I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Gamle bilnummer med Z og G i Larvik

Vi har noen opplysninger om gamle bilnummer med lave siffer og Z rundt omkring i “Larvik i nær fortid”. I denne tråden prøver jeg å samle inn de numra vi kjenner til nå. Vi tar med opplysninger om bilmerke, årgang og farge osv. dersom noen husker det. G blei bytta ut med Z i 1929, så det kan jo hende at vi finner noen som husker noen G-nummer, men det er ikke så veldig sannsynlig.

Vi finner endel gamle Z-bilnummere i denne tråden med Idar Ekenes Gjertsen

Min familie hadde Z-273 og Z-1060 mellom 1950 og 1960 på VW-bobler som var blå og ei faktisk lyseblå. Den første var 1953-modell kjøpt på kjøpetillatelse. Første bilen var en Wauxhall med Z-273. Den bilen hadde sveiv!

N.B! Det er dukka opp noen få bilder og litt omtale av biler med G-nummer. Vi samler alt i denne sona slik at en ikke trenger å leite i flere soner for å finne kommentarer om biler og nummerskilt. Tråden om “Kammeret” har mye omtale av biler og nummerskilt, men det meste er kopiert over til denne sona.

Vist 11714 ganger. Følges av 48 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 654 kommentarer

FORD CONSUL, et velkjent “begrep” for oss som fikk oppleve introduksjonen av denne romslige kjøremaskinen, da den dukket opp hos Ford-forhandlerne i 1972. Med sin V4 motor skulle denne komme til å ta et godt jafs av bilsalgsbløtekaka allerede rett etter introduksjonen. Med 2679 solgte biler i Norge i 1973 og 2071 i 1974, ble den raskt et vanlig syn rundt forbi.

Bilde fra Jan Einar Bredal samling.

Bilen ble produsert både hos Ford i Tyskland og ved Fordfabrikken i Dagenham i England. Det var den engelske varianten vi først fikk møte hos oss.
Samtidig med Consulen, var det i produksjon en “storesøster” av denne. Den hadde navnet Granada og var utstyrt med en V6 motor.
Etter en rettsavgjørelse i England i 1975, hvor Ford ikke kunne nektes å benytte Granadanavnet, kom betegnelsen Consul til å forsvinne fra modellutvalget. Heretter ble Granada navnet vi skulle forholde oss til, både på "billigvarianten med V4 og den store med V6 motorer.
Utviklingen av Consul/Granada hadde vært et europeisk samarbeid og som sagt ble bilen produsert på begge sider av Kanalen. Men om jeg ikke husker helt feil, ble den rundt 1976, kun produsert i Køln.,

Etterfølgereg til Taunus 17 m og 20M?

I Østlands-Posten den 14. mai 1960 kunne man lese at Sykebilen fra mandag 16. mai var å finne hos
Leif Gjestum Larsen
som holdt til i Oscars gate.
Jeg husker ikke mye av den historien, men det aner meg at det inntil da hadde vært Larviks Auto.Central A/S som hadde betjent dette nødvendige kjøretøyet. Lars Ekenes hadde der vært sentral i ambulansekjøringen, hjulpet av Jan Svendsen og Thorleif Larsen.
Bilder derimot, savner jeg av sykebiler.

Rett og slett på grunn av bildenes fine kvalitet, tar jeg dere med både til Horten og til Egersund distriktet.

Av Hermod H. Monsen har jeg fått låne 2 familie bilder, av en for meg kjent og kjær Ford. Fra 1951 til 1956 ble det som var kjent som Consul/Zephyr Mk1 levert til kunder også i Norge. Mange ble formidlet ut til vårt distrikt villige kjøpere gjennom byens Ford forhandler, Larvik Automobilforretning A/S.

Ford Zephyr Six var mellomste “broderen” i denne familien. Den hadde fabrikkbetegnelsen EOTA. Som navnet tilsier, hadde den en seks sylindret motor. (Lillebroren het Consul (EOA), mens storebror fikk navnet Zephyr Zodiac (EOTTA).)

Z-18040 ser dere her på Strynefjellet i 1957. Zephyren var som nevnt hjemmehørende i Horten, og er gjenkjennelig på emblemene bak, som sier "Zephyr Six*. Vi ser også at bilen har “doble” baklys, som forteller at det var en 1955 modell. De første årsmodellene hadde lykter med ett glass. Bilen kom sammen med eieren Einar Monsen og familie til Horten i 1957, og ble i deres eie til 1960.
Ellers er det gledelig å få et gjensyn med alle klebemerkene som er klistret opp på bakruta. Slikt var “in” på 1950-tallet, og fortalte masse om familiebilens liv i sommermånedene + en og annen påsketur.

Tidligere, før flyttingen til Vestfold, hadde Monsens Ford kjørt med kjennemerket L-20351.

Stor takk til Hermod Monsen for utlån av de flotte Fordbildene.

Bare sånn for å bringe tråden tilbake til Larvik, tar jeg med en Ford Consul 1952 modell, ennå ikke klargjort for levering, utenfor en av verkstedsportene til Larvik Automobilforretning i Olavs gate 12.

Det nedenfor stående fotografiet er også illustrerende for den omtalte biltypen. Her ser vi Z-118, en Zephyr Six. Den ble registrert første gang i Larvik i mai 1952, trolig den 14.. Bilen var 2-faget i henholdsvis grå og beige, Eieren het Einar Andersen..

Bildet er utlånt av Erik Andersen og er fra Jan Einar Bredals fotosamling.

Lørdag den 11. og søndag den 12. mars 1961 kunne David Henriksen-Wiik friste byens borgere med stor utstilling og demonstrasjon av årets sykler, mopeder, scootere og motorsykler.
Vi kjenner alle igjen navn som Trygg, Tempolett, Monark, B.S.A. og Vespa.
Trolig fant flere veien opp i Nansetveien 61 for å l seg friste av årets nyheter.
Det som jeg finner underlig OG som jeg slett ikke kan erindre selv, er at han også benyttet eiendommen tvers over gaten, nemlig nr 64. Trolig hadde han fått låne gårdsplassen her til oppstilling av sykler etc.

Kan det være at noen av leserne kommer denne utstillingen i hug?

Annonsen stammer fra Larvik Morgenavis lørdag den 11. mars 1961.

Jeg søker fortsatt gjennom gamle negativer og kom over dette bildet av Z-253. Jeg antar at sjåføren er Bjarne Andersen og at bildet er tatt utenfor huset til Bjarne i Otter Steens gate 2 i Stavern en gang tidlig på 1950-tallet. Hvem gutten på panseret er vet jeg ikke, men kan det være Per Engebretsen, tro? Han bodde (og bor) i nabohuset. Men kanskje noen andre kan komme med opplysninger her.

Det er ikke alltid like lett å finne bilder fra et bakeri med bakeribilen, så i denne omgang får vi glede oss med et bilde fra Tor Rolfsens Bakeri i Helgeroa. Dagens bakst er ferdig og klar for levering. At alle ordre måtte etterkontrolleres nøye, ser vi et tydelig bevis for her. Kontrolløren, for øvrig, Anne Beate, en av Rolfsens døtre, har valgt den plassen hvor hun kan få med seg alt som skjer under innlastningen.
Transportvognen er i dette tilfelle en tysk Ford 17m P3 Turnier (stasjonsvogn), Rolfsens egen bakerbil. At denne er en 1961 modell, ser vi på de høyt plasserte baklyktene. På de etterfølgende modellene hadde Ford plassert dem over bøyen på støtfangerhjørnene.
Bilen finnes vel ikke lenger, men den hadde Kjennetegnet Z-931 og ble registrert den 3. februar 1961. Understellsnummeret var P3KOS3520983, om du er interessert.

Uten at jeg egentlig har noen form for bevis for min “påstand”, liker jeg å tenke at Harald Andersen fikk denne automobilen levert fra A. W. Hagtvedt i Larvik. Datoen var 21. juli 1926 og på den tiden var akkurat HAGTVEDT byens Chevrolet forhandler. Han hadde kjøpt tomten Nansetgaten 9 (senere kjent som Rutebilstasjonen), hvor byens BØRNEHJEM hadde vært. Her hadde han rundt 1900 m2 til rådighet. Salget av Chevrolet var “betydelig” i Larvik på den tiden, og det er med det i bakhodet, jeg liker å tenke på at det var akkurat herfra Harald Andersen rullet ut sin nye automobil i byens og distriktets gater og veier.
Harald Andersen var maskinist av yrke, og bosatt på Solheim i Tjølling.
At bilen fikk kjennemerket “G-1585”, ja det føyde seg bare inn i rekken av nummer som Larvik hadde på den tiden. Salget av biler i Vestfold nærmest eksploderte i de årene, og myndighetene fant snart ut at nye nummerrekker måtte innføres. Dette førte til at svært mange biler fikk nye nummer rundt 1928. Så også Andersens Chevrolet. Den 20. desember 1928 blir bilen “omdøpt” til “G-8668” Trolig er dette også datoen da bilen blir solgt til gårdbruker Sigurd Torstein på Elgesem i Sandeherrad (Sandar).
Så ville det seg slik når det gjaldt bokstaven “G”, at den var lett å forveksle både med “C” og “O”, dermed ble det i 1929 bestemt at alle “G-skilt” skulle byttes ut med “Z”. Resultatet av denne forandringen ble at “vår” Chevrolet endte opp med kjennemerket “Z-1418” den 18. juli 1929.
Om noen skulle finne interesse av litt tekniske data på bilen, så var understellsnummeret 2188512. Motoren var 4 sylindret og ydet 26 hk. Den var registrert for 5 personer. OG det tok i fullt lastet stand, lengre stigninger på inntil 1:6.
Benytter anledning til å takke Albert Andersen for at han vil “låne ut” sitt flotte bilde. Harald Andersen synes å være hans onkel. – Jeg tolker det slik ut fra overstående, at fotografiet må være knipset mellom 21. juli 1926 og 20. desember 1928. Kanskje er det Harald selv som sitter ved rattet?

Det er fortsatt flere ting man kan undre seg over. både med bildet og teksten, men det er spesielt et spørsmål jeg har “liggende”. Kan forkortelsen for A. W. Hagtvedt være Abraham Wilhelm Hagtvedt? Noen som kan hjelpe?

I går fikk jeg låne dette bildet av Morten Morris Blikstad, som forteller om gode minner fra Brannvaktsgate. Bildet er fotografert i 1965 og viser russebilen til Petter Anton Christoffersen. Tar jeg ikke mye feil, så er dette en Ford 73A Standard Fordor Sedan 1939 modell. Lyden fra en herlig V-8 motor var å høre, når doningen “la på sprang” rundt i byens gater
Dessverre ser jeg ikke kjennemerket, dermed er det ikke enkelt å finne forhistorie på bilen. Så vi får håpe det er noen som husker mer om denne fine amerikaneren.

På bildet ser vi fra venstre Fritz Petter og Morten Morris Blikstad, Tor Erling Andersen, Dag Birger Farmen, samt Ole og den stolte russebileieren selv, Petter Anton Christoffersen.

En Citroën i Larvik fra 1926.
Man kan vel ikke si at det franske bilmerket Citroën preget det lille som var av bil-bybildet i Larvik på 1920-tallet. I 1925 finner jeg kun en Citroën her i byen. Det var bankbestyrer ved Norges Banks avdeling i Larvik, skråtobakksfabrikant (A/S Larviks Tobakksfabrikk) og varaordfører i Larvik, Hans Georg Rollefsen i Kongensgate 18 som hadde den. Kjennemerket hans var ”G-87”. Selv sammenlignet med Stavern Bilfabrikks egenproduserte biler i distriktet, må dette sies å være lite!
1930 hadde antallet økt ”betraktelig”, da var det en 5 – 6 stykker i by og distrikter. Deriblant Rollefsens gamle bil, bankassistent Arne Rønning på Nanset og firmaet Ole Andersen A/S i Brannvaktsgate.
I tillegg til disse kommer en bil til, levert fra Citroën fabrikken. Formann, trolig ved Havnevesenet i Larvik, Alfred Evensen i Strandgaten 48, kjøpte seg en helt ny bil og fikk den levert i mai måned 1926. Dette var en relativt liten og åpen bil, registrert kun for 2 personer. Prisen skal ha vært kr. 2500,- ved første gangs registrering. Den unselige fire sylindrede motoren ble ”lokalt” oppgitt til å yte HELE 12 hk, men hadde nok en moter som på fransk ble betegnet som ”5CV”. Trolig lå topphastigheten på rundt 60km/t (med aldri så lite medvind). Understellnummeret på ”vår” bil var ”26490”. Bensintanken rommet hele 10 liter. Liten motor til tross, det blir oppgitt at den ”tar i fullt lastet stand lengere signinger på inntil 1:6”.
Citroën`en var til ”Sakkyndig attest” den 11. mai 1926 og fikk sin godkjennelse og plombering den 15. samme måned. Med stor sannsynlighet var det ingeniør (Johannes) Mathias Hansteen i Brannvaktsgate 15, som sto for den tekniske kontrollen av bilen. Hansteen var byens legendariske bilsakkyndige og hadde kontoret hjemme. Kjennemerket ble ”G-648”. Siden Vestfold senere hadde innført ny kjennebokstav, fikk Evensens Citroën også nytt ”navn”. Fra 6. september i 1929 var den å se i Larviks gater under nummeret ”Z-241”.

Det ser ut til at Albert Evensen hadde bilen fram til 15. mai 1936. Elleve dager senere, den 26. mai, får bilen ny eier og igjen nytt kjennemerke ”Z-366”. Ekspeditør Erling Meyer Olsen bosatt i Griffenfeldtsgate 17 overtar da eierskapet og har den inntil ekspeditør Gunnar Leif Anthonisen (f. 1918) i Stavern ble ny eier den 6. mai 1938. Krigens mangel på drivstoff var antagelig grunnen til at bilen blir ”lagres av eieren” fra 17. februar 1944. Om jeg tolker tilgjengelig informasjon riktig, kom aldri den lille franskmannen på veien igjen under Anthonisens eie. Derimot selger han den ut av vårt distrikt, til ny eier; Ingolf Gromstad i Stokke.

AD Citroên.
Jeg nevnte 5CV, når det gjaldt hestekrefter og betegnelse.
5CV står for “5 chevaux vapeur” (oversatt: hestekrefter) og er et eksempel på en fransk “skatteformel” for avgiftsberegning av et kjøretøys hestekrefter. Dette er altså en avgiftsbetegnelse og ikke en beskrivelse på et kjøretøys reelle drifts hestekrefter.

Jeg kunne ikke dy meg, men måtte kikke litt på nett for å finne en 5CV fra året 1925 – bilder av bilen i farger finner dere her og her

Noen tilleggskommentarer fra en gammal Citroën-kjører. Høres kanskje rart, men jeg har bare hatt Citroëner, og har hatt liten grunn til å klage. Litt om uttalen først: Reklameuttrykket Citroën for norsk terreng er egentlig litt feil om en skal gå etter den riktige franske uttalen. På fransk uttales bilmerket “sitroen” med tydelig trykk på en på slutten, altså slett ikke “sitroeng” som vi sier i Norge. Jan Einar har helt rett når det gjelder det franske uttrykket for hestekrefter (chevaux vapeur), direkte oversatt faktisk “hestedamp”! Min første Citroën var en 2CV. Den hadde en tosylindra luftavkjølt 425 kubikk motor på 12,5 “normale” hestekrefter. Frankrike skattla lenge bilene etter kubikkinnhold. Derfor de små motorene. I dag er dette normalisert, og den Citroënen jeg kjører rundt med nå, en C5 stasjonsvogn, har en 1600 kubikks dieselmotor på 112 hester, som er greit for en godt voksen mann på norske veier. Og luftputefjæringa gjør reisene nesten flymyke!

Dere husker RUSSEBILBILDET jeg la inn her den 3. mai. Jeg må bare si at det er så hyggelig når det kommer inn utfyllende opplysninger til “mine” små minner. I dag fikk jeg en mail fra min venn, lokalhistorikkerkollega og skulelærar ODD BJERKE. Han skriver blant annet: …
Russebilen som er avbildet i ØP onsdag 29. april, er fra 1966. Det var en Ford V-8, så vidt jeg husker 1938-modell (OBS: er altså inntil videre rettet til 1939-modell!) . Bilen ble kjøpt for 400 kr, og vi var fem eiere:
Petter Anton Christoffersen, Eirik Archer, Bjørn Ketilsson, Ivar Ketilsson og Odd Bjerke.
Vi døpte den Bacchus, og den slukte bensin. I løpet av russetiden mistet vi 1. gir og revers, så den ble vanskelig å håndtere. Derfor tauet vi den med traktor til en skraphandler i Sandefjord som gav oss 25 kr.
Det var enda en russebil i 1966, også førkrigsmodell. Jeg tror ikke det forekom mange førkrigsmodeller blant russebilene i seinere russekull.

- – Og det er altså ODD BJERKE som er sjåfør ved denne fotografiske anledningen oppe ved hjemmet hans på Skogen i Hedrum I tillegg har vi fått bekreftet kjennemerket på Forden, det er nemlig Z-72306.

I tillegg forteller ODD av bilen var til tider meget vanskelig å starte, så når han hadde bilen med seg hjem, så parkerte han likegodt høyt oppe på låvebrua.

Da er vi jo oppe i vår tid Jan Einar – min første bil var Z-72426. Bildet er tatt i bakgården på
Øvre Torggt 1A. Det var den gang Bellmann dreiv sitt renseri her – i dag er det jo murt et betonglokk
over det hele.

Jeg er ikke sikker på hvilket år jeg kjøpte ny bil av gamle Duvholt på Forden, men var ikke det i 1965 da? Rød Ford 17 M med to dører og hel sofa foran og 6 volts anlegg – greit å bo i Lia seinare for det ble en del trilling. Penger til bil hadde jeg tjent i Kongo, men det rakk ikke til en Ford Mustang som stod i 48.000. Det kunne en vel nesten kjøpe hus for på den tida!

Og jammen er det ikke forloveden som hjelper til med bilvaskinga – det må være lenge siden, Astrid altså!!

O2, Ford 17M P5 med hel sofa, ratt gir, 6 volt anlegg og forlovede som vasket bilen (og skjortene?) . Der måtte jo være som å komme til himmelen.
Jeg husker jeg ville at far skulle kjøpe en slik, men det ble med ny 12M P4. “Vi trenger ikke større!”, sa han.

Litt mere om Z-72426 og vår tid sammen!

Her har Z-72426 kommet seg til Bodø og året er 1968 – tror kanskje dette er tidlig sommer. Til Bodø kom Taunusen som vognlast på NSB fra Kongsvinger. Flyttingen nordover var nemlig bestemt til å forgå vinteren 1967/68. Dessuten var dette bestemt av Staten som tok regninga og da var det mere komfortablet å ta toget.

Høsten 1968 fortsatte reiser nordover med hurtiruteskipet MS Vesterålen – siste stoppested på denne ferden var Vardø. Bilen ble plassert på dekk, men det var heldigvis finvær nordover og østover.

Første vinteren ble bilen lagret i en sjå i byen før den ble solgt året etter. Dette var ikke bilen for de strenge arktiske forhold, men det overlevet Vardø og på 70-tallet traff jeg bilen igjen i Trondheim – fortsatt helt strøken, ihvertfall i mine øyer!

Et herlig “veiskiltbilde” og en nå jubilerende 50 år gammel veteranbil, O2. Og jammen forteller ikke skiltet hvor bilen kom fra! Det er slik et godt bilde blir til!
I tillegg fikk du med deg ett par andre FORD produkter også. En Anglia med skrå bakrute og en Transitt varevogn ! Slikt liker jeg.

Jeg får kommentere dette skiltet som stod på flyplassen i Bodø i 1968 – det var vel slik at nesten alle flyplasser med respekt for seg sjøl hadde et slikt skilt. Jr syntes han kunne manipulere dette skiltet litt i data-alderens barndom og laget det slik at vi kunne finne igjen syv (7) av de stedene rundt forbi som Forsvaret valgte å flytte oss. Det virker litt voldsomt, men når jeg sjekker etter mangler det ihvertfall et par plasser i USA som han ikke har tatt med!

Transitten er vel det dem kaller MK 1..første utgaven av disse..Aner ikke hva nr det er i rekken i dag..selv har jeg en 2010 model som ruller ca 10tusen km hver mnd..solide arbeids vogner i alle fall..

En bonde litt borte i gata for oss i Hæljeroa..hadde en slik Taunus StV bil da..vi var blitt 18 år, det var påske og sønnen til denne “bonden” lånte bilen..vi handlet inn 12kasser øl til Påske da, det sier litt om plassen bak i en slik..
Ikke så mye om oss..vi var tross alt tre guttær, Og ei lang lang påske den gang..

Den 24. februar la Morten Moen inn denne teksten og dette bildet:

“Jeg søker fortsatt gjennom gamle negativer og kom over dette bildet av Z-253. Jeg antar at sjåføren er Bjarne Andersen og at bildet er tatt utenfor huset til Bjarne i Otter Steens gate 2 i Stavern en gang tidlig på 1950-tallet. Hvem gutten på panseret er vet jeg ikke, men kan det være Per Engebretsen, tro? Han bodde (og bor) i nabohuset. Men kanskje noen andre kan komme med opplysninger her.”

Her kommer litt utfyllende opplysninger om bilen.
Det synes ganske sikkert at bilen er en 5 seters Chevrolet 1927 med 4 sylindret motor. Det er også ganske sikkert at den hadde et langt liv før den kom til vårt område. Bl.a. gikk den i Sandefjord fra sommeren 1946 til 18.juni 1947 som Z-15394.
Det synes også ganske sikkert at bilen kom i Ole Andersen, Storejordet i Brunlanes sitt eie den 10. juli 1947. Bjarne Andersen i Stavern overtok Chevroleten 10. november 1950. Dermed er det jo en viss sjanse for at Per er guttongen på bildet og at Bjarne Andersen den voksne.
Neste eier ble student Stein Johannessen på Kaupang i Tjølling den 16. mai 1956. Siste eier var Samuel Kristiansen i Rosendalsgate i Larvik. Om bilen ble til noen glede for ham vites ikke, men allerede i april 1957, synes bilen som “vraket” og slettet av registrene.

Samuel Kristiansen kjøpte en Citroën H varebil etter Z-253.

Z-2703
Bildet som Siri Grøtterød har latt meg få benytte her i LINF, forteller hun er tatt utenfor hennes bestefar
Harbo Halvorsens bakeri i Rekkeviksgate 6 på Østre Halsen.
Det er helt sikkert tatt før sommeren 1931 (bakeriet flyttet til Torstrand i -34). Siris bestemor Julie Halvorsen står til venstre, men vi aner ikke hvem de 2 andre personene er. Noen som kjenner disse?

GAMMEL BIL ER SÅ MORSOMT =;))
Bildet som Siri Grøtterød delte med oss, byr på ekstra store utfordringer, og dermed også morsom historie. Dessverre kan noe av “livssyklusen” i slike gamle bilers liv være mørklagte, men la meg nå begynne med “det nære” først. Bilen var originalt en FORD T”, av typen med kalesje. Den ble produsert i slutten av desember 1926 og kom hit til landet sent på vinteren, tidlig på våren 1927.
På bildet har den fått kjennemerket Z-2703 og var kanskje noe overraskende registrert som en LASTEBIL ( / varevogn). Grunnen til det var at Harbo Halvorsen hadde fått bygget bilen om fra en opprinnelig 5-seters personbil til som vi ser, en innelukket BRØDBIL. Denne personbilen, som i hans eie, hadde kjennemerket Z-1459, hadde Harbo kjørt med fra 1. juli 1930 til den etterhvert altså ble registrert som “lastebil / varebil” 1. juli 1931.
Harbo hadde overtatt eierskapet av bilen fra Nanset kjøpmannen Ragnvald Henriksen Wiik i Nansetveien 61, som igjen hadde hatt nummeret Z-878 og dermed bilen kun fra 3. februar 1930.
Så langt historien om vårt distrikt. T-Forden er jo så gammel at den også levde et liv med “G-skilt” og var ett par år “bosatt” i Sandefjord med nummeret “G-1303”. (Men, i parentes bemerket: Har en liten følelse om enda et eldre liv, nemlig fra 5. april 1927 til 2. mai samme år. Men over den tiden henger det et ullent skjær av uvisshet!)

I august 1931 selger så Halvorsen T-Forden til bilforretningen ”Thrane Steen” i Bygdø Allé i Oslo. Jeg ser det som svært sannsynlig at han herfra kjøpte sin første Opel, som ble levert rundt denne tiden.
Nå ville det seg slik at Forden nok en gang kom til distriktet, da Thrane Steen solgte den til Martha Lie i Svarstad. Der oppe i Lågendalen var den å se på skiltene Z-1504.
Så en kort oppsummering av bilens generelle data om bilen: Understellsnummeret var 14607418, som altså forteller av den var blitt produsert i desember 1926. Den hadde opprinnelige et åpent karosseri, med kalesje. Motoren var som på andre T-Forder, nemlig 20 hk.
Jeg håper at når alt kommer til alt, at dette var enkelt og greit å forstå =;))

På facebook hvor bildet over her ble lagt ut for noen uker siden fant vi vel ut at sjåføren i bilen het Johan Trulsen (bodde i Sauegata på Østre Halsen og drev noen år eget bakeri der). Bakeren på fotoet er muligens Harald Evensen.

60 år er ingen hindring på en god strektegning, dette selv om den ikke har noe med gamle “G-skilt” å gjøre, sånn direkte. Når det er sagt, så var helt sikkert TEMAET som tegneren hadde i tankene, ett svært så nærliggende problem for mange av de kjøretøyene vi har omtalt i denne vidløftige tråden!
Denne lille saken sto i gode gamle Larvik Morgenavis i juni 1955. På den tiden var det faktisk fortsatt enkelte “sveivebiler” i distriktet.

(Som et aldri så lite apropos, kan jeg nevne at en god kamerat fikk brukket armen på en snekkemotor, som slo tilbake så seint som i 1965. Da “sjømannen” kom på skolen med en helgipset arm dagen etter uhellet, uttalte vår alltid velstelte lærer Johnsen følgende: “Godt at det var venstre hånden, da, Vidar:” – “Ja, det er det virkelig!” smalt fra de smørblide unggutten, "for jeg er keivhendt, jeg!!!)

Start prosedyre på 4-takt bensinmotorer i sjekter: (dette hører vel ikke hjemme her?) Men det var Jan Einar som begynte….: Man åpner krana på tanken,“tipper” fm.forgasseren, gir motoren en “dram” på toppen,sveiver motoren baklengs til det blir komperesjon bakover,setter på magnettenningen, og sveiver 2 ggr. fort (forover) , og hvis alle gode makter er med deg, så starter sjektemotoren! teddy.

Bilklinikken AS i Haralds gate 8a hadde blant annet agenturet for Chevrolet. Rundt 1939 var dette Norges lastebil nr.1.
I Østlands-Posten den 25.mars 1939 dukker denne annonsen opp for det over nevnte amerikanske bilmerket.

Blant de i Larvik som “falt for fristelsen” til å kjøpe en slik lastebil, var Johannes Skintvedts Gartneri på Nanset. Bilen fikk kjennemerket Z-2415 og var altså en Chevrolet 1939 modell. Her står den skinnende blank på utsiden av EKKO i Romberggata.
Skintvedt fikk forøvrig sin nye bil den 31. mai 1939. Den var registrert som varebil med åpent karosseri, hadde en seks sylindret motor og var godkjent for 975 kilo nyttelast.

Bildet er utlånt av Wenche Johanssen. Fra Jan Einar Bredal fotosamling

Dette visste jeg faktisk ikke fra tidligere, at Larvik Automobilforretning A/S gjorde et forsøk også på å selge Motorsykler av det egelske fabrikatet Triumph
Men en annonse i ØP den 2. mai 1955 bekrefter dette.
Det store spørsmålet blir faktisk, fikk de solgt noen sykler, tro?

I dag så jeg i Norheimsund en sennepsgul bil med Z-1436. Bilmerket så jeg ikke i farta, men det var trulig en 50-talls “amerikaner”. Greier Jan Einar å spore skjebnen til den blanke bilen som var ute og lufta seg i det fine været?

Det var jo noen som valgte motorsykler som ikke var helt vanlige – NSU gikk det ihvertfall 1 av på Nanset, ellers så kjøpte Bjørn Olsen på Verningen ny engelsk sykkel på slutten av 50-tallet. Jeg husker ikke om det var en BSA eller en Triumph – jeg husker bare lyden! Du får ta en telefon til Bjørn Jan Einar – han bor vel fremdeles på Verningen!

Annonse