Jeg og familien flytta til Larvik i 1950 til det som da var en topp moderne bygård med seks leiligheter, to kontorer og to forretningslokaler, altså Prinsegata 12, Smedsrudbygget i hovedbyen. Nå i 2009 er bygget uttjent og klart til riving. Da vi flytta inn fikk vi alt som er nevnt i innledninga, og vi flytta fra et hus som mangla alt sammen. I kjelleren var det oljefyr til varmtvann og radiatorer. Der var det og vaskekjeller og tørkerom. Huset vi flytta fra hadde i uthuset utedo som blei tømt av mann med spade. Han brukte hest og trekjerre til transporten, trulig til en åker. Det var også innsamling av etterhvert illeluktende skyller til grisemat. Vi hadde kaldt vann, kobla vinduer som klaka til om vinteren og vedfyring, men elektrisk komfyr.

Jeg husker at nabohusene i Frandendalsgaten ( Alfred Andersen husene) hadde utedo på slutten av 50 tallet. Min mormor og morfar flyttet fra en gammelt hus i øverst i bøkelia til den nye blokka i Greveveien tidlig på 60 tallet. ( 61 eller 62) de flyttet fra Utedo!.

Jeg vurderte å kjøpe et lite hus på hjørnet Jegersborggt / Herregårdsbakken rundt 1980. Da var det fremdeles utedass i det huset…..

Da jeg vokste opp på øvre Nanset i 50-åra hadde vi utedo ( toseter ) i en sidedel av huset. Der var det do og skjul for oppbevaring av ved og koks. På ei hylle i passe avstand fra dosetet lå det gamle eksemplarer av ØP etc. som ble anvendt som dopapir. Toalettpapir ble ikke brukt. Antagelig ble det ikke prioritert i en anstrengt husholdningsøkonomi.

Doen var konstruert slik at det var en luke ute ved husveggen som kunne åpnes når doen skulle tømmes. Det ble gjort av en bonde i nærheten som ankom med hest, vogn og spade. Ekskrementene ble så spadd opp på lastevogna, og deretter kjørt bort på et nærliggende jorde, hvor det senere ble usedvanlig stor avling. Ja, slik var virkeligheten dengang for vanlige mennesker.

Jeg husker godt den store begivenheten det var da vannklosettet ble innstallert. Året var 1958.

På kjøkkenet var det vedovn med jernringer som kunne løftes opp slik at kjelene kunne tilpasses på ovnen. En av mine oppgaver var å fyre i ovnen. Tenk dere det slitet husmoren hadde når hun skulle lage middag på en vedovn. I 1955 ble vedovnen på kjøkkenet fjernet og en flott elektrisk komfyr ble installert.

Min mor hadde heller ikke vaskemaskin før på slutten av 50-tallet. I kjelleren var det en stor halvkuleformet kjele med diameter ca. 1 meter som var den tids apparat for koking/vasking av tøy. Integrert under kjelen var det en vedovn. Så kokte man tøyet i kjelen. Deretter brukte man vaskebrett etc. En kjempejobb var dette.

Flere av naboene hadde hønsehus og 15-20 høner. Jeg husker mang en gang at vi smågutter så på med skrekk da naboer slaktet høner ved hjelp av øks og hoggestabbe.

Fremdeles var det altså en del naturalhusholdning i villastrøkene på Nanset i slutten av 50-årene. Det var heller ikke usedvanlig å ha griser i skjulet. Spesielt en av naboene i nærheten hadde flere griser. De ble foret med “skyller” og jeg husker fremdeles “duften” som hang tungt over området. Skyller var gamle matrester som man oppbevarte f.eks. i ei tønne i kjellerhalsen. Kjell Lovisenlund på Lovisenlund gård hadde avtale om henting av skyller hos mange husstander på Nanset på denne tiden. Vi husker storproduksjon av gris og eimen som hang over Lilleskogen osv.

Til slutt vil jeg også nevne oppvarmingen av huset som foregikk primært med koksovner. Vi hadde en ovn i alle værelser. Selv på soveværelset var det koksovn. Før jeg gikk på skolen om morgenen i vinterhalvåret, var det min oppgave å sørge for at det ble hentet koks i skjulet samt tent opp i fire forskjellige ovner.

Lastebiler med kokssekker og koksrester på fortauene var også et kjent og kjært syn i Larvik. Kokssjåførene måte ha en ekstrem god fysikk. Jeg husker godt at Arne Løve var en av dem. Han bar kokssekker inn i skjulet helt ubesværet. En gang satte han fra seg en sekk med koks utenfor, og da jeg forsøkte å bære den inn viste det seg umulig. Den må ha veid minst 50 kg.

Jeg skal ikke gjøre det til ei (u)vane å kommentere alt det det blir skrivi i “Larvik i nær fortid”, men Roar L. gir oss her ei levende og detaljrik skildring av hvordan mange hadde det i Larviksområdet i etterkrigsåra. Jeg kjenner meg så godt igjen i mesteparten av det han skriver.

Med fare for å bli sensurert så må jeg bare fortelle at jeg faktisk levde med utedo helt til 1983. Dette var ikke i Larvik, men i Sandefjord – så bær med meg. Det skal dog sies at det er kun var ca 1 km fra Larvik (eller dengang Tjølling) sin grense, stedet heter “Marum” og er rett ved der de har bygd golfbane i senere år. Vi flyttet derfra i 1983, og jeg tror vi var de siste som bodde i det huset før det ble revet noen år senere. Det ble aldri lagt inn vannklosett der før husene ble revet og nye bygget. Det var forøvrig gamle lafta hus (med bordkledning) uten ytterligere isolasjon, og treverket hvilte på steinmurer hvilket betydde at vi hadde til dels store snøfonner innendørs når det var vind og snø eller “føykevær”. Jeg husker et tilfelle da noen ganske store værnestøvler var totalt skjult i en snøfonne ved siden av senga på det ene soverommet.

Utedoen vår var i uthuset, og man måtte over tunet for å komme til den. Den var anlagt slik at ekskrementene havnet i den samme møkkadynga som de fra fjøset. Den behøvde med andre ord ikke tømmer spesielt ofte, og jeg kan huske at det ble tømt (dvs, lastet opp i en møkkaspreder og brukt på jordene) kanskje 2 ganger de 8 årene jeg bodde der. Innlagt vann var det, men kun en utslagsvask med en liten, separat varmtvannstank ved siden. Det var altså ingen dusj eller bad, og det var ikke mulig å få “blandet”/lunkent vann. Det kun varmt fra en kran, og kun kaldt fra den andre, og man måtte benytte vaskefat for å få en blanding. Kjøkkenet var altså også bad. Strøm var det der så lenge jeg har levd, men farge TV fikk vi ikke før vi flyttet til Larvik i 1983. Da kom også TV antenne som utvidet fra kun NRK til å også innbefatte STV1 og STV2, samt vannklosett og bad.

Oppfarming var nesten utlukkende ved som vi hugde om sommeren. Det var veldig kaldt å legge seg, og jeg har mange ganger våknet opp hvor den ene siden av dynen er frosset fast i veggen og jeg har “frostbart”. Vedfyring holder seg som kjent dårlig ved like om natten, og med så dårlig isolering var det håpløst. Det er klart det var mulig å fyre med strøm på denne tiden, men det var rett og slett ikke økonomisk gjennomførbart, spesielt i hus med så dårlig evne til å holde på varmen. Stedet hadde også “jordkjeller” til oppbevaring av mat, selv om vi var så moderne at vi hadde kjøleskap da. Jordkjelleren var separat fra huset, og var bare en dør med en trapp ned som stakk opp av plenen. Vi brukte dette til oppbevaring av poteter og grønsaker, hvlket vi også dyrket en del av selv. Det holdt seg bemerkelsesverdig kjølig der selv på sommeren.

Vaskemaskin hadde vi også, selv om den selvsagt også stod på kjøkkenet og måtte kobles til den ene vasken som fantes ved bruk. Man skudde på slangen og hang utløpet over kanten på vasken. Tørking fant sted ute eller foran vedovn. Støvsuger hadde vi.

Jeg er nok en del yngre enn mange av dere, men tror jeg allikevel har fått med meg en del av en levestandard som kanskje var mest vanlig 50-100 år før min tid. Det er ikke mange som tror meg når jeg sier at vi levde slik til oppå 80 tallet.

Jeg vet at et eldre ektepar et par kvartaler fra Prix på Torstrand hadde utedo fram til midten av -90 tallet. Da sa kommunen at de hadde mast lenge nok og tvang dem til å bygge bad og do inne. Har selv bodd flere år uten innlagt vann og do på -90 tallet, men det var ei hytte. Du lærer deg rutiner og tenker ikke over det i hverdagen, men vaskemaskin og dusj er unektelig veldig praktisk.

Heldigvis var jeg av de som var benådiget med innedo. Til og med med en gloheit liten varmeovn, påsatt på de kaldeste dager. Det lille koserommet var likevel ikke større enn at en måtte passe seg, så ikke den besøkende fikk brennemerker fra den iltre varmekilden, når buksen skulle på etter velendt dåd.
Utedoer var det likevl i familien ellers og mange gode minner sitter igjen fra besøk der.
Likevel undres jeg over at slike rom skulle være så triste og humørløse. Kongefamiliens noe rufsede portretter glimret med sitt nærvær, så også ett par godt gjennomleste Allers og Familie-Journalen. ØP og Larvik Morgenavis egnet seg godt til tørk, men annen dekor, nei…
Hvordan ville vi sett på utedoene våre om de hadde fått litt flotte farger og moderne design ???
Jeg bare spør og foreslår………

Det var ikke i Larvik, men likevel som et apropo til det Jan Einar skreiv! Mormor på Hønefoss hadde utedo i skjulet i hagen. Der hang det innramma bilder i 1890-åras fotgrafistil, og rett foran deg hadde du i farger et 1 m breit, utklipt panoramabilde fra Kongens utsikt på Krokskogen. Golv og vegger var malt i lysegrått, ofte nymala. Til tidtrøyte for verdig trengende lå det gamle illustrerte ukeblad. Slik som det var vanlig andre steder, så gjorde lokalavisa si “endetjeneste” på utedoen. Ved å brette det litt fram og tilbake så blei papiret litt mer akterstussvennlig. Lokalavisa blei forresten kalt “tørrfisken”.

Dette er kanskje irrelevant og uinteressant! På hytta til mamma og meg, så er det utedo. Det er utedo og redskapsbod i et. Tror bygningen ble bygget omkring 1940, men vi er veldig usikre. Bygningen bærer preg av slitasje og trenger en omgang vask og behandling i form av maling. Den ene dele av bygningen står på svære kampesteiner og står etter hva jeg kunne se i fjor sommer, meget solid! Selve doen består av en plastbøtte med håndtak og dosete på. Enkelt og greit! Den må tømmes med jevne mellomrom, men da ikke i rosebedet. Selv om man for mange hundre år siden brukte bæsj i rosebed, så vil jeg heller benytte meg av annet gjødsel. På hytta til farmor og farfar (nå er den solgt, DESSVERRE), så var det også en utedo. Denne var grusom! Det var en diger, hva skal jeg si, kjele?! Høy og slank. Når vi skulle tømme den, så måtte det være to mann og det stinket som rakkern da vi skulle tømme den! Hele hytteområdet måtte evakueres, ikke bokstavelig talt. Jeg personlig har sansen for utedoer på hytter. Skal være litt primitivt synes jeg!

Da faren bygde hus på Veldre i 1954, var det ikke vanlig der oppe å ha innedo. Det var bare Dyring som hadde det. Det var vel heller ikke nok vann i brønnen til vannklosett. Doen var som seg hør og bør i uthuset. Gjenbruk av øp. Faren min regna med at det snart ville bli innedo så han fikk aldri satt noe rute i dovinduet. Det snødde inn så moren min tetta vinduet om vinteren. Jeg tror vi kvitta oss med utedo i 1965.

I 1981 klaget SVs Leif Kristensen over at det var for mange utedoer i Larvik. Da skrev jeg sangen “Utedo” til russerevyen “The Russet Show” med melodien til “Seventeen”, en sang til utedoens ære. Den var med i en sketsj av læreren Ole Hans Rønning om avdukingen av byens siste utedo i Bøkeskogen. Jeg spilte ordfører Gunnar Ellefsen (som prøvde utedoen) og Kjell Eyvind Stenløkk spilte dikteren Diderich Ritten (D. Ritten). Mvh. Morten Bakkeli