I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Vi som seilte!

Dette er ei sone for alle som seilte og som kanskje dro ut allerede i ung alder. Hvor var det de reiste og hvorfor dro de? Hva var det som gjorde at de valgte sjøen som levevei? Vi som blei igjen på land, som i mitt tilfelle, fikk nøye oss med historiene når de var hjemom noen uker.

Dette må bli sjøfolkas sone, de har fortjent en – uten for mye innblanding!

Vist 11382 ganger. Følges av 39 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 121 til 150 — vis alle 640 kommentarer

Der Camper de ja,he,he.

nab.

Fy,for noen karer.
Skam dere.
Stopp den latteren,Nils.

Her tøkke jeg og si no

Du er allerede avslørt,du trenger ikke si noe Herr Hansen.


Beklager avsporingen,Otto. Guttane lurer meg utpå.

Neida Grethe, det va’kke sånn! Før havneannløp (på Berykde steder)Ble frivakta samlet i salongen, Og gnisten viste filmer og lysbilder av alskens Elendigheter som en kunne pådra seg ved et løssluppent liv.Vi snille tok det adnota og ikke så mye som kastet et blikk På det svake kjønn.Vi var helt Skrekkslagene! Det fantes jo andre forlystelser, som Sightseeing osv. YoYo, Teddy.

Yo, Yo, Teddy! En kan jo godt kalle det at vi campet på Campa Legro! Men det hadde vel noe med flotte damer og drifter å gjøre! Noen blir våryre, mens andre er yre hele året!

Mange dager før man kom til havn i Japan, så møtte en søppel i havet! Da hendte det at nogle gutter sto ved rekka om kvelden og påsto at de kunne lukte det andre kjønn! Ikke vet jeg, men da vi forlot Japan så sto de og tviholdt i den samme rekka! Hvorfor vet jeg ikke!!!!!!!!!!

Kunne ha fortalt om gamlemor uten tenner som satt under bardisken helt nede på det stille hjørne! Men så klart en møtte mange rare mennesker på sine landturer!

Siden jeg har fartet mye i Mexico, Østen og Australia, så har mine interesser vært å smake på lokal mat, så klart med litt lokal dessert om en orket det! Da må jeg få fortelle……

c.

Her har de god mat og drikke og ikke minst et interiør som jeg liker!

c.

Her gikk det i 100 så blei det plutselig avmønstring!!!

De som hadde telt cæmpa Grethe… å siden det snart er seriåpning på Lovisenlund er jeg litt disstre!

Avmønstring? Da NIS ble innført i 1985, så vandret mang en sjømann i land fordi rederne og Norsk Sjømannsforening hadde blitt enige om at norske sjøfolk var for dyre! Vi som skuet inn i havner vi anløp for å se etter andre norske skip. Det var ikke vanskelig å se dem så godt vedlikeholdte de var! Rustholker så vi nok av, men aldri norske!

Måtte gå ombord i en greker som lå og dreiv syd for Gran Canaria! Inne i hovedtavla lå det en død elektriker som måtte fjernes før hjelpemotorene kunne startes opp igjen! Lukta av stekt menneskekjøtt minnes jeg i dag! For å si det pent, så var det heller kommerlige forhold ombord, det var både Chiefen, overstyrmannen og jeg enige om!

Så om en etter en slik episode tok seg en tur i land i Rotterdam for å smake på hollansk genever, så er vel det tilgitt! Det var inn, så ut med 40-50 døgn foran seg igjen! Noen havnet på fylla, andre rotet seg bort i damer, andre kom ombord med en blodig arm etter en tur i tatoveringsstolen!

Er det noen som har tatoveringer laget i utlandet?

c.

Nils-Karl: Er det noen som har tatoveringer laget i utlandet?

Ja, ikke Rotterdam, men den første i Antwerpen, tatoveringer fra Larvik kan jo ikke telle som varemerke for fartstid?

Husker en kamerat av meg kom hjem fra sjøen, traff ei kjekk jente og reiste på en sommerlig telttur! Utpå høsten sto følgende annonse i TA: Telt brukt en gang, byttes i barnevogn!

c.

De fant han en morgen, på den lange strand, med store brustne øyne, og munnen full av sand, ingen viste hvem han var, kun at hans navn var Dave, det sto tatuveret på hans arm ved siden av Sailor’s grave! (onkel Hugo). Så (Sailor’s Grave.) Syntes jeg er den ultimate tatovering! Er det noen som har den??? Teddy.

Jeg tok en liten høneblund og puff her kommer
det innrømmelser på rekke og rad ,til og med Teddy prøver å innbille meg at førstereisguttane bare kikka.
At dere var yre kan jeg godt tenke meg,men det var selvsagt bare de andre som gjorde noe med det,ikke dere.
Sightseeing…..den får dere dra lenger ut på landet med.
Så tatoveringer jeg har også det,men til sjøs har jeg ikke vært så kan dere jo lure på hva det er varemerke for..

Nå må du huske på at jeg var bare 17-18år

Verre er det,Runar.
Hjelper ikke å ro her.

Mitt første møte med Unaiten var emigration and customs! Emigration forlangte alle ombord på ei linje i salongen, så var det ned med buksa og full snurrebass-kontroll! Før det så kom de med svarteboka for å sjekke om noen i din familie eller du hadde hatt kontakt med kommunistene eller deres foreninger. Joda, der sto vi med buksa ned på knærne og ble undersøkt i plenum!
Dette var en hevnakt fra amerikanske myndigheter mot de franske som visstnok hadde forlangt samme test av amerikanske marinesoldater!
Jaja, bra med fransk åpning om noen følger den! Har aldri forstått hvorfor amerikanerne er så forbasket hårsåre! Men kan godt tenke meg at franske madimoseller hadde hatt problemmer med sorte lange stenger under test så klart!
Joda, det er mangt å møe å fortelle fra livet til sjøss! Angrer ikke ett sekund! Selvom en har sett folk bli lemlestet og vært med på mytteri! Men det er historier som får komme etter hvert! Eller da vi klatret ned avløpsrøret på losjiet og robbet en hel mandarinlund! Klart slikt kan hende, men av oss havets pionerer, joda det går bra!

c.

Er helt enig med theodor larsen, av hans beskrivelse om berykte havner.Så alt har jeg hørt fra de store gutta.

nab.

For de som gjerne vil se på en mengde foto fra St. Lawrence Seaway, så benytt denne adressen! Bildene er copyrighted!

http://www.yousaytoo.com/patricia/1000-islands/3722#comment_w_parent_7611

Eller gå til www.visitcanada.com

God tur!

c.

Bare et par små funderinger over noen svar og spørsmål.
Grethe, du skulle nok campet der noen dager, da hadde nok oversikten og forståelsen vært litt bedre. Det gikk an å besøke slike steder uten å skeie ut, tross alt var det litt å se og følge med på med en pilskos.
og Nils Carl. Den tannløse madammen minner meg på; det var i Genoa, gikk der i linje for Concordia Line, og vi gikk jo på land som vanlig. En eldre matros satt i messa til frokost, og da kom det: Skjønner ikke at dere gidder å fly helt på byen når det er så fine tannlause kjerringer blant jernbanevognene på kaia! Så der var det i hvertfall ingen tvil om gjøremålet ved landlov.
Og, ja, jeg har ei gammal tatovering fra Houston i 66, ingen Sailors Grave, men ei helt vanlig rose, hvor det er skrevet Mother i ei sløyfe under.Og jeg og likte å prøve meg på det meste av utenlandsk kokkekunst. Var mye i Singapore, og avtalte med et kjøkken at jeg skulle spise meg mellom menyen over tid hvis jeg fikk være på kjøkkenet under tillagning. Nå var dette i Boogiestreeten, så det var nok å velge i mellom. Fikk mange tips der, som i ettertid ble brukt i litt fornorska versjon om bord, og det ble stort sett tatt meget godt tatt i mot av guttane.
Og skulle en være plage av “våryrhet” der, så var det jo her også enorme mengder av kvinnfolk. Mendet var tryggest å kjenne etter først, for 3 av 4 var jo mer eller mindre oppdolla mannfolk, og det var ikke bestandig lett å se det!
Amerikanske immigration, herregud, jeg sto en hel dag på ambassaden i Oslo før jeg fikk dra en gang. Det var for at jeg tilfeldigvis hadde vært på m/t Polyclipper som gikk 4 turer på Russland og Cuba under blokkaden, og var den første, og så vidt jeg vet, den eneste norske båt på svartelista i statene
Og dette var flere år etterpå!

Helge Henriksen: Det hele var en spøk fra min side.
Og jeg kjenner da dere mannfolk-store i munnen ,men
kanskje ikke så tøffe allikevel.
Men ,hva vet jeg -noen var nok tøffe nok til å
gjøre annet enn å nyte utsikten.

Helt oppe å går, Grethe, regnet jo ikke med noe annet, men syntes det ble litt mange pekefingre. Så det er jo som du selv skriver begge typer folk, og noen ble tatt med på “opplæring”, andre hadde kanskje litt mere omtenksomme kamerater! Vi sier som Nils i Mot i brystet: Bipp,bipp!

Kanskje noen kan hjelpe meg å finne ut hva de benyttet denne stigbøylen til ombord!??

[Bilde 796066 finnes ikke eller har blitt slettet]

c.

Den stigbøylen er låsen til en skipssekk, en tredde bøylen gjennom maljene og låste. Hadde selv en slik i starten på mitt sjømannsliv. Den gamle pressa pappkofferten tok kvelden, så jeg fikk seilduk, hanske og nål av tømmer!n, og da var det bare å sette i gang å sy, hvis jeg ville ha noe å stappe sakene mine i for hjemturen. Og låsen var grei å ha for å bære sekken i, slang den over skuldra, og så var julenissen et faktum når en kom hjem, det var jo som regel noen unger som syntes det var spennende når den skulle åpnes. De tenkte vel ikke på skittentøy o.l. tror jeg.

Flott! Regnet med at den var lett! Denne her har håndlaget hengelås, så klart uten nøkkel! Hadde en skipssekk selv. 8 cm mellom maljene, bøylen var laget i rustfritt! Tror den ligger på loftet nå full av camoutstyr fra marinen!

[Bilde 796185 finnes ikke eller har blitt slettet]

c.

Teksten til Helge var delvis borte, jeg tar meg friheten å gjengi hele her…

Og, ja, jeg har ei gammal tatovering fra Houston i 66, ingen Sailors Grave, men ei helt vanlig rose, hvor det er skrevet Mother i ei sløyfe under.Og jeg og likte å prøve meg på det meste av utenlandsk kokkekunst. Var mye i Singapore, og avtalte med et kjøkken at jeg skulle spise meg mellom menyen over tid hvis jeg fikk være på kjøkkenet under tillagning. Nå var dette i Boogiestreeten, så det var nok å velge i mellom. Fikk mange tips der, som i ettertid ble brukt i litt fornorska versjon om bord, og det ble stort sett tatt meget godt tatt i mot av guttane.
Og skulle en være plage av “våryrhet” der, så var det jo her også enorme mengder av kvinnfolk. Mendet var tryggest å kjenne etter først, for 3 av 4 var jo mer eller mindre oppdolla mannfolk, og det var ikke bestandig lett å se det!
Amerikanske immigration, herregud, jeg sto en hel dag på ambassaden i Oslo før jeg fikk dra en gang. Det var for at jeg tilfeldigvis hadde vært på m/t Polyclipper som gikk 4 turer på Russland og Cuba under blokkaden, og var den første, og så vidt jeg vet, den eneste norske båt på svartelista i statene Og dette var flere år etterpå!

Hvorfor ikke skrive en ny sjømannshistorie nå i disse dager da fridagene gjør at vi kan nyte våren! Så ble det slik da!

Vi fikk ordre om å gå til La Coruna, Nord-Spania for å laste soyaolje! M/T Lake Anne gikk i løsfart og dette oppdraget var kjærkomment! Høsten sto for døren og den siste turen til the Great Lakes kunne komme når som helst!

La Coruna var en moderne havn! Vi fikk tid til å gå i land for å smake på de lokale matrettene. Lastingen gikk fort og vi satte kursen for Gibraltarstredet! Under veis fikk vi ordre om å gå til Odessa i Svartehavet for å losse! Nærmere bestemt havnebyen Ilitjevsk!

Det som møtte oss der er egentlig for utrolig til å være sant, men det skjedde!

Væpnet vakt forut, akterut og ved gangwayen! Strikkejentene kom om bord for å følge med på lossingen! Skipets agent hadde drukket seg full og sov i kapteinens seng!
Klart vi overlevde, jeg er jo her! Men det å se et system så kommunistisk at det ikke var sant! En mann sopte kaia med 4 kamerater rundt seg! Når ”soperen” ble trøtt så tok en annen over! Strikkejentene satt der, store, fødd opp på usunn mat, ikke ei men 5!
Lossingen var et kapitel for seg! Vi var vant til Speed, men her losset vi gjennom en 2” slange over til ei jernbanevogn som tok 3 kubikk! Når den var full, så kom det et tog og slepte den opp til en tank utenfor havneområdet! Der var det ei bensindrevet pumpe som pumpet soyaolja over til en lagertank! Det gikk ikke fort, kan man si! Våre pumper kunne ha blåst lasta over på noen timer! Vi ble liggende i 3 uker!
En tur i land måtte vi og strigla oss til det ytterste! Vi fikk lov til å ha med 20 dollar! Ved gaten ble vi tatt inn i et visitasjonsrom hvor det var en gjeng med eldre damer! De visiterte oss, etter at vi var nakne! Hva de snakket om vet jeg ikke, men det å stå slik var ikke noe moro!
Utenfor gaten var det bygget mange skur, der bodde horene. Men vi skulle inn til byen som llå i gangavstand fra skipet! I en gate fant vi butikken for vanlige mennesker. Den var tom for mat! Rundt neste hjørne fant vi butikken for de ”rike”, den var full av mat! På en høyde i enden av gata raget en statue av Lenin! Kjempestor, den ble enda større når vi fikk se at kappen hans flagret i vinden!
Tok oss en tur på restaurant! Maten smakte det ingenting av. Rart forresten det gjorde det heller ikke av pepper og salt! Men Vodka var det mye av! Ble servert i store melkeglass uten blandevann! Bulgarsk sjampanje kostet 1 dollar/liter og var meget god!
Hva gjør man så om bord på et moderne skip i en havn som hadde gått ut på dato! Vedlikeholdsprogrammene ble utført! Alle tester ble utført! Vi var klare for Lakene, hadde det ikke vært for kommunistenes sendrektighet!
Kastet etter hvert loss og gikk for last i Constanta, Romania! Skal ikke fortelle annet enn at tollerne der beslagla hele ”slappen” + en del radioer fra lugarene! Korrupt? Ja, til de grader! Det eneste som lå igjen i hyllene var en kam! Vi fikk vår last som var flytende gjødsel (kupiss) og kastet loss for Istanbul, hvor vi måtte fylle opp ”slappen” igjen!

Har ikke skrevet om jentene i plankebyen, kommer heller ikke til å gjøre det! Det var et sørgelig syn som møtte de av oss som var innom der! Fattigdom til de grader!
Som sjømann har en sett mye! Mange triste bilder har lagt seg på netthinnen! Takk fordi vi lever i et fritt land og et land hvor vi kan fortelle det meste!

c.

Kunne nesten skrevet denne historien selv Calle,jeg har vært i de samme stedene- byene noen år før deg. Samme prosedyren, Samme folka, men med litt mere “sofistikasion” vi ble ikke kledd av, bare “friska”. Vi fikk også en “velkomstgave” av den Rumenske staten i form av en masse komunistisk reklame og bøker på engelsk.Men utenfor" Gaten"ble vi mødt av vanlige mensker, som var meget imøtekommende-nyskjerrige på hvordan vi hadde det i det store utland.Men det var vanskligheter med språket. De forstod ikke noen vestlige sprog. De sendte bud etter en som kunne Tysk, men det kunne ikke jeg . Teddy.

Ja, N.K.W. det hadde ikke vært så dumt å få litt påfyll, største problemet er vel at sonen skulle vært utvidet til eks. vis de første 5 åra, da hadde det blitt mye mer å velge i av erindringer. Rart med det, det er som regel helst historier “på kanten” en husker, og ikke alle er like begeistret for den typen. Det blir som regel litt mer usikkerhet og vanskeligre å ta opp mye av det andre, tida går, og de små grå begynner å falme! Kanskje en treningssak å få ting til å fungere igjen?

Tror nok minnet er OK, men jeg legger ikke ut mer på LINF! Historier fra sjøen, fra vandringer oa finner du på min sone “Calles profane hjørne..”!

c.

I kveld gikk jeg ned i kjellerstua og “Fyra opp høyfrekvensradio’n.”Det er nesten utrolig hvor mange gamle Telegrafister det er som fremdeles bruker Morse-telegrafi på Høyfrekvensen,selv om jeg er blitt litt treg i både sending og mottak,fikk jeg mange hyggelige “QSO’er” med Morsenøkkelen.Så verden har ikke gått helt i Digitaloppløsning! Teddy

Annonse