I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Vi som seilte!

Dette er ei sone for alle som seilte og som kanskje dro ut allerede i ung alder. Hvor var det de reiste og hvorfor dro de? Hva var det som gjorde at de valgte sjøen som levevei? Vi som blei igjen på land, som i mitt tilfelle, fikk nøye oss med historiene når de var hjemom noen uker.

Dette må bli sjøfolkas sone, de har fortjent en – uten for mye innblanding!

Vist 11382 ganger. Følges av 39 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 31 til 60 — vis alle 640 kommentarer

Hilmar Madsen skreiv:

En sjøgutts første nærkontakt med livet der ute.
Det står i sangen: Sjølivet det er en fornøyelig stand? Ja er det nå det?
Etter som jeg vokste opp var min stor drøm å få komme meg over til det forgjettede land Amerika, som man den tid kalte landet. Jeg hadde jo grunnlag for et slikt ønske, med en onkel som emigrerte over i 20 årene. Etter to år på kysten, motet jeg meg opp til å melde meg på sjøfartskontoret. Da desembern kom fikk jeg oppringing. Skulle sendes over til junaiten, for der å mønstre på båt.
Nesten ingen ting av det jeg opplevde resten av tiden på de 7 hav kunne måle seg mot det jeg og tre andre førstereisgutter opplevde for å komme oss over dammen. Minnene fra reisen som startet i Svolvær til vi la ut fra Antverpen kan aldri slettes ut. Det var ikke som nu, at man bare setter seg i fly fram til bestemmelsesstedet. Det er en fortsettelse. Hilmar Madsen. Sjøfartsminner.

Kommentaren er flytta etter avtale med Hilmar Madsen.

Steinar Mikkelsen skreiv:

Jeg husker utreisen min som førstreis godt. 9 September 1973 ble jeg kjørt til Oslo av mannskapsjef Ranum hos Østberg Rederi. Jeg overnattet på på Norum Hotel i Oslo med tidlig avgang fra Fornebu.
Etter møte på rederkontoret var jeg og mine foreldre overbevist om at dette var det rette for en skoletrøtt og rastløs krabat som var nesten 17 år. Ranum romantiserte det med bl.a at når US Coastguard flyene fløy over Østberg skipene så gjorde de noen ekstra runder over skipet og hilste med å rulle fra side til side.
Husker jeg mellomlandet i Seattle på vei til Los Angeles. Der måtte jeg igjennom immigration, men var ikke klar over dette. Fikk hjelp av en svensk sjømann og rakk flyet i siste liten. På flyplassen i LA stod sjømannspresten med ett skilt ‘Rondeggen’ og plukket meg opp. Kom ombord i kveldinga i Long Beach og ble møtt av båsen som var tysk og han fulgte meg til lugaren. Pakket ut og gikk opp i messa. Der dukket det opp folk etterhvert bl.a. Petter Solberg og Borge Kristiansen fra Larvik. Det blåste opp til en fest den kvelden og jeg ble fort endel av gjengen ombord.
Stod ombord i underkant av ett år og har mange, mange gode historer fra denne første turen ute.
Sjømannslivet passet meg bra og når jeg nå har passert 50 år jobber jeg fortsatt i shipping og trives bra med det, så det å reise ut som 16 åring var ei god greie for meg.

Kommentaren er flytta etter avtale med Steinar Mikkelsen.

Iver Swift. Var ikke den også innom navnet Anco Swift?
jeg minnes det fra min egen tid i Anco.

Hadde nesten samme turen som min førstereis som deg, Teddy, men husker godt ombordturen. Buss Stavern-Larvik tidlig på morgenen en oltoberdag i -62. Tog til Dramen-Kr.sand. Ferge til Danmark, og Buss til grensa, ny buss til Brunsbyttelkogh(feil staving kanskje?) og ei lang ventetid på et vertshus der til båten kom fra Naantali i Finnland. Som andre har vært inne på, det var ikke like enkelt å reise på den tida. Måtte gå isbryter i kanalen, vi var støste båt, så balasta ble lossa forut. Fikk så vidt noen timer på ryggen før tiltørning, og da var det vær i vika. Gikk så samme ruta som dere til Novorossisk, tilbake til Naantali hvor vi nesten frøs inne, for så å returnere til Svartehavet og Batumi. Da begynte moroa, for vi ble chartret for 3-4 turer på Cuba, og der var det jo ikke akkurat fredelig da. Ble forresten første norske båt på svartelista i statene p.g.a. blokkaden og at vi kom fra Russland. Det fikk jeg spørsmål om flere år etterpå i statene! Båten het Polyclipper, 18125 tdw, Einar Rasmussen, Kr.sand. Herregud, det skjedde så mye på den båten, så det er ei bok alene. 13 nasjoner om bord, litt fyll og spetakkel, og så kan en jo tenke seg utviklinga eks. med grekere og tyrkere +++++ Får gi meg her, men kom meg hjem til slutt, det var ikke bare-bare det heller, det var jo 18 mnd. for fri hjemmereise, og de kunne holde deg enda 3 mnd. hvis det var mulighet for at båten kom nærmere Norge, og en båt i løsfart,???

Og hadde en på seg et par ekstra nylonsokker, for ikke å snakke om damestrømper, så var helaften berja! osv.osv. Det var ikke mange Rublene en tok opp om bord.

Takker for mange fine innlegg, kunne dere fortelle litt om de økonomiske vilkåra. Vi som ikke dro ut fikk jo inntrykk av at det så absolutt var mulig å legge seg opp noen kroner. Kost og losji var vel inkludert – eller?

STORAAS – Det er riktig at den hadde navnet ‘Anco Swift’.Iver Bugge hadde flere skip på charter til engelske Anco på denne tiden bl.a. ‘Anco Swan’.Når dette charteret gikk ut ble det ‘Iver Swift’. Bugge fikk en etterfølger med navnet ‘Iver Swift’ i 1983 eller 84 bygget i Split, Jugoslavia. Kan nevnes at søsterskipet ‘Iver Split’ som mange Larviks folk mønstret på eksploderte og sank på havnen i Tokyo for en del år siden under navnet ‘Maas Gusar’.Mange engelske og jugoslaviske sjøfolk omkom.

HYRE-Jeg har samlet på alle hyreslippene og her er av de første jeg har. Dekksgutt med kr 1.263- i måneden + Amerika tillegg på kr 119-. Så kom overtid og kompensasjon. Kost og losji var inkludert og penger på bok hadde vi når vi mønstret av. Som det fremgår av hyreslippen tok jeg ut USD 10,15 og 20 i havner. I Ocean Falls som var en liten landsby i British Colombia uten veiforbindelse holdt 1o dollar lenge. Kun ett overnattings sted hvor en øl kostet 25 cent. Vi fisket mye der og svartbjørnen lusket rundt på kaia om natta og rotet i søple kassene våre.

Ja, avregninga var den samme i alle år, men det ble ei stor utvikling på 70tallet når det gjaldt hyre. Hadde selv 325 kr. i mnd. når jeg dro ut i 62, og var stolt som en hanekylling, for det var jo 100 kr. mer enn dekk, og maskinguttene. Bra innlegg, Steinar. Var også på vestkysten i 67, gikk opp hele kysten til Harmach, en plass gud hadde glemt, der ble det også fisket mye, og det var mye “rart” som lusket rundt på natta.

Yo Yo Helge, Et eller annet sted har jeg en haug med Rubler ennå. Har nok sikkert noen" Lei"fra Romania også! I de dagene fikk man en “formue” for et par brukte olabukser (jeans) Og hvis man hadde kommet gjennom" gaten" med noen Xstra pakker Chesterfild så var kvelden omtrent gratis! Vi fikk 6 rubler for 20 sigaretter= ca.24 kroner den gang.Vi fikk ikke lov til å ta med alkohol ombord, men du vet! 1meter vodka(de lange flaskene) var omtrent gratis! Til Otto: Hyra var etter Norsk standard den gang (husker ikke sum)Men overtid ombord ble betalt med 3,75 extra. Årsaken til at vi i konfardi fikk penger på bok var at vi var sjelden i land, og ikke fikk brukt dem. Jeg hadde bra med “kronasje” ved avmønstring.Gnisten hos oss passet på at ikke guttane tok opp for mange penger av hyra når vi kom i land.(som en mor)! Din tur Helge! Teddy.

En liten innblanding fra ei landkrabbe,dette er
utrolig morsomt å lese om .
Takk,og fortsett videre.

Ja, Theodor, jeg skjønner at du brukte mulighetene siden du fikk såpass “til overs”. Og det var mange andre plasser også som en kunne “ordne” seg, bl.a. Massawa i Etiopia, men der var det kun LUX såpestykker som gjalt, en fempakning, og kvelden var berget, men ikke dagen derpå, det var kun kininøl å få tak i, og kinin var det nok av, grunnet helsemessige årsaker. Vi kunne nesten skrevet ei bok om slikt, Theodor! Mye Vodka, men du glemmer Champisen, den var like billig, og den var god! Og som du skriver, det varfarta som avgjorde om en hadde noen kroner i lomma ved avmønstring. Selvfølgelig var det unntak, det fantes jo dem som var forsiktige og sparte også. Men det var ikke noen gullgruve å seile, en fikk ikke noe gratis, og det var mye annet en måtte gi avkall på, sosiale ting o.l. som skjedde her hjemme. Det skjedde tross alt noe de mnd. en var ute, og 2-3 uker hjemme var ikke nok til å ta igjen dette. Det var i alle fall min erfaring. For når nabojenta hilser på, og du må spørre hvem hun var, så har floa gått litt for høyt! Men med årene så hjalp det bra på på denne siden også, seilingsperioder, litt lenger hjemme før de ringte, osv. gjorde sitt, selv om det var unntak der også.
Og som du sier, gnisten var flink til å passe på, det var mange som hadde gått minus på boka, hvis ikke han sa NEI! Husker jeg skiftet bank, vi hadde jo som regel fast trekk, men Brunlanesbanken hadde ikke teleks, så der tok det 1 uke å få penger fra. I Genoa hadde Creditbanken en representant, og han kom ombord. En tur på land før 3kaffin, 15-20 min. venting, så var den kvelden berget også! Nei, en må bare slutte av, for en kunne sitti her å skrevet resten av måneden.

En liten oplysning fra ei annen landkrabbe med bare et snaut år til sjøs i 58-59.
Flere av dere nevner Buggebåtene .
“Skaraas” tilh. Iver Bugge AS var det allierte skipet med flest konvoyer over Atlanteren under WW2.
Jeg tror det ble 51 konvoyer ialt for “Skaraas” med mye larviksfolk ombord.
Gå inn på www.warsailors.com så finner dere alt om
Nortraships flåte under krigen .
Bare et lite tips fra sønn av krigsseiler.

Er du higane blitt, da Øistein? Er det noe spesiellt som du tenker på å stappe i påsan?

Og ellers folkens, det er så mange fine eldre linker her som tåler å bli tatt opp på ny, regner jo med at det har dukket opp litt friskt blod i ettertid som kan komme med nye opplysninger og historier om de emnene. Tvi, tvi.

For at ikke denne linken skal sovne hen prøver jeg meg en gang til.
På den første turen fra Svartehavet og tilbake til Finland, var vi innom Ceuta og bunkret. Der var det jo mye “billig og godt”, og som de fleste jyplinger på 15, så måtte jeg jo bunkre jeg også. Visste ikke helt hva jeg skulle, eller burde kjøpe, så det gikk mye på utseende av flaskeforet. Det ble til at jeg handlet ei flaske Anisette. Den fikk plass i klesskapet. Opp i Biscaya ble det drittvær, og flaska knustes. Dettane rant ned bak skrivepulten og under benken til rennesteinen. Der var det rimelig tørt, så dere kan tenke selv å det lukta. Fikk jo ikke lufta, det var en tankbåt på last, så andre dagen måtte jeg flytte inn på en ledig lugar borti gangen. Har aldri, med hånden på hjertet, smakt eller snusa på Anisette siden, og nå er det 47 år siden!

Møe go sjømannskost Helge, du kjenner jo menyn og har frie tøylær! Ellers er det synd du ikke likær Anisette… for øvrig gjorde jeg nesten det samme som deg i Augusta (Sicilia), kjøpte 10 flasker eggelikør som jeg hadde i kommodeskuffen, det har jeg ikke smakt siden!

Vi får si det som det sto i boka; Man tager, hvis der kan gives, osv. Den boka var om bord på alle båter før i tida, det var riktignok ikke like lett å få tak i alt mulig, men det var de som spilte på det også, for å spare selvfølgelig. Da var det bedre måter å gjøre det på, fant jeg ut, og DET ble det ingen klager på! Skulle gjerne begynt å ramse opp, men da hadde det blitt grunnlag for en ny lenk i dette forumet, kanskje en ide, det er sikkert mange som har tips o.l. å komme med, feitekost, slankekost, dietter, og god mat, ikke å forglemme, bare å bruke fantasien, og, you name it!

jeg kom over denne siden ved en tilfeldighet og vil bare si at dette er kjempe greier. min oldefar reiste til sjøs nettopp fra larvik på en av hvalskutene han hette sverre buvik.Han kom fra stavern`s distriktet.Han giftet seg siden med Margith buvik (f.hansen)dette er søster`n til såpern som hadde barberforretning i stavern. så hvis det er noen som vet eller har kjenskap om sverre buvik og hans tid på sjøen ville jeg hvert veldig takknemlig m.v.h tor ivar mørkved

Hei, Tor Ivar. Jeg husker Sverre godt, han og Margith bodde bare noen få meter fra porten min, i “Murabrakkene” på Agnes. Jobba på fabrikken når han var hjemme fra hvalfangst. De var jo 2 brødre, og den andre bodde i nedre “Fabrikksbrakka”, og jobbet også på fabrikken. Var jo bare guttungen, men husker ham godt, men det var som nabo, hvordan hans tid på sjøen gikk til vet jeg mindre om, annet enn han var på hvalfangst.

Til Tor-Ivar!

Om du vet hvilke skip han var mønstret på så forsøk:

www.warsailors.com

www.lardex.net

Lykke til!

c.

Morfar var “førstereis” på slutten av 1890-tallet, og jeg skulle gjerne ha visst mer om denne delen av historien. Morfar bodde i Larvik.

Jeg har skipskista hans hjemme, men der er det lite å finne nå. Finnes det noen arkiver i Larvik som jeg kan se i?

hei Helge jeg husker brakkene på angnes som om det skulle hvert i går. da jeg var med farmor eller inger mørkved (f.buvik)på ferie dit hver sommer, fra1976 eller77 og da det gammle vanntårnet som stod på enden ut mot kooperativen tårnet seg opp ja da var jeg i stavern.så jeg føler en hviss tilhørighet til stavern. siden jeg har og hadde mange slektninger der.når det er sagt er jeg interesert i å høre om du vet hvilke rederi som hadde med hvalskutene å gjøre og hvor man evt.man kan henvende seg. m.v.h tor-ivar mørkved

Kan vel ikke kalle meg “førstereis”, men fikk lyst til å skrive litt da jeg så flere nevnte “Iver Swift”. Det er et navn som får nostalgien til å flomme i meg.

4 år gammel tilbragte jeg som datter av 1. maskinisten, 7 måneder på dette skipet. Var sikkert en pest og en plage for gutta, men de tok utrolig godt vare på meg! Flere savnet sikkert sine egne små der hjemme. Opplevde masse, og tenker fremdeles tilbake på det med stor glede!

Hei, Tor Ivar. Ja, da mener jeg å huske dere fra besøkene. Jeg bor jo tvers av gamle gamle innkjøringen til Børrestadveien, mot gamle butikken. Tror det var Melsom & Melsom han reiste med, men er ikke sikker. Det ble nevnt en link her av en annen som jeg synes du skal prøve, er det ikke Melsom går du videre til Sfjord, Thor Dahl, Rosshavet eller Jahre, Kosmos. og T.berg osv. Da finner du nok fram.

IVER HERON’ – Ble forlot beddingen i Sarpsborg 29 Juli 1979. 30 år siden i år. ‘Heron’ var en kjemikaliebåt på 35.000 dwt og eiet av Iver Bugge. Ble tidelig klart at her ville det mønstre på mange Larvik gutter. Ei ukes tid før vi skulle ombord satt endel oss på ‘Ferdinand’ og tok ei øl. Min gode venn Steinar Wahlin hadde søkt hyre hos Dahl Hansen, men så langt uten lykke. Denne ettermiddagen kom han rusende inn i 2 tusen med sjømannsmanns bok, han var på påmønstret som førstereis Jungmann. Så han gled godt inn i Larviks rekka som skulle ombord.
Siden dette er ei Larviks side så remser jeg opp gjengen som dro avgårde.
Maskinsjef Øyvind Tell Jørgensen, 2.Maskinist Bjørn (Bobbo) Hansen, Gnist Einar Kulseng, Motormann Odd Kaven (Puma) Andersen, Matros Kai Hansen, Matros Tom Milvardsen, Jungmann Steinar Wahlin og undertegnede som 2 Styrmann.
Vi dro fra fra ‘Ferdinand’ med Fru Tumyr sin velsingelse en tidlig ettermiddag i to amerikanske ‘slodder’ kjørt av ‘Truden’ og ’Murer’n’ til Sarpsborg og kom ombord i et salig rot som det alltid er ombord i ett nybygg.
Dagen før vi skulle seile parkerte det en svær Mercedes ved gangveien og en pent kledd kar ombord med følge som bar kofferten hans. Vi strammet oss opp ved rekka og han presenterte seg som Lettmatros Andersen fra Porsgrunn. Han var taxi eier og ble kun tiltalt som ‘Taxi drivern’det neste året. Sånn var det.
Hele denne gjengen stod ombord i ett års tid og vi hadde mye moro. Vi var unge og uten forpliktelser de fleste av oss og nøt dette livet. Det som var viktig for oss den gangen var å komme hjem til 17.Mai. Resten av gjengen mønstret av i Kobe 15 Mai og hadde bestillt taxi fra Fornebu slik at de kunne kjøre rett på Friluften. Selv måtte jeg stå ei uke ekstra pga. sykdom og var rimelig deppa pga dette.
Kan nevnes at ‘Iver Heron’ ble en god Larviksbåt, husker godt Tom Sletsjø kom ombord ett par år senere som førstereis som Jungmann, han måtte reise til sjøs pga. det var en død periode hjemme…
På bildet ser en Kai Hansen fra Helgeroa som no 2 fra venstre og Steinar Wahlin 2 plasser lenger bort.

Iver Heron – En liten historie til. Vi fikk maskin havari på vei fra Europa til New York en vintertur. Gikk for sakte maskin i storm i Atlanteren og det ble vurdert om vi trengte taubåt hjelp,men vi greide oss uten. Ankom NYK rett før Jul. Ble tauet inn til Hobogen i dokk for 3 uker.
3 uker i dokk passet oss godt. Lite jobb ombord og vi ble godt kjent med med bussrutene til Manhatten.
‘Flannigans’ var en Irsk pub hvor bla.mange studenter vanket pluss oss fra ‘Heron’. Etter noen noen kvelder stopper orkesteret opp og annoserer at de var så heldige å ha de norske fulle sjøfolkene på plass og det økte omsetningen. Kan nevnes at ‘Puma’ stod på hodet på bar disken og drakk en halv liter rett ned og at vi gjorde rent bord på danse gulvet.

Hei Mette,
Er du datter av Kjell på Tenvik? Om så ser du her ett bilde fra ’

Iver Swift’ hvor han er skikkelig sjef over bingo kveld ombord.

Veldig bra Steinar M, fine bilder som sammen med innlegga dine gir oss et lite innblikk i hvordan det kunne være, for sånn 30 år sia. Da får vi bare håpe at Mette E H kommer en tur innom igjen. Fra Kobe til Friluften, minner meg om den gangen jeg ringte Bjørn P i Prinsegata fra Brussel og bestilte hårklipp. Det er mange ting som blir viktig når en sitter et støkke unna!

Håper at flere kommer inn og skriver litt. Etter at vi fikk noe oppmerksomhet i ØP, har det nå vært 750 visninger av denne tråden – Ikke dårlig det!

Annonse