Min far, Henken Sørensen som var født 1905 mente at vi fikk telefon tidlig på 1910-12 tallet. Kan noen mulighet for å sjekke om Hans Severin Sørensen er oppført 4374. Hvilket er det sammme nummeret jeg har i dag 3318 4374. Under gravarbeidene med nytt vann og avløpsystem valgte Telenor å skifte kablen i gata. Denne viste seg å være 1930 tallet, men noen meter forbi huset mitt var betydelig eldre.

Sørensen Henrik, reisende, Brøndgt. 6 Hadde telefonnr. 4374 i 1955.
I 1910-12 var det nok et tresifferet nr.

I min katalog med maks tresiffrede nummer er det ingen Sørensen med noe lignende nummer. Det 5 stykker med etternavn Sørensen, men jeg tror ikke noen av disse er dine Jens-Henrik.

Det er en person til som har ei rimelig stor samling av gamle telefonapparater, Theodor. “Lillebjørn”, Bjørn Olafsen oppe i Hestehavna jobbet tidligre for televerket, og samlet på dem. Han har flyttet på seg noen ganger de siste årene, men regner med at han har beholdt samlinga, ellers har han “klisterhjerne” når det gjelder det meste angående telefongeskjeften, så der burde det være noen opplysninger å hente.

Vedr Hal(l)berg telefonnummer 165 (sees bl.a. i 1912).
Roar Danielsen skrev den 14. feb;
”Hvor på torvet lå Hallbergs farvehandel? C.O. Hallberg var forøvrig gift med min oldemors søster”.

Dessverre kan jeg på nåværende tidspunkt ikke fortelle hvor denne herre holdt sin forretning, men her følger litt om ham klippet fra ca 1908;….

Carl Oscar Halberg (se bildet under) kom til Larvik i 1884, hvor han fikk ansettelse som mestersvenn hos Johan Ødegård. Ved dennes død kjøpte han forretningen av enken. Det fortelles at C. O. Halberg har ”fornemmelig bestilling på Dekorations- og Skiltmaling”.
På utstillingen i Larvik i 1900 ble han tildelt ”Det Kgl. Selskabs for Norges Vel`s” bronsemedalje for skilt.
Tilgangen på arbeid var rundt 1905-08 stor, og på sommertid hadde han opptil 16 mann i arbeid.

drosja i Tjølling hadde tlf. 9661
var en tlf.kiosk i Prinsegata som vi gikk i når drosjekøen var lang.Drosja tok oss før di på trokka.

Betty Taalesen skreiv:

var en tlf.kiosk i Prinsegata

Hvor var den kiosken? Jeg bodde i Prinsegata, men kommer ikke på hvor den var plassert. Kunne det vært der Schultzes gate går på skrå ned fra Prinsegata, ved glassmesteren?

Det sto en telefonkiosk ved busstoppen nedfor Borch-Jenssen i sammen med noen grønne benker som folk kunne sitte og vente.

Kan det ha vært en telefonkiosk på oppsiden av bygget til Unneberg? Det er også et eller annet som sier meg at den kan ha stått ved buss- stoppet nederst i Prinsegata på utsiden av gjerdet til Sjømannsforeningen…

Det sto en der også, Balder! Takk for hintet. Lurer på om jeg skla kontakte noen gamle kollegaer i Televerket/TBK for å få en over sikt over telefonklioskenen innefor gamle Larvik

Jeg er enig med Jens-Henrik når det gjelder plasseringen av telefonkiosken i Prinsegata. Dessuten, den gatestumpen som Ulf nevner og som går på skrå fra Prinsegata til Schultzes gate, har jeg hørt benevnt som “Løges gang”. Men jeg vet ikke om det er et offisielt navn eller om gatestumpen rett og slett er navnløs.

Det er en liten trekant der telefonkiosken sto. På karta står det Schultzes gate på begge stumpene nedafor Prinsegata, men det kan jo være feil.

Jeg tror kartet er korrekt. Det digitalkartverkt blir oppdater kntinuerlig så fort endringer blir gjort av oppmålings avd i kommunen.

Dette er vel ikke spalten å diskutere dette. Men det kartet som her legges fram er av nyere dato. Den betegnelsen jeg henviser til er gammel. Jeg finner det likevel merkelig at Schultzes gate som går fra Storgata til Jegersborg skal ha en avstikker med samme navn. Hvor er logikken? Jeg har nå konferert med et kart fra 1874 over Larvik, der står det Løges gang. Det er synd at slik betegnelse og gammel larvikhistorie skal viskes ut på nye kart. Dette bør kanskje flyttes til tråden om Prinsegata.

Min onkel Harald kalte alltid stubben for Løge (Løche)gangen. Men så vidt jeg husker var det ingen hus til gate stubben, men det kan det ha vært før div by branner.

Når det gjelder gatenavn i Larvik så har vi mange underfundigheter. Dr. Holmsvei stopper i huset til Tor Gabrielsen og begynner på baksiden på hjørnet der Tannleg Almaas bor. Brønngata har en paralellforskyvning når den krysser Langes gt og Byskogveien stopper i huset til Siqveland for begynne igjen på den andre siden av Borgejordet

Jeg må også redigere litt. Per Hroar har altså rett i at det het Løges gang. “Gang” tyder jo også på at det var ei smal passasje og ikke ei gate i starten. Jeg skal ikke påsto noe helt sikkert, men jeg mener at brannsonekartet til Storebrand fra 1950 også hadde Schultzegate på begge stumpene. Som gammalt “Storebrandpostbud” så mener jeg at det var noe “rart” med gateløpa for Schultzegata. Det kan være det at alle husa i Løges gang hadde postadresse Schultzes gate.

Vi ser forresten trekanten der telefonkiosken sto ovafor den røde bilen på vei oppover.

Og etter det Per Hroar og Jens-Henrik S. skriver, så er navnesettinga oppklart. Da må det være et mål å få kalt denne gatestubben døpt for Løges gang på nytt, med gateskilt sjølsagt. Jeg ser for meg ei høytidelig avduking av gateskiltet førstkommende 17. mai av ordføreren i Larvik. Et musikkorps spiller sjølsagt før og etter avdukinga.

Jeg kopierer de siste kommentarene over til tråden om Prinsegata.

Jeg har redigert noe på mitt siste innlegg.

Larvik kommune synes å ha problemer med gater som ender opp i trapper. Schultzegate ender jo opp i trappa på nedsia av Unneberg. Det samme skjer med Steingata som ender i trappa mot Jegersborggt, før den fortsetter opp til Øvre Jegersborggt. Men, neida iht Larvik kommune svinger Steingata over i Karlsrostredet som ender i Herregårdsbakken. Begge gatene gikk jo defacto rett fram og gjør det fremdeles bortsett fra på karta til kommunen. Ta en kikk på kartene til Gule sider!
Ulf, dette er en kjempeflott avsporing!

I dette tilfellet er det mer ei avtrapping, Otto!

Følgende på I hadde telefon i Larvik i følge min gamle katalog:
404 Ihlen, K. Meierimester, Olafsgd. 17
293 Indrulleringskontoret
429 Interneringslokalet
285 Irgens, Lensmand, Brunlanes
384 Iversen, G., Bankdirektør. Privat.
20 Iversen, Søstrene.
404 Islanns Frugthandel.

Sistnevnte har også følgende annonse:
Islanns Frugtforretning & Conditori
vis a vis Jernbanestasjonen.
Største Udvalg i friske Frugter
Friskt Bagverk hver Dag.
Telefon 404. Larvik

Islann Frugtforretning er identisk med Einar Islann som er omtalt i speiderspalten.
Han drev fruktforretning under Victoria Hotell

Nå har dere debattert gamle telefoner og apparater ei stund,
Men er det noen som husker hvor alle telefonsentralene var i Larviks distriktet på den tiden?
Er oppvokst i gamle Hedrum, og vi var tilsluttet Verningen.
Husker det var i Kvelde, Laumoa og tror det var en på Seierstad v/ nystet .
Skulle vart artig å høre om det er noen som husker alle.
Skulle en ha grei på hvordan det sto til med naboen var det bare å ringe sentralen
Så fikk en hele historien.

Husker vi ringte en eller annen sentral og ba om den eller den…
Husker ikke så mange men vet det var en på Bakkane i Brunlanes, men det var sikkert fler av dem rundt om før automatiseringen tok til.

De var utrolig mye telegrafdamene kunne hjelpe en med. Jeg tror at dette skjedde rett før sentralen i Kvelde ble automatisert på 70 tallet. Jeg jobbet i helgene for Støle Jacobsen på Storgata med å kjøre ut TVer. Når jeg stilte på jobb lørdag var det noen som hadde hatt en TV på hjemlån som hadde flyttet uten å gi beskjed hverken til oss eller de leide av. Jeg ringte til sentralen i Kvelde og spurte om de kjente til de som hadde bodd i huset, og etter litt venting ringte telegrafdama tilbake og fortalte at hun var sikker på at de hadde flyttet til Hovinheia mellom Bolkesjø og Rjukan. Hun tok noen raske forespørsler og fikk bekreftet dette, med kjørebeskrivelse. Vi fikk tilbake TV, men det var en lang tur for å hente den.

Sentralane i Lågendarn husær jeg godt, jeg har jobba på Falck (før Falken) siden 77 og de første åra gikk jo alle samtaler via Lauvmoa, Kvelde, Steinsholt m. flere. Det skjedde ofte at noen ringte etter ambulanse og i en stressa situasjon forklarte veien etter beste evne og la på, da knitra det i øret og dama på sentralen kom innpå; “de forklarte dere feil, veien dit er sånn og sånn osv”, det var veldig nyttig, men sånn i forhold t datatilsynet i dag er det nok blitt litt skjerpa…

For ikke å snakke om hvilken nytte vi journalister hadde av sentralborddamene rundt om i distriktene! Våre daglige rutiner omfattet blant annet å ringe rundt til de lokale lensmannskontorer for å spørre om det var skjedd noe i løpet av natta. Men det hendte jo at lensmannsfolkene var ute på oppdrag, og da kunne vi få til svar av damene på sentralen : “Lensmann’ er ute på jobb, men det ern’te no nytt i da’!”
De var hyggelige bekjente alle disse som passet sentralene, man fikk rett og slett et slags familiebånd knytta til dem. Og når vi stakk innom sentralen, f.eks. hos Gunhild i Svarstad, vanket det alltid kaffe og en hyggelig prat om hennes mange små, koselige tibetanske tempelhunder – Lhasa Apso.

Vi bekrefter vel hverandre der Janke, “desverre” har jeg en gang skrivi under på et løfte om taushetsplikt som forhindrær meg i å komme med noen goe historier…

Ja jeg har hørt mange historier fra folk i bøgda,
Husker godt en da min svigerfar, ( var tilsluttet Kvelde sentral) snakket med
sin bror som bodde på Nanset, han lurte på hvordan det var med søstrene, som
bodde i Kvelde, min svigerfar sa han skulle ta en tur opp å besøke dem etter på,
da brøt dama på sentralen inn å sa Tulla var reist til byn, og Helga var ute på jordet
å pella poteter.
Så skulle en besøke noen var det bare å ringe sentralen å høre om de var hjemme.

Det har vært ganske mange telefonsentraler rundt om. Noen har blitt nedlagt etterhvert og noen er flyttet.Det var slik at hvis stasjonsholderen sa opp, måtte sentralen flytte, for sentralbordet sto jo inne i leiligheten. Det var en sentral på Ø.Halsen en gang på 20-tallet(?). Den lå i Vebergsgate.Også på Sundet i Lågendalen ver det en sentral en gang, og sikkert mange andre steder som er glemt.
Like etter 2. verdenskrig var det sentraler på følgende steder : Bakkane ,Halle, Helgeroa, Nevlunghavn,Stavern, Tjølling(Vollen), Torsøy,Verningen, Kjose,
Kvelde, Hvarnes, Bonnegolt, Styrvold,Svarstad og et sted i nærheten av Mørk, men denne var knyttet til Sandefjord.Tvedalen hadde automatsentral allerede den gangen, det var den første etter Larvik! ( men de måtte om Halle for å ringe ut fra Tvedalen)
Automatiseringen startet i 1953, da åpnet Torsøy automatsentral (i Klåstadkrysset), så fulgte Tjølling og Stavern i 1954, Verningen i 1955 Den manuelle rikstelefonen ble nedlagt i 1969

Husker nummeret fra jeg var liten 3051 og bilnr. Z-1062, men ikke hva jeg selv fikk for nummer på bil og telefon nei.Men til og med i -69/70 måtte en söke om å få telefon,da lånte de penger av abb.og vi fikk delbetalt tilbake halvparten. Det var store greier disse mobilene,jobbet jo i Gjensidige og der husker jeg det begynte med forsikring av disse monstrene,det var prisforskjell på “mobil” eller fast montert i bilen.