Den første som visstnok hadde TV i Larvik var bror til forlengst avdøde gamleordføreren, Reidar Hansen. Reidars bror var en tusenkunstner, og han bygget faktisk sitt eget fjernsynsapparat – det skal visstnok være det første i Larvik, og betydelig tidligere (uten at jeg vet når) andre tok inn de første tvsignalene.

1960 mener jeg vi kjøpte det første svart hvitt apparatet i heimen. Noe tidligere ble det vist TV i klubbhytta til Larvik Turn. Var det andre av dere som var der?
Håper at dette var vinklingen trådstarteren ønsket?

Min tante og onkel i 2. etasje i Nansetveien 59, Mimmi og Sigurd Leinæs, vant en TV på slutten av 50-tallet. Skjermen på TV-en var ganske liten, den lå langt der inne i kassa, og virket nesten som det var mer treverk enn skjerm på den TV-en.

Men vi var jo priviligerte som kunne gå på besøk og se på TV! Gjevt var det å se prøvesendinger fra NRK (med masse “snøvær”), og ikke minst ordentlig TV fra Sverige.

For å få inn signalene hadde de ei kjempeantenne, både i høyden og mht selve antenneblada. Det hørtes godt for oss i 1. etasje når onkel Sigurd var ute på balkongen i 2. etasje og dreide på antenna for å skifte mellom NRK og Sverige.

Terje Bådin Svendsen skreiv dette:

Kanskje litt på siden dette, men vi fikk TV i 1960. Husker godt enda at prislappen på denne var over 3000.- kr. Dette måtte være en formidabel sum i 1960. En RADIONETTE med kanalvelger på siden. Vi fikk streng beskjed om ikke å bruke kanalvelgeren i utide, men det var ikke mye aktuelt heller, selv om vi faktisk fikk inn Sverige den gang også, og den første serien jeg kan huske som passet for meg var : Villevalle i søderhavet. Likeså husker jeg voksenTV med :kvitt eller dobbelt, med Gunnar Hårberg som programleder. Vi slo apparatet tidlig på den gangen, og klokka på skjermen kom gjerne 5 min før programstart. TIM og TOM i en lissombåt som het MATILDE var også for oss små krapyler. Gørr kjedelige diskusjonsprogrammer med Kjell Arnljot Wiig var en plage, og sigarettrøyken lå tjukk i studio. Veldig artig å mimres på dennne måten.

Jeg kan bekrefte det Janke M skriver om Hansen,Radio-Elektro.
Han drev butikk i Konggata ved siden av min onkel Baard S som drev sykkelforretning.
En dag så jeg TV inne hos Hansen,skjermen var ikke større enn ei 60 Watts lyspære.
Et uforglemmelig minne for en liten gutteteis!
Onkel Baard døde i 1953 så det må ha vært tidligere enn da.

Pussig tråd dette, og artig, fordi jeg ca 1970 fikk jobb som læregutt i Rusle Radio. På TV-verkstedet. En gjennomgangsmelodi i denne jobben var å rense kanalvelgere. Disse sidemonterte ved vriknott. Sikkert flere enn meg som ikke fikk lov å røre denne i utide hjemme, med det resultat at disse blei “irret” og fulle av støv, slik at jeg måtte pensle med rensemiddel og kontaktspray. Altså for lite brukt. Ofte kom Hansen opp på verkstedet for dele-kjøp. Alltid morro å snakke med han. Han kunne så mye innen elektro, og jeg lærte mye. De første farge-TV’ene kom på denne tida, og vi hadde kartotek for alle sammen som blei solgt. Min læremester Per Horn ( still going) utviklet et lite apparat som nok har spart mange penger for Larviksfolk. Billedrørene dengang var ofte av dårlig kvalitet, og i stedet for å bytte dette som kostet endel. “piffet” vi. Altså brandt vekk belegget på katodestrålerøret som forårsaket problemet, og de kunne vare i noen år til. Denne mannen var/er et unikum innen tidlig TV-teknikk. Husker også en artig episode med at jeg skulle levere et apparat oppe i Kjose. Tv’n blei lagt på skumgummimatter i Folke(vare)vogna, men jeg glemte å lukke sidedøra. Litt for fort i Tyskhusbakken og påfølgende sving, og TV’n for ut med sikkert 100 rotasjoner før ferden endte i treklynga. Gamle Hans Russeltvedt var ikke bli da nei.

Larvik Radio ved Hansen hadde tidlig på 50-tallet butikk og verksted i Prinsegata 19, Centrumgården. Det er vel samme Hansen som Janke og Jan E. G. skriver om.

Artig å huske gamle programmer. Tror det var Tollef Berg som var det første nyhetsankeret (ukjent ord dengang) i Dagsrevyen. Jordkloden snurret feil vei i de første Dagsrevysendingene.

Første Detektimen var “Interpol kaller”. Lenge før Helgenen.
Første spennende krimføljetong var “En mann ved navn Harry Brent”. Men det var et stykke ut på 60-tallet. Den ble etterfulgt av “Nøkkelen” (The Key) som var likespennende.
“Jaget” på hele oppsiktsvekkende 18 episoder “Starring David Jansen” var også et stykke ut på 60 tallet.

Etter Helgenen, kom Baronen, Mannen med kofferten, Mission Impossible og mange fler.

Og Birgit strøms dukketeater tror jeg var det første jeg overhode så på TV. Var vel 58-59 en gang. Prøvesending var det.
Pernille og Mr. Nelson i Kosekroken med Ragne Tangen på fredager var et “must”.

Gunnar Haarberg og Kjell Arnljot Wiik ja. -Gamle helter.
Og Sverre Tinnå og Hafslund (husker ikke fornavnet i farten) med naturprogrammer tatt opp inne i studio.

Televimsen må vi jo ikke glemme. Han var jo en “høydare”

Og Falkeklubben med Rolf Riktor og Ada Haug. Brodern var med der en gang for å vise en ny dans som var på moten. Husker han fikk 75 kroner for opptredenen. Han var stolt av det. Og vi satt jo klistret for å se på ham. Stort det, den gang. Direktesendt, må vite…..

Hylands Hørna på Sverige ja. Husker enda prøvebildet på Sverige.
En tegning av Stockholm med et stort kirketårn i sentrum.

Og de første fargesendingene på slutten av 60-tallet. WOW! Det var greier det!

Hafslund het Per til fornavn. Utmerket seg med utrolig dyrekjennskap. Bare det at han måtte på død og liv SPISE alt. Æsj! Hylands Hørna med Lennart Hyland. Husker godt Teknisk 10-minutt med Sverre Tinnå. Gode råd om antenneplassering osv. Og ikke å forglemme Erik Tandbergs fantastiske programmer om Sputnik – Gagarin og romfarten.

Alle ønsket seg TV. For å få dette til tok mange dette på datidens “avbetaling”. Så når det kom en antenne på taket som bevis på at her hadde de hatt råd til å kjøpte TV, ville onde tunger kalle antennen for “avbetalingsvimpel”. En annen måte å få apperatet på var en utgave med en boks montert på hvor man la på 1-kroner som da gikk til avbetaling av apperatet. Krise å mangle kronestykker midt i detektimen. TV var så ettertraket at da Sandefjord’s Thorbjørn Svendsen rundet 100 landskamper skulle fotballforundet gi han en gave og valget var mellom et maleri av Weidemann eller et kabinett med TV og radio, et skikkelig praktverk. I følge hans sønn så valgte hann TV.
I dag står det i hans kjeller et gammelt svart/hvitt TV med radio. En Weidemann på veggen hadde kansje vært mer verdifullt.

De fleste i gata hos oss fikk TV rundt 62-63, men Melsom på andre siden av Nansetgata var litt tidligere ute. Heldigvis var det lave vinduer i de gamle husa på Nanset, så også hos Melsom. Vi gutta sto derfor ofte på fortauet mot Nansetgata og så inn på TV-en hos Melsom. Noe lyd hørte vi selvfølgelig ikke, men det var spenennde nok med bilde. Som regel sørget ei tett gardin for at bildet også forsvant etter en stund.

Tillater meg i denne tråden å ta med en liten sak fra Wikipedia som viser fjernsynets historie:

TV ble ikke funnet opp av en person men av mange forskere som jobbet innen flere felt. Sporene etter TVens opprinnelse kan taes tilbake så langt som til oppdagelsen av fotografiet. Alle praktiske TV-systemer er sentrerte rundt det å scanne et bilde for så å sende det og reversere scannprosessen. Den siste enheten, TVen, lager en illusjon av det som er blitt scannet.
Elektromagnetiske teknikker ble oppfunnet fra 1900 til 1920 tallet. John Logie Baird gav verden den første demonstrasjonen av et TV-system som overførte levende bilder i gråtoner 26. januar 1926 i sitt laboratorium og bygde et komplett eksperimentelt system for kringkasting av TV-signaler. Overføringen viste 5 bilder pr sekund, og oppløsningen var 30 linjer. I 1928 demonstrerte han også det første farge-TV-systemet, og senere samme år sendte han TV-signaler over Atlanterhavet.
Komplette TV-systemer baserte seg på oppfinnelsene av Philo Taylor Farnsworth, Vladimir Zworykin og andre som laget et passende system for massedistribuering av levende bilder. Philo Taylor Farnsworth gav verdens første offentlige demonstrasjon av et helelektronisk TV-system 25. august 1934.
Regelmessige TV-sendinger ble startet i USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Sovjetunionen før andre verdenskrig. Det første TV-systemet med vanlig oppløsningsstandard (240 linjer eller mer) ble laget i England i 1936. Regelmessige sendinger startet i USA i 1946, og det ble vanlig blant amerikanere rundt 1950.
Fjernsyn ble straks populært og mange land omfavnet den nye teknologien.
(Kilde: WIKIPEDIA)

Falkeklubben med Rolf Riktor og Ten-pluggen med Ada Haug. Sånn var det. Husket litt feil i farten. Og det var i Ten-pluggen brodern gjorde sin stjernedebut.

Kom på Ivanhoe med selsamme Roger Moore, Robin Hood, og Schlager-paraden med Erik Diesen. Lørdagens høydepunkt.

Flere som kommer på flere programmer fra fjernsynets barndom?

Selv om jeg var i tenåra da vi fikk TV, så jeg selvfølgelig også på Fjernsynsteateret på tirsdager. Kanskje ikke så spennende bestandig, men en måtte jo ha med seg alt!

Ja, Otto, også andre var til stede på Turns klubbhus under VM i fotball i Sverige i 58. Det var rigga til ei diger antennemast på taket, og folk sto og satt som de berømte sild i tønna. Bildekvaliteten var ujevn. I enkelte kamper satt folk og gapte like mye over de skarpe bildene som av dribleseriene til Garincha (ytre høyre på Brasil). Andre ganger var det mest som å håpe på noen glimt av ball og spiller i tjukk snøføyke. Men i det store og hele var det jo storslagent. Brasil med den 17-årige Pelé, nevnte Garincha og en rekke andre tryllekunstnere. Sovjet med Jasjin i mål om jeg ikke husker feil og Vest-Tyskland med legender som Uwe Seeler og brødrene Walter for ikke å snakke om søta bror med Kalle Svendson, Bergmark og Axbom,centerhalf Julle Gustavson og løperrekka med Kurre Hamrin, Gunnar Gren, Agnar Simonson, Nisse Liedholm og Nacka Skoglund. Bare å nevne disse gutta er et supert sjekketriks overfor svensker på pakketur! Då blir dom mycket nöyda och belåtna.

Og så var det TV-vertinnene da. Inger Lise Skarstein var den store heltinnen. Og Janka Polyani (opprinnelig polsk) fikk vel etterhvert lignende heltinnestatus hun og. Andre som husker flere?

Ishockey-entusiastene hadde det ikke lett i TV’ens barndom. Forholdene var svært dårlige, men ishockey skulle folk se. Husker en bemerkning da folk dro hjem fra Bykafeen for å se på ishockey, Sifra i morra a, hvis noen får se pucken!

Vi får vel glede Tim med et lite gjensyn med Inger Lise Haug da – hun som senere ble gift med Jacob Skarstein ! Jeg dekket engang en mannekengoppvisning der Inger Lise var bruden på bildet, forøvrig var brudgommen også vekjent fra TV – han var såvidt jeg husker deltaker i et eller annet spørreprogram, muligens “Kvitt eller dobbelt”… Legg også merke til autografen hennes på bildet!
Ellers har vi jo fortsatt vår egen Kirsten Schøyen som tv-vertinne fortsatt – og hun ser jo pinadø akkurat ut i dag som hun gjorde første gangen vi så henne!

Mitt første møte med fjernsynets vide verden, må ha vært engang på slutten av 50-tallet. (58 eller 59.)
Det var kùn èn familie der jeg vokste opp som hadde televisjonsapparat, og dit fikk alle ungane lov til å komme.
“Å hildrande du for en opplevelse!”
Tjue par sko og støvler stablet i det lille vindfanget – og tjue forventningsfulle ungær i en haug foran en flimrende skjerm – i ei mørk stue. For mørkt skulle det være!
Lassi på nye eventyr!
En hel halvtime – dypt i en ny, vakker og nervepirrende verden! – Og så gikk vi grinende hjem fordi det var så trist…eller smilende fordi Lassi var vår nye helt og det gikk så bra til slutt.
.
Etterhvert fikk vi eget apparat. Det må ha vært i 60-61 og første kvelden satt jeg oppe “halve natta” og så “Ungarsk opera” i flere akter!! :oD
Fargefjernsyn fikk vi “nesten” når det kom en tynn fargelagt plastfolieskjerm som kunne festes med sugekopper utenpå den opprinnelige skjermen.
Alt ble litt feilfarget, men det avfødte bare tidenes første “komikveld”. ;o)

Ulf åpner tråden med å fortelle om denne litteraturprofessoren som satt ganske stille i en slags lenestol og fortalte oss om store og kjente forfattere, Denne kulturpersonen fortjener så absolutt å nevnes her, det var Francis Bull. I sin storhetstid på fjernsyn var han selv midt i 70-åra. En kapasitet som underholdt oss, uten manuskript – tenk det!
Francis Bull døde i 1974 sier Wikipedia.

Takk skal du ha Otto! Jeg kom ikke på navnet, men det var helt rett Francis Bull. Han skarra litt, så jeg fant han litt vanskelig å forstå med det samme. Mannen kunne jo fortelle og han hadde historier å fortelle. Det endte med at jeg satt stille og lytta interessert til Francis Bull , som Otto skriver talte uten manuskript.

En av de store sportskommentatorer på TV var vel Pål Clasen, turnkommentator med et hav av folkevognvitser + en del på kanten. Til slutt ble de kansje for grove for han forsvant ganske så plutselig.

Per Hafslund er nevnt med sine programmer som vi satt klistret til TV´n for å se. Og så var det to karer som drev med fysikkeksprimenter som het Øgrim og Ormestad (?). Etter hva jeg kan huske var de som fysikkens svar på Helan og Halvan. De lærte bort fysikk og utførte eksprimenter på en enkel og lettfattelig måte.Tror de begge var professorer ved universitet i Oslo.

Dette er en liten minnehistorie om da vi diskuterte innføringen av fjernsyn i Larvik! Hukommelsen min bidrar med følgende – utenom endel av det artige som allerede er omtalt ovenfor i tråden:
Det må ha vært rundt 1958. Jeg var da formann i Larvik Gymnasiesamfunn, og vi bestrebet oss på å ha møter om dagsaktuelle temaer. Vi arrangerte derfor et folkemøte i Festiviteten (?) med foredrag om fjernsynets framtid i Norge. Innleder var Bjørn Bryn, som jeg tror var prosjektleder for TV-sendinger fra Norsk Rikskringkasting dengang. (Han er bl.a. også berømt for radioopptak av en tidlig rockekonsert med Rocke-Pelle som artist i Oslo i 1958 – sendt i programmet “12 – 16” – og for oppstarten av Frokost-TV i 1983 sammen med bl.a. Erik Bye). Han beskrev fjernsynets muligheter på en fascinerende måte og hadde store framtidsvyer. Folkemøtet hadde samlet mange folk (fjernsyn var noe nymotens noe), men jeg tror ikke alle delte disse optimistiske visjonene til Bryn. Fjernsyn – det var vel innstillingsbilde, pausefisker og noen få programmer på en liten skjerm med dårlig svart-hvitt kvalitet? Var det allerede på det tidspunkt at mange var så bekymret for oppslutningen om foreningslivet, at LO gikk inn for en TV-fri kveld i uka?
Det ble noe helt annet – med mange kanaler, sendinger nærmest 24-timer i døgnet, smale og brede kanaler, allmenn-sendinger og reklamefinansierte innslag, sendinger for barn og kvinner, nærmiljøet osv. !
Hvem av oss ante noe om den utviklingen i 1958? Og den er så definitivt ikke slutt i 2009!

Flyttet selv til Larvik i 1963. Så, trolig det året, tv for første gang. Mener det var på Bøkekroa (hvis det het det den gang). Et lite apparat sto høyt oppe på veggen, og husker at folk stimlet til for å se på vidunderet. En fantastisk opplevelse som har satt seg på minnet selv om jeg bare var sju år den gangen. Husker også godt “krone-tv” med boksen på baksiden hvor man puttet på “avbetalingen”. Et styr i nabolaget når det gikk en spennende film på tv og naboer råket opp for kronestykker. Mange hastebesøk på dørene husker jeg

Rettelse:
Jeg har nå kommet over et referat fra Larvik Gymnasiesamfunns fjernsynsmøte i Larvik Morgenavis for 13. oktober 1959. Møtet i Festiviteten skjedde faktisk i samarbeid med to av byens televisjonsforhandlere (som det står i referatet!)og hadde tittelen: “Fjernsyn i nærsyn”. Bjørn Bryn var programsekretær. Han refererte bl.a. til et utkast til programfordeling: antakelsen var at NRK skulle sende 20 % opplysning, 20 % reportasje, 12 % barne- og ungdomsprogrammer, 20 % underholdning, 10 % teater, 16 % film og 2 % musikk! Dessuten nevnte han at Vestfold antakelig ville bli dekket av egen sender i løpet av ett år! Og året møtet ble arrangert, var altså 1959!
Det var den gang det, og ikke nå.

Første gang jeg så fjernsyn var -tro det eller ei – på toppen av Fagerliåsen sommeren 1958.

Da hadde en representant fra Rusle Radio tatt med seg et fjernsyn i en varebil og kjørt opp på toppen av åsen.En medbrakt antenne ble satt opp og svensk fjernsyn med en masse snø på skjermen kunne med god fantasi oppleves.

Forøvrig var også jeg på klubbhytta til Larvik Turn sommeren 1958. Vi satt på gulvet helt foran ved fjernsynsapparatet. Bak oss hadde vi en andektig forsamling av – etter vår mening eldre herrer. Vi så bl.a. kampen mellom Brasil og Sverige i meget dårlig kvalitet. Altså, det var TV-bildet som hadde dårlig kvalitet. “Snøstorm” over skjermen! Publikum var imidlertid veldig begeistret.

Siden fakturaen er ganske nøyaktig 38 år gammel har jeg ingen betenkligheter med å offentliggjøre den.

Det første fjernsynsapparatet vi kjøpte var i 1961. Merket var Phillips Novorama med dører for å beskytte skjermen. Prisen var formidable 2600 kr som var en formue dengang.

Det første farvefjernsynet ble kjøpt inn 10. februar 1971 til en pris av 7000 kr inkludert rabatt. Se vedlagte faktura.

Dengang var en god årslønn ca. 28000 kroner etter skatt. Dvs. fjernsynsapparatet kostet 25% av en utbetalt årslønn. En årslønn i dag ligger på ca. 300 000 kr. Ca. 240 000 kr etter skatt.

Hadde du kjøpt et fjernsyn til 60 000 kr? Det ville ha vært prisen om forholdet mellom lønn og pris skulle ha vært det samme i dag som i 1971.

Herregud Roar. Dette var artig. Denne kjente jeg godt igjen fra tida på verkstedet til Rusle. En annen ting. Da jeg begynte der som læregutt i 70-71 blei jeg tilbudt følgende lønn: pr uke 150.- Da Torill kom med lønninga for 2 uker leverte hun en slik lang strimmel med hele 250.- etter skatt. Håper du betalte regninga.

I 1961 hadde vi besøk av familie fra Amerika og de kunne fortelle at de hadde “kolor televissjen”, jeg hadde da knapt sett s/h fjernsyn! Et par år seinære blei det Phillips på abetaling fra Støle-Jacobsen på Storgata og lykken var stor når vi kunne se Televimsen, Skippern, akvarium, klokka og prøvebilde i egen stue, før dette var opplevelsene med fjernsyn hos folk med go rå og lave vinduer uten persienner.

Til Tim:“En tegning av Stockholm med et stort kirketårn i sentrum” Det var nok ikke kirketårn men Stadthuset.

For meg som liten pjokk så det ut som en kirke. Hadde ikke vært i Stockholm enda…..

Foreldrene mine kjøpte TV i -63, og husker da jeg kom hjem, jeg kjøpte ei svenskeantenne og en miksmaster til dem. Klstra opp og monterte, fikk tak i en vender så vi kunne skifte greit over inne i stua. Nå så jeg veldig lite på den TV-en, var jo stor kar og dro på byen! Mikseren fikk jeg tilbake av min mor for noen år siden, en Kenwood, og den har fått slite seg i mange år. Den ligger i skuffen, har ikke hjerte til å hive den!

“Rusle-Radio, som da holdt til i Thirudgården”. ????
Va´kke det A/S Radio det da?
Okke som , “radio” var det første ordet jeg leste selv, nettopp her på hjørnet mot Ø.Torgt.

Det er vel slik du husker det Bjørn? Dette bildet brukte jeg også tidligere i denne sona. Larvik Radio viste tegnefilm i butikkvinduet ved juletider for mange, mange år siden! Det blir kanskje litt smør på flesk, men her er en lenke til den tråden

Jeg kom over dette bildet med Tandberg TV-en nevnt litt lengre oppe. Svart-hvitt-apparatet sto i Prinsegata 12 fra 1960 til 1983, og var like godt da jeg heiv det.

Som vanlig, 1 år senere da jeg henger på alt dette.Det flommer jo informasjon så jeg leser og leser,dette er virkelig flott. Jeg husker ikke akkurat året,men tidlig på -50-tallet måtte det väre. Faren til min venninne Hanne Dreng Nielsen (födselsnavn) bygde TV, han var frisör og hadde salong på hjörnet ved Lilletorvet, men bygde TV og vi så på Tivoli fra Köbenhavn. Det må vel väre et av de förste apparatene i Larvik. Hendig fyr. Reparerte tv-aparater når han slutts som frisör. Kanskje noen husker ham? Han er “borte” nå.