I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Vi som seilte!

Dette er ei sone for alle som seilte og som kanskje dro ut allerede i ung alder. Hvor var det de reiste og hvorfor dro de? Hva var det som gjorde at de valgte sjøen som levevei? Vi som blei igjen på land, som i mitt tilfelle, fikk nøye oss med historiene når de var hjemom noen uker.

Dette må bli sjøfolkas sone, de har fortjent en – uten for mye innblanding!

Vist 11382 ganger. Følges av 39 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 91 til 120 — vis alle 640 kommentarer

Fint Helge, jeg henger med og det gjør mange andre også. Hvordan ordnet en det hvis en ikke rakk båten? Ble en trukket i reiseutgifter og trakk rederiet en for alle utlegg i hyra?

Hallo Helge .

M/S København var faktisk min første båt ,var der fra den 17/7-73 til 21/8-73
det var i påvente av at den nye Petter Wessel skulle komme.

Runar

Hyggelig å høre, Runar. Jeg var bare om bord der i 3 mnd. og mønstret av etter havariet. Nå ble jo alle avmønstret, for som rederiet sa, det blir 3 uker på verksted, så mønstrer vi dere på igjen. Da ble jeg litt forbannet, syntes de tok dårlig vare på folka sine for 2-3 ukers avbrekk, så jeg dro ut igjen. Jeg var den tida i spisesalen og hjalp til i baren i sammen med Helmut, Ragnar og co. Har et gammelt ØP billede av båten der den står godt planta på land, en kunne nesten pisse på fyrlykta, og skroget hadde 2 flenger, ei på 20 og ei på 40m i bånn! Den sto og vippet/ballanserte på Løperungen. Tror alt som heter fjordbusser ol. kom for å få pass. i land. De fikk tauet den til Drammen og dokka forholdsvis fort, men jeg dro ut igjen før den kom i fart på nytt.

Ja, O.W, en kom ikke skadefritt fra slike utskeielser. Trekk i hyra og full dekning av utgifter måtte en finne seg i i beste fall! Og jeg tror ikke at det ble så mye snakk om å gjøre dette på billigste måte, myndigheter ol. var vel bare glad til å bli kvitt oss og problemet, koste hva det koste ville. Men det hendte jo at folk ble sendt direkte hjem også, det var opp til skipper`n om han ville ha deg om bord igjen. I mitt tilfelle var det ikke så enkelt, vi var mange, og det var jo ei grense for hvor mange myndighetene gav disp. til å gå med, også litt avhengig av hvilke stillinger det var snakk om.

Husker episoden, du kan jo legge inn bilde.
Husker også godt bartendrene holdt på si (HAR DE SLUTTA)for de fleste av dem var jo der i mange år.Husker også en episode med en som het Boris Kazar, det var en del av mannskapet som tok seg en halvliter på friluften når vi lå ca en time ved land om sommeren.Alle kom ombord, ikke Boris han skulle absolutt ta bilde når båten gikk noe han også gjorde. Neste seiling kom han ombord igjen like blid.
han var vist en god talk også, han kunne mange språk husker jeg:

Som Steinar skriver om Brasil, det var temmelig villt der. Var på Anco Sun, og hadde ei 4 mnd periode som vi gikk mellom Rio og Santos, var 1 tur i Santiago, det var avbrekket. 8 timer i sjøen, 4 dg i Rio, 8 timer i sjøen, 2 dg i Santos, herre gud, da begynte en å bli temmelig lei! Det var på midten av 70 tallet, så det var ikke fullt så langt kommet med lovløsheta, men husker godt store plakater og muntlige advarsler før vi gikk på land enkelte ganger i Santos, for den gangen hadde vi taxibåt over elva. I Rio var det noe bedre, så der ble vi “godt kjent”! Men vi lå bestandig ei stund på reia, og da kom jo de faste ut med båt. De stjal jo som ravner, allt var takane for dem. Vi hadde nesten ikke bestikk igjen, guttane fikk hvert sitt sett, og var ansvarlig for det. Og det ble jo litt låning av slikt da! Ellers husker jeg at jeg tok meg av en unggutt på land, han hjalp meg, så han fikk noen kroner. Senere ble det ei avtale oss i mellom, han fulgte etter meg over alt, ga tips og råd, det var den beste investeringa jeg gjorde der nede. Snakk om barnepike! Satt på en benk, holdt på å miste noen gryn og fikk grei beskjed. Så om han var ærlig, eller var redd for oppgjøret, ja, det vet jeg ikke, men tror han så for seg en jobb i framtida når det gjalt slikt. Og som han også sa, alle jentene ombord (“besøkende”), gikk med barberblader i plaster, så gud bedre den som var “utro”! Og det viste seg til slutt at det var sant, men det gikk ut over ei annen jente, heldigvis for vedkommende mannskap.

Hei, igjen, Runar. Tror ikke det er så lett å få ordnet med det gamle avisbilledet, men kanskje Janke har en mulighet? Det ligger vel i arkivet til ØP, store overskrifter: København står hardt på! Den tok vel opp 1/3 av førstesida, den artikkelen, et ganske stort billede. Kan ikke huske Boris, men det var kanskje etter min tid. Ja, det var mange episoder med den båten. Fikk blackout utenfor Skagen i sterk pålandsvind, slepebåter torde ikke gå inn. Til slutt (i siste lita) kom en minesveiper og fikk sleper om bord!
Ei annen lita historie som egentlig ikke var så uvanlig den tida: Mange hadde jo “følge” om bord. Ei natt havnet jeg hos noen pass. og det fikk selvfølgelig purseren greie på. Og det ble jo advarsel da, pent sagt. Det var, unnskyld jenter, “husmusa” som hadde sladret. Så i ettertid holdt jeg meg unna der. Nå hadde det seg slik, Runar, at når vi gikk på Løperungen, så var jeg på forbudte steder igjen, og merket at vi subba bånn. Ga fort beskjed til de to jeg var hos at de måtte få på seg fillene i tilfelle, for dette hadd jeg vært med på før. Hadde ikke mer enn fått sagt det, så smalt det. Jeg ut i korridorene og prata i hytt og pine til forskremte pass. Denne gangen fikk jeg skryt av purser`n for å være tidlig ute å berolige folket! Traff ham i senere tid, da jeg var ansatt i annet rederi, og fortalte ham sammenhengen, og det var ikke helt fritt for at det ble noen forunderlige utrykk i fjeset foran meg, for han husket godt episodene!

I guess i’m a oldfasciond dreamer, walking the streets on my owne. out of date like the outdated steemer, No longer feeling at home, But now romance has gone,time raging on, but I still remember, the town’s the girl’s and the bar’s full of Sailors, and the old nicolodian sound. (Vals av Georg Kajanus.) Jeg vet at det finnes mange flere historier om førstereisere, ikke la sonen dø ut, Kom igjen boyser! Teddy.

Joda, Teddy! Men du vet det tar litt tid for oss som har passert linja en del ggr.!
Sitter akkurat nå og leser i ei bok jeg fant: Hvalfangerselskapet GLOBUS A.s. Kanskje det er noen som har historier fra det rederiet og som også husker skipene? Egentlig burde slike bøker digitaliseres og legges ut på det lokale nett, fordi det er god lokalhistorie!
Igjen er det Øyvind Næss som fører pennen på en fortreffelig måte!

Skriver så blekket spruter, Teddy, så det kommer nok mer etter hvert! Men regner med at jeg får problemer med sluseportene på Lakene, det er mange av dem og rekkefølgen er viktig!

c.

Bra Calle, omtrent 40%av de jeg seilte med var fra Larvik og omegen, det må jo være flere av dem enn meg som har PC! Jeg har flere historier på lager før jeg må begynne på røverhistoriene mine. Den boka du nevner tror jeg ligger i kjellerstua!Den er lest. Det var en fin tid Calle!(Har glemt allt drittarbeidet) Teddy.

Har ikke seilt på skip fra Larvik! De larvikenserne jeg har seilt med traff jeg hos Jahre og hos Arne Blystad!
Lette atlaser rundt etter navnet på losstasjonen i Saint Lawrence-bukta, men er ikke i stand til å huske det!
En rettelse til noe jeg skrev tidligere om fisket på Roseway Bank! Disse bankene ligger syd for Sable Island østenfor Nova Scotia!

Er det noen som har seilt på Lakene så kom gjerne med info bl.a. om slusenavnene og ikke minst om havner!

c.

Vi hadde lagt til ankers utenfor et gammelt dansk fort på Jomfruøyene i 4 uker! Skipet var striglet, pusset og nymalt! Vi hadde vært rundt på øya flere ganger bl.a. besøkt rombrenneriene og så klart ei og annen kneipe ”down town”. MOB-båten ble flittig benyttet til alle landturer, bading i krystallklar sjø var det hver dag!
Ordren kom om last fra the Great Lakes, de store innsjøene som ligger mellom USA og Canada med utløp via Saint Lawrence-kanalen og bukten!
Vårt skip M/T Lake Anne fra rederi Arne Blystad AS var laget for Lake-fart.
Lang, smal og ikke stakk ’a dypt heller! Vi hadde en mengde tanker om bord, store og små og lasten vi hentet på de store sjøene var oljer og fett til kosmetikkindustrien i Europa. Ikke rart at kosmetikk koster!
Denne gangen ble det full runde med start i Quebec og helt opp til Chicago. Noen steder lastet vi ett tonn andre steder flere hundre tonn med spesial-oljer! En av sjøene var vi aldri innom: Lake Superior!Vi docket i havner som Montreal, Toronto, seilte gjennon øyriket Thousand Islands, til Toronto, ble sluset forbi Niagra Falls og rakk å være med en tur i tårnet og på en vandring under fossen! Neste havn Welland, Toledo, Detroit, Green Bay, Chicago, Buffalo, Racine, Milwaukee osv. Et forferdelig mas i 4 uker, spør du meg, men vi hadde landligge i vente på last! En helg i millionbyen Toronto med verdens største frittstående tårn. Toronto har siden 1983 vokst til 5 mill. innbyggere!
Har vært så heldig å få besøke dette vannsystemet mange ganger og har fortsatt lyst til å reise dit Har vært med på mang en hendelse heldigvis alle med heldig utfall, selv om det kan være nære på når et spring ryker på dekk under forhaling i ei sluse! Matrosen som ble truffet av pisken, måtte reise hjem! Gåseangrep da vi skulle inn til Toronto en ettermiddag for å sjåppe! Har aldri sett så mange Canada-gjess på ett sted! Drosjesjåføren satt bom fast og måtte kalle på hjelp fra Politiet!
Stand-by i maskinen i timevis! Start maskin, stopp maskin, med liten luftkapasitet var det til tider ganske spennende om vi vill få start på maskinen en gang! Under slike stand-bys så er chief, maskinist og trikker til stede! Ved fortøyning i Montreal var det mye strøm i kanalen og baugtrusteren gikk for fullt! Det de ikke fikk med seg på brua, var trestammen som forsvant inn i hjulvisperen forut! Kontaktoren for trusteren sto i hovedtavla i kontrollrommet og koblet ut med et smell! Etterpå viser det seg at hjelpekontaktoren forut var blåst og vi hadde ingen i reserve! I tillegg viser det seg at gitteret foran trusteren aldri hadde vært montert!
Har seilt gjennom Panama-, Suez- og Kielerkanalen, men Saint Lawrence Waterways har gitt den flotteste opplevelsen.

Søk på navnet på Kvasir eller Wikipedia, ta turen i bilder og nyt!

c.

[Bilde 774190 finnes ikke eller har blitt slettet]

Artig å se disse vakre stedene beskrevet av en sjømann. Fra før finnes det bilder i fantasien fra lesning av pike- og damebøker fra disse områdene, som Anne of Green Gables, Jalna-bøkene etc

Calle dette er BRA. BRA.

NAB.

Påmønstring og avmønstring, ikke på ei lokal havn i fylket eller i landet, men gjerne så langt ut i ødemarken en kunne komme! Landkrabber smører seg matpakke 5 dager i uka og går, sykler, busser eller biler til jobben! Om bord i et skip er du tilstede 24/7.
Mitt andre skip var M/S Jasaka et bulkskip fra Jahre Shipping! Hvor jeg mønstret på husker jeg ikke, men sikkert et sted i Europa! Etter å ha vært om bord i tilmålt tid, så var det på tide å reise hjem! Kanskje en litt original hjemreise som Rolf og jeg la ut på, men vi kom hjem!

Vi mønstret av sammen i havnebyen Gijon (Skipsbyggeri som bygger bl.a. fregatter for Marinen.) i Nord-Spania (I utkanten av spansk Baskerland). Vi tok jernbane til langt pokker opp i fjellene, til et knutepunkt hvor vi måtte vente, lenge! Rolf fikset mat, saltpølse så salt og surt brød og en slant med rødvin som heldigvis aldri har blitt solgt på Polet! Toget kom sånn langt ut på natta, mens vi halvsov på en benk! Og for et tog, med dampkjele og alt det som følger med av steam, røyk og annen forurensning! Vi ankom den franske grensen på natten! Skiftet tog og satte oss godt til rette! Det var god plass og hvorfor forsto vi etter hvert som vi nærmet oss Paris! Pendlertog! Ankom paris, fikk med oss en masse før vi måtte komme oss videre! Eifeltårnet, elven og triumfbuen ble beskuet før neste økt gjennom nord-Frankrike gjennom Ardennerskogene til Belgia, til Nederland til Tyskland som vi ankom tidlig på kvelden den tredje dag, trur eg! Hamburg heter visst den byen! Og vi havnet i det strøket som en egentlig ikke skal snakke om, men som de fleste snakker om fordi det er så mye business der! Det skjedde med Rolf! Han gikk foran meg på fortauet! Aber pløtzlich war er nicht da! Hvor er det blitt av ham! Jo da, han ble ganske enkelt geleidet inn i et lokale hvor to damer strax satte seg på hans fang og beordret sjampis! Fikk’n med meg ut med kurs for siste station der Eisenbahn Hamburg’s. Det var en lettelse å fare gjennom det danske flate landskap med kurs for ”Peter Wessel” og en dusj. Dressen var så skitten at den sto av seg selv på gulvet!

Kanskje jeg skriver nogle ord om den gangen maskinens starthåndtak brakk i to og vi ikke fikk slått akterover! Tror det var en slepebåt som ble skadet den gangen.
Eller en fortelling om mytteriet på ”Jasaka”! Jo da, en har vært med på mye som har lært meg en masse, spesielt at det er mulig å bli venner med et annet menneske på tross av hudfarge, innvendig er vi nødvendigvis like!

c.

[Bilde 775948 finnes ikke eller har blitt slettet]

I ballast fra Norfolk, Virginia til Corpus Christie, Texas 19. mai 1982.
17. mai ble vi hentet av Sjømannskirken for å være med på en Internasjonal friidrettsdag for sjømenn. Vi stilte 3 mann fra M/T Pathfinder II, 1. maskinisten, en filipinsk matros og jeg! Siden vi kun var 5 norske om bord, så var det de yngste som måtte stille opp! Det ble pokal på skipet og medalje til oss tre! Etterpå tok vi med oss besetnigsmedlemmet på en skikkelig 17. mai feiring i Norfolk med norske flagg og full fart. Flaggene fikk vi låne av Velferden! Full pakke med middag, dessert og drinker etterpå gjorde at dagen ble mer enn vellykket!
To dager etterpå var det full fart mot CC, Texas! Utenfor Floridakysten ser broen en større lystbåt som har problemer. Ganske mye sjø og hans motor hadde stoppet! Han fortalte at han kom fra Bahamas og skulle til Miami! Vi tok båten i et nett og satte den på dekket, kalte opp Coast Guard og ga en beskrivelse av båt og mann! CG forlangte ham satt i håndjern med en gang og gjerne buret inne! Det gikk ikke lange tiden før de var om bord sammen med narkotikabyrået! De fant en mengde kokain! Så ble det rekvirert en lekter fra land og vi måtte gå ganske nær kysten for å sette lystbåten ned på et annet dekk! Kokain ja! Smugling! Ikke rart den karen ikke var interessert i annet enn starthjelp!
Vi rundet Key West og satte kursen for CC, Texas. Neste frakt var kaustisk soda for Perth, Australia! 52 laange døgn i sjøen, men hva gjør vel det når en har rent mel i posen, eller hur!

c

Minner fra Australia!
Mitt første møte med Australia ble Port Hedland på vestkysten. Ett totalt flatt landskap, men rikt på mineraler! Jernmalm ble utvunnet med bulldozer! Vi tok en tur på pub og kjørte gjennom salthauger så store som hus.
Mitt neste møte med Australia var Port Dampier hvor vi måtte ligge til ankers noen dager! Bulkskipet M/S Jaraconda var pusset opp og lå der i kjettingen og strålte! Meldingen kom om en sandstorm og vi lettet anker og drev noen mil ut fra kysten, til ingen nytte, for sandstormen nådde oss og etterlot seg en sandblåst båt! Så var det på han igjen!
Mitt neste møte med Australia var Newcastle på Østkysten eller New South Wales. Vi ankom dit i romjula og ble liggende til over nyttår pga streik! Veldig fin havn de hadde! Det var kun 10 meter fra gangwayen til nærmeste pub. En søndags morgen var det gjester i messa! De jobbet på et mudringsfartøy på havna! Satt lenge og kikket på en kar som jeg mente, jo, det måtte være nabogutten! Vi hadde en lang prat om gata hjemme og ble enige om et party på nyttårsaften! Og det ble det! Vi kozte oss på en restaurant med hummer og alt tilbehør, hadde en super aften før vi vendte våre apostler i retning av skipet! Nyttår er nyttår og om bord på et skip i havn er det full røre!
Neste møte med Australia var Darwin i nord. Hvor vi skulle laste jernmalm for Europa! Vi ble bedt på fest hos de innfødte eller australias urinnvånere! Meget kozelige mennesker som likte å snakke og som kunne fortelle en masse historier!
Vel ute i Stillehavet ble vi klar over at vi hadde barn om bord! Det var riktig! Vi hadde ei mor og to barn med om bord og for sent å snu! De ble om bord til vi kom til Cape Town!
Etter at vi gikk fra Darwin så fikk vi problemer med Autopiloten om bord, den som gjør at en kan sette inn en kurs, så seiler skipet dit! Dette problemet lot seg ikkeløse, så det ble manuell styring til Cape Town, hvor to problemer ble løst! Så vidt meg fortalt så kom damen og de to barna vel frem til England for å bli forent med mannen!
Mitt siste møte med Australia var meget kort! Det var Perth, hvor vi skulle losse kaustikksoda og laste alumina for Norfolk, Virginia! Akkurat nok tid til å få kjøpt seg noen bøker av Wilbur Smith og andre, for det skal ikke gjemmes under en stol: Det ble lest mye!

c.

Dette er morro Calle,stå på gleder meg til flere historier?.

nils.

He, he, navnebror! Kan ikke skrive for møe heller! Det er historie jeg er mest interessert i, men disse fortellingene fra livet ombord i skip blir nok også historie en dag!
Denne delen kunne like gjerne ha vært skrevet av Stig Hatlo! Han seiler jo i det Karibiske hav fra tid til annen!
Øyhopping kunne men kalle vår fart! Siden fraktmarkedet for “eteriske” oljer fra Canada/USA til Europa til tider var meget labert, så gikk vi i fart med tungolje og diesel til en mengde øyer i de små Antiller. Det ble et mas uten like, kort tid i sjøen og kort tid ved “slangen”!? “Slangen” var det punktet vi losset fra, en tykk slange som på et eller annet vis kom opp av havet på James Bond vis!
Vi startet øyhoppingen St. Croix, Virgin Islands nærmere bestemt i Christiansted! Gjør oppmerksom på at Jomfruøyene var i dansk eie frem til 1917, da ble øyene solgt til USA for en latterlig liten sum! Hovedstaden heter Charlotte Amalie og stort sett alle gater har danske navn!
Losseturen gikk videre til Antigua, Barbuda, Guadeloupe, Dominica, Martinique, Barbados, St. Vincent, Grenada og Curacao!
Bare for å si litt om siste øya, så ble vi der i noen dager i hovedstaden Willemstad. Hvor sjømannskirken hadde tilhold, med bytte av filmer og bokkasser og ganske ferske aviser fra Norge! I tillegg vil jeg nevne Casinoet som en del var innom og kom like fattige ut igjen! Hvem hadde ikke hørt om Campa Legro, den amerikanske forlatte leiren som var overtatt av horene! Dit var det også en del som gikk for å legge en slant i koppen!

Det Karibiske hav er stort, det er mange øyer, har ikke vært på alle! Øyene som er formet som en sopp under havflaten, øyene som har hvite sandstrender så langt øyet kan se!

Vi var bare gutter som etter hvert ble menn etter hardt slit for å holde skipene i drift! Har aldri angret et sekund på hva jeg har vært med på! Greit nok at vi feide møe penger opp i assen på enkelte, men det var vi som satt igjen med historiene og erfaringen!

Kanskje vi tar en tur til Mexico neste gang! Eller til Japan eller Singapore (Løvenes by).

c.

Hei Calle.
Det kom frem gode minner og flere plasser du nevner fra Curacao,det var en plass som man ikke glemmer he,he.
Dette er så bra skrevet Calle,så gleder meg til den neste gjerne Mexico?.BRA.BRA.

NILS.

Så ble det litt Mexico, Nils! Arbeidstillatelsen min der gikk ut for noen år siden!
Ja, ja, med den lønna jeg har som pensjonist, så hadde jeg levd godt der! Men det har nok mer med tilhold å gjøre at jeg fortsatt bor i Norge! At vi har det godt i gamlelandet, selvom andre sier at vi har det ille vondt!
Det er sørgelig at NIS ble innført! Mange unge hadde hatt godt av noen år til sjøss for å modnes, blant mennesker som tok vare på dem og ga dem trygge omgivelser! Samholdet blant sjøfolk finner man ikke noe annet sted! Alle de hyggelige samtalene enten på brua eller i maskinen, alle tankene gutta hadde om hva de skulle gjøre når de kom hjem, alle forhåpninger om neste havn, med brev og aviser, nye filmer, nye bøker, you name it! Ikke glemmer jeg de gode stundene på lørdagskveldene med god mat og en god atmosfære rundt oss! All trygghet som samholdet ga! Vi (Norge) seiler fortsatt på alle hav, men redusert! Hva som gikk galt i 1985 vet jeg godt, men vil ikke si noe om det nå! Kanskje i ettertid, men sørgelig er det!
Vi ankom havner hvor vi på lang avstand kunne se forskjell på norske og utenlandske skip! Sånn er det bare, når en liker sin arbeidsplass til de grader!
Nils, spør etter en historie fra Mexico! Her har du den, ukrydret og sann!

MEXICOPEMEX oa.

Vet ikke om jeg har skrevet om dette før, men tar sjansen!

På en bar i Huston, Texas traff jeg så klart en nordmann som bodde der og jobbet der! Nærmeste havn til Huston er Galveston og der lå skipet trygt fortøyd mens en del av oss gikk i land for å nyte livet! Nordmannen jeg traff der i baren med en bardisk som var lengre enn den ene langsida på Frambanen, jobbet med brannsikring av petroleumsanlegg World Wide. Vi utvekslet adresser oa og jeg glemte hele mannen.
I Jahre jobbet vi 4 mnd. på/4 mnd. av. Min tjenestetid om bord gikk mot ferie og det var jeg egentlig glad for, fordi lektring i åpen sjø tar på med opp til flere havneanløp hvert døgn! Lakefarta var bare barnematen i forhold til dette! Må egentlig oppleves, selv om geskjeften er over for lengst!
En dag får jeg beskjed fra Gnisten at det er telefon til meg! Nordmannen fra Huston ville ha hjelp i 4 mnd. Og det fikk han! Siden vi skipet var hyret av PEMEX så hadde vi faste anløp i Coatzacoalcos, hvor et av deres raffinerier lå!
Som sagt så gikk jeg i land der og ble installert i eget hus med egen SUV. Vet ikke hvorfor, men det er jo en del sand i Mexico! Alle opplysninger jeg trengte var sendt til en agent i byen, så alt var tatt hånd om!
For å komme over til raffineriet så måtte man ta en ferje, og det var ikke få som tok den hver morgen!
Det ble bygget et skumslokkeanlegg og til det trengte man et rørsystem. Arbeidet gikk unna, arbeiderne var flinke og raske og sto på til siestaen startet! Da var det så varmt at en kunne steke egg på ei blekkplate! Ferja tilbake og hjem for å hvile, alle som en! Jeg forsøkte å være igjen, men ble jagd i land! Siesta er en hvilepause etter lunsj og varte i ca. 1 time! Siden jeg måtte i land selv, så benyttet jeg tiden til å ta en tur på byens torg på utkikk etter friske grønnsaker! Hver gang jeg gikk i land fra ferja, så ble jeg møtt av samme gjengen gutter som ville hjelpe til! Var litt skeptisk til å begynne med, men etter kort tid skjønte jeg at de kun var ute etter å tjene noen peso! Grønnsaker og frukt var det en masse av og av meget god kvalitet og til priser som hadde fått en norsk bondemann til å besvime! Alt var billig! Til åg med spriten kastet de etter deg! 1 liter Presidente konjakk kostet kr. 8,-.
Tiden gikk og anlegget begynte å ta form! Må nesten fortelle om omkledningsforholdene for arbeiderne! Ikke noe klesskap der nei! De hadde hvert sitt 200 liter oljefat hvor de hadde skåret ut en firkant i siden og laget hengsler! Tenk deg synet av flere hundre oljefat på rekke og rad!
Hver helg bar det ut i ørkenen, skjønner nå hvorfor SUV’en var til stede! Agenten ba meg med første gangen, neste gang var det andre som inviterte! Det ble mange hyggelige stunder under den mexikanske himmel! Hyggelige mennesker, mye grilling og møe øl! Kozelige mennesker, flotte damer og ei og annen tante som trengte trøst, å jøss! Men hvor lenge var Adam i Paradis? Lenge nok ville jeg tro!
Dagen for testing var meget morsom! Ikke en av flensene var tett, jo til å begynne med! Så kom den ene lekkasjen etter den andre! Åpnet en flens og så at de hadde benyttet papp som pakningsmateriale! Vi måtte skifte pakningsmateriale og det tok 2 dager! Anlegget funket og ble godkjent! Dagen for å gå om bord i skipet nærmet seg! Jeg var mange erfaringer rikere, håper også at andre lærte noe av meg!

De kveldene jeg følte lengselen etter familie og hjemlandet ble for stor og det var ofte, så tok jeg med meg en kjølebag, en strandstol og en grill, og slo meg til på stranden som hadde retning nordøstover! Kunne sitte der i timesvis og filosofere over det livet jeg levde!
Første gangen dette skjedde, ble jeg oppsøkt av den lokale sheriff som lurte på hva jeg tillot meg på hans strand! Vi snakket en del rundt det og han synes jeg hadde en god sak og lot meg være! Han ble min gjest ved flere anledninger, der på stranden som pekte mot nordøst!
Hva hadde jeg i kjølebagen? Jo, isbiter, Pepsi Cola og brun rom! Mexikanske pølser, litt biff, loff og lokal sennep! Tomat og agurk var faste grønnsaker, dressing måtte jeg lage selv!

Hadde jeg en fin tid? Ja, jeg mener det! Hvor ble det av mine unge hjelpere? Joa, de fikk en extra slant da jeg reiste!
En lang reise hjem til Norge! Mitt siste skip!

Sånn var det!

c.

Livet består ofte av tilfeldigheter, vi kan gjerne filosofere i ettertid hvorfor det gikk sånn eller sånn. Jeg må si jeg kjenner meg litt igjen når du forteller at du satt på stranda mot nordvest, jeg satt noen år seinære på ei strand på Marco Island i Florida å så på soloppgangen over Mexico Gulfen, utrulig flott! Men det var ingen å dele opplevelsen med, ingen a dem som var med på morroa kvelden før (som jeg aldri har sett siden)og ikke en gang sheriffen, det var vakum og det var stort sett bare meg i hele verden som viste hvor jeg var, men jeg vil for alt i verden ikke unnvært det…

Calle det er noen knakende gode historier du forteller,en som har hvert litt til sjøss som meg så er det en ren glede og lese det du skriver.Takk for Mexico Calle.

Nils.

Curacao. Ei perle egentlig, selv om det er mange andre like bra/pene øyer rundt om i Caribien. Har rusla rundt der et par år på “mosquitofarta”, så en har jo fått sett litt der nede. Tilbake til Curacao. Var på “Haldor Virik”, og vi hadde såkalte liggedager(for oppussing o.l.) og var en tur på kjerka. Det var vel en av de fineste og peneste kjerker vi har hatt, med en suveren beliggenhet ved innseilingen til Willemstad. Og, det ble bestandig spilt nasjonalsangen når norske båter kom og gikk, med flagghilsen og det hele. Rørende, spør du meg. Nå hadde det seg slik, at presten ymtet frampå at det skulle vært tatt noen penselstrøk på kjerka også, da det var snakk om maling om bord. Dagen derpå ble det holdt et lite møte i messa, og det ble til at vi stilte opp alle som kunne unnværes fra lunch og utover kvelden. 2 tørner, og vips var hele kjerka malt ferdig. Det var den hyggeligste dugnad jeg har vært med på. Og presten, ja, han jublet jo også. Senere ble guttane som ville på campen kjørt dit av presten, og hentet igjen til avtalt tid, og da gikk turen til casinoet før det var tid for å komme seg om bord, det var taxibåt, vi lå for anker ute i laguna. Ellers var det vel ikke mange øyene som hadde så mange norske anløp som Curacao, det var jo i hovedsak bunkring, men de få timene det tok, ble det nok en del kjerkebesøk for aviser, kaffi og vafler, og noen ganger en veldig snartur om campen for de mest “trengende”. Og så vidt jeg huskerNils Carl W. Det var vel verdens største horehus, minnes det var snakk om cir.2500 inne bak gjerdene?

Tallet skal jeg ikke gå god for,men hørte det var mange kvinner der.
Er helt enig i at Curacao er en perle.

nab.

nab.

Hmm,tør jeg minne herrene om hva tråden heter ?
Eller er dette en del av det å være førstereis gutt ?
PS.Jeg har aldri vært i CURACAO…….dette er humoristisk ment.
-—-
Bq: Helge Henriksen:Og så vidt jeg huskerNils Carl W. Det var vel verdens største horehus, minnes det var snakk om cir.2500 inne bak gjerdene?
Bq: Nils A.Bakke:Tallet skal jeg ikke gå god for,men hørte det var mange kvinner der.

Sant nok, Grethe, men siter å leser gode innlegg, så en blir fort litt spora av. Men for alt andre vet var jeg kanskje førstereis? Nei, skal ikke juge, jeg var ikke det. Men, det var nok noe av det en førstereisgutt kunne få oppleve, på den ene eller andre måten. Sorry

Joda, HH og NAB, en måtte jo holde teknikken i orden!!!!!! Men det var Casinoet som lokket mest, trur eg! Campa Legro var jo tidligere en amerikansk militærbase! Alle jentene hadde sunnhetsbevis, om det hjalp vet jeg ikke!
Joda, de små Antillene var stedet å oppholde seg året rundt! Vi skulle reist i går, med tigersvansen!

c.

Grethe: Hmm,tør jeg minne herrene om hva tråden heter ?
Eller er dette en del av det å være førstereis gutt ?

Det var lov å dra på sightseeing som førstereise åsså… eller var det camping?

Øystein, jeg tror du overså noe med vilje ?? Luring.
-

Bq: Helge Henriksen:Og så vidt jeg huskerNils Carl W. Det var vel verdens største horehus, minnes det var snakk om cir.2500 inne bak gjerdene?
Bq: Nils A.Bakke:Tallet skal jeg ikke gå god for,men hørte det var mange kvinner der.
-—-
Camper de på sånne steder da? Inte vet jag!!

Annonse