Jeg husker ikke småfryseriene som Ole snakker om, men i trådene om Bryggeriet så finner vi litt om det store fryseriet på Bryggeriet der folk leide plass til frysevarene sine. Vi har også nevnt ishuset mot Nansetgata nær torget, der isblokkene “oversomra” innpakka i sagflis. Isen blei brukt i forløperne for elektrisk drevne kjøleskap.

Joda, disse husker jeg. Vi hadde et slikt rett over gaten i Dr. Holmsvei 25 hvor jeg bodde. Det var en kjøpmann Næss som drev kolonial på Torstrand og som hadde sin bolig i Dr. Holmsvei og hvor han bygde dette som et tilbygg til eneboligen.
Du hadde en nøkkel til hoveddøren og inne i rommet var det en rekke bokser hvor hver hadde sin nøkkel. Boksene var plassert slik som postbokser er på postkontoret, men selvfølgelig en del større.

Da jeg var gutt på 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet – ( Jeg er nok 3-4 år eldre enn deg Ole, men jeg kan da godt huske deg! ) – var det ei “frysebrakke” mellom Fridtjof Nansens vei 2 og Fridtjof Nansens vei 4 på Nanset. I nr. 4 bodde Petter Eriksen og nr. 2 brødrene Visnes.

I dag er Nanset legesenter i nr.4.

Jeg tror at frysebrakka sto på eiendommen til nr.4. Der inne var det veldig trangt og ikke minst kaldt. Man åpnet ei dør og kom inn i en smal gang som neppe var mer enn ca. 1 m bred. På hver side var det skap, ca. 10-12 i alt, tenker jeg. Det var familier i nabolaget som leide fryseskap der. Mine foreldre leide et skap der i alle år brakka var i bruk.

Brakka ble trolig fjernet så sent som ca. 1970?

“Småfryseriene” hadde nok en spesiell funksjon i moderniseringsprosessen av husholdningene i Norge etter krigen. Mine foreldre leide også i en periode (slutten av 1940-tallet/begynnelsen av 1950-tallet?) en slik liten fryseboks i småfryseriet i Dr. Holmsvei (som Per M. Hansen-Just skriver om). Småturene dit for å hente en frossen pakke med kjøtt eller grønnsaker (?) til en kommende middag/festmiddag var ikke av dem som jeg husker med størst glede: småfryseriet var et kaldt og litt skummelt sted. Men historisk inngår de jo i teknifiseringen av husholdningsfunksjonene sammen med de elektriske vaskemaskinene, kjøleskapene, den elektriske komfyren, mixmasteren og støvsugeren. Slitet på kjøkkenet var på vei ut; tekniske forbedringer var på vei inn. Ringvirkningene var mange. Men siden det var pengene som avgjorde innkjøpstidspunktet, så kom nok frigjøringen fra det tunge husarbeidet (dvs. stort sett av kvinnearbeidet) på ulik tid i den enkelte husholdning. Det var store omveltninger på gang i vår barndom og ungdom også!

Husker en i bunnen av Husebybakken på Tjøllingvollen.Husker mamma var der i 65-66…

På Langestrand var det fryseboksær til leie i Kjerkegata 16, det kom rundt 1960 i den nedlagte kolonialen til Theoline Joachimsen.

Faren min var en ivrig jeger, og det han fikk av fugl ble lagt på lager i frysereriet i Dr.Holmsvei. (Noe blei også solgt til slakter Abrahamsen) Dette var i perioden -71 og noen få år framover. Mins å huske de sluttet å drive fryseriet -77 eller -78? Selv syns jeg det var stas å være med dit, for det betydde enten at vi hadde hatt en vellykket jaktdag – eller at en herlig middag var i sikte når vi hentet noe der.

Min mor fortalte i stad at det trolig var i -75 vi kjøpte fryseboks selv, og at det skyldtes at de la ned i Dr.Holmsvei fordi nesten alle hadde fått sin egen. Det er slik hun husker det. Tillater meg en historie fra et liknende fryseri vi leide på Lørenskog. Pappa skulle hente ryper i boksen, men den var helt tom når han låste opp. Han ringte til driveren av stedet som fortalte at han egenhendig hadde tømt den, og at rypene var fortært med gode venner. Slik går det når man ikke betaler regningene sine, du har fått skriftlig varsel flere ganger, sa han. Dette stemte jo ikke, så pappa dro dit med kvitteringene for å ordne opp. Det viste seg at han hadde blanda to boks-nummer i regnskapene sine, og han var redelig så pappa fikk kjøpt nye ryper hos fisk&vilt-handel i Oslo til erstatning på hans regning. Fryserieieren klarte å le av det da han seinere ringte for å fortelle at regningen var gjort opp – “Det er den absolutt dyreste middagen jeg har spist i mitt liv, men godt var det!”

Ang.den i Tjølling..mener Thoralf Andrassen styrte den.

Det sto også en på Gloppe. Ca der det første rekkehuset (eldreboligene) står. Husker godt at folk leide en boks inne i disse brakkene. Midtgang og bokser på hver side.

Terje Nå ble jeg litt i tvil her, men i min hukommelse så var det et frysehus vis a vis Gloppe Husflidskole (gml hovedinngang) – ved Kaupangveien(?). Men de var kanskje plassèrt i så kort avstand fra hverandre?
Iallefall husker jeg turene dit! Frydefullt skremmende. Jeg var alltid nødt til å ha med en venninde som trøst. Især når den tunge døra lukket seg bak oss og kulda fikk det til å snurpe seg i nesebora. Men selv om skrekken for å bli stengt inne og bli “nedfrossen i all evighet” lå som en frossen hånd ;o) over oss, så ble det overskygget av spenningen i å se inn i de andre boksenes innhold. Husker vi “valgte og ønsket” oss det beste av gobitene.
;o))

Marit. Du har antakelig rett. Terrenget ser anderledes ut nå vet du. Jeg bodde i SMIBAKKEN nedenfor Ragnvald (barbis) i det rosa huset på fjellet som 5 åring, og husker bare vi gikk opp til det vi kalte “Grete-skauen” via Hølabekken. Frysa lå litt opp i bakken på jordet mot skaukanten hvis husken er rett. Vi var livredde fordi “Grete” hadde en geitebukk gående i hagen sin.

Avstandsoppfattelsen var vel motsatt proposjonalt med alder og størrelse for oss på den tiden – åsså var vi mestere i å skremme hverandre med de uskyldigste ting! Husker et hus borte i svingen der jeg vokste opp, hvor det bodde et voskens par i første etasje og ei “ekte heks” i andre. Sikkert en snill gammel mor eller svigermor, men etter at vi fikk et glimt av ansiktet hennes i det lille alkovevinduet en tusmørk høstkveld, klarte vi raskt med felles fantasi å fordreie det til det mest forskrekkelige vi kunne tenke oss. Så ille var det at jeg løp skrikende hjem og kviet meg siden for å passère det huset.
Men det var frysehus vi snakket om. Hvem var det egentlig som eide og drev disse? Var de kommunale?

Mimringen må til, og etter harde vridninger av hjernepappen, kommer det fram at vi leide “rom” i ei fryse som lå i begynnelsen av Hagaveien, “tvers over veien” for Monsen-gården.
Frysebrakka minnes jeg som brun og ikke mye større enn en garasje.
For å komme opp dit fra nedre Nanset, var et vel ca 3 km. Planlegging måtte nok til fra mor sin side, når mat skulle hentes. Trolig var det mest frukt og bær og kanskje deler av en halv gris.
Brakke lå litt inne i ett skogkratt, der den gamle veien opp i Torstvedtåsen gikk. Skummelt var det å gå på dit, og enda skumlere var det for en guttunge å gå inn. Sitter med en følelse av at det kun var ei 60 watts lyspære der inne. ..Og tankene på å bli låst inne var tildels overskyggende.
—
Ellers kom det et tips i dag, om at det også var fryseutleie i Furuveien. Kjenner noen til den ?

I Stavern var det en sentral i Prinsensgate, det var et ominnredet bryggerhus, tror jeg, det kunne vel være nr. 1 eller 3. Nå tror jeg det er et galleri der. Leide en selv, og det var så sent som i -75-76. Den var vel cir. 1×1 meter. Tråla reker da, og fikk en gang en voksen Breiflabb. Olaf på mottaket var sjuk på å overta den, og han lova på tro og ære å ha litt på disken for menigmann. (ellers frøys han bestandig ned slikt for å selge til toppriser til turistane på sommeren). Jeg tenkte mitt, tok vare på hue, og fikk det i nevnte fryseboks. Det ble dårlig med Breiflabb på disken før ut på sommeren, og da kom plakatene: Kotelettfisk, x kr. osv. Da kom hodet fram igjen, satte et fiskekasselokk i kjften på`n med påskriften: slik ser kotelettfisken ut. Satte hue på en staur og festa den til skiltet på vei ut til butikken tidlig en morgen før vi gikk ut. Skjønte jo når vi kom inn at det hadde vært noen ubehagelige spørsmål, for hadde Olaf fått leve og hadde han hatt nok niste, så hadde han flydd etter meg enda! Vel, litt artighet i en fryseboks blir vel tolerert, folkens?

Det stemmer som J.E. bredal sier at det lå et frysehus i Furuveien. Det lå tvers over gata for TH. Johansens kolonial. Mine foreldre hadde boks der på begynnelsen av 60 tallet, hvis jeg ikke husker feil. Jeg husker ikke sikkert hvem som eide og bestyret den, men mener fam. Thaulow som bodde i huset ved siden hadde ansvaret en tid. Det er også mulig slakter Eftedal i Furuveien, hadde ansv., men er ikke sikker.
Erik J.