underkant av ett år og har mange, mange gode historer fra denne første turen ute.
Sjømannslivet passet meg bra og når jeg nå har passert 50 år jobber jeg fortsatt i shipping og trives bra med det, så det å reise ut som 16 åring var ei god greie for meg.

Kommentaren er flytta etter avtale med Steinar Mikkelsen.

Iver Swift. Var ikke den også innom navnet Anco Swift?
jeg minnes det fra min egen tid i Anco.

Hadde nesten samme turen som min førstereis som deg, Teddy, men husker godt ombordturen. Buss Stavern-Larvik tidlig på morgenen en oltoberdag i -62. Tog til Dramen-Kr.sand. Ferge til Danmark, og Buss til grensa, ny buss til Brunsbyttelkogh(feil staving kanskje?) og ei lang ventetid på et vertshus der til båten kom fra Naantali i Finnland. Som andre har vært inne på, det var ikke like enkelt å reise på den tida. Måtte gå isbryter i kanalen, vi var støste båt, så balasta ble lossa forut. Fikk så vidt noen timer på ryggen før tiltørning, og da var det vær i vika. Gikk så samme ruta som dere til Novorossisk, tilbake til Naantali hvor vi nesten frøs inne, for så å returnere til Svartehavet og Batumi. Da begynte moroa, for vi ble chartret for 3-4 turer på Cuba, og der var det jo ikke akkurat fredelig da. Ble forresten første norske båt på svartelista i statene p.g.a. blokkaden og at vi kom fra Russland. Det fikk jeg spørsmål om flere år etterpå i statene! Båten het Polyclipper, 18125 tdw, Einar Rasmussen, Kr.sand. Herregud, det skjedde så mye på den båten, så det er ei bok alene. 13 nasjoner om bord, litt fyll og spetakkel, og så kan en jo tenke seg utviklinga eks. med grekere og tyrkere +++++ Får gi meg her, men kom meg hjem til slutt, det var ikke bare-bare det heller, det var jo 18 mnd. for fri hjemmereise, og de kunne holde deg enda 3 mnd. hvis det var mulighet for at båten kom nærmere Norge, og en båt i løsfart,???

Og hadde en på seg et par ekstra nylonsokker, for ikke å snakke om damestrømper, så var helaften berja! osv.osv. Det var ikke mange Rublene en tok opp om bord.

Takker for mange fine innlegg, kunne dere fortelle litt om de økonomiske vilkåra. Vi som ikke dro ut fikk jo inntrykk av at det så absolutt var mulig å legge seg opp noen kroner. Kost og losji var vel inkludert – eller?

STORAAS – Det er riktig at den hadde navnet ‘Anco Swift’.Iver Bugge hadde flere skip på charter til engelske Anco på denne tiden bl.a. ‘Anco Swan’.Når dette charteret gikk ut ble det ‘Iver Swift’. Bugge fikk en etterfølger med navnet ‘Iver Swift’ i 1983 eller 84 bygget i Split, Jugoslavia. Kan nevnes at søsterskipet ‘Iver Split’ som mange Larviks folk mønstret på eksploderte og sank på havnen i Tokyo for en del år siden under navnet ‘Maas Gusar’.Mange engelske og jugoslaviske sjøfolk omkom.

HYRE-Jeg har samlet på alle hyreslippene og her er av de første jeg har. Dekksgutt med kr 1.263- i måneden + Amerika tillegg på kr 119-. Så kom overtid og kompensasjon. Kost og losji var inkludert og penger på bok hadde vi når vi mønstret av. Som det fremgår av hyreslippen tok jeg ut USD 10,15 og 20 i havner. I Ocean Falls som var en liten landsby i British Colombia uten veiforbindelse holdt 1o dollar lenge. Kun ett overnattings sted hvor en øl kostet 25 cent. Vi fisket mye der og svartbjørnen lusket rundt på kaia om natta og rotet i søple kassene våre.

Ja, avregninga var den samme i alle år, men det ble ei stor utvikling på 70tallet når det gjaldt hyre. Hadde selv 325 kr. i mnd. når jeg dro ut i 62, og var stolt som en hanekylling, for det var jo 100 kr. mer enn dekk, og maskinguttene. Bra innlegg, Steinar. Var også på vestkysten i 67, gikk opp hele kysten til Harmach, en plass gud hadde glemt, der ble det også fisket mye, og det var mye “rart” som lusket rundt på natta.

Yo Yo Helge, Et eller annet sted har jeg en haug med Rubler ennå. Har nok sikkert noen" Lei"fra Romania også! I de dagene fikk man en “formue” for et par brukte olabukser (jeans) Og hvis man hadde kommet gjennom" gaten" med noen Xstra pakker Chesterfild så var kvelden omtrent gratis! Vi fikk 6 rubler for 20 sigaretter= ca.24 kroner den gang.Vi fikk ikke lov til å ta med alkohol ombord, men du vet! 1meter vodka(de lange flaskene) var omtrent gratis! Til Otto: Hyra var etter Norsk standard den gang (husker ikke sum)Men overtid ombord ble betalt med 3,75 extra. Årsaken til at vi i konfardi fikk penger på bok var at vi var sjelden i land, og ikke fikk brukt dem. Jeg hadde bra med “kronasje” ved avmønstring.Gnisten hos oss passet på at ikke guttane tok opp for mange penger av hyra når vi kom i land.(som en mor)! Din tur Helge! Teddy.

En liten innblanding fra ei landkrabbe,dette er
utrolig morsomt å lese om .
Takk,og fortsett videre.

Ja, Theodor, jeg skjønner at du brukte mulighetene siden du fikk såpass “til overs”. Og det var mange andre plasser også som en kunne “ordne” seg, bl.a. Massawa i Etiopia, men der var det kun LUX såpestykker som gjalt, en fempakning, og kvelden var berget, men ikke dagen derpå, det var kun kininøl å få tak i, og kinin var det nok av, grunnet helsemessige årsaker. Vi kunne nesten skrevet ei bok om slikt, Theodor! Mye Vodka, men du glemmer Champisen, den var like billig, og den var god! Og som du skriver, det varfarta som avgjorde om en hadde noen kroner i lomma ved avmønstring. Selvfølgelig var det unntak, det fantes jo dem som var forsiktige og sparte også. Men det var ikke noen gullgruve å seile, en fikk ikke noe gratis, og det var mye annet en måtte gi avkall på, sosiale ting o.l. som skjedde her hjemme. Det skjedde tross alt noe de mnd. en var ute, og 2-3 uker hjemme var ikke nok til å ta igjen dette. Det var i alle fall min erfaring. For når nabojenta hilser på, og du må spørre hvem hun var, så har floa gått litt for høyt! Men med årene så hjalp det bra på på denne siden også, seilingsperioder, litt lenger hjemme før de ringte, osv. gjorde sitt, selv om det var unntak der også.
Og som du sier, gnisten var flink til å passe på, det var mange som hadde gått minus på boka, hvis ikke han sa NEI! Husker jeg skiftet bank, vi hadde jo som regel fast trekk, men Brunlanesbanken hadde ikke teleks, så der tok det 1 uke å få penger fra. I Genoa hadde Creditbanken en representant, og han kom ombord. En tur på land før 3kaffin, 15-20 min. venting, så var den kvelden berget også! Nei, en må bare slutte av, for en kunne sitti her å skrevet resten av måneden.

En liten oplysning fra ei annen landkrabbe med bare et snaut år til sjøs i 58-59.
Flere av dere nevner Buggebåtene .
“Skaraas” tilh. Iver Bugge AS var det allierte skipet med flest konvoyer over Atlanteren under WW2.
Jeg tror det ble 51 konvoyer ialt for “Skaraas” med mye larviksfolk ombord.
Gå inn på www.warsailors.com så finner dere alt om
Nortraships flåte under krigen .
Bare et lite tips fra sønn av krigsseiler.

Er du higane blitt, da Øistein? Er det noe spesiellt som du tenker på å stappe i påsan?

Og ellers folkens, det er så mange fine eldre linker her som tåler å bli tatt opp på ny, regner jo med at det har dukket opp litt friskt blod i ettertid som kan komme med nye opplysninger og historier om de emnene. Tvi, tvi.

For at ikke denne linken skal sovne hen prøver jeg meg en gang til.
På den første turen fra Svartehavet og tilbake til Finland, var vi innom Ceuta og bunkret. Der var det jo mye “billig og godt”, og som de fleste jyplinger på 15, så måtte jeg jo bunkre jeg også. Visste ikke helt hva jeg skulle, eller burde kjøpe, så det gikk mye på utseende av flaskeforet. Det ble til at jeg handlet ei flaske Anisette. Den fikk plass i klesskapet. Opp i Biscaya ble det drittvær, og flaska knustes. Dettane rant ned bak skrivepulten og under benken til rennesteinen. Der var det rimelig tørt, så dere kan tenke selv å det lukta. Fikk jo ikke lufta, det var en tankbåt på last, så andre dagen måtte jeg flytte inn på en ledig lugar borti gangen. Har aldri, med hånden på hjertet, smakt eller snusa på Anisette siden, og nå er det 47 år siden!

Møe go sjømannskost Helge, du kjenner jo menyn og har frie tøylær! Ellers er det synd du ikke likær Anisette… for øvrig gjorde jeg nesten det samme som deg i Augusta (Sicilia), kjøpte 10 flasker eggelikør som jeg hadde i kommodeskuffen, det har jeg ikke smakt siden!

Vi får si det som det sto i boka; Man tager, hvis der kan gives, osv. Den boka var om bord på alle båter før i tida, det var riktignok ikke like lett å få tak i alt mulig, men det var de som spilte på det også, for å spare selvfølgelig. Da var det bedre måter å gjøre det på, fant jeg ut, og DET ble det ingen klager på! Skulle gjerne begynt å ramse opp, men da hadde det blitt grunnlag for en ny lenk i dette forumet, kanskje en ide, det er sikkert mange som har tips o.l. å komme med, feitekost, slankekost, dietter, og god mat, ikke å forglemme, bare å bruke fantasien, og, you name it!

jeg kom over denne siden ved en tilfeldighet og vil bare si at dette er kjempe greier. min oldefar reiste til sjøs nettopp fra larvik på en av hvalskutene han hette sverre buvik.Han kom fra stavern`s distriktet.Han giftet seg siden med Margith buvik (f.hansen)dette er søster`n til såpern som hadde barberforretning i stavern. så hvis det er noen som vet eller har kjenskap om sverre buvik og hans tid på sjøen ville jeg hvert veldig takknemlig m.v.h tor ivar mørkved

Hei, Tor Ivar. Jeg husker Sverre godt, han og Margith bodde bare noen få meter fra porten min, i “Murabrakkene” på Agnes. Jobba på fabrikken når han var hjemme fra hvalfangst. De var jo 2 brødre, og den andre bodde i nedre “Fabrikksbrakka”, og jobbet også på fabrikken. Var jo bare guttungen, men husker ham godt, men det var som nabo, hvordan hans tid på sjøen gikk til vet jeg mindre om, annet enn han var på hvalfangst.

Til Tor-Ivar!

Om du vet hvilke skip han var mønstret på så forsøk:

www.warsailors.com

www.lardex.net

Lykke til!

c.

Morfar var “førstereis” på slutten av 1890-tallet, og jeg skulle gjerne ha visst mer om denne delen av historien. Morfar bodde i Larvik.

Jeg har skipskista hans hjemme, men der er det lite å finne nå. Finnes det noen arkiver i Larvik som jeg kan se i?

hei Helge jeg husker brakkene på angnes som om det skulle hvert i går. da jeg var med farmor eller inger mørkved (f.buvik)på ferie dit hver sommer, fra1976 eller77 og da det gammle vanntårnet som stod på enden ut mot kooperativen tårnet seg opp ja da var jeg i stavern.så jeg føler en hviss tilhørighet til stavern. siden jeg har og hadde mange slektninger der.når det er sagt er jeg interesert i å høre om du vet hvilke rederi som hadde med hvalskutene å gjøre og hvor man evt.man kan henvende seg. m.v.h tor-ivar mørkved

Kan vel ikke kalle meg “førstereis”, men fikk lyst til å skrive litt da jeg så flere nevnte “Iver Swift”. Det er et navn som får nostalgien til å flomme i meg.

4 år gammel tilbragte jeg som datter av 1. maskinisten, 7 måneder på dette skipet. Var sikkert en pest og en plage for gutta, men de tok utrolig godt vare på meg! Flere savnet sikkert sine egne små der hjemme. Opplevde masse, og tenker fremdeles tilbake på det med stor glede!

Hei, Tor Ivar. Ja, da mener jeg å huske dere fra besøkene. Jeg bor jo tvers av gamle gamle innkjøringen til Børrestadveien, mot gamle butikken. Tror det var Melsom & Melsom han reiste med, men er ikke sikker. Det ble nevnt en link her av en annen som jeg synes du skal prøve, er det ikke Melsom går du videre til Sfjord, Thor Dahl, Rosshavet eller Jahre, Kosmos. og T.berg osv. Da finner du nok fram.

IVER HERON’ – Ble forlot beddingen i Sarpsborg 29 Juli 1979. 30 år siden i år. ‘Heron’ var en kjemikaliebåt på 35.000 dwt og eiet av Iver Bugge. Ble tidelig klart at her ville det mønstre på mange Larvik gutter. Ei ukes tid før vi skulle ombord satt endel oss på ‘Ferdinand’ og tok ei øl. Min gode venn Steinar Wahlin hadde søkt hyre hos Dahl Hansen, men så langt uten lykke. Denne ettermiddagen kom han rusende inn i 2 tusen med sjømannsmanns bok, han var på påmønstret som førstereis Jungmann. Så han gled godt inn i Larviks rekka som skulle ombord.
Siden dette er ei Larviks side så remser jeg opp gjengen som dro avgårde.
Maskinsjef Øyvind Tell Jørgensen, 2.Maskinist Bjørn (Bobbo) Hansen, Gnist Einar Kulseng, Motormann Odd Kaven (Puma) Andersen, Matros Kai Hansen, Matros Tom Milvardsen, Jungmann Steinar Wahlin og undertegnede som 2 Styrmann.
Vi dro fra fra ‘Ferdinand’ med Fru Tumyr sin velsingelse en tidlig ettermiddag i to amerikanske ‘slodder’ kjørt av ‘Truden’ og ’Murer’n’ til Sarpsborg og kom ombord i et salig rot som det alltid er ombord i ett nybygg.
Dagen før vi skulle seile parkerte det en svær Mercedes ved gangveien og en pent kledd kar ombord med følge som bar kofferten hans. Vi strammet oss opp ved rekka og han presenterte seg som Lettmatros Andersen fra Porsgrunn. Han var taxi eier og ble kun tiltalt som ‘Taxi drivern’det neste året. Sånn var det.
Hele denne gjengen stod ombord i ett års tid og vi hadde mye moro. Vi var unge og uten forpliktelser de fleste av oss og nøt dette livet. Det som var viktig for oss den gangen var å komme hjem til 17.Mai. Resten av gjengen mønstret av i Kobe 15 Mai og hadde bestillt taxi fra Fornebu slik at de kunne kjøre rett på Friluften. Selv måtte jeg stå ei uke ekstra pga. sykdom og var rimelig deppa pga dette.
Kan nevnes at ‘Iver Heron’ ble en god Larviksbåt, husker godt Tom Sletsjø kom ombord ett par år senere som førstereis som Jungmann, han måtte reise til sjøs pga. det var en død periode hjemme…
På bildet ser en Kai Hansen fra Helgeroa som no 2 fra venstre og Steinar Wahlin 2 plasser lenger bort.

Iver Heron – En liten historie til. Vi fikk maskin havari på vei fra Europa til New York en vintertur. Gikk for sakte maskin i storm i Atlanteren og det ble vurdert om vi trengte taubåt hjelp,men vi greide oss uten. Ankom NYK rett før Jul. Ble tauet inn til Hobogen i dokk for 3 uker.
3 uker i dokk passet oss godt. Lite jobb ombord og vi ble godt kjent med med bussrutene til Manhatten.
‘Flannigans’ var en Irsk pub hvor bla.mange studenter vanket pluss oss fra ‘Heron’. Etter noen noen kvelder stopper orkesteret opp og annoserer at de var så heldige å ha de norske fulle sjøfolkene på plass og det økte omsetningen. Kan nevnes at ‘Puma’ stod på hodet på bar disken og drakk en halv liter rett ned og at vi gjorde rent bord på danse gulvet.

Hei Mette,
Er du datter av Kjell på Tenvik? Om så ser du her ett bilde fra ’

Iver Swift’ hvor han er skikkelig sjef over bingo kveld ombord.

Veldig bra Steinar M, fine bilder som sammen med innlegga dine gir oss et lite innblikk i hvordan det kunne være, for sånn 30 år sia. Da får vi bare håpe at Mette E H kommer en tur innom igjen. Fra Kobe til Friluften, minner meg om den gangen jeg ringte Bjørn P i Prinsegata fra Brussel og bestilte hårklipp. Det er mange ting som blir viktig når en sitter et støkke unna!

Håper at flere kommer inn og skriver litt. Etter at vi fikk noe oppmerksomhet i ØP, har det nå vært 750 visninger av denne tråden – Ikke dårlig det!

Hei, Steinar.
Jo da, stemmer det, er dattern til Kjell. Brodern og jeg ble dratt med rundt på de syv hav før vi begynte på skolen. I 73/74 jobbet også mamma ombord som messejente, og jeg var med på lasset. Rakk Europa, Nord Amerika, Sør Amerika og Japan på den tiden, inkludert orkan på veien. Ser forresten ut som om bildet av Hansen må være fra omtrent den tiden. Skjegget kom ikke lenge etterpå, og det har vært der siden. :-) Han jobbet jo i Bugge fram til konkursen. Dreide seg vel om 30 år eller mer, tror jeg.

Dere må ikke slutte og skrive,det er så mye histori her.

nab

FØRSTE REIS – På vei i gjennom Gibraltar stredet på vei mot Rotterdam fikk vi på en av ‘Iver’ skutene en første reis ombord. Det var ei due som slo seg ned på poop’n. Etter noen dager så forstod vi at hun var påmønstret og skulle stå ombord ei stund. Alle ombord var en tur på poop’n daglig for å se om alt stod bra til med dua. Hun fikk ett navn som har gått i glemmeboken. Pumpemann laget ett hus som hun holdt til (se bildet) og godt med for fikk hun. Noen måneder senere passerte vi igjen Gibraltar og da fløy hun i land og mønstret av for godt.

På Polarvik dukka det opp ei ugle på dekk, jeg trur det var like syd for kanalen et sted, den fikk gratis tranport nordover og forsvant når vi runda Skagen. Om den var førstereis eller hadde gjort flere turær vet jeg ikke…

På Ross Sound hadde vi ei dyrekjær messejente og på kaia i Kuwait fløy det 2 bikjer, den ene kom med ombord og var med i 6 mnd inntil den måtte bøte med livet i Genoa. Hva som hadde skjedd med den tidligere vet jeg ikke, men den måtte stenges inne når det kom arabere eller andre med mørk hud ombord, den var ganske enkelt rasist…

Helge nevner at represntanten for Credittbanken kom ombord i Genoa, det lå åsså en bank i Via Vente Septembre som vi besøkte en del og fikk ut noen 100 tusen…

Ellers syns jeg det er dukka opp lite barnavn her, så siden vi er i Genoa, Norge Bar tvers over veien for gaten i tankhavna og nevner jeg Via Gramsci så er det sikkert noen som har flere, Sansi var vel en av de populære.

SANTOS – Drar ett par historier til fra siste turen min til sjøs som var i 1984. Vi lastet oss opp langs Brasil kysten og lå på DOW kaien i Santos og lastet kjemikalier.Denne kaien lå på andre siden av elva og det var kun rafeneriet som var der.Kun jungel ellers, ingen landlov og vi hadde hyret inn vakter som satt akterut. Utpå natten mens vi lastet hørte vi smell fra akterskipet. Vi sprang akterover og på poop’n var det 2 karer som ladet shotgun og pistol. De hadde skutt 2 mann mann som prøvde å entre over rekka. Vi så de som var skutt drev langs skutesiden ned elva og vi ble sjokkert av det vi så. De to som var innleid som vakter var fra immigrasjons politet og tok denne jobben på fritiden. Spurte de om det var var nøvendig å skyte de og fikk til svar at det kunne vært meg som fløt nedover elva om de ikke hadde vært ombord. Bildet av at de pumper ut tom hylser og setter inn nye har festet seg på minnet og ett eller annet sted har jeg tomhylsene som lå på dekk. Leste i shipping nyhetene før Jul at ett skip var angrepet ved samme kai av pirater så det har ikke blitt bedre.

På en av turene over bokta(biskaia) landet det Ca 10000 utslitte fugler dekket.Når man gikk over dekket måtte man subbe med beina for ikke å trå på dem. Det gikk med mye brødmat i de dagene de var ombord. de forlot oss utenfor kysten av Portogal. Teddy.

BRASIL – Vi lå og lastet i Aratu i nord Brasil med ‘Iver Heron’ og hadde bestilt los og taubåter til kl 0600. Skipperen dro på land om kvelden for å besøke ett ‘søskenbarn’ han hadde i området og sa han kom ombord i 4 tiden om morran. Los og taubåt var på plass i halv seks tiden, men ingen skipper ombord. Jeg var ung overstyrmann og sammen men Chiefen og Båsen (Steinar Wahlin) ble vi enige om at vi måtte forhale. Opp på lugaren og fikk på meg svart bukse og hvit uniforms skjorte og presenterte meg for losen som kaptein Mikkelsen. Singlet opp og seilte fra kaien i ett jækla regnvær. Vi skulle ankre på utsiden av Salvador som var noen timers seilas. På vei ut fikk vi ett plott på radaren som lå på kollisjonskurs. En fiskebåt, når den kom nær så at Kapteinen vår sto ombord. Jeg sa til losen at vi måtte slakke opp på farten og få han ombord. Forklaringen var at jeg var den nye Kapteinen og at han på fiskebåten var den jeg løste av. Han så skjevt på meg og sa kun ‘You norwegians’…. Skippern kom opp på brua og jeg spurte om han ville ta Overstyrmanns rolle forut på bakken og droppe dreggen, men det var ikke aktuellt. Mikkel gå forut du var den klare kommandoen fra Skippern.
På bildet er undertegnede til venstre, 2.Maskinist Bjørn (Bobbo) Hansen og Båsen Steinar Wahlin.

Servér mer fra blåmyra til ei sjøsjukplaga landkrabbe Steinar.

På ‘Iver Swan’ var vi en 8-10 Larviks gutter en periode i 1981. Vi seilte fra Trinidad med neste destinasjon Houston. En av guttane hadde fått brev hjemmefra og fått høre at Inger Jonsmyr var reist til sjøss som messejente. Hun var påmønstra en svær tankbåt som lå som lagerskip ved Cayman island. Inger var ei god venninde av flere av oss så vi planla en overraskelse. Legendariske Magnar Solberg var Skipper og jeg la fram planen for han og som den freskingen han var fikk vi go for it.
Det var ikke store deviasjonen å seile opp mot Cayman island så kursen ble satt mot øygruppen. Jeg gikk 12-4 vakta og på ettermiddagen nærmet vi oss ankerplassen der de store tank båtene lå. Alle guttane var på brua og vi kallte opp båten Inger var ombord i på VHF’n. Fikk kontakt og skiftet kanal så vi kunne prate litt.
Ennå noen sjømil igjen og jeg la opp til passering ei god sjømil av poopen på ’Inger’s’ båt.
Nærmære, sa Skippern, ‘vi må se a’. La opp slik at vi skulle passere med ei drøy halvmil. Nærmære sa jeg, kom det igjen fra Magnar. OK – da får du overta, dette torde ikke jeg. Skippern satte rormann og jeg stod sammen med de andre ved VHF’n. Vi kom temmelig tett oppunder poopen (Iver Swan var ca.20.000 DWT) og vi hørte Inger sin stemme forsiktig lurte på hva som foregikk. Vi satte igang å synge ‘3 lopper nedover ryggen gikk, de skulle på parade, i ræva var det hornmusikk og Freia sjokolade osv osv’. Dette var en sang vi hadde sunget mye sammen sene nattetimer hjemme og på Calle. Vi stoppet nesten opp og alle mann utpå bro vingen og vinket og hoijet. For oss var dette morsomt og gledelig. Inger fikk skikkelig hjemlengsel når hun så og hørte oss og det kom noen tårer fikk vi høre senere.

Jeg tror min morfar bare ble “førstereis” som sjømann, at det ble med den første turen. Senere jobbet han resten av livet på “jernbanen” med begge beina godt planta på jorda.
Men vi har et minne fra hans tid som sjømann, skipskista hans. Tror slike kister var vanlige på slutten av 1800-tallet. Dessverre har vi malt den, men jeg husker den opprinnelig var mørk brun. Du ser litt av fargen på lokket på den bilde nr 2.

Her er morfars monogram på insiden av lokket, “KGK” for Kristoffer Godtfrid Kristiansen. Kongekrona mellom flaggene (Sildesalaten) er bare risset opp og aldri fullført. Kanskje han ikke var fornøyd med Oscar 2?

Dette vil vi ha mer av. BRA.

NAB

har lagt ut noen få bilder av polarvik og janega disse kan sees
om dere går inn på min profil og dobbeltklikker på de store bokstavene
som det står RUNAR HANSEN

Blink igjen, Øystein, det var så vidt jeg husker dit DNC representanten tok oss med. Og selvfølgelig måtte vi en tur til Via Gramsci for å bli kvitt noen Aftenpostener som vi kalte Lira den gang. Nå var jeg der kun med linjebåt, så vi rusla stort sett bare over jernbanesporet til første sjappa, den lå på hjørnet rett ut for “gate`n”, men husker ikke navnet. Vi gikk for Concordia Line på Østkysten, Middelhavet, Rødehavet og Gulfen. Lå jo veldig sentralt nesten overalt vi kom, med de fordeler og bakdeler det medførte, (les forbruk)!
Ellers, Ole. Min bestefar hadd også ei slik kiste, veldig lik den du har avbildet, til og med fargen! Men den er litt mer slitt. Så vidt jeg kan erindre seilte bestefar til rundt 1910, men kista kan jo godt være mye eldre for det jeg vet. Den har ikke navneutsmykningene som din. Og, det var jo også vanlig at folk arvet slike ting, så alderen er for meg umulig å si. Kista står på loftet, det er litt artig å ha enkelte slike minner.

Etter 15mnd på Petter Wessel skulle jeg orntlig til sjøs.

27-09-74 ble fulgt av pappa ned til jernbanen der møtte vi flere fra Larvik som skulle ombord på Polarvik BLA Bredvei (diddi) Fatter lettet flere kilo for det var jo en voksen mann som kunne passe på gutten sin.ok Tog til stockholm og videre til
Nynæshavn. oi oi oi overnatting på hotel og greier dette blir bra tenkte jeg.
kommer ikke til og glemme dette vi fikk f..n meg sild til middag Det var dårlig gjort
synes jeg .Men et par brødskiver med syltetøy løste problemet Men kom ombord på båten der traff jeg Roy Steinar Karlsen vi var gode kamerater både før og etter sjølivet. men det måtte jo feires at vi traff hverandre så vi gikk til byen og drakk øl. glade happy og godt humør tuslet vi to sjømenn ombord igjen..Var litt overasket over formen dagen derpå den var knallbra.Og grunnen til det var at vi to sjømenn hadde drukket lettøl!!!! Så Endelig startet turen mot
Venezuela.
om innlegget er for dårlig så bare slett"

Hei Runar, her slettes det ikke en meter. Jeg skreiv jo på toppen at dette er sjøfolkas sone, uten for mye innblanding og slik blir det! Dere som skriver her og legger ut bilder er allerede populære i forumLARVIK. På 14 dager har denne sida blitt vist 2123 ganger. Håper at flere kommer innom både for å kikke og kanskje legge inn noen historier

HEI Otto.
Takk for oppmuntringen.
Da skal vi finne mer og skrive om, pluss finne frem mer bilder.

Det var hyggelig at du kom med historier fra Polarvik Runar,håper du har mer.

nab.

JAGRANDA’ – Var en stor tankbåt jeg har ett par historier fra. Vi var en 7-8 mann som mønstret av i Galveston,Texas. Fikk ikke fly hjem pga. en eller annen streik. Fikk hotel og ut på byen i kveldinga. Dette var 4 Juli og USA sin nasjonaldag og mye aktivitet.

Følelsen vi hadde når vi mønstret av var lik uansett hvor på kloden en var. Ett kick med frihets følelse, penger på bok og i lomma, ingen neste jobb å tenke på, kun fri og gjøre hva en ville. Det var utganspunktet når vi gikk iland denne ettermiddagen i Galveston

Utpå kvelden havnet vi ved et stort rundt bord på en disco bar nede ved stranden, sammen med en en gjeng student jenter fra Denver, Colorado. Pengene satt løst og en jevn strøm med drikke varer fant bordet vi satt ved. Etter hvert meget høy stemning og da kom Texas Rangers på besøk. Fikk klar beskjed om å komme oss ut med en gang og vised ID. Jentene skjønte lunta og var borte på ett blunk. Vi satt igjen og jeg tok ansvar og skulle prate dette til rette.

Dagen etter ble jeg fortalt av de andre at jeg kom ikke helt opp av stolen før de nappa til meg i bakhodet med batongen og dro meg ut etter føttene og inn i marja.
Kom til meg selv i arresten, satt der sammen med endel andre som tydelig hadde erfaring med dette fra før. Dette var en skikkelig amerikansk arrest med sprinkler fra gulv til tak, kun noen møkkete madrasser på dørken.

Slapp først ut på morrakvisten etter å ha betalt en bot på usd 28,50-. Grunn til at boten ble på dette beløpet var alt jeg hadde igjen i lomma. (se bilde).

Ikke husket jeg navnet på hotellet, kun at det hadde noe med Disney å gjøre. Nye cowboystøvler som jeg bærte pga skognag. Det regnet og jeg var deppa. Gikk i sokkelesten rundt i Galveston og så dukket hotelskiltet med ‘LAFAYETTE’ opp i enden av ei gate. Deilig, under dyna og sovnet som en stein.

Kvelden etter satt vi på en bar nær hotellet og svingdørene ble slått opp. Inn kom noen fra de vi hadde stiftet bekjentskap med kvelden før. 2 av rangers guttane gikk ned knestående med gunnern på strak arm. Tredjemann kom flyende inn og tok med seg 2 vietnameser jenter som satt ved ett bord, og borte var de.

Nok var nok, tusla bort på hotellet og godt var det å reise hjem dagen etter.

Dette var en god historie,jeg levde meg inn i sitvasjonen deres.Topp underholdning.

nils.

JAGRANDA’ – Ombord hadde vi ei svær messejente. Hun var svær fordi hun var bredskuldret,høy, tung og mye hår og store briller og dyyyp myndig stemme, tror hun het Solveig.
Jeg gikk 12-4 vakta og spiste lunch fra 1130 til rett før 12 og satt som regel aleine i messa.
Mellom messa og pantry var det ei luke som messejentene satte ut maten og oppvask og der fulgte Solveig med på aktivitetene i messa. Ofte hang hun armene over hodet og lente hodet inn i luka slik at hele denne luka ble fyllt, med Solveig.
Så kom det, ‘Størmann, du må eta opp maten’. Punktum slutt, ikke noe mer. Og når jeg hadde eti opp maten min kom hun togene inn i messa og nappa pletten fra bordet.

Solveig var gift med Over styrmann, han var liten og spinkel.
En gang vi skulle laste crude utenfor Nigeria satt jeg satt i laste kontroll rommet og ventet på surveyorene skulle komme. En smilende køl svart kar dukket opp med arr rundt øynene som nok var fra ett stamme rituale.
Han ser seg rundt og spør ’ Where is the Chief with the big mama’.

[Bilde 755264 finnes ikke eller har blitt slettet]

Nå har jeg lagt inn noen flere bilder på profilen min fra Polarvik, Jeg har vært så heldig å få låne noen bilder av Bjørg Kalsen som jeg kunne bruke her .
Dette bildet er av Roy Steinar Karlsen .Som desverre døde altfor tidlig .

Slike historier vil vi ha flere av kjembra Steinar
Kan se det foran meg

Runar: Det var veldig fint å se bilde av
Roy Steinar igjen.

Og til dere alle,gøy med historier og bilder av mange
kjente.

Tusen takk til Bjørg Karlsen som har lånt ut bildene,en takk til deg også Runar som har fått dette til.Setter stor pris på dette da jeg ikke har et bilde fra den tiden selv.

Nils.

Polarvik.
Vi måtte være litt forsiktig med øl og brennvin på den båten skjønner dere.
Lå i Corpus Christi Texas hadde 6-6 vakt så klokken var ca 23 på kvelden guttane var på land,men så dukket det opp 2 taxier. Synes det var litt tidlig at guttane kom så tidlig hjem.Men det viste seg at det var en person i den første Taxi´n han gikk bort til den andre så begynte det. ut med kasser av øl og sprit. Han måtte vi hjelpe ombord han hadde nok prøvesmakt, og varene ble heist ombord.
Skippern oppdaget det ganske fort så desverre for den glade shopperen ble det tatt hånd om av skippern. Hva han gjorde med godsakene vet jeg ikke.

CC, Texas! Yes, I do! Seilte på Alcoa-skip! De bunkret kjemikalier i vingtankene og forlot for Perth, Australia! Losset der nede og lastet alumina for Norfolk, Virginia! I ballast tilbake til CC.
Var så heldig å få være med på byggingen i Japan, testturer o.a.
Vi hadde 52 døgn i sjøen hver vei! Ombord var vi 5 nordmenn 25 fillipinere! I hver havn sendte rederiet Alcoa 50 filmer ombord. Bøker fikk vi fra velferden!
I Perth var det kort tid på land selv etter 48 døgn i sjøen! Det ble kjøpt inn en masse pocket-books på engelsk spesielt av Wilbur Smith!
Hadde vi det bra ombord? Ja! I starten hadde vi kinesisk stuert som ikke klarte oppgaven med å tilfredsstille den norske gane! Vi kastet ham i land og overtok!
I CC fikk jeg for andre gang tilgang til håndvåpen på en enkel måte! En tok på den tiden en time med en sjåførlærer og kjørte opp neste time! Med sertifikatet i hånden kunne en kjøpe en tanks! Jeg kjøpte en Colt i syrefast stål som jeg fortsatt har; registrert!
Vi hadde det bra ombord! Etter at stuerten forsvant, så overtok vi innkjøp og matlaging ombord! Til vårt eget beste!
Den gangen var dette skipet og søsterskipet det mest automatiserte! Hver dag kl. 12.00 fikk vi ut alle data fra maskindagboken! Siden jeg seilte 3. maskinist i tillegg til elektriker så var det bare å trykke på knappen! Vi hadde 2 stk. NOR 10 datamaskiner ombord som gjorde jobben sin!
Aluminium Company of America var min arb.giver og hvilken arb.giver!

Er det flere som har seilt under annet flagg og på Jahres Mexico-jagere?

c.

Meget bra Calle,mer av dette.

nils.

Jeg seilte ikke på Larviksbåter, jeg synes det ble for gjennomsiktig. Prøvde et par Sandefjordsbåter(Virik) og det var gæli nok. Etter noen mnd. på kysten av NZ gikk vi til New Caledonia, nærmere bestemt Noumea. Skulle laste til Japan. Der var det veldig koselig, ja, så koselig at 8-10 mann + messejenta ble akterutseilt. Det var jo ikke så store byen, så det tok heller ikke så lang tid før vi var samlet opp av polisen, ble lempet inn i noen “bølgeblikkbiler”, Citroen kan skjønne, det var jo Fransk koloni. Og de var temmelig drittlei dette ekstra heftet tror jeg. Nå er jo ikke akkurat de folka beryktet for å være “snille”, og det var ingen pardon, på hue og ræva inn i marja, og likedan i kasjotten, et stort gitterbur fullt av kakerlakker. Men det nerket jo ikke vi der og da, det ble verre etter at en våknet til live senere. Fullt bevæpnet voktere som det ikke gikk an å snakke til osv. Det ble noen dagers sølibat før vi ble videresendt etter jakta. MEN, når jeg kom hjem 5-6 mnd. senere, så visste jo hele byen mye bedre til denne historia enn jeg selv! Det var 3-4 lokale om bord, og et par av dem dro hjem før meg. Og så var det jo noe som vi kalte brev, da. Det ble et unntak, noen mnd. på ferja, København, til vi rente på land på Løperungen ut fra Fredrikstad. Det ble såpass kort tid at jeg rakk ikke å drite meg ut skikkelig, i hvertfall i forhold til resten av gjengen, og da er det jo ikke noe å snakke om ? Men jungeltelegrafen er uansett veldig effektiv, for det er ikke til å komme utenom at en fikk høre noen historier samme hvor båtene hørte hjemme.

Fint Helge, jeg henger med og det gjør mange andre også. Hvordan ordnet en det hvis en ikke rakk båten? Ble en trukket i reiseutgifter og trakk rederiet en for alle utlegg i hyra?

Hallo Helge .

M/S København var faktisk min første båt ,var der fra den 17/7-73 til 21/8-73
det var i påvente av at den nye Petter Wessel skulle komme.

Runar

Hyggelig å høre, Runar. Jeg var bare om bord der i 3 mnd. og mønstret av etter havariet. Nå ble jo alle avmønstret, for som rederiet sa, det blir 3 uker på verksted, så mønstrer vi dere på igjen. Da ble jeg litt forbannet, syntes de tok dårlig vare på folka sine for 2-3 ukers avbrekk, så jeg dro ut igjen. Jeg var den tida i spisesalen og hjalp til i baren i sammen med Helmut, Ragnar og co. Har et gammelt ØP billede av båten der den står godt planta på land, en kunne nesten pisse på fyrlykta, og skroget hadde 2 flenger, ei på 20 og ei på 40m i bånn! Den sto og vippet/ballanserte på Løperungen. Tror alt som heter fjordbusser ol. kom for å få pass. i land. De fikk tauet den til Drammen og dokka forholdsvis fort, men jeg dro ut igjen før den kom i fart på nytt.

Ja, O.W, en kom ikke skadefritt fra slike utskeielser. Trekk i hyra og full dekning av utgifter måtte en finne seg i i beste fall! Og jeg tror ikke at det ble så mye snakk om å gjøre dette på billigste måte, myndigheter ol. var vel bare glad til å bli kvitt oss og problemet, koste hva det koste ville. Men det hendte jo at folk ble sendt direkte hjem også, det var opp til skipper`n om han ville ha deg om bord igjen. I mitt tilfelle var det ikke så enkelt, vi var mange, og det var jo ei grense for hvor mange myndighetene gav disp. til å gå med, også litt avhengig av hvilke stillinger det var snakk om.

Husker episoden, du kan jo legge inn bilde.
Husker også godt bartendrene holdt på si (HAR DE SLUTTA)for de fleste av dem var jo der i mange år.Husker også en episode med en som het Boris Kazar, det var en del av mannskapet som tok seg en halvliter på friluften når vi lå ca en time ved land om sommeren.Alle kom ombord, ikke Boris han skulle absolutt ta bilde når båten gikk noe han også gjorde. Neste seiling kom han ombord igjen like blid.
han var vist en god talk også, han kunne mange språk husker jeg:

Som Steinar skriver om Brasil, det var temmelig villt der. Var på Anco Sun, og hadde ei 4 mnd periode som vi gikk mellom Rio og Santos, var 1 tur i Santiago, det var avbrekket. 8 timer i sjøen, 4 dg i Rio, 8 timer i sjøen, 2 dg i Santos, herre gud, da begynte en å bli temmelig lei! Det var på midten av 70 tallet, så det var ikke fullt så langt kommet med lovløsheta, men husker godt store plakater og muntlige advarsler før vi gikk på land enkelte ganger i Santos, for den gangen hadde vi taxibåt over elva. I Rio var det noe bedre, så der ble vi “godt kjent”! Men vi lå bestandig ei stund på reia, og da kom jo de faste ut med båt. De stjal jo som ravner, allt var takane for dem. Vi hadde nesten ikke bestikk igjen, guttane fikk hvert sitt sett, og var ansvarlig for det. Og det ble jo litt låning av slikt da! Ellers husker jeg at jeg tok meg av en unggutt på land, han hjalp meg, så han fikk noen kroner. Senere ble det ei avtale oss i mellom, han fulgte etter meg over alt, ga tips og råd, det var den beste investeringa jeg gjorde der nede. Snakk om barnepike! Satt på en benk, holdt på å miste noen gryn og fikk grei beskjed. Så om han var ærlig, eller var redd for oppgjøret, ja, det vet jeg ikke, men tror han så for seg en jobb i framtida når det gjalt slikt. Og som han også sa, alle jentene ombord (“besøkende”), gikk med barberblader i plaster, så gud bedre den som var “utro”! Og det viste seg til slutt at det var sant, men det gikk ut over ei annen jente, heldigvis for vedkommende mannskap.

Hei, igjen, Runar. Tror ikke det er så lett å få ordnet med det gamle avisbilledet, men kanskje Janke har en mulighet? Det ligger vel i arkivet til ØP, store overskrifter: København står hardt på! Den tok vel opp 1/3 av førstesida, den artikkelen, et ganske stort billede. Kan ikke huske Boris, men det var kanskje etter min tid. Ja, det var mange episoder med den båten. Fikk blackout utenfor Skagen i sterk pålandsvind, slepebåter torde ikke gå inn. Til slutt (i siste lita) kom en minesveiper og fikk sleper om bord!
Ei annen lita historie som egentlig ikke var så uvanlig den tida: Mange hadde jo “følge” om bord. Ei natt havnet jeg hos noen pass. og det fikk selvfølgelig purseren greie på. Og det ble jo advarsel da, pent sagt. Det var, unnskyld jenter, “husmusa” som hadde sladret. Så i ettertid holdt jeg meg unna der. Nå hadde det seg slik, Runar, at når vi gikk på Løperungen, så var jeg på forbudte steder igjen, og merket at vi subba bånn. Ga fort beskjed til de to jeg var hos at de måtte få på seg fillene i tilfelle, for dette hadd jeg vært med på før. Hadde ikke mer enn fått sagt det, så smalt det. Jeg ut i korridorene og prata i hytt og pine til forskremte pass. Denne gangen fikk jeg skryt av purser`n for å være tidlig ute å berolige folket! Traff ham i senere tid, da jeg var ansatt i annet rederi, og fortalte ham sammenhengen, og det var ikke helt fritt for at det ble noen forunderlige utrykk i fjeset foran meg, for han husket godt episodene!

I guess i’m a oldfasciond dreamer, walking the streets on my owne. out of date like the outdated steemer, No longer feeling at home, But now romance has gone,time raging on, but I still remember, the town’s the girl’s and the bar’s full of Sailors, and the old nicolodian sound. (Vals av Georg Kajanus.) Jeg vet at det finnes mange flere historier om førstereisere, ikke la sonen dø ut, Kom igjen boyser! Teddy.

Joda, Teddy! Men du vet det tar litt tid for oss som har passert linja en del ggr.!
Sitter akkurat nå og leser i ei bok jeg fant: Hvalfangerselskapet GLOBUS A.s. Kanskje det er noen som har historier fra det rederiet og som også husker skipene? Egentlig burde slike bøker digitaliseres og legges ut på det lokale nett, fordi det er god lokalhistorie!
Igjen er det Øyvind Næss som fører pennen på en fortreffelig måte!

Skriver så blekket spruter, Teddy, så det kommer nok mer etter hvert! Men regner med at jeg får problemer med sluseportene på Lakene, det er mange av dem og rekkefølgen er viktig!

c.

Bra Calle, omtrent 40%av de jeg seilte med var fra Larvik og omegen, det må jo være flere av dem enn meg som har PC! Jeg har flere historier på lager før jeg må begynne på røverhistoriene mine. Den boka du nevner tror jeg ligger i kjellerstua!Den er lest. Det var en fin tid Calle!(Har glemt allt drittarbeidet) Teddy.

Har ikke seilt på skip fra Larvik! De larvikenserne jeg har seilt med traff jeg hos Jahre og hos Arne Blystad!
Lette atlaser rundt etter navnet på losstasjonen i Saint Lawrence-bukta, men er ikke i stand til å huske det!
En rettelse til noe jeg skrev tidligere om fisket på Roseway Bank! Disse bankene ligger syd for Sable Island østenfor Nova Scotia!

Er det noen som har seilt på Lakene så kom gjerne med info bl.a. om slusenavnene og ikke minst om havner!

c.

Vi hadde lagt til ankers utenfor et gammelt dansk fort på Jomfruøyene i 4 uker! Skipet var striglet, pusset og nymalt! Vi hadde vært rundt på øya flere ganger bl.a. besøkt rombrenneriene og så klart ei og annen kneipe ”down town”. MOB-båten ble flittig benyttet til alle landturer, bading i krystallklar sjø var det hver dag!
Ordren kom om last fra the Great Lakes, de store innsjøene som ligger mellom USA og Canada med utløp via Saint Lawrence-kanalen og bukten!
Vårt skip M/T Lake Anne fra rederi Arne Blystad AS var laget for Lake-fart.
Lang, smal og ikke stakk ’a dypt heller! Vi hadde en mengde tanker om bord, store og små og lasten vi hentet på de store sjøene var oljer og fett til kosmetikkindustrien i Europa. Ikke rart at kosmetikk koster!
Denne gangen ble det full runde med start i Quebec og helt opp til Chicago. Noen steder lastet vi ett tonn andre steder flere hundre tonn med spesial-oljer! En av sjøene var vi aldri innom: Lake Superior!Vi docket i havner som Montreal, Toronto, seilte gjennon øyriket Thousand Islands, til Toronto, ble sluset forbi Niagra Falls og rakk å være med en tur i tårnet og på en vandring under fossen! Neste havn Welland, Toledo, Detroit, Green Bay, Chicago, Buffalo, Racine, Milwaukee osv. Et forferdelig mas i 4 uker, spør du meg, men vi hadde landligge i vente på last! En helg i millionbyen Toronto med verdens største frittstående tårn. Toronto har siden 1983 vokst til 5 mill. innbyggere!
Har vært så heldig å få besøke dette vannsystemet mange ganger og har fortsatt lyst til å reise dit Har vært med på mang en hendelse heldigvis alle med heldig utfall, selv om det kan være nære på når et spring ryker på dekk under forhaling i ei sluse! Matrosen som ble truffet av pisken, måtte reise hjem! Gåseangrep da vi skulle inn til Toronto en ettermiddag for å sjåppe! Har aldri sett så mange Canada-gjess på ett sted! Drosjesjåføren satt bom fast og måtte kalle på hjelp fra Politiet!
Stand-by i maskinen i timevis! Start maskin, stopp maskin, med liten luftkapasitet var det til tider ganske spennende om vi vill få start på maskinen en gang! Under slike stand-bys så er chief, maskinist og trikker til stede! Ved fortøyning i Montreal var det mye strøm i kanalen og baugtrusteren gikk for fullt! Det de ikke fikk med seg på brua, var trestammen som forsvant inn i hjulvisperen forut! Kontaktoren for trusteren sto i hovedtavla i kontrollrommet og koblet ut med et smell! Etterpå viser det seg at hjelpekontaktoren forut var blåst og vi hadde ingen i reserve! I tillegg viser det seg at gitteret foran trusteren aldri hadde vært montert!
Har seilt gjennom Panama-, Suez- og Kielerkanalen, men Saint Lawrence Waterways har gitt den flotteste opplevelsen.

Søk på navnet på Kvasir eller Wikipedia, ta turen i bilder og nyt!

c.

[Bilde 774190 finnes ikke eller har blitt slettet]

Artig å se disse vakre stedene beskrevet av en sjømann. Fra før finnes det bilder i fantasien fra lesning av pike- og damebøker fra disse områdene, som Anne of Green Gables, Jalna-bøkene etc

Calle dette er BRA. BRA.

NAB.

Påmønstring og avmønstring, ikke på ei lokal havn i fylket eller i landet, men gjerne så langt ut i ødemarken en kunne komme! Landkrabber smører seg matpakke 5 dager i uka og går, sykler, busser eller biler til jobben! Om bord i et skip er du tilstede 24/7.
Mitt andre skip var M/S Jasaka et bulkskip fra Jahre Shipping! Hvor jeg mønstret på husker jeg ikke, men sikkert et sted i Europa! Etter å ha vært om bord i tilmålt tid, så var det på tide å reise hjem! Kanskje en litt original hjemreise som Rolf og jeg la ut på, men vi kom hjem!

Vi mønstret av sammen i havnebyen Gijon (Skipsbyggeri som bygger bl.a. fregatter for Marinen.) i Nord-Spania (I utkanten av spansk Baskerland). Vi tok jernbane til langt pokker opp i fjellene, til et knutepunkt hvor vi måtte vente, lenge! Rolf fikset mat, saltpølse så salt og surt brød og en slant med rødvin som heldigvis aldri har blitt solgt på Polet! Toget kom sånn langt ut på natta, mens vi halvsov på en benk! Og for et tog, med dampkjele og alt det som følger med av steam, røyk og annen forurensning! Vi ankom den franske grensen på natten! Skiftet tog og satte oss godt til rette! Det var god plass og hvorfor forsto vi etter hvert som vi nærmet oss Paris! Pendlertog! Ankom paris, fikk med oss en masse før vi måtte komme oss videre! Eifeltårnet, elven og triumfbuen ble beskuet før neste økt gjennom nord-Frankrike gjennom Ardennerskogene til Belgia, til Nederland til Tyskland som vi ankom tidlig på kvelden den tredje dag, trur eg! Hamburg heter visst den byen! Og vi havnet i det strøket som en egentlig ikke skal snakke om, men som de fleste snakker om fordi det er så mye business der! Det skjedde med Rolf! Han gikk foran meg på fortauet! Aber pløtzlich war er nicht da! Hvor er det blitt av ham! Jo da, han ble ganske enkelt geleidet inn i et lokale hvor to damer strax satte seg på hans fang og beordret sjampis! Fikk’n med meg ut med kurs for siste station der Eisenbahn Hamburg’s. Det var en lettelse å fare gjennom det danske flate landskap med kurs for ”Peter Wessel” og en dusj. Dressen var så skitten at den sto av seg selv på gulvet!

Kanskje jeg skriver nogle ord om den gangen maskinens starthåndtak brakk i to og vi ikke fikk slått akterover! Tror det var en slepebåt som ble skadet den gangen.
Eller en fortelling om mytteriet på ”Jasaka”! Jo da, en har vært med på mye som har lært meg en masse, spesielt at det er mulig å bli venner med et annet menneske på tross av hudfarge, innvendig er vi nødvendigvis like!

c.

[Bilde 775948 finnes ikke eller har blitt slettet]

I ballast fra Norfolk, Virginia til Corpus Christie, Texas 19. mai 1982.
17. mai ble vi hentet av Sjømannskirken for å være med på en Internasjonal friidrettsdag for sjømenn. Vi stilte 3 mann fra M/T Pathfinder II, 1. maskinisten, en filipinsk matros og jeg! Siden vi kun var 5 norske om bord, så var det de yngste som måtte stille opp! Det ble pokal på skipet og medalje til oss tre! Etterpå tok vi med oss besetnigsmedlemmet på en skikkelig 17. mai feiring i Norfolk med norske flagg og full fart. Flaggene fikk vi låne av Velferden! Full pakke med middag, dessert og drinker etterpå gjorde at dagen ble mer enn vellykket!
To dager etterpå var det full fart mot CC, Texas! Utenfor Floridakysten ser broen en større lystbåt som har problemer. Ganske mye sjø og hans motor hadde stoppet! Han fortalte at han kom fra Bahamas og skulle til Miami! Vi tok båten i et nett og satte den på dekket, kalte opp Coast Guard og ga en beskrivelse av båt og mann! CG forlangte ham satt i håndjern med en gang og gjerne buret inne! Det gikk ikke lange tiden før de var om bord sammen med narkotikabyrået! De fant en mengde kokain! Så ble det rekvirert en lekter fra land og vi måtte gå ganske nær kysten for å sette lystbåten ned på et annet dekk! Kokain ja! Smugling! Ikke rart den karen ikke var interessert i annet enn starthjelp!
Vi rundet Key West og satte kursen for CC, Texas. Neste frakt var kaustisk soda for Perth, Australia! 52 laange døgn i sjøen, men hva gjør vel det når en har rent mel i posen, eller hur!

c

Minner fra Australia!
Mitt første møte med Australia ble Port Hedland på vestkysten. Ett totalt flatt landskap, men rikt på mineraler! Jernmalm ble utvunnet med bulldozer! Vi tok en tur på pub og kjørte gjennom salthauger så store som hus.
Mitt neste møte med Australia var Port Dampier hvor vi måtte ligge til ankers noen dager! Bulkskipet M/S Jaraconda var pusset opp og lå der i kjettingen og strålte! Meldingen kom om en sandstorm og vi lettet anker og drev noen mil ut fra kysten, til ingen nytte, for sandstormen nådde oss og etterlot seg en sandblåst båt! Så var det på han igjen!
Mitt neste møte med Australia var Newcastle på Østkysten eller New South Wales. Vi ankom dit i romjula og ble liggende til over nyttår pga streik! Veldig fin havn de hadde! Det var kun 10 meter fra gangwayen til nærmeste pub. En søndags morgen var det gjester i messa! De jobbet på et mudringsfartøy på havna! Satt lenge og kikket på en kar som jeg mente, jo, det måtte være nabogutten! Vi hadde en lang prat om gata hjemme og ble enige om et party på nyttårsaften! Og det ble det! Vi kozte oss på en restaurant med hummer og alt tilbehør, hadde en super aften før vi vendte våre apostler i retning av skipet! Nyttår er nyttår og om bord på et skip i havn er det full røre!
Neste møte med Australia var Darwin i nord. Hvor vi skulle laste jernmalm for Europa! Vi ble bedt på fest hos de innfødte eller australias urinnvånere! Meget kozelige mennesker som likte å snakke og som kunne fortelle en masse historier!
Vel ute i Stillehavet ble vi klar over at vi hadde barn om bord! Det var riktig! Vi hadde ei mor og to barn med om bord og for sent å snu! De ble om bord til vi kom til Cape Town!
Etter at vi gikk fra Darwin så fikk vi problemer med Autopiloten om bord, den som gjør at en kan sette inn en kurs, så seiler skipet dit! Dette problemet lot seg ikkeløse, så det ble manuell styring til Cape Town, hvor to problemer ble løst! Så vidt meg fortalt så kom damen og de to barna vel frem til England for å bli forent med mannen!
Mitt siste møte med Australia var meget kort! Det var Perth, hvor vi skulle losse kaustikksoda og laste alumina for Norfolk, Virginia! Akkurat nok tid til å få kjøpt seg noen bøker av Wilbur Smith og andre, for det skal ikke gjemmes under en stol: Det ble lest mye!

c.

Dette er morro Calle,stå på gleder meg til flere historier?.

nils.

He, he, navnebror! Kan ikke skrive for møe heller! Det er historie jeg er mest interessert i, men disse fortellingene fra livet ombord i skip blir nok også historie en dag!
Denne delen kunne like gjerne ha vært skrevet av Stig Hatlo! Han seiler jo i det Karibiske hav fra tid til annen!
Øyhopping kunne men kalle vår fart! Siden fraktmarkedet for “eteriske” oljer fra Canada/USA til Europa til tider var meget labert, så gikk vi i fart med tungolje og diesel til en mengde øyer i de små Antiller. Det ble et mas uten like, kort tid i sjøen og kort tid ved “slangen”!? “Slangen” var det punktet vi losset fra, en tykk slange som på et eller annet vis kom opp av havet på James Bond vis!
Vi startet øyhoppingen St. Croix, Virgin Islands nærmere bestemt i Christiansted! Gjør oppmerksom på at Jomfruøyene var i dansk eie frem til 1917, da ble øyene solgt til USA for en latterlig liten sum! Hovedstaden heter Charlotte Amalie og stort sett alle gater har danske navn!
Losseturen gikk videre til Antigua, Barbuda, Guadeloupe, Dominica, Martinique, Barbados, St. Vincent, Grenada og Curacao!
Bare for å si litt om siste øya, så ble vi der i noen dager i hovedstaden Willemstad. Hvor sjømannskirken hadde tilhold, med bytte av filmer og bokkasser og ganske ferske aviser fra Norge! I tillegg vil jeg nevne Casinoet som en del var innom og kom like fattige ut igjen! Hvem hadde ikke hørt om Campa Legro, den amerikanske forlatte leiren som var overtatt av horene! Dit var det også en del som gikk for å legge en slant i koppen!

Det Karibiske hav er stort, det er mange øyer, har ikke vært på alle! Øyene som er formet som en sopp under havflaten, øyene som har hvite sandstrender så langt øyet kan se!

Vi var bare gutter som etter hvert ble menn etter hardt slit for å holde skipene i drift! Har aldri angret et sekund på hva jeg har vært med på! Greit nok at vi feide møe penger opp i assen på enkelte, men det var vi som satt igjen med historiene og erfaringen!

Kanskje vi tar en tur til Mexico neste gang! Eller til Japan eller Singapore (Løvenes by).

c.

Hei Calle.
Det kom frem gode minner og flere plasser du nevner fra Curacao,det var en plass som man ikke glemmer he,he.
Dette er så bra skrevet Calle,så gleder meg til den neste gjerne Mexico?.BRA.BRA.

NILS.

Så ble det litt Mexico, Nils! Arbeidstillatelsen min der gikk ut for noen år siden!
Ja, ja, med den lønna jeg har som pensjonist, så hadde jeg levd godt der! Men det har nok mer med tilhold å gjøre at jeg fortsatt bor i Norge! At vi har det godt i gamlelandet, selvom andre sier at vi har det ille vondt!
Det er sørgelig at NIS ble innført! Mange unge hadde hatt godt av noen år til sjøss for å modnes, blant mennesker som tok vare på dem og ga dem trygge omgivelser! Samholdet blant sjøfolk finner man ikke noe annet sted! Alle de hyggelige samtalene enten på brua eller i maskinen, alle tankene gutta hadde om hva de skulle gjøre når de kom hjem, alle forhåpninger om neste havn, med brev og aviser, nye filmer, nye bøker, you name it! Ikke glemmer jeg de gode stundene på lørdagskveldene med god mat og en god atmosfære rundt oss! All trygghet som samholdet ga! Vi (Norge) seiler fortsatt på alle hav, men redusert! Hva som gikk galt i 1985 vet jeg godt, men vil ikke si noe om det nå! Kanskje i ettertid, men sørgelig er det!
Vi ankom havner hvor vi på lang avstand kunne se forskjell på norske og utenlandske skip! Sånn er det bare, når en liker sin arbeidsplass til de grader!
Nils, spør etter en historie fra Mexico! Her har du den, ukrydret og sann!

MEXICOPEMEX oa.

Vet ikke om jeg har skrevet om dette før, men tar sjansen!

På en bar i Huston, Texas traff jeg så klart en nordmann som bodde der og jobbet der! Nærmeste havn til Huston er Galveston og der lå skipet trygt fortøyd mens en del av oss gikk i land for å nyte livet! Nordmannen jeg traff der i baren med en bardisk som var lengre enn den ene langsida på Frambanen, jobbet med brannsikring av petroleumsanlegg World Wide. Vi utvekslet adresser oa og jeg glemte hele mannen.
I Jahre jobbet vi 4 mnd. på/4 mnd. av. Min tjenestetid om bord gikk mot ferie og det var jeg egentlig glad for, fordi lektring i åpen sjø tar på med opp til flere havneanløp hvert døgn! Lakefarta var bare barnematen i forhold til dette! Må egentlig oppleves, selv om geskjeften er over for lengst!
En dag får jeg beskjed fra Gnisten at det er telefon til meg! Nordmannen fra Huston ville ha hjelp i 4 mnd. Og det fikk han! Siden vi skipet var hyret av PEMEX så hadde vi faste anløp i Coatzacoalcos, hvor et av deres raffinerier lå!
Som sagt så gikk jeg i land der og ble installert i eget hus med egen SUV. Vet ikke hvorfor, men det er jo en del sand i Mexico! Alle opplysninger jeg trengte var sendt til en agent i byen, så alt var tatt hånd om!
For å komme over til raffineriet så måtte man ta en ferje, og det var ikke få som tok den hver morgen!
Det ble bygget et skumslokkeanlegg og til det trengte man et rørsystem. Arbeidet gikk unna, arbeiderne var flinke og raske og sto på til siestaen startet! Da var det så varmt at en kunne steke egg på ei blekkplate! Ferja tilbake og hjem for å hvile, alle som en! Jeg forsøkte å være igjen, men ble jagd i land! Siesta er en hvilepause etter lunsj og varte i ca. 1 time! Siden jeg måtte i land selv, så benyttet jeg tiden til å ta en tur på byens torg på utkikk etter friske grønnsaker! Hver gang jeg gikk i land fra ferja, så ble jeg møtt av samme gjengen gutter som ville hjelpe til! Var litt skeptisk til å begynne med, men etter kort tid skjønte jeg at de kun var ute etter å tjene noen peso! Grønnsaker og frukt var det en masse av og av meget god kvalitet og til priser som hadde fått en norsk bondemann til å besvime! Alt var billig! Til åg med spriten kastet de etter deg! 1 liter Presidente konjakk kostet kr. 8,-.
Tiden gikk og anlegget begynte å ta form! Må nesten fortelle om omkledningsforholdene for arbeiderne! Ikke noe klesskap der nei! De hadde hvert sitt 200 liter oljefat hvor de hadde skåret ut en firkant i siden og laget hengsler! Tenk deg synet av flere hundre oljefat på rekke og rad!
Hver helg bar det ut i ørkenen, skjønner nå hvorfor SUV’en var til stede! Agenten ba meg med første gangen, neste gang var det andre som inviterte! Det ble mange hyggelige stunder under den mexikanske himmel! Hyggelige mennesker, mye grilling og møe øl! Kozelige mennesker, flotte damer og ei og annen tante som trengte trøst, å jøss! Men hvor lenge var Adam i Paradis? Lenge nok ville jeg tro!
Dagen for testing var meget morsom! Ikke en av flensene var tett, jo til å begynne med! Så kom den ene lekkasjen etter den andre! Åpnet en flens og så at de hadde benyttet papp som pakningsmateriale! Vi måtte skifte pakningsmateriale og det tok 2 dager! Anlegget funket og ble godkjent! Dagen for å gå om bord i skipet nærmet seg! Jeg var mange erfaringer rikere, håper også at andre lærte noe av meg!

De kveldene jeg følte lengselen etter familie og hjemlandet ble for stor og det var ofte, så tok jeg med meg en kjølebag, en strandstol og en grill, og slo meg til på stranden som hadde retning nordøstover! Kunne sitte der i timesvis og filosofere over det livet jeg levde!
Første gangen dette skjedde, ble jeg oppsøkt av den lokale sheriff som lurte på hva jeg tillot meg på hans strand! Vi snakket en del rundt det og han synes jeg hadde en god sak og lot meg være! Han ble min gjest ved flere anledninger, der på stranden som pekte mot nordøst!
Hva hadde jeg i kjølebagen? Jo, isbiter, Pepsi Cola og brun rom! Mexikanske pølser, litt biff, loff og lokal sennep! Tomat og agurk var faste grønnsaker, dressing måtte jeg lage selv!

Hadde jeg en fin tid? Ja, jeg mener det! Hvor ble det av mine unge hjelpere? Joa, de fikk en extra slant da jeg reiste!
En lang reise hjem til Norge! Mitt siste skip!

Sånn var det!

c.

Livet består ofte av tilfeldigheter, vi kan gjerne filosofere i ettertid hvorfor det gikk sånn eller sånn. Jeg må si jeg kjenner meg litt igjen når du forteller at du satt på stranda mot nordvest, jeg satt noen år seinære på ei strand på Marco Island i Florida å så på soloppgangen over Mexico Gulfen, utrulig flott! Men det var ingen å dele opplevelsen med, ingen a dem som var med på morroa kvelden før (som jeg aldri har sett siden)og ikke en gang sheriffen, det var vakum og det var stort sett bare meg i hele verden som viste hvor jeg var, men jeg vil for alt i verden ikke unnvært det…

Calle det er noen knakende gode historier du forteller,en som har hvert litt til sjøss som meg så er det en ren glede og lese det du skriver.Takk for Mexico Calle.

Nils.

Curacao. Ei perle egentlig, selv om det er mange andre like bra/pene øyer rundt om i Caribien. Har rusla rundt der et par år på “mosquitofarta”, så en har jo fått sett litt der nede. Tilbake til Curacao. Var på “Haldor Virik”, og vi hadde såkalte liggedager(for oppussing o.l.) og var en tur på kjerka. Det var vel en av de fineste og peneste kjerker vi har hatt, med en suveren beliggenhet ved innseilingen til Willemstad. Og, det ble bestandig spilt nasjonalsangen når norske båter kom og gikk, med flagghilsen og det hele. Rørende, spør du meg. Nå hadde det seg slik, at presten ymtet frampå at det skulle vært tatt noen penselstrøk på kjerka også, da det var snakk om maling om bord. Dagen derpå ble det holdt et lite møte i messa, og det ble til at vi stilte opp alle som kunne unnværes fra lunch og utover kvelden. 2 tørner, og vips var hele kjerka malt ferdig. Det var den hyggeligste dugnad jeg har vært med på. Og presten, ja, han jublet jo også. Senere ble guttane som ville på campen kjørt dit av presten, og hentet igjen til avtalt tid, og da gikk turen til casinoet før det var tid for å komme seg om bord, det var taxibåt, vi lå for anker ute i laguna. Ellers var det vel ikke mange øyene som hadde så mange norske anløp som Curacao, det var jo i hovedsak bunkring, men de få timene det tok, ble det nok en del kjerkebesøk for aviser, kaffi og vafler, og noen ganger en veldig snartur om campen for de mest “trengende”. Og så vidt jeg huskerNils Carl W. Det var vel verdens største horehus, minnes det var snakk om cir.2500 inne bak gjerdene?

Tallet skal jeg ikke gå god for,men hørte det var mange kvinner der.
Er helt enig i at Curacao er en perle.

nab.

nab.

Hmm,tør jeg minne herrene om hva tråden heter ?
Eller er dette en del av det å være førstereis gutt ?
PS.Jeg har aldri vært i CURACAO…….dette er humoristisk ment.
-—-
Bq: Helge Henriksen:Og så vidt jeg huskerNils Carl W. Det var vel verdens største horehus, minnes det var snakk om cir.2500 inne bak gjerdene?
Bq: Nils A.Bakke:Tallet skal jeg ikke gå god for,men hørte det var mange kvinner der.

Sant nok, Grethe, men siter å leser gode innlegg, så en blir fort litt spora av. Men for alt andre vet var jeg kanskje førstereis? Nei, skal ikke juge, jeg var ikke det. Men, det var nok noe av det en førstereisgutt kunne få oppleve, på den ene eller andre måten. Sorry

Joda, HH og NAB, en måtte jo holde teknikken i orden!!!!!! Men det var Casinoet som lokket mest, trur eg! Campa Legro var jo tidligere en amerikansk militærbase! Alle jentene hadde sunnhetsbevis, om det hjalp vet jeg ikke!
Joda, de små Antillene var stedet å oppholde seg året rundt! Vi skulle reist i går, med tigersvansen!

c.

Grethe: Hmm,tør jeg minne herrene om hva tråden heter ?
Eller er dette en del av det å være førstereis gutt ?

Det var lov å dra på sightseeing som førstereise åsså… eller var det camping?

Øystein, jeg tror du overså noe med vilje ?? Luring.
-

Bq: Helge Henriksen:Og så vidt jeg huskerNils Carl W. Det var vel verdens største horehus, minnes det var snakk om cir.2500 inne bak gjerdene?
Bq: Nils A.Bakke:Tallet skal jeg ikke gå god for,men hørte det var mange kvinner der.
-—-
Camper de på sånne steder da? Inte vet jag!!

Der Camper de ja,he,he.

nab.

Fy,for noen karer.
Skam dere.
Stopp den latteren,Nils.

Her tøkke jeg og si no

Du er allerede avslørt,du trenger ikke si noe Herr Hansen.


Beklager avsporingen,Otto. Guttane lurer meg utpå.

Neida Grethe, det va’kke sånn! Før havneannløp (på Berykde steder)Ble frivakta samlet i salongen, Og gnisten viste filmer og lysbilder av alskens Elendigheter som en kunne pådra seg ved et løssluppent liv.Vi snille tok det adnota og ikke så mye som kastet et blikk På det svake kjønn.Vi var helt Skrekkslagene! Det fantes jo andre forlystelser, som Sightseeing osv. YoYo, Teddy.

Yo, Yo, Teddy! En kan jo godt kalle det at vi campet på Campa Legro! Men det hadde vel noe med flotte damer og drifter å gjøre! Noen blir våryre, mens andre er yre hele året!

Mange dager før man kom til havn i Japan, så møtte en søppel i havet! Da hendte det at nogle gutter sto ved rekka om kvelden og påsto at de kunne lukte det andre kjønn! Ikke vet jeg, men da vi forlot Japan så sto de og tviholdt i den samme rekka! Hvorfor vet jeg ikke!!!!!!!!!!

Kunne ha fortalt om gamlemor uten tenner som satt under bardisken helt nede på det stille hjørne! Men så klart en møtte mange rare mennesker på sine landturer!

Siden jeg har fartet mye i Mexico, Østen og Australia, så har mine interesser vært å smake på lokal mat, så klart med litt lokal dessert om en orket det! Da må jeg få fortelle……

c.

Her har de god mat og drikke og ikke minst et interiør som jeg liker!

c.

Her gikk det i 100 så blei det plutselig avmønstring!!!

De som hadde telt cæmpa Grethe… å siden det snart er seriåpning på Lovisenlund er jeg litt disstre!

Avmønstring? Da NIS ble innført i 1985, så vandret mang en sjømann i land fordi rederne og Norsk Sjømannsforening hadde blitt enige om at norske sjøfolk var for dyre! Vi som skuet inn i havner vi anløp for å se etter andre norske skip. Det var ikke vanskelig å se dem så godt vedlikeholdte de var! Rustholker så vi nok av, men aldri norske!

Måtte gå ombord i en greker som lå og dreiv syd for Gran Canaria! Inne i hovedtavla lå det en død elektriker som måtte fjernes før hjelpemotorene kunne startes opp igjen! Lukta av stekt menneskekjøtt minnes jeg i dag! For å si det pent, så var det heller kommerlige forhold ombord, det var både Chiefen, overstyrmannen og jeg enige om!

Så om en etter en slik episode tok seg en tur i land i Rotterdam for å smake på hollansk genever, så er vel det tilgitt! Det var inn, så ut med 40-50 døgn foran seg igjen! Noen havnet på fylla, andre rotet seg bort i damer, andre kom ombord med en blodig arm etter en tur i tatoveringsstolen!

Er det noen som har tatoveringer laget i utlandet?

c.

Nils-Karl: Er det noen som har tatoveringer laget i utlandet?

Ja, ikke Rotterdam, men den første i Antwerpen, tatoveringer fra Larvik kan jo ikke telle som varemerke for fartstid?

Husker en kamerat av meg kom hjem fra sjøen, traff ei kjekk jente og reiste på en sommerlig telttur! Utpå høsten sto følgende annonse i TA: Telt brukt en gang, byttes i barnevogn!

c.

De fant han en morgen, på den lange strand, med store brustne øyne, og munnen full av sand, ingen viste hvem han var, kun at hans navn var Dave, det sto tatuveret på hans arm ved siden av Sailor’s grave! (onkel Hugo). Så (Sailor’s Grave.) Syntes jeg er den ultimate tatovering! Er det noen som har den??? Teddy.

Jeg tok en liten høneblund og puff her kommer
det innrømmelser på rekke og rad ,til og med Teddy prøver å innbille meg at førstereisguttane bare kikka.
At dere var yre kan jeg godt tenke meg,men det var selvsagt bare de andre som gjorde noe med det,ikke dere.
Sightseeing…..den får dere dra lenger ut på landet med.
Så tatoveringer jeg har også det,men til sjøs har jeg ikke vært så kan dere jo lure på hva det er varemerke for..

Nå må du huske på at jeg var bare 17-18år

Verre er det,Runar.
Hjelper ikke å ro her.

Mitt første møte med Unaiten var emigration and customs! Emigration forlangte alle ombord på ei linje i salongen, så var det ned med buksa og full snurrebass-kontroll! Før det så kom de med svarteboka for å sjekke om noen i din familie eller du hadde hatt kontakt med kommunistene eller deres foreninger. Joda, der sto vi med buksa ned på knærne og ble undersøkt i plenum!
Dette var en hevnakt fra amerikanske myndigheter mot de franske som visstnok hadde forlangt samme test av amerikanske marinesoldater!
Jaja, bra med fransk åpning om noen følger den! Har aldri forstått hvorfor amerikanerne er så forbasket hårsåre! Men kan godt tenke meg at franske madimoseller hadde hatt problemmer med sorte lange stenger under test så klart!
Joda, det er mangt å møe å fortelle fra livet til sjøss! Angrer ikke ett sekund! Selvom en har sett folk bli lemlestet og vært med på mytteri! Men det er historier som får komme etter hvert! Eller da vi klatret ned avløpsrøret på losjiet og robbet en hel mandarinlund! Klart slikt kan hende, men av oss havets pionerer, joda det går bra!

c.

Er helt enig med theodor larsen, av hans beskrivelse om berykte havner.Så alt har jeg hørt fra de store gutta.

nab.

For de som gjerne vil se på en mengde foto fra St. Lawrence Seaway, så benytt denne adressen! Bildene er copyrighted!

http://www.yousaytoo.com/patricia/1000-islands/3722#comment_w_parent_7611

Eller gå til www.visitcanada.com

God tur!

c.

Bare et par små funderinger over noen svar og spørsmål.
Grethe, du skulle nok campet der noen dager, da hadde nok oversikten og forståelsen vært litt bedre. Det gikk an å besøke slike steder uten å skeie ut, tross alt var det litt å se og følge med på med en pilskos.
og Nils Carl. Den tannløse madammen minner meg på; det var i Genoa, gikk der i linje for Concordia Line, og vi gikk jo på land som vanlig. En eldre matros satt i messa til frokost, og da kom det: Skjønner ikke at dere gidder å fly helt på byen når det er så fine tannlause kjerringer blant jernbanevognene på kaia! Så der var det i hvertfall ingen tvil om gjøremålet ved landlov.
Og, ja, jeg har ei gammal tatovering fra Houston i 66, ingen Sailors Grave, men ei helt vanlig rose, hvor det er skrevet Mother i ei sløyfe under.Og jeg og likte å prøve meg på det meste av utenlandsk kokkekunst. Var mye i Singapore, og avtalte med et kjøkken at jeg skulle spise meg mellom menyen over tid hvis jeg fikk være på kjøkkenet under tillagning. Nå var dette i Boogiestreeten, så det var nok å velge i mellom. Fikk mange tips der, som i ettertid ble brukt i litt fornorska versjon om bord, og det ble stort sett tatt meget godt tatt i mot av guttane.
Og skulle en være plage av “våryrhet” der, så var det jo her også enorme mengder av kvinnfolk. Mendet var tryggest å kjenne etter først, for 3 av 4 var jo mer eller mindre oppdolla mannfolk, og det var ikke bestandig lett å se det!
Amerikanske immigration, herregud, jeg sto en hel dag på ambassaden i Oslo før jeg fikk dra en gang. Det var for at jeg tilfeldigvis hadde vært på m/t Polyclipper som gikk 4 turer på Russland og Cuba under blokkaden, og var den første, og så vidt jeg vet, den eneste norske båt på svartelista i statene
Og dette var flere år etterpå!

Helge Henriksen: Det hele var en spøk fra min side.
Og jeg kjenner da dere mannfolk-store i munnen ,men
kanskje ikke så tøffe allikevel.
Men ,hva vet jeg -noen var nok tøffe nok til å
gjøre annet enn å nyte utsikten.

Helt oppe å går, Grethe, regnet jo ikke med noe annet, men syntes det ble litt mange pekefingre. Så det er jo som du selv skriver begge typer folk, og noen ble tatt med på “opplæring”, andre hadde kanskje litt mere omtenksomme kamerater! Vi sier som Nils i Mot i brystet: Bipp,bipp!

Kanskje noen kan hjelpe meg å finne ut hva de benyttet denne stigbøylen til ombord!??

[Bilde 796066 finnes ikke eller har blitt slettet]

c.

Den stigbøylen er låsen til en skipssekk, en tredde bøylen gjennom maljene og låste. Hadde selv en slik i starten på mitt sjømannsliv. Den gamle pressa pappkofferten tok kvelden, så jeg fikk seilduk, hanske og nål av tømmer!n, og da var det bare å sette i gang å sy, hvis jeg ville ha noe å stappe sakene mine i for hjemturen. Og låsen var grei å ha for å bære sekken i, slang den over skuldra, og så var julenissen et faktum når en kom hjem, det var jo som regel noen unger som syntes det var spennende når den skulle åpnes. De tenkte vel ikke på skittentøy o.l. tror jeg.

Flott! Regnet med at den var lett! Denne her har håndlaget hengelås, så klart uten nøkkel! Hadde en skipssekk selv. 8 cm mellom maljene, bøylen var laget i rustfritt! Tror den ligger på loftet nå full av camoutstyr fra marinen!

[Bilde 796185 finnes ikke eller har blitt slettet]

c.

Teksten til Helge var delvis borte, jeg tar meg friheten å gjengi hele her…

Og, ja, jeg har ei gammal tatovering fra Houston i 66, ingen Sailors Grave, men ei helt vanlig rose, hvor det er skrevet Mother i ei sløyfe under.Og jeg og likte å prøve meg på det meste av utenlandsk kokkekunst. Var mye i Singapore, og avtalte med et kjøkken at jeg skulle spise meg mellom menyen over tid hvis jeg fikk være på kjøkkenet under tillagning. Nå var dette i Boogiestreeten, så det var nok å velge i mellom. Fikk mange tips der, som i ettertid ble brukt i litt fornorska versjon om bord, og det ble stort sett tatt meget godt tatt i mot av guttane.
Og skulle en være plage av “våryrhet” der, så var det jo her også enorme mengder av kvinnfolk. Mendet var tryggest å kjenne etter først, for 3 av 4 var jo mer eller mindre oppdolla mannfolk, og det var ikke bestandig lett å se det!
Amerikanske immigration, herregud, jeg sto en hel dag på ambassaden i Oslo før jeg fikk dra en gang. Det var for at jeg tilfeldigvis hadde vært på m/t Polyclipper som gikk 4 turer på Russland og Cuba under blokkaden, og var den første, og så vidt jeg vet, den eneste norske båt på svartelista i statene Og dette var flere år etterpå!

Hvorfor ikke skrive en ny sjømannshistorie nå i disse dager da fridagene gjør at vi kan nyte våren! Så ble det slik da!

Vi fikk ordre om å gå til La Coruna, Nord-Spania for å laste soyaolje! M/T Lake Anne gikk i løsfart og dette oppdraget var kjærkomment! Høsten sto for døren og den siste turen til the Great Lakes kunne komme når som helst!

La Coruna var en moderne havn! Vi fikk tid til å gå i land for å smake på de lokale matrettene. Lastingen gikk fort og vi satte kursen for Gibraltarstredet! Under veis fikk vi ordre om å gå til Odessa i Svartehavet for å losse! Nærmere bestemt havnebyen Ilitjevsk!

Det som møtte oss der er egentlig for utrolig til å være sant, men det skjedde!

Væpnet vakt forut, akterut og ved gangwayen! Strikkejentene kom om bord for å følge med på lossingen! Skipets agent hadde drukket seg full og sov i kapteinens seng!
Klart vi overlevde, jeg er jo her! Men det å se et system så kommunistisk at det ikke var sant! En mann sopte kaia med 4 kamerater rundt seg! Når ”soperen” ble trøtt så tok en annen over! Strikkejentene satt der, store, fødd opp på usunn mat, ikke ei men 5!
Lossingen var et kapitel for seg! Vi var vant til Speed, men her losset vi gjennom en 2” slange over til ei jernbanevogn som tok 3 kubikk! Når den var full, så kom det et tog og slepte den opp til en tank utenfor havneområdet! Der var det ei bensindrevet pumpe som pumpet soyaolja over til en lagertank! Det gikk ikke fort, kan man si! Våre pumper kunne ha blåst lasta over på noen timer! Vi ble liggende i 3 uker!
En tur i land måtte vi og strigla oss til det ytterste! Vi fikk lov til å ha med 20 dollar! Ved gaten ble vi tatt inn i et visitasjonsrom hvor det var en gjeng med eldre damer! De visiterte oss, etter at vi var nakne! Hva de snakket om vet jeg ikke, men det å stå slik var ikke noe moro!
Utenfor gaten var det bygget mange skur, der bodde horene. Men vi skulle inn til byen som llå i gangavstand fra skipet! I en gate fant vi butikken for vanlige mennesker. Den var tom for mat! Rundt neste hjørne fant vi butikken for de ”rike”, den var full av mat! På en høyde i enden av gata raget en statue av Lenin! Kjempestor, den ble enda større når vi fikk se at kappen hans flagret i vinden!
Tok oss en tur på restaurant! Maten smakte det ingenting av. Rart forresten det gjorde det heller ikke av pepper og salt! Men Vodka var det mye av! Ble servert i store melkeglass uten blandevann! Bulgarsk sjampanje kostet 1 dollar/liter og var meget god!
Hva gjør man så om bord på et moderne skip i en havn som hadde gått ut på dato! Vedlikeholdsprogrammene ble utført! Alle tester ble utført! Vi var klare for Lakene, hadde det ikke vært for kommunistenes sendrektighet!
Kastet etter hvert loss og gikk for last i Constanta, Romania! Skal ikke fortelle annet enn at tollerne der beslagla hele ”slappen” + en del radioer fra lugarene! Korrupt? Ja, til de grader! Det eneste som lå igjen i hyllene var en kam! Vi fikk vår last som var flytende gjødsel (kupiss) og kastet loss for Istanbul, hvor vi måtte fylle opp ”slappen” igjen!

Har ikke skrevet om jentene i plankebyen, kommer heller ikke til å gjøre det! Det var et sørgelig syn som møtte de av oss som var innom der! Fattigdom til de grader!
Som sjømann har en sett mye! Mange triste bilder har lagt seg på netthinnen! Takk fordi vi lever i et fritt land og et land hvor vi kan fortelle det meste!

c.

Kunne nesten skrevet denne historien selv Calle,jeg har vært i de samme stedene- byene noen år før deg. Samme prosedyren, Samme folka, men med litt mere “sofistikasion” vi ble ikke kledd av, bare “friska”. Vi fikk også en “velkomstgave” av den Rumenske staten i form av en masse komunistisk reklame og bøker på engelsk.Men utenfor" Gaten"ble vi mødt av vanlige mensker, som var meget imøtekommende-nyskjerrige på hvordan vi hadde det i det store utland.Men det var vanskligheter med språket. De forstod ikke noen vestlige sprog. De sendte bud etter en som kunne Tysk, men det kunne ikke jeg . Teddy.

Ja, N.K.W. det hadde ikke vært så dumt å få litt påfyll, største problemet er vel at sonen skulle vært utvidet til eks. vis de første 5 åra, da hadde det blitt mye mer å velge i av erindringer. Rart med det, det er som regel helst historier “på kanten” en husker, og ikke alle er like begeistret for den typen. Det blir som regel litt mer usikkerhet og vanskeligre å ta opp mye av det andre, tida går, og de små grå begynner å falme! Kanskje en treningssak å få ting til å fungere igjen?

Tror nok minnet er OK, men jeg legger ikke ut mer på LINF! Historier fra sjøen, fra vandringer oa finner du på min sone “Calles profane hjørne..”!

c.

I kveld gikk jeg ned i kjellerstua og “Fyra opp høyfrekvensradio’n.”Det er nesten utrolig hvor mange gamle Telegrafister det er som fremdeles bruker Morse-telegrafi på Høyfrekvensen,selv om jeg er blitt litt treg i både sending og mottak,fikk jeg mange hyggelige “QSO’er” med Morsenøkkelen.Så verden har ikke gått helt i Digitaloppløsning! Teddy

Mener å huske at min gode venn Ronald J var utdannet telegrafist, men han bor vel ikke stort lenger unna enn at du kan kaste ei budstikke i døra hans Teddy?

Sorry Otto,kan ikke plasere navnet.For å oprettholde lisensen,(utløp uten aktivitet)måtte strandede telegrafister få en La. lisens. Her i byen er vi ca.40 stk. som møtes jevnlig, og snakker elektronikk og skitt!Min sender er bare en liten sak,med 10watt output,+ et pa.trinn som forsterker til 110W output.Men det rekker over det meste av verden.Den store senderen til Urban Lindholm er også i min eie,men ligger nedpakket i originajembalasjen i roterommet.Teddy

San Fernando Trinidad, 22 jan 1961. M/T Skogaas er kommet på sin første tur for å laste olje fra Texaco sitt anlegg. Tjue mann drar iland. Først i flokken går vår kjentmann, motormann “Svarten” fra Sem. Snart er vi framme ved stamsjappa som ligger i andre etasje, “Bamboo Inn”. Snart sitter maskingutt Arne Olav, Svarten og en oiler fra Nanset, Svein Pettersen ved et bord med hver sin Cuba Libre og bare gliser å ser på damene. Det skal etterhvert bli en selsom opplevelse med innbakt slagsmål.

Her har vi bildet av M/T Skogaas som jeg har fått oversendt fra Arne Olav. Han seilte altså sammen med Nansetgutten Svein Pettersen – en av mine beste venner i oppveksten!

Otto, var det Svein som var en mester til å sykle på bare bakhjulet?

Svein var en mester på sykkel. Det er nok noen som også husker at han kvalifiserte seg til et baneløp for tråsykkel på Dælenga. Jeg mener å huske at det ble arrangert av Dagbladet – det må ha vært i 1954 – 55?

Joda, det var Dagbladet og arrangementet het “Guttas dag”.

Arne Olav, her savner vi vel et resyme av dine opplevelser på bølgan blå. Påmønstringgshavn? osv.Din svoger? var vel Melsomseiler? gamle autentiske historier er av interesse You Know! Jeg har jo skrevet en del,men utfordrer nå andre “SAILORS” til å komme med sine fortellinger.Nils,Runar,og alle andre kom igjen! Teddy.

Jeg blander meg jo stadig borti ting som jeg ikke har greie på, men for noe tid siden hadde Arne og jeg en diskusjon om T/T Mundogas West. Jeg får overlate til Arne å fortelle historien(e)!

Cape Diamond – Natalie O Warren – Mundogas West

Arrival crew list 1964 – Rotterdam – Buenos Aires
Jeg antar at fotografen sitter i Båtsfjord?

Origo Logget inn som theodor larsen Logg ut Ditt Origo forumLARVIK Beskjeder Profil Innstillinger Slå på adminmeny Logg ut Dine mest brukte sonerAlle dine sonerStart en sone Søk i Origo
Du har dessverre ikke adgang til å se denne siden
Siden du prøver å se er kun tilgjengelig for enkelte medlemmer i sonen.

Origo — sosiale nettsteder for alle
Hva er Origo? Hjelp og support Origo-bloggen Kontakt Vilkår Driftsstatus

Overstående er hva jeg fikk til svar på siste innlegg! Jeg tror jeg trekker meg ut! Ted…

Vi tar en snartur innom Trinidad der vi satt med Cuba Libre og koset oss og sang av full hals etter juke boxen; El Paso, Only The Lonely, Last Train To San Fernando osv. Bang sa det, vi snudde oss å så at bardisken lå på dørken; det var en oiler fra vår båt som ville prøve krefter på innventaret. Han knuste noen stoler, kastet ut ett par innfødte. Etterpå gikk han inn på neste sjappe og knuste litt. Et nytt mannskap kom inn på vår sjappa, fra M/T Texaco Oslo. En lignet på vår kraftige oiler men var større. Han spurte hvem som hadde knust deres stamsjappe. Vi sa at han var ute og luftet seg. Vi løftet ilag og fikk opp bardisken. Hørte bråk på yttersia alle dro ut. Trikkeren fra Texaco tankeren tok tak i vår oiler, vår fulle kokk gikk imellom. Flerr sa det og kokken sto igjen med bare mansjettene fra den nye skjorta. Det viste seg at trikkeren og oileren var brødre. Trikkern vant kampen, etterpå dro vi alle ombord.

Bra fortalt Arne Olav!,Men jeg tror jeg er utestengt fra komentarer på denne siden! Teddy

Teddy, du kan da ikke være utestengt fra denne siden – du kommenterer jo!

Ekvator Lunch
Peter Lindholm 03.11.2011 Larvik Utskrift

Jeg ble vekket av de lange høye dønningene omtrent halv-veis mellom Baltimore- USA og Cape Town- Syd Afrika, vi nærmer oss ekvator og jeg skotter ut gjennom ventilen; skarp sol blender meg og jeg tomler ut av køya når jeg husær at jeg har frivakt:

Det er stor sjø og solskinn med en sterk varm forrapå tvers vind når jeg kommer på dekk og blir bombardert av en stor sverm flyvefisk. Vår danske kokk i hvitt med kokkelue løper rundt på mellomdekket og samler energisk fisken i sitt lange hvite forklede. Synet er så flott og fornøyelig at jeg uvilkårlig setter i en gapskratt; han ser opp på meg roper han unskyldene: ”Jeg elsker stekt flyvefisk, de smaker som småmakrill. Vil du ha et måltid til lunch Reppen”? Leende svarer jeg ”Ja takk Kokken” .

M/S Staholm på 9000 tonn av Oslo ruller mot babords lovart så vi må sette sjøbein når kokken roper; ”der kommer sku mer!” og riktig nok ut av en stor sjø forrapå tvers liksom løsner det under den hvite vindfråden ved toppen av sjøen en stor ”formasjon” eller stim av svevende fisk med store utspendte finner-vinger og med kurs rett mot oss. Uvilkårlig dukker jeg meg, mens kokken løper inn i byssa for å tømme sitt forklede for fisk. Klask, klask, klass låter det gjentatte ganger i dekk når noen av fisken ikke klarer å holde høyden og klasker i dekk. De fleste havnet i sitt rette element dog på styrbords låring. Noen forsvinner også gjenom spygattet. De fleste av de uheldige fiskene hadde havet under leider´n opp til brua og jeg forundrer meg over disse fiskenes størrelse og vekt; mens kokken og jeg i felleskap sanker inn dagens sprellende lunch.
Til lunch er vi fem mann i nco-messa: Tømmer´n, Båsen, Førstekokken, Annenkokken og jeg Reppen. På et stort fat av rustfritt stål ligger brungyldne sprøstekt flyvefisk helstekte med vingende på; knasesprø, pønta med ”fersk” persille, sitronskiver, garnert med annenkokkens egne ombordlaga remulade og mjælkokte poteter. Stuerten hadde fått sin porsjon servert på luggar´n. Det smakte helt rekti som helstekt ”Spiker”. Et uforglemmelig måltid for oss alle fem mens vi rulla videre mot Afrikas Cape Goodhope og Cape Town.

Exocoetidae eller flyvefisk er en familie av saltvannsfisk som består av omkring 70 arter grupperet i 7 til 9 familier. Flyvefisk finnes i alle verdenshav hovedsakelig i varme tropiske og subtropiske farvann. Flyvefiskenes mest bemerkelsesværdige kjennetegn er at ét eller to av deres finnepar, er usedvanlig store og som gjør fisken i stand til å sveve avmålte distanser for å unngå sine fiender. Flyvefiskens aerodynamikk er like effektiv som fuglenes.
Som forberedelse til et svev svømmer fisken hurtig, tett opp til vannflaten med finnerne tett til kroppen, og når den forlater vannet sprer den finnerne. Flyvefisken flakser ikke med finnene. I luften kan den nesten fordoble sin hastighet og nå op til 70 km/t. Svevet kan bli op til 30-50 meter, men man har observeret svev på flere hundrede meter, i disse tilfelder har fiskene benyttet seg av bølgefrontens pushup. Fisken kan også seriesveve ved å piske med halen i vannet og på den måten ”propellere” sin fremdrift.
De fleste arter blir maksimalt opp til 30 cm lange, enkelte opp til en halv meter.

Utestengt!! Oh yes Janke jeg vil være meget forsiktig med uttalelser om sjølivet heretter!Vil vel utveksle en del på PM . (hvis ikke noen forklarer det rare innlegget fra Origo) Pm. funker bra for nostalgiske kontakter .Jeg har alerede avtalt en “sked” med Kjell på 14Mhz Teddy.

Du utestengt Teddy ?,her må det være noe som er riv ruskende galt.Her burde noen ta roret,og få rettet opp skuta.

Nils…….

Hei der folkens !! Ja vi hadde en alldeles flott kontakt Teddy og jeg. Signalene gikk fra Lublin til Larvik og var kjempefine. Saa hvir det er flere av de gamle Gnistegutta med LA-lisens som har lyst saa kan de bare komme innpaa. Jeg skal proeve i neste uke (1/1 – 2012 ) aa vaere paa 20 metern kl. 1000 NT paa 14,280 khz + -
3 khz alt etter QRM. Det er fantastisk moro aa utveksle meninger over HAM-radio.
Jeg faar oenske dere alle ET GODT NYTT AR i 2012 og gleder meg til aa moete saa mange som mulig.
Hilsen Kjell

Kjell,jeg skal forsøke å kopiere ditt innlegg ut på flere soner. Det er fremdeles mange “oldtimers” på frekvensen. Eilif står ikke lenger i telefonkatalogen, Sorry. Teddy.

I dag 4 januar er det 51 år siden vi kom til Brevik fra Croftholmen sjøguttskole. Ei diger drosje fra Larvik kom for å kjøre oss til hyrekontoret i Porsgrund. Der mønstra vi på, to maskin en dekks og en byssegutt. Alle fikk personnummer og hyrekontrakt med rederiet, A/S Nanset. Iver Bugge. Der mønstra og en voksen kar som fyrbøter ombord. Etterpå gikk turen på noen krokete veier via “Korketrekkeren” til rederikontoret i Larvik. Der kom det en kar til inn i bilen, han hadde også med seg post til M/T Skogaas. Denne svære drosja, “Zim” med klappseter foran baksetet hadde god plass til oss alle. kl. 1700 var vi ved Akers Mek. i Oslo. Denne bilen hadde helt sikkert Z skilt.

Foto: astridw
Det er vel ikke så mye som er forandret på Croftholmen siden Arne Olav og de andre guttane dro derifra med drosje 4 jan i 1961. Hvis det er noen som har bilde av ZIM-drosja fra Larvik så er dere velkommen til å legge det inn også her!

Teddy spør om jeg kan skrive mer om meg og svigerbror Harold, som var i M&M. Spurte Harold om når han gikk ombord i M/T Polarsol? Det var i Stavanger i 1954 sa han å da starta sirkuset. Båten var en fin tankbåt klinket, som hadde overlevd krigen. Den hadde Doxford motor kunne han fortelle enda han var lettmatros. Joda sa han, vi måtte være med på stempelsjau i Seattle etter en rundtur via Kobe. På grunn av dårlig tid måtte alle delta, unntatt kokken, stuerten og dekksoffiserene. Det var ingen fare, vi trivdes og fikk ekstra betalt.

Det kan virke som om Croftholmen Sjøguttskole ved Brevik, har vært gjenstand for mang en søndre vestfoldgutts drømmer om et liv og virke på havet. Selve bygningen må ha vært som “bensin på bålet” for disse havets eventyrere som mange må ha følt at de kom til et slott når de for første gang så den stolte bygning. Her litt historikk om gründeren:

Holmens tidlige historie – en historie om Frederic Croft

«Croftholmen – navnet dufter av romantikk og fin gammel portvin. Det bærer bud om et britisk innslag i en glemt fortid med mystikk og originalitet. Navnet er som et pust fra eventyrets «Det var en gang….»
Ja, dette er en gang skrevet om Croftholmen og burde passe bra. Holmen som i utgangspunktet het Gjermundsholmen , ble kjøpt av Frederic Croft i 1893..
Croft selv ble født i engelske Hull i 1848 og tilhørte en velstående familie. Faren, William Croft, var en rik gruveeier i Yorkshire og også en av lederne i «The Norway Mining Timber Company» i Hull. Croft utdannet seg til ingeniør i England, men forlot landet med en av farens båter etter sigende for å glemme en kjærlighetshistorie i sitt eget hjemland. Han kom til Norge i 1870.

Her finner du resten av historien: Holmens tidlige historie – Croftholmen videregående skole(google)
Og her en flimsnutt: http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=119263&fylke_nr=

Det blir vel en liten avsporing, men jeg har lenge vært fasinert av Mr. Croft. I tillegg til det Peter nevner over bør vi også ta enda en link til Larvik, nemlig båten som han fikk tegnet hos Colin Archer – skarpseileren Wyveren.
Wyvern ble bygget hos den kjente båtbyggeren Thor Martin Jensen i Porsgrunn. Dere finner en link til mere om båten her.

Ja du Nils-Karl vi kunne vel skrevet mange av oss om det vi opplevde paa vaare turer oestover til Russland. Polen o.v. Jeg hadde min debut i 1967 med M/S Beltana til Rostock i DDR. Uheldigvis kom vi frem til losstasjonen 1.mai om morgenen saa det ble aa ligge i finvaeret aa vente til neste dag for da var de ferdige med aa feire arbeidernes dag. Massevis av papirer, mannskapet samles i mannskapsmessa, politi og toll undersoekte hele skuta fra mastetopp til kjoelsvin. Det klarte de aa bruke stort sett hele dagen paa.
Saa begynte vi aa laste “pig-iron” som da skulle til Bar i Jugoslavia. Alle som skulle ha seg en tur paa land maatte ha passet med seg samt at ved gangveien sto der bevepnet vakt i et skilderhus. Han skulle kontrollere at dette medlemmet av mannskapet hadde riktig nummer. Neste kontroll var ved “gaten” for der var det kontroll av “landungsschein” og saa var man “fri” till aa spassere i byen. Sikkert et “herlig” land aa leve og aa bo i !! 17de mai feiret vi paa norsk vis med masse braak og musikk. Jeg hadde paa forhaand advart vakta om hva som var paa ferde slik at de hadde flyttet skilderhuset vekk fra gangveien. Det hele forsloep heldigvis uten noen store episoder. Vaeret var herlig med temp paa 20 – 25 grader og flere av gutta hoppet i havet i havnebassenget, men det var ikke lovlig det heller saa de maatte raskest mulig komme ombord igjen.
Vi lastet “pigiron” i en maaned, de siste 700 tonnene fikk vi ikke med oss, de forsvant paa turen fra Berlin til Ueberseehafen i Rostock. Ved avskjed var det aa samle hele besetningen i mannskapsmessa og “same procedure” paanytt som ved ankomst. Kaptein Stroenen stilte i full uniform av deltakermedaljer fra 2dre verdenskrig og det gjorde et viss utslag paa disse inspektoerene fra land som skulle ta avskjed med oss. Hele venstresida paa brystet til Kept’n full av medaljer. Saa seilte vi da til Jugoslavis. KOm paa reden utafor Bar, men da fikk vi beskjed om aa gaa til Japan med hele laste. Det var brutt ut krig i Suez saa vi maatte gaa over til Panama og over stillehavet til Fukushima. Den reisen var lang – 2 maaneder. Kanskje jeg forteller litt mere senere.

Øverst Polarvik i Gøteborg. Under et bildet da den var godt lastet. Bildene er tatt i 1974.

Nå begynner denne tråden virkelig å ta seg opp med fine innlegg og ikke minst også bilder. Linken som Peter lå ut om Croftholmen over er gjort klikkbar her.

Høsten 1960 på Croftholmen var fin. Vi jobbet endel med og støpe nye betongkaier. Det ble god fysikk på oss etterhvert, husker at det sto på sekkene; Portland Standard Cementfabrikk Eidanger. Men vi ble nok bare smågutter i forhold til det byggverket som reiste seg på hver side av Brevikstrømmen. Høye betongtårn til den nye Breviksbrua.

Litt overbords her: Jeg etterlyser historier fra Croftholmen Sjøguttskole ført i penn(PC) av tidligere elever.
Beskrivelse av interiør, fag og lærere herfra ville smelte et historisk sjømannshjerte.

Jeg vet ikke om Croftholmen Sjøguttskole hører inn under LINF. Croftholmen ligger i Bamble kommune og har postadresse Stathelle. I Bamble gjennom tidene – årskrift 2010 – Bamble Historielag har Ragnar Bjørnerud og Odd Bj. Bakkerud en artikkel “Croftholmen Maskinistskole for 50 år siden”.
De forteller at det var 54 elever som startet sin maskinistutdannelse her medio august 1960 og for de fleste varte skoletiden fram til juni 1962. Skolens rektor var Odvar L. Olsen og avdelingsleder Helge Jacobsen.
Dette har kanskje liten interesse her i denne tråden, men jeg legger ved et bilde fra artikkelen.

Jeg tror vi skal være litt romslige jeg Inger-Helene. Denne tråden skal jo være sjøfolkas egen tråd uten for mye innblanding, som jeg skrev den gangen jeg laget det første innlegget. Ditt innlegg over hører derfor absolutt hjemme her!
Jeg kan ikke huske at vi noen gang ble truet med å bli sendt til Croftholmen hvis vi ikke oppførte oss. Det var jo gjerne Bastøy som var riset bak speilet. I et søk på Linf finner jeg imidlertid at en gutt fra Larvik som ikke tilpasset seg skolens reglement ble sendt til Croftholmen. Jeg legger ut en link til dette innlegget her. Gutten var bare 10 år, jeg bør kanskje tillegge det.

Gikk selv på Croftholmen i 62. Da var Breviksbrua nesten ferdig, og det hendte vi tok en tur på Korvetten, det var jo flere skjørt der enn på Jensen i Stathelle. Brua var ikke åpnet, så ferja gikk, men den kostet hardt tiltrengte kroner, så vi klatret opp stilasjene som ikke var revet enda. At det gikk bra var nok ikke vår skyld. De var pill råtne, vi tråkka igjennom ved flere anledninger. Da var det bare en spasertur over brua til Korvetten. Det var jo såkalt landlov med vakt på brua til Stathelle, og det var ikke så skjelden at vi svømte over med klærna surra på hodet.
Det var som nevnt noen gamle pene bygninger der, og jeg har vært der i senere tid, det har som nevnt ikke skjedd store forandringer på øya.
Wyvern ble solgt kort tid etter at jeg var der har jeg hørt, det var litt av ei skute. Var ute med den et par ganger. Det ble visst bygd nytt internat for maskinistene kort tid før jeg begynte der, og det var det litt misunnelse over, husker jeg, det var jo så mye mer modern osv. og der var det 2 mannsrom!
Men det var ei fin tid, og det de klart å få pressa inn i pappen på meg hadde jeg mye nytte av senere. Fikk hyre som byssegutt på M/T Polyclipper ved endt kurs, og reiste fra Larvik noen dager etter Croftholmen, toh til Drammen
Kr.sand, båt til Hirtshals, tog/buss til Brunsbyttelkog hvor vi måtte vente 10-12 timer på ei sjappe før båten kom forbi i kanalen. Tror jeg har skrevet om ildåpen den første uka tidligre, så det får være.

Helge her seiler vi i kjente kanaler! I Brunsbuttelskog har de fleste av oss tilbrakt noen timer.Den leia ble valgt da vi gikk i ballast(billigere passering) Teddy.

Etter de siste innlegga til Helge og Teddy har jeg kikket litt på kartet for å finne Brunsbüttel. Etter litt leiting fant jeg at da er vi kanskje i munningen på Nord – Ostseekanal? Jeg tar en sjangs på at det er her – kart og bilder frisker gjerne på hukommelsen hos flere håper jeg!

Stemmer det, Otto, og det er ikke store byen. Har jo vokst litt med åra, men tidlig på 60 tallet var det nærmest en landsby.

Her provianterte skuta (stuerten).og hvis man var heldig kunne det hende at man fikk kloa i en kartong øl. (alkohol var ikke tillatt ombord) Det meste av provianten ble levert i kartonger,Øl også.Så det lønte seg å være behjelpelig med innlastningen, selv om man hadde frivakt! Jeg mener å huske at proviantagentene holdt til på Nordsjøsiden av kanalen.Innlastingen foregikk over tankdekket som var det laveste på skuta selv i ballast.Alt ble båret ned i “storisen” lengst nede atterut,men hva gjør man ikke på frivakta for å snike til seg noe extra.. Om STORISEN har jeg en morsom historie som jeg vil gjemme til et annet innlegg. Teddy.

Jeg ser av BRA ’ane at vi har en del “Old Sailors” på tråden, så jeg venter flere historier med havsalt på fra dere også. Teddy.

M/T Skogaas tar oss rundt Goodwin Sands og svinger mot Thames Haven. Der losses Trinidad oljen. Next; Key West “for order”. Vi anløper Port Arthur Texas og laster fra Gulf Oil, Jeg og Svein tar en tur langs kaien, bare norske båter. M/S Høegh Silverstream og M/T Bomi Hills. Etterpå til Baytown og laster hos Humble Oil. Monumentet der sier gnisten, ja hva er det spør jeg? Det var her Sam Houston slo Mexico i kampen for Texas. Ser du det store slagskipet? Ja. Det er Texas, var engang verdens største. Next, Corpus Christi, når vi kommer inn under bybrua spiller de; “Seeman” fra høytalere, fin velkomst. Her laster vi fuel fra Sinclair oil. Mange vinker når vi går ut under brua, da spilles; “Till Then”. Neste tur til Texas, medio juli.

Med M/S Beltana som var bil/bulk hadde vi vaert i Houston – Tex. og losset bruktbiler som vi hadde med fra Bremerhaven. Flatt og kjedelig landskap der i Tex. Dette var nyss foer jul saa vi forlot Houston for New Orleans hvor vi skulle laste hvete. Vi ankret opp paa elva i New Orleans og fikk beskjed om at vi ikke ville komme til silosen foer etter nyttar !!! Saa vi feiret jul der. Det var naar forsaavidt greitt at man var i havn saalenge for vi hadde jo anledning til aa komme oss paaland for aa se paa byen. Hadde en veldig hyggelig og forekommende agent som overlot meg en “Handitalkie” som jeg kunne bruke for aa holde kontakt med ham. Det ble det jo ogsaa flere ganger naar vi gikk lens for US$. He he. Vel tiden gikk fort. Vi lastet hvete og til havs bar det. Kurs denne gangen mot Lisboa. 18.000 tonn hvete som skulle iland der. Men hva skjedde ?
Jo , da vi kom frem saa viste det seg at vaart dypgaaende oppe i elva som Lisboa er bygget rundt var for lite og at vi ville faa prammer langs skutesiden og lossemannskaper ombord. Tenk dere det ! Losse 18.000 tonn hvete for handmakt. Tror ikke Vefling kan ha hatt store fortjenesten av denne lasten ! Vi laa i Lisboa i EN maaned og toemte skuta for hvete. Vel Lisboa er en gammel flott by. Castillo Sao Jorge som ligger over byen er absolutt et syn som ble besoekt, i likesaa noen gamle katedraler. Rimelig var det dengang ogsaa, men dere kan sikkert vaere enige i at EN maaned i havn for en sjoemann er vel lenge,
Da vi endelig var ferdige gikk turen til Marseille hvor vi lastet biler for Mombasa og Dar el Salaam i Tanzania, men det var en annen reise.

Nå begynner jeg virkelig å lure på min egen hukommelse. Når en leser hvordan guttane husker detaljer så godt skulle en tro det var for et par dager siden! Har vært med på lignende et par ganger, Kjell, både ute i periferien og tett opp i havn, men tror nok i enkelte tilfeller at noen synes det er ok å ligge lenge i havn, det står vel kanskje mere på om de har noe på boka. Å måtte være igjen ombord når andre (mer forsiktige folk) drar på land er trasig, det er også litt av egen erfaring, og det har vel ikke forandret seg så totalt, og Lisboa er(var) ikke den verste plassen å lufte seg på!
Har vi begynt å strekke linken litt lenger enn første turen, folkens? Da ligger det jo til rette for rimelig mange fine historier!

Dette er jo tråden til dere som var ute – skriv og fortell. Vi andre følger med og ihvertfall jeg hygger meg med hsitoriene dere forteller!

At man husker mange hendelser fra utallige havnebyer er vel ikke så rart. De fleste turene var vel på 14 dgr. i åpen sjø,og da skjedde det vel ikke så mye.Når man seilte i trampfart med olje var det alltid spennende hva neste havn ville bli. Og det var her BYSSETELEGRAFEN kom inn og pirret forventningene. Jo mere man tenker på den tiden, jo mere husker man.Teddy.

At jeg har klart å unngå denne bloggen er helt utrolig. Men altså helt min egen skyld. Med mine ca 45 år i handelsflåtens tjeneste håper jeg meg vel kvalifisert til å delta. Selv om jeg er “innvandrer” fra Sandefjord. Men jeg skal ikke tvinge meg på, men vente på skuddet fra starter.

Hei Haagen: Her er det vel kun å ønske Velkommen Ombord!:-)

Hei Haagen, Selfølgelig er du velkommen her med en god historie.Det er Otto W som er trådstyrer her, og Sandefjord folk har jeg god erfaring med.Både fra sjøen og militæret. Til og med en av mine beste kompiser ble huka av ei Sandefjordsjente, og fløtta dit Teddy.

Vi trenger friske krefter Haagen T. så du er hjertelig velkommen. Vi har absolutt ingen begrensninger i verken displacement eller geografi. En av våre bidragsytere Arne Olav W er vel den nordligste bosatte medlem i Larvik i nær fortid, bosatt i Båtsfjord!

Nå har jeg blitt minnet på at denne tråden har sitt forløpig sørligste medlem bosatt i Polen – Kjell K, gammel telegrafist og finnmarking er han også! Kanskje vi skal ta kartet oppe til høyre i bruk og plotte ut medlemmene – Flott at vi har fått så mange med etterhvert!
Melder det seg noen sjøfarende kvinner inn her, endrer jeg tvert navnet på tråden – jeg lover

Istanbul, mitt første møte med den byen glemmer jeg ikke! Vi viste at vi nermet oss noe, men ikke hva. Da vi ble purret ut ved 6 tia om morningen kjente jeg at skuta lå i ro,så isteden for frokost gikk jeg opp på båtdekket og stirret inn i morgentåken mot byen..Det første som dukket frem var den Blå mosken (lærte navnet senere) det var et flott syn. Vi lå å venta på klarsignal for å entre Bosborosstredet ,Dardanellene via marmarahavet til Svartehavet.At skuta “Køla fælt” på pasasjen er ikke rart, for det var ingen på fyrdørken for å passe fyren! Alle var på dekk og beundret utsikten.Chifen kom springende,i harnisk og skrek..“#¤?%&%¤”!. Og jeg er sikker på at ingen har sett sånn svart røyk fra noen skorstein hverken før eller siden!(For lav heating på brennolja til fyren) men vi kom inn i Svartehavet.Teddy

Du nevner Istanbul, Teddy. Det var egentlig den første byen jeg hadde “kontakt” med på jomfruturen min, for passering. Vi hadde en del turer på Svartehavet med den båten. Og som du sier, der var det mange gamle og fine bygninger. men det jeg beit meg mest merke i var en båt som sto med nesa godt planta inni en av dem. Ble da fortalt av en av de gamle ulkane at det ikke var så sjelden det skjedde slike uhell der. Og det fikk en se med selvsyn, det var noen igjælkjørte hus langs vannkanten. Det er jo egentlig ikke så rart, hard strøm, mye gamle vrak som passerte, og skjedde det en blackout e.l. der sto de på land før de rakk å reagere. Også ubåtnettet som de åpnet/stengte for trafikk. Derfra og ut var det også et drøyt stykke ut til ankringsplassen, og den strekningen var det ikke lov å dregge pga. kabler o.l.
Og i Russland, som vi gikk på, var det jo jevnt over grått, møkkete og fælt, (Novorossisk og Odessa) men en plass skilte seg ut til de grader den andre veien, og det var Batumi. Ligger jo i det sydøstlige Svartehavet. Det var rene sydhavseldoradoet, palmesus og hvite strender, rent og pent, og de hadde litt forskjellig å by på av serveringsmuligheter, ikke bare russisk champagne,vodka og udrikkelig øl. Men fikk senere greie på at dette var ferieparadiset for de røde toppene, så da ble det litt mere forståelig. Hadde forresten 3-4 turer på Cuba i
-63, fra Russland selvfølgelig, og ble møtt av halve marinen til USA, og ble første norske båt på svartelista i statene. Og i Havana, som vi var mest, var det utrygt å gå i land. Guttungen fikk seg noen støkkær da. Det var jo stadige smell å høre på kvelden/natta, og ene gangen vi lå for anker inne i laguna i påvente av ledig kaiplass, ble anlegget bomba, en tank ++ gikk vest, og vi ble liggende enda lenger å vente. Hula ut skohælane, stappa i noen dollar og rusla i land, døm fikk vi godt betalt for, på samme måte som nylonstrømper og andre klær i Russland. Så vi tok ikke opp så mange kronene lokalt, det gikk fra slappen det meste, for stuerten hadde jo forberedt seg godt for disse turene, han visste jo av erfaring hva som skulle til.

Batumi hørtes flott ut, her er en link til kartet så kan dere klikke dere inn. Det er et fint bilde av havneområdet hvis dere går litt opp i skala!

Mange takk for denne hjertelige velkomsten.
Jeg begynner derfor forsiktig med begynnelsen av mitt sjømannsliv. – Det begynte på Sandefjord Jernbanestasjon 7.oktober 1957, etter at jeg var blitt godtatt av mønstringsfungsjonær Vangstein. Vi var to fra Sandefjord, en motormann, og jeg som 15 års førstereis messegutt. Vi skulle mønster på MS Jakara (Anders Jahre) i Bremerhafen. På reisen ned plukket vi opp mannskaper fra Oslo, Moss, Sarpsborg og Fredrikstad. Ved ankomst var vi blitt ca. 20 mann. Reisen nedover skal jeg avstå fra å beskrive. MS Jakara var en kombinert Bil/Bulk båt. Akkurat på det tidspunktet verdens største båt for frakt av biler (1000 folkevogner) Chartet av svenske Wallenius. Kort tid senere kom det større skip. Jeg sto ombord i 19 måneder. (gratis hjemreise). Det var begynnelsen. Her er slutten: Jeg mønstret av i samme havn som jeg kom ombord i, presis på måneden 45 år tidligere. Altså Bremerhafen i 2002. Ikke nok med det. Båten jeg mønsteret av var også en bilbåt (pure car carrier). Båtene var vokst i størrelse (4000 biler), og det hadde vel jeg også. Wallenius var stadig med, men nå i kompaniskap med Wilh. Wilhelmsen. – Skjebne eller tilfeldighet. Tja, særlig overtroisk er jeg ikke, men et pussig sammentreff. – I den mellomliggende tiden er mye å berette om. Men jeg får ta det litt pent i begynnelsen.

Glimrende debut her Haagen og en så god start inspirerer oss lesere til oppfølger. Du slo her 45 år i et smekk. Sikker har du detaljer fra den mellomliggende tid?

Takk for det, Peter Martin.
Men først skal jeg lese alle innleggene nøye.

Veldig fint at flere kommer med – den oppmerksomme deltager vil nå også se at jeg har endret trådens tittel -
I say no more!

Glimrende utvidelse av sonen Otto som inspirerer i møe større omfang. Spesielt linja med hvor og hvorfor ve dro!!

Janega, bilbulk 3000 biler. 6 måneder ombord i denne i 1978.

Flott, Otto! La merke til det med en gang jeg tok en titt på skjermen. Og det åpner jo for et utvidet spekter av fortellinger som Peter sier. Og som jeg ser det, laaang levetid for denne sonen. Skulle nesten tatt “en lille en” for dette, folkens!

Har egentlig et ønske om det samme Helge – vil gjerne i utgangspunktet ha en bredest mulig deltagelse fra flest mulig fra sjømannstanden, kvinner og menn. Etter en liten diskusjon i ettermiddag håper jeg nå at også en tidligere skipslege fra cruisefarten dukker opp – her er det bare å glede seg til nye bidrag og bilder!

Da starter jeg med et kort innlegg fra m/t Maricopa, min andre tur som ikke ble så lang, da vi gikk i opplag. Kom fra Bonny River, (lagos) og gikk for Las Palmas for bunkring. Kom inn samtidig som en del hvalbåter på vei hjem etter endt sesong, så det ble jo litt haloi. Gikk så mot England der vi skulle losse i 3-4 havner. Flott vær, og da kunne de fleste sporet oss, vi hadde DEN oljestripa etter oss. Båten var en gammel klinkbygd engelskmann, og gud vet hvor mange nagler som hadde spretti. Men det gikk bra denne gangen og. Etter lossing var det sakte fart (pga.tankspyling) mot Kjøpmannskjær. Alle var temmelig hisne på å få fortøyd, og noen skulle også mønstre av. En annen larvikskar og jeg tok taxi til Larvik, og selvfølgelig rett på Badet, hvalfangrane hadde jo kommet noen dager før oss. Det gikk jo som det måtte gå, og det ble morrakvisten før jeg kom meg ombord. Jobba formiddagen, og hadde et par timer fri fram til 3 kaffin og så fram til et par timer på kula. Men, der ble jeg snytt, det var noen driftige karer som jobba og bråkte noe forjæ… Gikk på dekk, titta opp, og så at de holdt på oppe ved skorstein. Bråker var jernplater de hadde slengt rundt seg, og en mann sto med skjærebrennern og kappa løs fra innsida på skorstein. De hadde sveisa inn røyk og dram for å komme unna tollerne ved ankomst, og det ble jo ikke så rolig om bord etter at jobben var gjort heller, da var det annet leven på gang. Hadde ei hard tid ombord ei ukes tid før det roa ned, det tørka ut etter hvert. Vel, historia har egentlig mange sider, gode som vonde, jeg ble stående om bord ei stund før vi ble avmønstret hele gjengen som var igjen. Resten får vi evt. ta enannen gang.

Hei alle ulkene – jeg dro ut i 1971, rene ungen jo… ;D
Husker vel litt jeg også etterhvert – første båt var “Wilstar” og Anders Wilhelmsen, noen som har hørt om det rederiet..?

Var ei kort stund i Anders Wilhelmsen selv, på M/S Wilfred. De hadde jo samarbeid den tida (-75-76) med Gotaas Larsen og I.M.Skaugen. Ble utlånt til Skaugen, og ble der noen år. Wilfred var en bil/bulk på 20000 t.dw. og fikk intrykk at dette var et bra rederi, selv om jeg bare var der i ei periode(6mnd).

Hei Anne B.N Velkommen ombord med dine havsalte historier:-)

Kan dette være skuta di? Tankeren Wilstar Bygget i 1967.

Anders Wilhelmsen & Co. A/S operates as a shipping company. The company was incorporated in 1939 and is based in Oslo, Norway.

Tankbåten på bildet ser ut som en båt fra før krigen.

Skal proeve aa faa sendt dere bilder av M/T Tank Princess som var bygget i 1951 og M/T Berit som var bygget 1958 og en M/T Varangnes/jxha som var bygget paa Greaaker Mek. i 1961.
Varangnes var paa 7200 tdw og kombi tank/bulk. Med denne gikk vi lenge Kirkenes – Workington.
Senere gikk vi Narvik – Ghent/Belgia med noen slengturer til Malm innerst i Trondheimfjorden og Kirkenes – Mo i Rana til Norsk Jernverk. I det hele rotet vi rundt hele Nordsjoen i storm og stilla. Vi var ogsaa en veldig flittig gjest i Pernis/Rotterdam hvor vi lastet “clean” for Norge. Raffinerte oljeprodukter saa som bensin, jetfuel, parafin og diesl. Jeg var paa Varangnes i 4 aar med en liten break hjemme et par ganger. Bodde den gang i Kr.sundN. Saa som dere forstaar saa var det mang en “vuggende” tur oppover norskekysten.
Paa en tur til Hammerfest fikk vi orkan fra vestsydvest oppover langs bankene utafor Troms. Han var saa morsk i sjoegangen at han ved flere anledninger fyllte opp poopdekket akterfra. Paa Shellanlegget i Rypefjord ble fulle oljefat kastet paa sjoen, men heldigvis var det ingen andre skader i Hammerfest.
Vi for vaar del maatte gaa inn i en fjord paa Soeroeya for aa ligge i le til stormen gav seg. Om jeg ikke husker helt veil saa var vinden oppe i 67 msc foer han endelig begynte aa spakne.

Helt enig med deg Arne Olav at den avbildede tanker ser ut som førkrigs modell. Jeg fant denne på google under Wilstar II på google. Det kan være at navnet er i en serie av bygg. Teksten fant jeg under et register i AVILCO dette kan være to forskjellige skuter. Sjekker med Anne BN når hun kommer på.

Der må du ta feil, Peter. A.W. hadde bare forholdsvis nye båter, og den avbildede må jo være fra -40 tallet, i beste fall -50/51. Har vært på flere 50 tallsbygg, fra -52 og nyere, og det er ingen sammenligning, utseendemessig. Men ser bl. a. en del i magasinet “Skipet” som jeg abbonerer på, at de hadde en tankbåt ved det navnet som ble solgt tidlig på -50tallet, så jeg heller mot den siden at det er den.

Kan nok tenkes det Helge. Dessværre har jeg intet annet å holde meg til enn det som kommer frem på klikkene. Anne BN retter det nok til når hun kommer på; kanskje også med et bilde av skuta si.

Kan være denne Wilstar 2