I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Vi som seilte!

Dette er ei sone for alle som seilte og som kanskje dro ut allerede i ung alder. Hvor var det de reiste og hvorfor dro de? Hva var det som gjorde at de valgte sjøen som levevei? Vi som blei igjen på land, som i mitt tilfelle, fikk nøye oss med historiene når de var hjemom noen uker.

Dette må bli sjøfolkas sone, de har fortjent en – uten for mye innblanding!

Vist 11382 ganger. Følges av 39 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 61 til 90 — vis alle 640 kommentarer

Hei, Steinar.
Jo da, stemmer det, er dattern til Kjell. Brodern og jeg ble dratt med rundt på de syv hav før vi begynte på skolen. I 73/74 jobbet også mamma ombord som messejente, og jeg var med på lasset. Rakk Europa, Nord Amerika, Sør Amerika og Japan på den tiden, inkludert orkan på veien. Ser forresten ut som om bildet av Hansen må være fra omtrent den tiden. Skjegget kom ikke lenge etterpå, og det har vært der siden. :-) Han jobbet jo i Bugge fram til konkursen. Dreide seg vel om 30 år eller mer, tror jeg.

Dere må ikke slutte og skrive,det er så mye histori her.

nab

FØRSTE REIS – På vei i gjennom Gibraltar stredet på vei mot Rotterdam fikk vi på en av ‘Iver’ skutene en første reis ombord. Det var ei due som slo seg ned på poop’n. Etter noen dager så forstod vi at hun var påmønstret og skulle stå ombord ei stund. Alle ombord var en tur på poop’n daglig for å se om alt stod bra til med dua. Hun fikk ett navn som har gått i glemmeboken. Pumpemann laget ett hus som hun holdt til (se bildet) og godt med for fikk hun. Noen måneder senere passerte vi igjen Gibraltar og da fløy hun i land og mønstret av for godt.

På Polarvik dukka det opp ei ugle på dekk, jeg trur det var like syd for kanalen et sted, den fikk gratis tranport nordover og forsvant når vi runda Skagen. Om den var førstereis eller hadde gjort flere turær vet jeg ikke…

På Ross Sound hadde vi ei dyrekjær messejente og på kaia i Kuwait fløy det 2 bikjer, den ene kom med ombord og var med i 6 mnd inntil den måtte bøte med livet i Genoa. Hva som hadde skjedd med den tidligere vet jeg ikke, men den måtte stenges inne når det kom arabere eller andre med mørk hud ombord, den var ganske enkelt rasist…

Helge nevner at represntanten for Credittbanken kom ombord i Genoa, det lå åsså en bank i Via Vente Septembre som vi besøkte en del og fikk ut noen 100 tusen…

Ellers syns jeg det er dukka opp lite barnavn her, så siden vi er i Genoa, Norge Bar tvers over veien for gaten i tankhavna og nevner jeg Via Gramsci så er det sikkert noen som har flere, Sansi var vel en av de populære.

SANTOS – Drar ett par historier til fra siste turen min til sjøs som var i 1984. Vi lastet oss opp langs Brasil kysten og lå på DOW kaien i Santos og lastet kjemikalier.Denne kaien lå på andre siden av elva og det var kun rafeneriet som var der.Kun jungel ellers, ingen landlov og vi hadde hyret inn vakter som satt akterut. Utpå natten mens vi lastet hørte vi smell fra akterskipet. Vi sprang akterover og på poop’n var det 2 karer som ladet shotgun og pistol. De hadde skutt 2 mann mann som prøvde å entre over rekka. Vi så de som var skutt drev langs skutesiden ned elva og vi ble sjokkert av det vi så. De to som var innleid som vakter var fra immigrasjons politet og tok denne jobben på fritiden. Spurte de om det var var nøvendig å skyte de og fikk til svar at det kunne vært meg som fløt nedover elva om de ikke hadde vært ombord. Bildet av at de pumper ut tom hylser og setter inn nye har festet seg på minnet og ett eller annet sted har jeg tomhylsene som lå på dekk. Leste i shipping nyhetene før Jul at ett skip var angrepet ved samme kai av pirater så det har ikke blitt bedre.

På en av turene over bokta(biskaia) landet det Ca 10000 utslitte fugler dekket.Når man gikk over dekket måtte man subbe med beina for ikke å trå på dem. Det gikk med mye brødmat i de dagene de var ombord. de forlot oss utenfor kysten av Portogal. Teddy.

BRASIL – Vi lå og lastet i Aratu i nord Brasil med ‘Iver Heron’ og hadde bestilt los og taubåter til kl 0600. Skipperen dro på land om kvelden for å besøke ett ‘søskenbarn’ han hadde i området og sa han kom ombord i 4 tiden om morran. Los og taubåt var på plass i halv seks tiden, men ingen skipper ombord. Jeg var ung overstyrmann og sammen men Chiefen og Båsen (Steinar Wahlin) ble vi enige om at vi måtte forhale. Opp på lugaren og fikk på meg svart bukse og hvit uniforms skjorte og presenterte meg for losen som kaptein Mikkelsen. Singlet opp og seilte fra kaien i ett jækla regnvær. Vi skulle ankre på utsiden av Salvador som var noen timers seilas. På vei ut fikk vi ett plott på radaren som lå på kollisjonskurs. En fiskebåt, når den kom nær så at Kapteinen vår sto ombord. Jeg sa til losen at vi måtte slakke opp på farten og få han ombord. Forklaringen var at jeg var den nye Kapteinen og at han på fiskebåten var den jeg løste av. Han så skjevt på meg og sa kun ‘You norwegians’…. Skippern kom opp på brua og jeg spurte om han ville ta Overstyrmanns rolle forut på bakken og droppe dreggen, men det var ikke aktuellt. Mikkel gå forut du var den klare kommandoen fra Skippern.
På bildet er undertegnede til venstre, 2.Maskinist Bjørn (Bobbo) Hansen og Båsen Steinar Wahlin.

Servér mer fra blåmyra til ei sjøsjukplaga landkrabbe Steinar.

På ‘Iver Swan’ var vi en 8-10 Larviks gutter en periode i 1981. Vi seilte fra Trinidad med neste destinasjon Houston. En av guttane hadde fått brev hjemmefra og fått høre at Inger Jonsmyr var reist til sjøss som messejente. Hun var påmønstra en svær tankbåt som lå som lagerskip ved Cayman island. Inger var ei god venninde av flere av oss så vi planla en overraskelse. Legendariske Magnar Solberg var Skipper og jeg la fram planen for han og som den freskingen han var fikk vi go for it.
Det var ikke store deviasjonen å seile opp mot Cayman island så kursen ble satt mot øygruppen. Jeg gikk 12-4 vakta og på ettermiddagen nærmet vi oss ankerplassen der de store tank båtene lå. Alle guttane var på brua og vi kallte opp båten Inger var ombord i på VHF’n. Fikk kontakt og skiftet kanal så vi kunne prate litt.
Ennå noen sjømil igjen og jeg la opp til passering ei god sjømil av poopen på ’Inger’s’ båt.
Nærmære, sa Skippern, ‘vi må se a’. La opp slik at vi skulle passere med ei drøy halvmil. Nærmære sa jeg, kom det igjen fra Magnar. OK – da får du overta, dette torde ikke jeg. Skippern satte rormann og jeg stod sammen med de andre ved VHF’n. Vi kom temmelig tett oppunder poopen (Iver Swan var ca.20.000 DWT) og vi hørte Inger sin stemme forsiktig lurte på hva som foregikk. Vi satte igang å synge ‘3 lopper nedover ryggen gikk, de skulle på parade, i ræva var det hornmusikk og Freia sjokolade osv osv’. Dette var en sang vi hadde sunget mye sammen sene nattetimer hjemme og på Calle. Vi stoppet nesten opp og alle mann utpå bro vingen og vinket og hoijet. For oss var dette morsomt og gledelig. Inger fikk skikkelig hjemlengsel når hun så og hørte oss og det kom noen tårer fikk vi høre senere.

Jeg tror min morfar bare ble “førstereis” som sjømann, at det ble med den første turen. Senere jobbet han resten av livet på “jernbanen” med begge beina godt planta på jorda.
Men vi har et minne fra hans tid som sjømann, skipskista hans. Tror slike kister var vanlige på slutten av 1800-tallet. Dessverre har vi malt den, men jeg husker den opprinnelig var mørk brun. Du ser litt av fargen på lokket på den bilde nr 2.

Her er morfars monogram på insiden av lokket, “KGK” for Kristoffer Godtfrid Kristiansen. Kongekrona mellom flaggene (Sildesalaten) er bare risset opp og aldri fullført. Kanskje han ikke var fornøyd med Oscar 2?

Dette vil vi ha mer av. BRA.

NAB

har lagt ut noen få bilder av polarvik og janega disse kan sees
om dere går inn på min profil og dobbeltklikker på de store bokstavene
som det står RUNAR HANSEN

Blink igjen, Øystein, det var så vidt jeg husker dit DNC representanten tok oss med. Og selvfølgelig måtte vi en tur til Via Gramsci for å bli kvitt noen Aftenpostener som vi kalte Lira den gang. Nå var jeg der kun med linjebåt, så vi rusla stort sett bare over jernbanesporet til første sjappa, den lå på hjørnet rett ut for “gate`n”, men husker ikke navnet. Vi gikk for Concordia Line på Østkysten, Middelhavet, Rødehavet og Gulfen. Lå jo veldig sentralt nesten overalt vi kom, med de fordeler og bakdeler det medførte, (les forbruk)!
Ellers, Ole. Min bestefar hadd også ei slik kiste, veldig lik den du har avbildet, til og med fargen! Men den er litt mer slitt. Så vidt jeg kan erindre seilte bestefar til rundt 1910, men kista kan jo godt være mye eldre for det jeg vet. Den har ikke navneutsmykningene som din. Og, det var jo også vanlig at folk arvet slike ting, så alderen er for meg umulig å si. Kista står på loftet, det er litt artig å ha enkelte slike minner.

Etter 15mnd på Petter Wessel skulle jeg orntlig til sjøs.

27-09-74 ble fulgt av pappa ned til jernbanen der møtte vi flere fra Larvik som skulle ombord på Polarvik BLA Bredvei (diddi) Fatter lettet flere kilo for det var jo en voksen mann som kunne passe på gutten sin.ok Tog til stockholm og videre til
Nynæshavn. oi oi oi overnatting på hotel og greier dette blir bra tenkte jeg.
kommer ikke til og glemme dette vi fikk f..n meg sild til middag Det var dårlig gjort
synes jeg .Men et par brødskiver med syltetøy løste problemet Men kom ombord på båten der traff jeg Roy Steinar Karlsen vi var gode kamerater både før og etter sjølivet. men det måtte jo feires at vi traff hverandre så vi gikk til byen og drakk øl. glade happy og godt humør tuslet vi to sjømenn ombord igjen..Var litt overasket over formen dagen derpå den var knallbra.Og grunnen til det var at vi to sjømenn hadde drukket lettøl!!!! Så Endelig startet turen mot
Venezuela.
om innlegget er for dårlig så bare slett"

Hei Runar, her slettes det ikke en meter. Jeg skreiv jo på toppen at dette er sjøfolkas sone, uten for mye innblanding og slik blir det! Dere som skriver her og legger ut bilder er allerede populære i forumLARVIK. På 14 dager har denne sida blitt vist 2123 ganger. Håper at flere kommer innom både for å kikke og kanskje legge inn noen historier

HEI Otto.
Takk for oppmuntringen.
Da skal vi finne mer og skrive om, pluss finne frem mer bilder.

Det var hyggelig at du kom med historier fra Polarvik Runar,håper du har mer.

nab.

JAGRANDA’ – Var en stor tankbåt jeg har ett par historier fra. Vi var en 7-8 mann som mønstret av i Galveston,Texas. Fikk ikke fly hjem pga. en eller annen streik. Fikk hotel og ut på byen i kveldinga. Dette var 4 Juli og USA sin nasjonaldag og mye aktivitet.

Følelsen vi hadde når vi mønstret av var lik uansett hvor på kloden en var. Ett kick med frihets følelse, penger på bok og i lomma, ingen neste jobb å tenke på, kun fri og gjøre hva en ville. Det var utganspunktet når vi gikk iland denne ettermiddagen i Galveston

Utpå kvelden havnet vi ved et stort rundt bord på en disco bar nede ved stranden, sammen med en en gjeng student jenter fra Denver, Colorado. Pengene satt løst og en jevn strøm med drikke varer fant bordet vi satt ved. Etter hvert meget høy stemning og da kom Texas Rangers på besøk. Fikk klar beskjed om å komme oss ut med en gang og vised ID. Jentene skjønte lunta og var borte på ett blunk. Vi satt igjen og jeg tok ansvar og skulle prate dette til rette.

Dagen etter ble jeg fortalt av de andre at jeg kom ikke helt opp av stolen før de nappa til meg i bakhodet med batongen og dro meg ut etter føttene og inn i marja.
Kom til meg selv i arresten, satt der sammen med endel andre som tydelig hadde erfaring med dette fra før. Dette var en skikkelig amerikansk arrest med sprinkler fra gulv til tak, kun noen møkkete madrasser på dørken.

Slapp først ut på morrakvisten etter å ha betalt en bot på usd 28,50-. Grunn til at boten ble på dette beløpet var alt jeg hadde igjen i lomma. (se bilde).

Ikke husket jeg navnet på hotellet, kun at det hadde noe med Disney å gjøre. Nye cowboystøvler som jeg bærte pga skognag. Det regnet og jeg var deppa. Gikk i sokkelesten rundt i Galveston og så dukket hotelskiltet med ‘LAFAYETTE’ opp i enden av ei gate. Deilig, under dyna og sovnet som en stein.

Kvelden etter satt vi på en bar nær hotellet og svingdørene ble slått opp. Inn kom noen fra de vi hadde stiftet bekjentskap med kvelden før. 2 av rangers guttane gikk ned knestående med gunnern på strak arm. Tredjemann kom flyende inn og tok med seg 2 vietnameser jenter som satt ved ett bord, og borte var de.

Nok var nok, tusla bort på hotellet og godt var det å reise hjem dagen etter.

Dette var en god historie,jeg levde meg inn i sitvasjonen deres.Topp underholdning.

nils.

JAGRANDA’ – Ombord hadde vi ei svær messejente. Hun var svær fordi hun var bredskuldret,høy, tung og mye hår og store briller og dyyyp myndig stemme, tror hun het Solveig.
Jeg gikk 12-4 vakta og spiste lunch fra 1130 til rett før 12 og satt som regel aleine i messa.
Mellom messa og pantry var det ei luke som messejentene satte ut maten og oppvask og der fulgte Solveig med på aktivitetene i messa. Ofte hang hun armene over hodet og lente hodet inn i luka slik at hele denne luka ble fyllt, med Solveig.
Så kom det, ‘Størmann, du må eta opp maten’. Punktum slutt, ikke noe mer. Og når jeg hadde eti opp maten min kom hun togene inn i messa og nappa pletten fra bordet.

Solveig var gift med Over styrmann, han var liten og spinkel.
En gang vi skulle laste crude utenfor Nigeria satt jeg satt i laste kontroll rommet og ventet på surveyorene skulle komme. En smilende køl svart kar dukket opp med arr rundt øynene som nok var fra ett stamme rituale.
Han ser seg rundt og spør ’ Where is the Chief with the big mama’.

[Bilde 755264 finnes ikke eller har blitt slettet]

Nå har jeg lagt inn noen flere bilder på profilen min fra Polarvik, Jeg har vært så heldig å få låne noen bilder av Bjørg Kalsen som jeg kunne bruke her .
Dette bildet er av Roy Steinar Karlsen .Som desverre døde altfor tidlig .

Slike historier vil vi ha flere av kjembra Steinar
Kan se det foran meg

Runar: Det var veldig fint å se bilde av
Roy Steinar igjen.

Og til dere alle,gøy med historier og bilder av mange
kjente.

Tusen takk til Bjørg Karlsen som har lånt ut bildene,en takk til deg også Runar som har fått dette til.Setter stor pris på dette da jeg ikke har et bilde fra den tiden selv.

Nils.

Polarvik.
Vi måtte være litt forsiktig med øl og brennvin på den båten skjønner dere.
Lå i Corpus Christi Texas hadde 6-6 vakt så klokken var ca 23 på kvelden guttane var på land,men så dukket det opp 2 taxier. Synes det var litt tidlig at guttane kom så tidlig hjem.Men det viste seg at det var en person i den første Taxi´n han gikk bort til den andre så begynte det. ut med kasser av øl og sprit. Han måtte vi hjelpe ombord han hadde nok prøvesmakt, og varene ble heist ombord.
Skippern oppdaget det ganske fort så desverre for den glade shopperen ble det tatt hånd om av skippern. Hva han gjorde med godsakene vet jeg ikke.

CC, Texas! Yes, I do! Seilte på Alcoa-skip! De bunkret kjemikalier i vingtankene og forlot for Perth, Australia! Losset der nede og lastet alumina for Norfolk, Virginia! I ballast tilbake til CC.
Var så heldig å få være med på byggingen i Japan, testturer o.a.
Vi hadde 52 døgn i sjøen hver vei! Ombord var vi 5 nordmenn 25 fillipinere! I hver havn sendte rederiet Alcoa 50 filmer ombord. Bøker fikk vi fra velferden!
I Perth var det kort tid på land selv etter 48 døgn i sjøen! Det ble kjøpt inn en masse pocket-books på engelsk spesielt av Wilbur Smith!
Hadde vi det bra ombord? Ja! I starten hadde vi kinesisk stuert som ikke klarte oppgaven med å tilfredsstille den norske gane! Vi kastet ham i land og overtok!
I CC fikk jeg for andre gang tilgang til håndvåpen på en enkel måte! En tok på den tiden en time med en sjåførlærer og kjørte opp neste time! Med sertifikatet i hånden kunne en kjøpe en tanks! Jeg kjøpte en Colt i syrefast stål som jeg fortsatt har; registrert!
Vi hadde det bra ombord! Etter at stuerten forsvant, så overtok vi innkjøp og matlaging ombord! Til vårt eget beste!
Den gangen var dette skipet og søsterskipet det mest automatiserte! Hver dag kl. 12.00 fikk vi ut alle data fra maskindagboken! Siden jeg seilte 3. maskinist i tillegg til elektriker så var det bare å trykke på knappen! Vi hadde 2 stk. NOR 10 datamaskiner ombord som gjorde jobben sin!
Aluminium Company of America var min arb.giver og hvilken arb.giver!

Er det flere som har seilt under annet flagg og på Jahres Mexico-jagere?

c.

Meget bra Calle,mer av dette.

nils.

Jeg seilte ikke på Larviksbåter, jeg synes det ble for gjennomsiktig. Prøvde et par Sandefjordsbåter(Virik) og det var gæli nok. Etter noen mnd. på kysten av NZ gikk vi til New Caledonia, nærmere bestemt Noumea. Skulle laste til Japan. Der var det veldig koselig, ja, så koselig at 8-10 mann + messejenta ble akterutseilt. Det var jo ikke så store byen, så det tok heller ikke så lang tid før vi var samlet opp av polisen, ble lempet inn i noen “bølgeblikkbiler”, Citroen kan skjønne, det var jo Fransk koloni. Og de var temmelig drittlei dette ekstra heftet tror jeg. Nå er jo ikke akkurat de folka beryktet for å være “snille”, og det var ingen pardon, på hue og ræva inn i marja, og likedan i kasjotten, et stort gitterbur fullt av kakerlakker. Men det nerket jo ikke vi der og da, det ble verre etter at en våknet til live senere. Fullt bevæpnet voktere som det ikke gikk an å snakke til osv. Det ble noen dagers sølibat før vi ble videresendt etter jakta. MEN, når jeg kom hjem 5-6 mnd. senere, så visste jo hele byen mye bedre til denne historia enn jeg selv! Det var 3-4 lokale om bord, og et par av dem dro hjem før meg. Og så var det jo noe som vi kalte brev, da. Det ble et unntak, noen mnd. på ferja, København, til vi rente på land på Løperungen ut fra Fredrikstad. Det ble såpass kort tid at jeg rakk ikke å drite meg ut skikkelig, i hvertfall i forhold til resten av gjengen, og da er det jo ikke noe å snakke om ? Men jungeltelegrafen er uansett veldig effektiv, for det er ikke til å komme utenom at en fikk høre noen historier samme hvor båtene hørte hjemme.

Annonse