I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Vi som seilte!

Dette er ei sone for alle som seilte og som kanskje dro ut allerede i ung alder. Hvor var det de reiste og hvorfor dro de? Hva var det som gjorde at de valgte sjøen som levevei? Vi som blei igjen på land, som i mitt tilfelle, fikk nøye oss med historiene når de var hjemom noen uker.

Dette må bli sjøfolkas sone, de har fortjent en – uten for mye innblanding!

Vist 11382 ganger. Følges av 39 personer.

Kommentarer

Viser kommentar 541 til 570 — vis alle 640 kommentarer

Hei Haagen! Det er skjelden jeg kan si meg enig med en amerikaner men i dette tilfelde gjør jeg et unntak:_ " this is the ugliest schooner I could ever see"._ På den annen side disse hybrider av noen vindmaskiner må være riktig behagelige i god vind med stopp i maskinen; uten en lyd….å kunne føres i god fart?
Før du går igang med damene til sjøss kanskje du kunne lette litt på min ignoranse hva betreffer disse “m/s-s/s monstre”?
Rigg og alle seil er helautomatiske?

c.

Ja N.K.W Denne “Statsråden” en fryd for øye og en pryd mot en hvilken som helst horisont.

Det er greit Peter Martin, men jeg må ta det bit for bit for at skal gi noen mening. Vi var et nybyggerteam fra WW bestående av 2 skipper, 2 overstyrmenn, 2 maskinsjefer og 2 elektrikere (alle nordmenn) som var med helt fra “bunnstokken” ble lagt ved ACH-verftet i Le Havre. Ledet av en “site manager” Og det er her damene kommer inn. Den ene maskinsjefen var nemlig en kvinne.
Selve byggetiden skal jeg ikke si så mye om, annet at man fikk god kjennskap med “french milk”.
Wind Star hadde “Windward- og Leeward Islands” som operasjonsområde.(Fort-de-France). “Wind Song” hadde “Fransk Polynesia” som operasjonsområde.(Papeete). “Wind Spirit” hadde Ligurian Sea inkl. Corsica og Sardinia som operasjonsområde (Monte-Carlo). Wind Song er nå ute av bildet. Men et ennu større “monster” er kommet til senere. (Wind Surf)
forts.

Sjøfolkas tråd er populær og det kommer stadig nye folk innom – ikke alle skriver eller legger ut bilder, men jeg kan lese meg til at aktiviteten på tråden er stor.
Til nå har Vi som seilte vært vist 6858 ganger og følges av 32 personer – Da kan vi vel fortsette som før og jeg takker for alle bilder og innlegg så langt!

Ideen til disse skipene ble “født” en gang på 70-tallet. Av skipper, portcaptain og medlem av “Cap Horn” klubben, Vikar Andrén, US basert Ålending og hans sønn Åke, Wall Street guru og eier av Circle Line og Day Line på Hudson River. Skipene var tiltenkt bygget i Finland (Wärtsilä), men da franskmennene satt seilkunskapen, ble det ACH i Le Havre som fikk oppdraget. At den franske stat gikk inn på eiersiden med 25 prosent var selvfølgelig ganske avgjørende. Jakob Stolt-Nielsen gikk inn med 25 prosent. Og Andrén-familien med 50 prosent som majoritetspartnere. Hotelldriften skulle Windstar Sail Cruises i Miami stå for. En broket gjeng hotel- og cruisefolk, med et sterkt innslag av fransk arroganse og italiensk latskap. Wilh.Wilhelmsen skulle stå for den maritime driften. Denne kombinasjonen kunne ikke fungere. Det gjorde det da heller ikke. Etter bare 2-3 år var det slutt for WW’s del. Vi var sjøfolk med saltvann i årene som hadde som primær oppgave å seile og vedlikeholde båtene etter en bestemt timeplan samt ta oss av passasjerene på en korrekt måte. Vi ville ikke la oss diktere av en gjeng “asset strippers”. Om jeg var den første som fikk “sparken” er jeg ikke sikker på. Men ledelsen i Miami ville ikke ha meg med lenger. Jeg tror nok at jeg hadde kalt Presidenten (CEO) for en dust en gang han var ombord og vaset rundt i fylla, som var årsaken. – På dette tidspunktet blandet eierne ikke inn i driften. –
NB. Har bare en innledene runde til før jeg kommer inn på selve seilkonseptet.

Utmerket Haagen; men det må da ha vært en ideologisk grunnlinje i disse prosjekter…..var seilføringen et ledd i den globale klimapolitikk: Mindre co2. til atmosfæren? Eller var det rendyrket maritimt jåleri? Regner med at du har høyde for dette i et av de neste kapitler:-)

Jeg blander meg inn. Spørsmål om ideologi tror jeg det er enkelt å svare på; det var å tjene penger på et alternativt cruisekonsept; seile, men ikke krenge mer enn at gin-tonic’en blir igjen i et fullt glass, – ca. 4 grader vil jeg tro. Før skipene skulle settes i trafikk var rederiet på jakt etter noen som kunne lære offiserene litt om seiling.
En av våre mannskaper på Berge Viking under WRTWRace, Kaj Haagensen, søkte på, og fikk jobben. Jeg skrev anbefalelsesbrev for ham. Han skal forresten seile med meg fra Cowes til Oslo i mai. Regner med at Haagen T. Nyberg kjenner ham?

En god blanding ække av veien. Og jeg trekker av din kommentar den sluttning at her kun er snakk om maritimt jåleri for bemidlede samt inntjening på en fiffig ide; eller hva Haagen?

Maritimt jåleri? Har du noen eksempler på kommersiell maritim virksomhet som ikke handler om å tjene, eventuelt spare, penger? Hva mener du med jåleri?
Du kommenterer meg, men henvender deg til Haagen. Han får svare for seg.

Kommersiell maritim virksomhet er å tjene penger, det sier seg selv. Jåleri i dette tilfelde peker på seilene som kun “fjær i hatten”. Seilene, om de har noen effekt, kan jo også spare penger, samt at “jålene” får stillhet til nytelsen av sine paraplycoctails med stopp i maskinen(simulere en fjern fortid). Og i utgangspunktet var man her i direkte kommunikasjon med Haagen. Ha meg unnskyldt eventuell feilaktig henvendelse.

På den tiden var reklamen for disse skipene at seilene skulle komme til heder og verdighet igjen som en forurensningsfri framdriftsmetode, bare mer effektivt enn i “gamle dager”..
Jeg husker jeg var begeistret for ideen, men på mer idealistisk grunnlag – man var jo en smule yngre… :D

I realiteten var det vel en måte å tjene penger på en ny gimmick…
Moro å lese om hvordan ting gikk for seg og hvordan skipene skulle fungere…

Peter Martin: Hadde intet med klimapolitikk å gjøre. Det kom mye senere. – Jåleri? Ikke mye. Du får ikke Jakob Stolt-Nielsen med på jåleri. Da står vi igjen med det seiltekniske og fortjeneste. Det var igjennom mange år blitt utprøvd forskjellige typer seil på handelsfartøy, uten særlig success. Denne type seil var/er ihvertfall ikke særlig anvendbare i så måte. Nei, det var for å presentere noe “nytt” for å trekke til seg et spesielt publikum, spare drivstoff (marginalt i enkelte områder). Altså er det fortjeneste som ligger til grunn. Stig kjenner konseptet i og med hans kontakt med Kai Haagensen (Kai-Kai). Kai var med fra begynnelsen som 1.styrmann og seilinstruktør.
Han ble senere overstyrmann, og jeg tror han også ble skipper. Hils ham så mye, Stig. – Vi hadde “stor” glede av seilene i Carribbean (57% av tiden i sjøen) og i Middelhavet (noe mindre). I Stillehavet ble det lite seiling. Og dette er sikkert en av grunnene til at Wing Song er borte fra rederiet. I dag eies skipene av Carnival Cruises men drives av Holland Amerika Linjen, som også eies av Carnival (det er mulig det endringer i eierforholdene)
Sorry mine damer og herrer, men jeg må slutte for i dag.

Joda, Kaj var også skipper i en periode. Wind Star? Jeg husker ikke. Men jeg hadde kontakt med Kaj på VHF’en en gang da vi forlot Les Saintes, – da var han skipper og inviterte oss ombord, men vi hadde dessverre dårlig tid.
Les Saintes er en av de øyene hvor kun Wind-skutene og Sea Godess gikk inn og ankret.Sommersted for de veldeholdne fra Guadelope. Flotte øyer. Fikk legehjelp ombord i Sea Godess der i 1991. Hadde fått rosenfeber i det ene benet og kalte opp og spurte; Do you have an offiser ombord called Thorsen? “Yes, it’s me” var svaret. Terje Thorsen fra Stavern, overstyrmann. Flaks. Fikk legehjelp, penecellinkur.
Haagen har sikkert vært der. Kaj jobber hos Wilhelmsen, Barberline tror jeg det heter. Tar sjansen på og hilser tilbake allerede nå.

Flott beskrivelse av seil og shipping i dag, men de drømmne og minnene jeg har innabords er vel mere om guttane på dørken, de med twistdot i baklomma, og svetteragg rundt halsen! Og som på varmen kunne børste av seg saltet etter endt vakt på fyrdørken i maskin. Desverre seilte jeg aldri på en "Steamer"det nermeste jeg kom var steam hjelpemaskineri og steam på dekk. Når vi seilte i frostutsatte farvann, var det viktig å ha en gløtt på steamventilen så det ble litt varme i i systemet så det ikke frøys fast. Det må jo være mange på sona her som har erfaringer og historier å dele med oss andre?av alle BRA jeg har fått på mine memorarer, kan jeg lukte både saltvann og motorolje! Ps. når det ble for varmt i maskinrommrt så ble svetteraggen flyttet opp i pennen! Teddy.

For å følge opp det teddy skriver så er det flere spørsmål som dukker opp. Kan noen fortelle litt om fagforeningene var på banen – var det noen gang fellesmøter ombord hvor spesifikke problemer ble diskutert. Eller ble det slik at de lå og ulmet til det smalt en dag. På andre sammenlignbare arbeidsplasser med en streng rangordning (militært) sa vi unge gjerne – They keep us in the dark and feed us nothing but shit – mye frustrasjon på gølvet altså!
Kan noen skrive litt om koffardi? – jeg kan google det, men det blir ikke det samme som å lese om det her.

Første stavelsen i Koffardi; “Koff” stammer etter all sannsynlighet fra denne “balja” eller “beger”.. som er en nederlandsk tomastet seilfartøy som bedrev handel på de europeiske kyster. Andre stavelse; “fardi” er mest sannsynlig en avart av “vaardij”(uttales fardei) ned. for fartøy.

Merk. “Koff” kan også stamme fra “koop” ned. for kjøp salg( te koop= til salgs)eller handel. (hva kom først “høna eller egget”?)

Der Koffardi eller Coffardi dukker opp som maritimt begrep er under den dansk/norske union en benevnelse som skal skille handelsfartøy fra krigsfartøy ved å etablere et handelsflagg for å skille det fra orlogsflagg(krigsflagg) Merk her at det nederlandske igjen dukker opp:Oorlog= nederlandsk for krig.

De maritime begrep som har bredd seg over europa kan stamme fra Het Oostindise Compagnie og tiden da nederlenderne var virkelig store på verdenshavene og bedrev handel over hele kula.

“Koff” er også nederlandsk slang for en bakk eller seidel øl: "Geef meij een “koff” als u het blieft"

Tusen takk Peter for en meget god historisk forklaring om sjøfarten i Holland. Sjøfarts Norge og Holland har mye sjøfartshistorie sammen. På 1500 og 1600 hundre tallet var det slik at Hollenderne ofte kom til Norge og kjøpte tømmer som de pelet ned for å bygge opp Amsterdam. Etterhvert var det det flere 1.000 Nordmenn ifra Sør-Norge i den Hollandske handelsflåten. Det å dra til Holland ble en drøm ala det vi hadde senere om å dra til Amerika. Otto etterlyser koffardifarten, det skrev jeg om den 4de mars i et historisk perspektiv..

På Haagens oppfordring, litt om seilprinsippet på disse cruiseskipene til Wind Cruises, og på minst et par Club Med- skip som er helt like..
De er rigget som stagseilskonnerter, hvilket vil si at alle seil er festet til stag, akkurat som fokka på en vanlig seilbåt. Alle seilene kan rulles inn på stagene sine elektrisk/hydraulisk, og skjøtes til store vinsjer under dekk. Alt styres fra brua med joysticks.
Seilene er dessuten også festet til bommer, bl.a. for å hindre blafring og slag som kan uroe passasjerene, samt gjøre trimmingen av seilene enklere.
I Karibia seiler de ganske mye, ikke minst fordi passaten (østlige vinder) gjør at man kan sløre fra øy til øy. Babords halser sydover og styrbords halser nordover. Sløre gjør man med vindvinkel må mellom ca 60/70 til 110/120 grader, altså omtrent tvers. Sløre er det mest effektive for enhver seilbåt.
Mener å ha hørt at disse cruiseskipene gjorde ca 10/12 knop under gunstige forhold, og at det var strenge begrensninger for hvor mye krenging man skulle tillate, ca 4/5 grader. Til sammenligning krenger en moderne seilbåt max 20 grader, som oftest mindre for å seile effektivt.
Krysse (mot vinden) og lense (seile med vinden) kan man i prinsippet bare glemme med disse båtene.
Under gode forhold, som det nesten alltid er i Karibia, kan man altså i tillegg til behagelig klima, god mat og drikke, også få en liten følelse av å seile. (Svært liten etter min mening).

Interessant… :D

Jeg er enig med Otto og Teddy at vi må komme oss videre. Og med Stigs korte beskrivelse i bruken av seilene kan jeg sette punktum. Men jeg ber allikevel om og få det “siste” ordet. – Vist kunne man krysse. Vi prøvde det noen ganger. Men etter voldsomme protester fra hotellpersonalet lot vi dette være. Men passasjerene synes det var kjempemorsomt. Skipene var også utstyrt med hydrauliske stabilisatorer. Det var/er ingen tvil at skipene kunne seile.Det var mye opp til skipperen i anvendelsen av seilene til fremdrift, og her var ikke alle like flinke. Det var sågar en skipper som ikke “gad” å sette ut seilene, ei heller lukke passasjerene inn i styrehuset. Teamet jeg var med i seilte maksimalt og hadde fornøyde kunder. – Under prøveturen (trial trip) med Wind Star nådde vi en hastighet på vel 18 knop. Da ble seilene tvangskjørt for å oppnå maksimal effekt.- Men vist jeg forsto deg riktig, Peter Martin, så har du selvfølge rett i at det var begrensninger med hensyn til utnyttelsen av seilene. Begrensningene lå i cruise-mønsteret. 7-dagers cruise, med 7,8 og 9 destinasjoner med relativt kort distanse mellom hver destinasjon, sier at anvendelsen av seilene ble derefter. Hver søndag morgen måtte skipet være tilbake til utgangspunktet. Passasjeren skulle hjem med fly om eftermidagen og ny passasjerer ombord et par timer senere. Forøvrig tror jeg cruise-mønstret har endret seg betraktelig siden starten. Og de “gamle” skipene seiler stadig. Tjener penger gjør de vist også. Så da så! – 31.07.1988 gikk jeg i land fra “Wind Spirit” i Monte Carlo for siste gang og brakt “standsmessig” til lufthavnen i agentens Rolls Royce 1947. Alene! – Takk for turen!

Dette var en flott presentasjon av sailing wessels, både fra Stig og Haagen. Dette er en verden som jeg bare har lest om i den kulørte presse. Så et innblikk i denne verdenen var velkommen for meg. Men som gammel “nostalgiker” liker jeg aller best å høre om de første åra ombord, på hvalfangst og konfardi,og linjefart. Selv begynner det å skorte på hukommelsen om livet ombord og historier i land,men noen flere har jeg i “varastyret” og de kommer nok etter hvert om dere vil eller ikke. Det er lett å se at vi har mange old sailors med oss på “vi som seilte” tråden,kom igjen BOYSER vi ønsker å høre fra dere: . Teddy-Maskingutt og telegrafistspire.

Arne Olav !!! Se Dagbladet for idag 25/3 “Se mot NORD” .

Som maskinmann hadde jeg ansvaret for utallige smørepunkter ombord,og blant disse var styremaskinen. Det flotte med den jobben var at rorstammen gikk gjennom “PROVIANTSTORISEN” med lager som også måtte smøres der og som også var på et av kokkens kjæreste enemerker! Kokken var en kjekk kar fra Kristiensand, som var fullt klar over at det var et ønskested å fråtse i for oss “boyser”. De første gangene, ble jeg eskortert ned, og kokken sto i døra og passet på ar ikke noen godsaker ble fjernet. Senere ble kontrollen flyttet opp til nedgangen til "storisen"Og det var her jeg slo til! All “kontrabande,som ble smuglet ut ble gjemt under nedgangsleideren”til Storisen, der de oppbevarte tommembalarsjeen. Den delen ble ikke avlåst og det ble mamge godbiter på oss i Maskinfolk. Jeg har ingen dårlig samvittighet! Ps , kokken og jeg var noen jævler til å synge shantis! særlig “Maggi May” Arne Olav,har ikke du noen minner å dele med oss? Teddy.

Da passer det med Eldarevalsen med Evert Taube fra 1936! Det høres ut som han kjente til det han skreiv om – bare hør på teksten!

Teksten , den kan jeg"of by heart" Otto, og jeg er glad jeg ikke sellte i de dagene,min svigerfar var en av de gutta. vi har lite bildematriale fra han , det meste har forsvunnet. Skal forsøke med et av hans bilder senere. Teddy.

M/T Skogaas er på tur inn i den Engelske kanalen om kvelden med 16 knops fart I morgen skal vi losse Jetfuel fra Texas i Amsterdam, vi er først i mars mnd. 1961. Vi hører fra messa at motoren stanser, hører maskintelegrafen 2 gang. 10.000 Hk. starter sin kamp for å unngå kollisjon, etter noen minutter ser vi ser vi en båt passere bare 100 meter fra oss. De sa det var en Svensk fruktbåt med S i skorstein. Det ble sagt at på en dårlig dag med tett skodde kunne det gå en båt hver dag. Senere skulle det komme noe de kalte Traffic Separation, sier Navigatøre på loftet.

Dramatiske hendelser til sjøs er ikke alltid like lett å skrive om, ei heller snakke om. Og med Titanic’s dramatiske forlis, vist på NRK2 her om dagen, er dette vanskelig. Ihvertfall for meg. Men for at tråden ikke ryker, skal jeg følge opp Arne Olavs hendelse i engelske kanal. Men må da forflytte oss til den andre siden av kloden. Nærmere bestemt innseilingen til Hong Kong i fint vær midt på dagen.
Vi (ms Toyama) er på vei inn til Hong Kong engang på 70-tallet . Vi er i trangt kommunistkinesisk farvann med fartsbegrensning 16knop. På vei ut et eldre italiensk passasjerskip på vår babord side. Ingen problem inntil italieneren plutselig forandrer kurs rett mot oss. Det blir signalisert uten reaksjon fra passasjerskipet. Da skjønner skipper’n vår at her må det reageres raskt. Han holder samme kurs og gir full omdreininger (kombinator brokontrol) på alle (3) motorer. Like før italieneren er ved å treffer oss omtrent aktenom midtskipet gir skipperen hardt babord ror slik at vår akterende svinger klar av italieneren. Det gikk bra. Men av kommunistkineserne som hadde fulgt med på radarene fikk vi en reprimande for å ha holdt for stor fart. Hadde det ikke vært for snarrådig skipper og stor maskinkraft hadde det gått veldig galt. God påske!!

Det har nok vaert mange slike hendelser ! Vi kom med Tank Princess fra Ceylon (SriLanka) i 1960 med kurs for Khor el Musa da vi fikk en engelskmann paa styrbord med kurs for Aden. Vaar navigatoer endret ikke vaar kurs med den foelge at engelskmannen maatte dreie hardt styrbord for aa unngaa kollisjon med oss !!
Skipperen vaar fikk telegram fra engelskmannen: " Please adhere to the Rules of the Sea".
Gjett paa hvem som var sur den dagen ??!!

Siden det er så mange dyktige sjødamer og sjømenn som gleder seg over denne spalten, våger jeg å sende dere ut på en “quizreise”, hvor utspørrer faktisk IKKE selv har svaret.

Spørsmålet er ganske enkelt; …

Hva er den reklangulære “trekladasen” som henger på bardunene rett over båtripa ?

(Legger i parantes til at jeg heller ikke vet særlig mye om hverken skip, vakre damer eller årstall, men skal jeg tippe 1945-50? – Her trengs som dere forstår, skikkelig sjømannskap !!! )
(som parantes nummer 2, offentliggjør jeg at det kan muligens være en prototyp på Volkswagen nye småbil UP som ligger innpakket i den store kassen på det undre av de vedlagte bildene ! ? ! – I alle fall er kassen riktig merket.)

Annonse