Jeg minnes en Lifjell tur til Speiderbo av mange. det var alltid stopp i Ulefoss. Satt på kasser bak i bilen til Asbjørn Thoresen. Senere ble det stopp på Årneshaugen ved Gvarv.
Rølleshaugen var jo populære busstopp. Husker en gang på en busstur i ungdomstiden til Oslo.
På hjemveien skulle sjåføren stoppe på Lierkroa for der fikk han gratis mat!

Som liten var vi hver sommer i Kragerø, der vi hadde familie. Jeg ble sendt ned dit på Hestøya camping, og barna derfra kom hit.
Stopp på veien ned, som dengang tok i overkant av 2 timer, var Breviksbrua ved Korvetten. Her husker jeg spesielt noen “rågoe” pølser som var veldig lange og røde i kjøttet. Dette var en kiosk som lå ved siden av korvetten, eller som en del av dette. Husker ikke om hotellet var der da, men husker pølsene ennå.
Oslo turer var det Rølleshaugen.

Bilturene gikk til Hedemark, far var fra Brummundal og mor fra Hamar og slekta skulle en besøke. Det var to stopp hver vei. Det første, hvor alle andre også stoppet, nemlig Rølleshaugen. Tror ikke vi var noen suppefamilie, for det ble spist karbonadesmørbrød. Neste stopp var på Nebbenes ved Minnesund. Der fikk familien se Mjøsa og far la om dialekten og snakket kav hedemarking. Etter noen år med bedre veier og ny bil kunne far kjøre helt til kafeen i Lierbakkene, før han måtte ha den første pausen. Det var ennå mange år igjen til den første veibommen i Drammen.

Da Otto skreiv karbonadesmørbrød, ringte ei lita bjølle i hodet på meg. Familien min hadde gode venner i Båstad i Trøgstad, og da blei det nødvendigvis en stopp på bilturen på Bastøyferga mellom Horten og Moss. Fast bestilling fra meg på ferja var nettopp karbonadesmørbrød og ei flaske vørterøl, sjøl om jeg bare var passasjer i bilen på de turane.

Jeg må få lov å korrigere deg Otto, for du beveger deg på min nåværende hjemmebane. Nebbenes er vårt nærmeste spisested, og kjent for de fleste som har fartet langs E6 etter krigen. Derfra ser du garantert ikke Mjøsa, for “Gamle Nebbenes” ligger ved Andelva og Eidsvollbygningen. Den er “still going”, selv utenfor dagens E6, og drives fortsatt av familien Nebbenes, som også driver de to nye Nebbenes-kroene ved Ormlia/E6. Driftige folk, som tenker stort.

Du mener sikkert Minnekroa, siden du nevner Minnesund og Mjøsa. Den ligger på østsiden av Mjøsa, der Vorma starter, og fra den kroa er det fin utsikt over Mjøsa. Etter at E6 ble lagt om til OL i 1994 ligger den utenfor allferdvei/E6, det har derfor vært litt inn og ut med drivere, men den er fortsatt i drift.

Helt riktig, Ole, Minnekroa er stedet – husker bare far kalte det for Nebbenes. Kjørte faktisk bortom der nå sist høst og så da at parkeringsplassen var nesten tom. Der pleide det å være fullt. Siden vi er ved Mjøsas bredd vil jeg slå et slag for Mjøssamlingene som nok de fleste av oss aldri har kjørt nedom. Astrid har lagt inn noen bilder fra museet her

Ja, enig med deg, Otto. Mjøssamlingene ligger rett ved E6, før du kjører over Vorma. Ta av E6 der veien tar av til Gjøvik, så er det 500 meter ned til Vormas bredd og Mjøssamlingene. Også et flott område for en kafferast.

Før toget kom langs Mjøsa på slutten av 1800-tallet, var det en utrolig skipstrafikk på Mjøsa. Det var jo eneste måten å få fram varene på. Skibladner var ikke alene på Mjøsa, selv om hun er Dronningen.

På bilturer til og fra Oslo i “gamle dager” husker jeg at vi alltid passerte et sted, trolig like før Drammen, der det sto en diger stol som reklame på taket av en bygning. Noen som husker hva dette var – møbelfabrikk kanskje?

Den stod på en plass som heter Galleberg, mellom Sande og Rølleshaugen. Jeg tror de repararte og solgte skinnmøbler der. Ikke langt fra Bensinstasjonen med gatekjøkken. Så var det Spylervæskefabrikken på den andre sia av veien i en gammel trevarefabrikk. Den hette Ruud Trevare om jeg ikke tar helt feil. Har jo jobba i den bransjen noen år.

Var ikke den stolen på toppen av en stolpe eller ei avkappa bjørk? Mener den stod på venstre side av veien mot Oslo:

Her var det mye lokalkunnskap. Jeg for min del kjøpte skumgummimadrasser til hytta i et utsalg på Galleberg, ikke langt fra jernbanelinja. Grunnen var at det var litt bedre og flere kvaliteter enn de vanlige gule 10 cm, som en fant overalt ellers.

Hva dere vet og husker. folkens! Imponerende! Jo da, Otto, jeg mente også at det var på venstre side på vei mot Oslo. Utrolig at vi husker denne reklamen fortsatt i grunnen…

Vi husker som en teen-åring!

I likhet med de fleste andre som dro til Oslo på fotballkamp eller familiebesøk, hadde også jeg et forhold til Rølleshauen. Det var en slags halvveisstopp (om ikke helt kilometerriktig) enten du hadde vært ”innafore” eller skulle dit. For jeg mener det lenge var lov å krysse midtlinja og svinge inn til Rølleshauen også om du kom nordfra. Men etter hvert blei jo det forbudt. Blei det da en periode mulig å parkere på høyresida og krysse riksvei 40/E18 til fots? Ellers er jeg så gammal at jeg husker turen Oslo-Larvik og omvendt lenge var en slags snau dagsforeteelse, ikke minst om vinteren. Veien mellom Tønsberg og Skoger gikk ikke som nå stort sett rett fram. Den kryssa skogbryn, passerte gårdstun og fulgte dumper og daler både her og der med krappe svinger og bratte bakker. En gang husker jeg det var så glatt at bilen til far sveiva helt rundt i en av kneikene nær der den omtalte stolen seinere kom til å stå utstilt. Heldigvis dunka vi bare borti snøfanene på begge sider og etter litt rygging og dytting kom vi i riktig retning igjen uten å skape bry for øvrig trafikk, som det den gangen var nokså lite av. På en annen tur midtvinters hadde snøen fana seg såpass på raet utafor Sandefjord at vi måtte ta fram snøskuffe (sånt hadde man i bilen på riksvei 40 i de dager) for å komme videre! Da var det greit å ha kjettinger i bilen, selv om det kunne være en kald og tidkrevende jobb å få dem på plass i mørket. Ikke sjelden røyk ei lenke etter noen mil. For å stoppe smella mot skjermen og forbygge skader var det stopp igjen og fram med egen “lenke-fjernings-tang”. Så turen turen tok tid!

Slik som med Bjørn, så husker også jeg gamle Rv 40 fra omtrent der Nauen klokkstøperi lå/ligger eller ved Kornifabrikken ved Barkåker, og nordover. Veien var kort og godt en gammaldags bygdevei som gikk innom gårdstuna. Veien blei gradvis retta ut fra tidlig på 50-tallet, til den den gang så moderne veien med betong med krympeskjøter lå der. Vi hadde slekt på Hønefoss, så på vinterføre gikk turen ofte om Hokksund. Veien var ikke så godt brøyta der og det var mindre trafikk, Det førte til at kjettingene satt på litt lenger før ei tverrlenke røyk. Det gikk ofte 3-4 tverrlenker på turen med ei VW-boble, sjølsagt med bakhjulstrekk. Det var ei bokstavelig talt rystende opplevelse å kjøre med kjetting når det var veksling mellom bar asfalt/betong og snødekke. Det lå også en kafe før Holmestrand på venstre side mot Oslo, i en oppoverbakke. Der var jeg innom på Osloturane, men navnet har jeg glømt. På begge sider av veien var det gjort store planeringsarbeider på dyrka mark. Det blei brukt bulldosere, som skøyv av matjorda, planerte leira under, og skøyv på matjorda igjen. Terrenget endra seg helt i enkelt områder pga den storstilte planeringa.

Kafeen rett før Holmestrand het “Cecil Kafe”. Den hadde ikke de helt store besøkene og hadde derfor flere drivere. Når den siste ga seg ble lokalene brukt som anleggskontor for Statens Vegvesen mens de bygde den nye fire-felts veien forbi Holmestrand.
En natt brandt den ned, men husker ikke om det var etter at veien var ferdig og kontorene fraflyttet.

Takk skal du ha Per Magnus! Jeg greidde ikke å komme på navnet. Dette med dårlig besøkstall har du nok rett i, for jeg fant ut på turane mellom Oslo og Larvik i studietida at der var det god plass og hurtig servering. Du sier “rett før Holmestrand”. Var det når du kom fra Larvik?

Det var en kafe rett før Holmestrand, i bakken på vei oppover på venstre side. Den har vært helt borte før dette innlegget. Ellers husker jeg kanskje best Smørstein stasjon på jernbanen etter Holmestrand. Den ble fort borte den!

Kafeen vi snakker om, Otto, er den som Per Magnus sier var Cecil kafe. Den lå på venstre side i en oppoverbakke med en slak sving mot venstre før en kom opp på høyda og så utover Holmestrandbukta. Jeg ser det for meg nå, sjøl om det må være mange tiår sida jeg kjørte der. Jernbanestasjonen i Holmestrand lå jo like før vi kjørte over jernbanelinja og under og langs fjellet bortover. Hvor lå Smørstein?

Smørstein, husker jeg mest pga navnet. Stedet lå ca 3 km etter Holmestrand mot Oslo på venstre side av veien. Veiene gjør en sving til venstre før du kommer ned i den lille bukta hvor det pleide å ligge oljetankskip i opplag. I bukta stod det også en betongkonstruksjon i sjøen, som nå er fjernet. Mange stoppet ved denne bukta og brukte stedet som rasteplass!

Vi som tok toget til Drammen husker, Smørstein, Ve, Holm og Sande. smørstein lå ved en venstre sving der du kom ned i ei bukt. Det lå mange oppslaggsbåter der.

Betongkonstruksjonen som Otto nevner, mener jeg å ha lest en gang et sted at var en slags silo. Neppe en kornsilo, men kanskje heller en silo for sand…

Janke: Stolen på Galleberg tilhørte en danske som drev møbelsnekkeri i gamle Galleberg skole i bygget bak stolen. Hans spesialitet var den type skinnstoler som sto på pålen, dog at den som sto der var noen størrelser over standard.

Tore M.: Opplagsplassen ved Holmestrand heter Bogen.

Betongklossen ved Holmestrand ble fjernet fordi det skal anlegges badeplass der. Mener noe om at tomteeier ga eiendommen til Holmestrand kommune.
Link om tårnet.

Når det gjelder gamle Cecil (Hellandbakkene), går E-18 på en bro like over der den lå. Cecil brant lenge før nye E-18 ble bygget, og jeg kjente et par som i noen år drev kafeen.

Takk for lenka til Bogen, Egil! Endelig skjønte også jeg hva landemerket var for noe, sjøl om vi ikke har noen forklaring på bruken av “monumentet”. Gikk det sand/grus eller knust stein på transportband over veien, kanskje? Det var tydeligvis rekna som et teknisk kulturminne. I alle fall var det ett av de tydelige landemerkene på veien til og fra Oslo.

Jeg googlet litt og fant mer om tårnet i Tønsbergs Blad:

“Lastetårnet ble oppført i forbindelse med pukkverksdriften i Smørsteinområdet. Knust sandstein ble fraktet via tårnet med båt til sementproduksjon i Røyken, og virksomheten pågikk til omkring 1960.”

Husker fra vi var på biltur med morfar Anker Kjær, Tjølling.Ofte til Rølles Haugen for grøt.Og hvis pappa hadde Oslotur med drosja eller lastebilen var det bestandig pause der.Var 6-7 år og det var stas å gå ned i kjelleren på do…

Jeg var så bilsyk som barn at første stopp var Bommestad…

Husker også veikroa i bånn av Lillegårdskleiva,på vei til Hydro. Den på toppen av Korketrekkeren også…Stoppa der for å kjøle ned bremsane før det gikk utover….