I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Bussruter i Larviksdistriktet på 50 og 60 tallet.

Det er en tråd om bussproduksjonen i Larvik. men det var også et mangfold av busselskaper som fraktet folk og gods rundt i distriktet.
I Hedrum så var det Skaatan som kjørte til Hvarnes, Lindhjem hadde buss / skole melkerute til Østre-Hedrum. I Tjølling så var det Helge Nilsens bilruter og L. Larsen som hadde Rekkevik / Østre Halsen/Bjønnes rutene. Bybussens to ruter i Larvik, Fra Torstrand til Nanset og Fra Høysteinane til Nanset. i brunlanes var det Corneliussen som kjørte Til Helgeroa, Havna og Tveidalen, Så var det Brødrene Flekke til Hommerbakken, Emanuelsson blant annet til Stavern/ Kysta. ( Alle disse ble BSL på tidlig 60 tall)
Rutebilstasjonen i Nansetgate der Maxi er nå, med Shell pumper, Godsekspedisjonen. Og for ikke å glemme Sandefjordsbussen som gikk via Verningen, med Dansen som sjåfør. Han bodde i Hagalia.

Kom med innspill alle som vil, og dra fram minner om denne viktige kommunikasjonen i Larvik. Var selv billettør på Stavernsbussen midt på 60 tallet.

Vist 2790 ganger. Følges av 18 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 74 kommentarer

At dårlige veier, med huller og telehiv, kunne skape problemer i bilens barndom, er vel lett forståelig. Men når vinteren satte inn med store snømengder, ble både kjøretøy og mannskap virkelig satt på prøve. Titt og ofte kan vi lese i avisene at veier var stengt og at store ryddemannskaper holdt på både dag og natt. Selv hestene kunne ha store problemer med å komme fram.
En av de dagene hvor snøværet normalt ville stoppe det meste, var Peter Holhjem på vei til Larvik. Etter flere stopp og nærmest uoverkommelige vanskeligheter, ankom han tilslutt til byen og parkerte på Rutebilstasjonen.
”Nå, hvordan er det med snøen i Brunlanes?”,
var selvfølgelig det første han ble spurt om, da han steg ut av rutebilen. Hans lune svar lot heller ikke denne dagen vente på seg;
”Nei, det va`kke så ille, men da jeg passerte der ute, gikk kirketjeneren fortsatt å leita etter Berg kjerka !!! ”

Bildet under er en “strektegning” av Petter Holhjems Bedford rutebil Z-1752 fra 1946.

Petter Holhjem hadde såvidt jeg husker 2 Bedforder i tiden før NSB i sin tid overtok Holhjemruta(husker dessverre ikke når det var) Her er et bilde av den nyeste av dem – ikke så godt, men det er i alle fall hans buss.
Det er tatt på brygga i Helgeroa

før bilferjetrafikken til Langesund sluttet( i 1961)

Det er ellers riktig som Jan Einar sier at Petter Holhjem var en skøyer, dessverre husker jeg ikke så mange historier om ham. Men en gang han var på tur til Lifjell med en kvinneforening, begynte det å gå tregt oppover bakkene. Seinere og seinere gikk det, og damene begynte å bli engstelig.(Husk at det var den tiden da få damer hadde “lappen”). Da snudde Petter seg halvt til dem og sa: “Ta det med ro, jeg har ett gear til!”

Har en historie til om Petter Holhjem, og den opplevde jeg selv en gang jeg tok Holhjemruta fra Helgeroa til Larvik. Et stykke “bortpå landet” sto det en heller kraftig matrone og skulle med bussen. Like før vi stoppet for å ta henne med, snudde Petter seg til oss andre passasjerer og sa:
Nå må dere sette dere over på sida bak meg(førerplassen), ellers vælvær vogna når hu kommer på!

Litt på siden av selve busshistorien, kom på det da jeg leste om alle fantestrekene i “Minner fra…..”
Under krigen hadde vi det som “sport” å stoppe bussene på følgende måte: Bussene hadde jo, som de eldste vil huske, gassgenerator bak, som var fylt med knott(små¨trebiter) Omtrent midt på generatoren satt det en ventil med et bevegelig lokk, som sørget for tilstrekkelig lufting til generatoren. Vi kalkte det populært for “klikkærshollet” fordi lokket frembragte en slags klikkende lyd. Ved å sette en papplate over denne ventilen.,ble plata suget fast, og det var ikke mange meterne før motoren i bussen stoppet av mangel på luft. Merkelig nok ble vi aldri tatt….

Mange vil huske Ludvig Larsen, som hadde bilruten Østre Halsen-Rekkevik-Larvik. Han var en mann med humoristisk sans. En gang vi var sammen hos felles familie, fortalte kona mi at hun noen uker i forveien var så uheldig å falle av sykkelen i Rekkevik da vi kom fra en badetur til Gon. “Å, det var sikker den gangen da hovedvannledningen i Rekkevik sprakk” kom det lunt fra Ludvig.

Ruten Larvik-Stavern ble såvidt jeg kan huske betjent av 3 forskjellige utøvere, Kristoffersen, Emualsson og Brdr. Pettersen. Kristoffersen (husker ikke fornavn, men tror han var bror til drosjeeier Edvard Kristoffersen) hadde en koselig buss av amerikansk opprinnelse Diamond T av ukjent årsmodell, dessverre greier jeg ikke huske reg.nummeret på denne, men som alt annet med hjul på produsert i USA var det et trivelig bekjentsskap. “Svensken” Arvid Emanuelsson (hans barnebarn har samme navn) hadde 2 busser, Z-1709 var en amerikansk Diamond T av etterkrigsmodell, svensken var virkelig en mann med yrkesstolthet og Z-1709 var en skikkelig trivelig buss å være passasjer i. I 1954 (tror jeg) skaffet Emanuelsson en ny buss Volvo med reg.nr. Z-1745 (jeg tror at denne var venstrerattet, men er ikke 100 % sikker) . Emanuelssons sønn Søren (megakjent skribent i Larvik Morgenavis og senere Sandefjords Blad og Hobby busssjåfør) var nabo til mine foreldre på 50 tallet. Da min far jobbet med innredning av busser på Larvik Karrosseri på den tiden ble det til at han monterte inn extra seter der hvor bakdøren var på den nyeste bussen til svensken når han skulle på handletur til Sverige for å få med 2 extra passasjerer. Brdr. Pettersen som også var aktør på den aktuelle ruten hadde en Volvo med reg.nr. Z-1702, denne bussen stod i flere år etter at den var utrangert i bakgården til Gustavsens Bilforretning (nåværende Bertel O.Steen) og Brdr. Pettersen anskaffet seg også en ny Volvo i 1954(?), denne hadde reg.nr.Z-1739 og motsatt rattplassering av svenskens Alle Larvik-Agnes-Staverns busser hadde sanne blåfarge med rød stripe og betegnelsen Larvik-Agnes-Stavern Ruten Hummerbakken Larvik ble betjent av Brødrene Flekke men somnevnt tidligere i sonen hadde de ikke anledning til å ta på passasjerer før Kysthospitalet , da min bestemor kommer fra Holone(Nalum) ble jeg ofte sendt med disse bussene både fra Larvik og retur alene i sene kvelder Bussene har kal ha vært en bulldog Chevrolet (cab over engine som min bestefar har vist meg bilder av) Z-1731 Chevrolet snutebuss (1946-48), Z-1731 Volvo tror det var 1951, Z-1720 Volvo tror det var 1954) Hver gang jeg tok Hummerbakk bussen uten følge av voksne fikke jeg alltid mynten tilbake uten noe billett. Etterhvert som jeg dro på årene ble jeg litt forundret ovedr dette, og spurte billettøren hvorfor og han svarte at jeg tror bestefaren din hjalp gamle Jens (faren til Bjarne og Trygve med noe bil-greier under krigenr) så du skal aldri betale her oss . Fordi som måtte undre. bestefaren kjørte drosje i Larvik fra 1924 til 1971.

Jan Einar, jeg tror det stemmer at “Svensken” og brødr.Pettersen kjøpte hver sin nokså like busser, men svenskens var vel “høyrekjørt”, som vi sa, mens den andre hadde rattet på “vanlig plass”, altså på venstre side?

En liten korrigering av navn vedr. Hummerbakkruta: Brødrene Flekke het Arne og Trygve. Arne lever, såvidt jeg vet, ennå, bor vel i Stavern og er over 90. Trygve er dessverre død. Såvidt jeg husker, skrev han et stykke om rutebilhistorie i Brunlanes i publikasjonen “Nesjar” for noen år siden

Helt korrekt, Brødrene Flekke het Arne og Trygve, var litt rask når jeg skrev, og leste som vanlig ikke korrektur. Beklager feilen.

Det er tidligere skrevet litt om Ludvig Larsen som eide Ø-Halsen-Rekkevikruta. Han fortalte en gang at Tjøllings bygdeoriginal Søren Kråkholmen var med bussen fra Larvik til Viksfjord. Men da han skulle av, ville han ikke betale. Ludvig forsøkte å forklare at det måtte han, hvorpå Søren svarte: " Er du så nøye da, du skulle jo samme veien likevel!"

Bilruter…
Her har jeg en gammel billettrull fra “Bilruten Østra Halsen-Rekkevik-Larvik” Har kjøpt den på auksjon på Internett. Synes den er artig………

Her er en tråd som har tatt seg kraftig opp takka være Lars Gunnar Rød og Bjørn Gui. Er det noe som har å gjøre med bil, så dukker alltid Jan Einar opp med sakkyndige kommentarer. Jeg kjørte ikke veldig mye buss i hine hårde dage, for vi hadde privatbil. Likevel husker jeg godt billettrullen som det var veldig artig å få et bilde av.

Det er tidligere etterlyst minner fra busstrafikken her på siden. Jeg kom på noe nå i kveld. En morgen da skolebussen fra Nevlunghavn/Helgeroa var på vei mot Larvik, var det kaldt regnvær, som frøs på bilvinduene. På Tanumjordene(som vi sa) streiket vindusviskerne, og frontruta på bussen ble øyeblikkelig “islagt” Det var Per Halvorsen som kjørte den dagen. Han stoppet og sa at for å komme videre, måtte han rulle ned sidevinduet ved førersetet og sitte med hodet på utsiden for å se. Han spurte om noen av oss hadde skjerf og lue å låne ham, og jeg tror at alle elevene kom fram til ham med luer og skjerf. Så kledde han hode og ansikt godt inn, slik at bare øynene var synlige, satte på seg et par solbriller som lå der, åpnet vinduet og kjørte! Vi kom til byen uten uhell! Skikkelig tøfft!

Dette var en virkelig god lokalhistorie, Lars Gunnar. Det er den type info som det varmer å lese om, eller burde jeg skrevet “som det går kaldt nedover ryggen” å lese om.
Ett er sikkert, tidene har nok forandret seg.
( Forrige dagen leste jeg at i Oslo kjører det en en tom dieselbuss bak de nye miljø-biobussene i tilfelle de skulle stoppe!! Passasjerene må jo komme fram.)

Jeg vet du har flere gode historier lagret inne i hukommelsen, Lars Gunnar. Nå er tiden inne til å dra dem fram !!!!

Det er rart når en sitter og tenker tilbake på bussturene til byen under realskole- og gymnastiden. Kom til å minnes et trekk til ved Lars Holhjem, som jo var sjåfør der i mange, mange år.(Hans datter har nettopp opplyst meg at det ble 40 år på Havnebussen, og før det kjørte han Holhjemruta). Det var jo for det meste grusvei fra Helgeroa til Larvik i den første tiden jeg var daglig passasjer. Og når det regnte, ble det som regel “vaskebrett” på veien. Men da kjørte Lars en del fortere enn vanlig, for hans filosofi var at når han kjørte fort, så rakk ikke hjulene å komme ned i alle “dumpene”, men berørte bare “kantene”. Og derved ble det mye mindre risting i bussen….

Her er en av “grønnbussene” som i sin tid trafikerte strekningen Nevlnghavn-Helgeroa-Larvik. Eier var William Cornelussen, og fotograf er Thor Ludvigsen.

Husker enda et trekk fra min tid med “skolebussen”. I Helgeroa var det en av jentene som alltid var ute i siste liten til bussen om morgenen. Hun bodde nede ved brygga, men bussene gikk ikke om brygga, – stoppet var Lundesvingen. Det var ikke så sjelden at vi måtte vente på henne et par minutter, vi så jo at hun kom løpende “nede i gata”. Men én gang sa sjåføren, Ole Corneliussen: – Nå skal vi sette et støkk i henne! Og presis på minuttet begynte han å kjøre, mens vi så henne løpe og veive med armene. Han kjørte noen få meter, omtrent opptil gamleskolen, så stoppet han. Da hun endelig kom pesende inn i bussen, sa han rolig: – Neste gang stopper jeg IKKE! Mener å huske at jenta kom på holdeplassen til tida etter den episoden!

Jeg værer en tid hvor ALLE KJENTE ALLE og hvor snillheten var en iboende kvalitet hos mange fler enn i dag. Det var noe mer omsorg og mange bussjåfører var kjent for dette.
Husker en historie der en elev ikke sto ved stoppestedet som vanlig på morgenkvisten. Etter ett par minutters venting, spratt sjåføren ut av bussetet, la på sprang opp veien til elevens hus, banket på døra og spurte om alt var i orden !!!

Dette er ikke fra skolebusstida, men et minne fra mange år senere, da flere av oss fra Havna og Helgeroa brukte buss til og fra jobb. Halv-åttebussen om morgenen var det vi tok, og der var det også en del skoleelever med. Vi var en voksen-gjeng som satt framme i bussen, mens ungdommene holdt seg bak. Vi hadde et muntrasjonsråd med oss, nemlig Svein Jacobsen. Vi hadde det alltid moro og var nok mer urolige enn de unge. En gang spurte min datter meg om hva vi lo av. Av Svein, svarte jeg. En av uttalelsene hans husker jeg spesielt. Samtaleemnet den morgenen var sko, og hvor vrient det kunne være å få kjøpt sko som passet fullstendig godt til føttene. – Ikke noe problem for meg, sa Svein – jeg regulerer skostørrelsen med lengden på storetåneglen!

Har fått forbedret litt bildet av den siste bussen til Petter Holhjem, før han overdro ruta til NSB. Husker ikke når overdragelsen skjedde, men tror det måtte være i 50-åra en gang. Jeg vet i alle fall at det var “blåbusser” i Holhjemruta før Lahelafergene sluttet( de hadde sitt siste driftsår i 1961). Men denne Bedforden, som vi ser på bildet, var altså den siste gråfarga bussen i Holhjemruta. Nummeret kan også leses – Z 1751.(I all beskjedenhet må jeg tilstå at jeg selv har tatt bildet, men et apparat som brukte filmer med bare 8 bilder – størrelse 6,5 × 11 ??)

e

Jeg trodde Holjem ruta gikk inn i BSL. BSL ble jo delt 64 eller 65. Flekke hadde øst og Corneliussen vest.

Det stemmer det, Tore, men NSB hadde den en relativt kort tid før BSL så dagens lys.

Det viste jeg ikke.

Som tidlgere sagt, vet jeg ikke nøyaktig årstall når Holhjemruta ble overtatt av NSB. Men jeg husker at NSB stilte med en flunkende ny buss, og at foruten de “gamle” Holhjemrutesjåførene, Martin Holhjem, Bjarne Furustad(svigersønnen til Petter) og Arne Berg, var det også to av de daværende sjåførene på Lågendalsruta som kjørte her ute en del, nemlig Erling Schinnes og Trond Heum. Mener også å huske at Furustad og Berg etterhvert også fikk andre sjåføroppdrag i NSB, muligens det var på Larvik-Skien og/eller på “nattbussen” Larvik – Drammen. (Et sidesprang, men kan jo nevne at på sistnevnte strekning fra denne ruta ble opprettet(tror det var i 1954/55 en gang), så husker jeg sjåførene Kongelf, Kristian Helgeland og Einar Gudem)

Et eller annet sted er det lagt ut et bilde fra Rutebilsentralen med noen busser. Husker dessverre ikke hvem som er fotograf, men håper han tilgir meg for dette.Jeg har zooma inn en av dem, nemlig den som for det meste ble brukt på Tvedalsruta i mange år. Husker den spesielt, fordi den hadde hvitt ratt. En av dem som kjørte denne bussen i lengre tid var Schneider, som bodde på Brathagen ved Helgeroaveien. Husker også nummeret på bussen, Z – 1748

!bilde undefined!

Her er en av de aller siste “grønnbussene” til William Corneliussen på ruten Nevlunghavn-Helgeroa-Larvik.. Den hadde hekkmotor og var meget behagelig å kjøre med. Den ble mye brukt som turbuss.(foto:undertegnede)

Hvor var denne bussen laget hen, tro?

Kan det være ned på Søgne, Reppesgård tror jeg de het.

Såvidt jeg husker, var det Brødr. Repstad karroserifabrikk i Søgne. Corneliussen brukte som regel alltid denne fabrikken.

Annonse