Jeg reiste i to år frem og tilbake mellom Larvik og Sandefjord i forbindelse med skole og jobb.
Vi ble ganske godt kjent med sjåførene. Dansen var et “råskinn” bak rattet. De dagene han kjørte måtte du være på plass til tiden ellers hadde bussen gått. Oppe på Verningen var det ikke skjeldent passasjeren kom løpene med jakka i den ene handa og veska i den andre, men han ventet på dem.
Stensrud, en annen og litt eldre sjåfør, var av den “lugne” typen og du kunne regne med noen ekstra minutter før bussen kom.
Den tredje tror jeg het Børresen, han skulle du helst være litt rolig i bussen om morgenen til han fikk humøret på gli.

En gang på vei til Larvik la vi merke til at bussen stadig gled litt forbi stoppestedene hvor folk ventet slik at de måtte løpe etter bussen. Da vi kom til Bjørgulfsen bilverksted på Nanset stoppet sjåføren og skrek til en av mekanikkerene. “Er den andre bussen klar? Denne har ikke bremser lengre”. Men vi kom da ned til busstasjon i sentrum uten noen problemer.

Jeg husker også Dansen godt, lurer litt på om han ikke het Ola til fornavn. På vei ned Bommestadbakkene kjørte han gjerne så fort i svingene at kjerringene satt å hoiet.

Mener også å huske at vi på ruta Larvik – Sandefjord fikk en av Norges første kvinnelige bussjåfør. Tror hun først jobbet som billettør og etter noe tid startet som sjåfør. I Larvik forlangte en passasjer å bli satt av, da det ble oppdaget at det var en kvinne som skulle kjøre bussen. Det var kanskje så tidlig som i 1956.

Ola Dansen bodde i Hagalia. kona dreiv butikk. Det var første hus på venstre etter jordet.

Tore, tenker på han nesten hver gang jeg kjører forbi det gule huset hvor Ola Dansen bodde. Kan du huske damen som kjørte buss, mener å huske at hun bodde like i nærheten av Rødbøl skole?

Otto, det husker jeg ikke sånn i farten. Tok en del buss for tanten og onkelen min bodde i Hagalia på den tiden.

Men er det noen som har gode historier om Emanuelsson og “Lynet” som kjørte på Stavern. Jeg husker de hadde sine egne busser som de brukte. Emanuelsson var litt kjapp av seg på veien, og Lynet, ja det gikk ikke så raskt.

Lurer på om hun ikke het Bodil jeg gitt. Skal ta det opp med en av de gamle bussjåførene på Neset (Kjell E) neste gang vi møtes!

Søren Klype E husker jeg som en humørspreder av rang!

Søren Klype ble senere fotograf og journalist i SB, Men hans far var også en dreven bussjåfør, det er vel helst han jeg sikter til.

Siden jeg er født på slutten av 60-tallet, husker jeg av naturlige årsaker bussruter fra 70- og 80-tallet. Var en flittig bruker av den grønne bybussen til sentrum til Hagalia, der den gjorde vendereis til byen via etterhvert Hovland.

Ellers så var det jo bussrute i Farrisbygda med NSB. I dag så kjøres det vel knapt skolerute der.

Klassekameraten på Rombærn, Thor Stian Mathisen, bodde i 2. etasje i murbygningen. på høyre side i bildet, på busstasjonen. Faren hans arbeida på godsekspedisjonen. Vi ser også huset med “Rusle-Radio” der familien Bjarne Støtvig bodde i 2. etasje. På høyre side av huset var det innkjøring til bakgården og tilkomst til inngangen. Klassekameraten på Rombærn, Steinar Støtvig, hadde rom rett over innkjørslen.

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang brukte buss i Larvik. Familien hadde alltid egen bil. Derimot tok jeg tog både til Sandefjord, Oslo og Porsgrunn. Det hører forsåvidt ikke hjemme her, men lokaltoga stoppa på hver eneste mjælkerampe i Tjølling på vei mot Sandefjord. Det var både passasjerer og gods på toga.

Det var koselige bilder,Ulf.
Husker bl.a at bussholdeplassen var såpeglatt hver vinter.

Enig med Grethe, husker godt de reiv det trehuset. Var det noen diskusjon om det tro? På busstasjon leverte de nok bare diesel, ihvertfall har de bare ei pumpe! Det mest overraskende er jo at det ikke er så lenge siden det så slik ut.

Er det noen som vet når denne plassen ble revet?

Ble det ikke revet når de begynte med MAXI bygget?
i hjørnegården var den en cafe og så var det A.Thoresen Herrekvipering.

Jo ,det stemmer det virker lenge siden ,men vet ikke når.
Det er muligens ca.10 år.

tiden gåt så altfor fort. Jeg tror ca 10 -12 år siden er rett tidsperspektiv. Jeg har andre begivenheter som jeg kan sette denne tidsknaggen på.

Tore, cafeen har vi vært borti tidligere i en annen tråd. Jeg kunne ikke huske det, men noen sa den het Bilitt! Du husker kanskje det?

Du har helt rett. Bilitt. Og så pølsekiosken til Thorleif Karlsen rett over gata, men nå er vi i andre tråder. Men på en annen side så henger jo mye sammen.
T

Denne henger vel sammen med annet i samme område, Rutebilstasjonen var jo møteplass “de luxe” på femti og sekstitallet, frem til kjøpetillatelsen på biler forsvant. Møtte du opp her en ettermiddag eller to litt utpå dagen kunne du finne busser i alle størrelser og et fargeskue uten like.
De solgte ikke bare diesel fra stasjonen, da jeg frekventerte stedet som tettest i 1963, som billettør på bussene til Sandefjord, det ble solgt bensin også, den gang fantes det også noen busser som gikk på bensin.
I Nansetgata hadde de gule bybussene sine holdeplasser, Lågendalsruta stoppet også der. NSB-bussene til og fra Drammen – Skien også. Men tidligere gikk det noen beist av noen busser til Skien, et privat selskap derfra.
Ved å blande kortene noe, så gikk det en liten blå buss til Tvedalen, en rød og gul til Stavern, den til Hummerbakken var vel grønn. En liten gul en til Kjose Omsland.
En brun en, tror den gikk opp østsida Lågen, en med noe rødt og gult, var det Skaaan’s buss tro. Helgeroa tror jeg var grønn og den jeg var i en litt gråbrun en med gult tak til Sandefjord.
Så var det de mot Tjølling, de husker jeg ikke fargen på men tror Helge Nilsen’s var blå med lys stripe.
Joda, Ola Dansen kunne være et råskinn på veien, Oscar Stensrud det motsatte, de to som bodde over bussgarasjen på Skinnmo var greie karer, Eide og Karolius.
Dama som dere har nevnt het Bodil, kan ikke huske noe etternavn, men var nabo med Rødbøl skole. Har fremdeles deler av busstabellen i hue. Fra Larvik og Sandefjord, midt på dagen, 15 min. over hel time, den fra Larvik kl: 12:15 kjørte nyveien het det vel den gangen fra Bommestad til Amundrød, skulle du til Verningen byttet du buss på Amundrød, der møttes bussene.
Bussene byttet farge på denne tiden, de ble vel noe lignende “offwhite” med rød stripe.
Det gikk enkelte busser fra Sandefjords Bilruter der også, da lurte folk, men fra tid til annen måtte man “låne” buss på grunn av verkstedopphold og slikt.

Wenche Kristoffersen skreiv: bq.

De som eide og drev Rekkevik/Halsebussane var så vidt jeg vet ,brødrene Ludvig og Louis Larsen , begge kjørte bussane i min barndom. Ludvig hadde sønnen Svein, Det var de som bodde ved snuplassen i Rekkevik. Louis med sønnen Jan bodde vis-avis Bedehuset (Musikkhuset) . Tror nok sønnene overtok etter fedrene, men for hvor lenge vet jeg ikke. Tror dette er rett. (Både Svein og Jan er bosatt i Rekkevik.)

Idar Ekenes Gjertsen skreiv:

Igjen går jeg til kildene. den første bussruten i Tjølling ble åpnet 26.juli 1923. Jørgen larsen hadde skaffet seg en Ford som gikk i daglig rute mellom Halsen torg og Larvik brygge. Jørgen Larsens sønn Louis Larsen overtok ruten i 1935 og gikk sammen med sin bror Ludvig 1 1938. Ruten fra Rekkevik ble startet av Kristian Gjertsen 1 1924 og Ludvig Larsen kjørte for farfar til han overtok ruten, sier Tjøllings historie bind I side 454. Der står det også bilde av Forden fra 1923. Så sånn siger soga. Husær du alle billettørene, Wenche. Jeg minnes Jan Ludvig Werner og Jan Aasheim,men tror vel også Arne S. Olsen hadde en periode med billettør veska. Så forresten en sånn veske fra Rekkeviksbussen til salgs i Samler-og antikk-bladet. Av og til lurer jeg på hvorfor Jan Larsen hadde Garmann til mellomnavn. Hørte ved juletider at deres søster Ellen var død. Idar

Wenche Kristoffersen skreiv:

Du spør om jeg husær noen av billettørene Idar. Jeg kan ikke erindre at Jan Ludvig og Jan var det, heller ikke Arne tror jeg. De 2 første gikk i klasse med min onkel Bjørn Thore, de var 3 år eldre enn meg. Var nok kanskje ikke så veldig mye på bussen på den tiden. Billettør var vel de fleste som veldig unge, før sjøen/hvalfangst. Husær dog at Hans Petter Erlandsen var billettør ei stund. Han blei jo seinere min svoger da jeg gifta meg med Tore. Mener Svein “Jompen” Erlandsen var billettør en stund før han gikk over til å kjøre bussen.

Per Hroar Jørgensen skreiv:

Jan Larsen fra tidligere Rekkevikruta kjører fortsatt buss av og til og med mellomnavnet Garfield og ikke Garmann.

Ulf. I det øverste bildet fra Buss-stasjonen er det et gammelt hus, mot Sigurdgate rundt 1960 var det en skredder der.
Jeg blei sendt dit for å få ny 17-Mai-bukse. Måtte stå på bordet for prøvetaking. Noen som husker navnet?

Hei.
Det var en skredder i 2 etg i det gamle huset på hørnet innerst. i 1 etg. var det godsekspedisjon.
Husker ikke navnet i farten.

Navnet på skredderen var Alf Hansen Næss.

Flere nevner bybussene, de gule og brune, men ingen sier noe om eierforholdet. Det var et aksjeselskap, AS Bybussen Larvik, der drosjeeierne hadde aksjene. Dermed ble ikke bybussene noen direkte økonomisk konkurrent for drosjevirksomheten i byen.Rutene gikk mellom Vestre Halsen og Hovland samt Langestrand og Hovland med mulighet for å bytte buss på Torget. Bybussen hadde sine garasjer i Øvre Bøkeligt. der det også var kontor. Drosjeeierne drev også Torstrand Bensinstasjon der de hadde agentur for Volga. Siden drosjeeierne var involvert i AS Bybussen kjørte flere av disse og ansatte på drosja bybussene.

Takk til Per Hroar og unnskyld til Jan Garfield om det trengs. HJERNEN ER ET TVEEGGET VÅPEN OG MAN MÅ BRUKE DET MAN HAR! Min er rimelig kreativ der sannhet og glemsel kjemper hardt om plassen. Så derfor: Jeg tar imot rettelser med åpent sinn. Jeg vil post mortem takke Jan Krohn Holm for Tjøllings historie i 3 bind. Det som er flott i sonene er at man faktisk får utvidet sin kunnskap til byen jeg vokste opp i. Og det er så flott. Takk Ulf for invitasjonen. Mye skal følges opp! Idar.—Bybussen svingte inn Kirkegårdsgata etter stoppestedet ved kirkegården, tok til høyre ved Tora på Hjørnet og cruiset opp Tordenskjoldsgate forbi heimen til Helge, Arne og søstrene deres og moder Agnes, så videre på høyre side fam Torp, fotballdommer Arne Jakob, videre huset til Gustav Stappen før den for forbi den for oss sjeldne vare Torstrand kafe drevet av fru Vikan. Artig å ta bussen,- særlig på vinterstid, når de tøffeste av oss fikk Free Ride og slitte beksømssko oppover Tordenskjold. Det var kanskje derfor det fantes en skomaker på venstre side øverst i Tordensskjoldsgate, rett før Johan Thoresens blad og tobakk. Idar

Emanuelson, alias Svensken som vi kalte ham. Det var litt av en hissigpropp, og som det ble skrevet tidligre, han hadde det som regel travelt. Husker som guttunge, jeg var med bestemor til Stavern, og tok bussen hjem til Agnes. Han smelte døra igjen mens hun fremdeles holdt seg i dørkarmen på vei ut, og dro igang. Hun sprang og hylte det et gammelt fruentimmer var god for, og heldigvis ble han obs på henne. Nå var det heldigvis ikke den akselrasjonen på bussene den gang, så det gikk bra, bortsett fra et par blå negler. Og bussen, den var veldig avrundet både foran og bak, og så vidt jeg husker gråblå og gul.
Og noen få år etterpå var det en herremann ved navn Bjørnar Andreassen, kalt Bidan, som var billettør på Stavernsbussen. Han fikk selskap av Mysil (Jan Rugsveen),
som også var billettør. Bidan og Mysil var vel der mellom -58 og -62-63 tror jeg, er ikke sikker der, for da dro jeg til sjøs.

Det gikk mange historier om Svensken og Lynet. En gang skulle svensken taue lynet i gang. Det gikk som det måtte gjøre full pinne hos svensken og lynet blei helt ut av seg for så fort hadde han ven neppe kjørt før.
Men som billettør hadde jeg mange artige opplevelser med både svensken og lynet.
Mysil husker jeg ikke men Bidan lærte meg opp på Stavern/Hummerbakkruta

Når jeg tenker meg om, det var også en Christoffersen som kjørte Stavernsbussen på 50 tallet. Tror det var bestefaren til Stig Chr. som driver i transportbransjen også, men er ikke helt hundre der. Og jeg ser for meg et ansikt til, men kommer ikke på navnet, håper det dukker opp senere, så skal jeg ta det opp igjen.

Var ikke det han som ble kalt lynet tro? han var ikke så stor av vekst.

Så koselig å lese om alle disse gamle bussene. Jeg har også gode buss-minner herfra. Helt fra begynnelsen av 60-tallet og frem til slutten av 70-tallet, var jeg på ferie hos slektninger som hadde hytte på Lydhus. Bussturene Larvik/Lydhus/Larvik var alltid så hyggelige, alltid var det koselige sjåfører på Hummerbakkenbussene. Og det sto alltid en veldig stilig eldre dame i rødt og ventet på bussen nær Stavern. Jeg ble nysgjerrig på denne damen som jeg så år etter år, og fikk vite at det var fru Wildenvey. De deiligste somrene i mitt liv var disse med ferie på Lydhus

Det kan vel kanskje stemme, Tore, han var ikke så stor, og så vidt jeg kan erindre, også litt rund i kantene. Og han holdt også siget oppe på doningen!

Inger-Helene Hansen skreiv:

Mye artig stoff i Larvik i nær fortid! Tråden om bussutene har vært taus lenge. Når det gjelder Rekkevik/Halsebussane har Wenche og Idar rett i det meste, men Louis og Ludvig Larsen var ikke brødre (kanskje ikke i slekt engang.) Louis har sine røtter i Tjølling mens Ludvig stammer fra Brunlanes. Med fare for at også jeg kommer med feilinformasjon; jeg mener at Louis ikke hadde noen bror. Derimot hadde han en søster, Agnes Larsen som drev en frukt og sjokoladebutikk i Rekkeviksgt. 4 på Ø.H. Hun flyttet butikken etterhvert til Storgt. 9, Ø.H. Dette huset hadde hun overtatt etter sin far, Jørgen Larsen, i 1954. Her bodde hun også.

Jeg gikk jo i 5 år på daværende “Larvik høyere skole”(realskole og gymnas) fra 1947 til 1952 og bussen fra Helgeroa til Larvik var vårt fremkomstmiddel. Det var nok en del episoder som fant sted i løpet av disse årene, og jeg husker særlig en av dem: Det hadde kommet såkalt “veiis” i løpet av natta og det var ufattelig glatt på veien. Sjåføren på bussen, Lars Holhjem, klarte ikke å få den opp Strandebakken, så han måtte rygge nedover igjen og forsøke seg på Krabbegata(som var brattere enn i dag). Det endte med at vi kom halvveis opp, og der sto vi. Men Lars visste råd, Han gikk inn i et av de nærmeste husene og kom ut igjen med favnen full av honved. Denne veden la han så foran bakhjula, satte seg til rattet, gav gass og sannelig kom vi opp -. så flisene føk etter oss……

Lars Gunnar Røed

Bra, Lars Gunnar!
Slik var det før, man var ikke “tapt bak en buss”.
Fra de 5 årene dine ombord på Hæljeroabussens mange turer og returer, dukker det vel snart opp flere gromme minner, du kan dele med oss. Vi gleder oss, allerede!

Vi har få historier både fra bussene og fra Helgeroa, så her ser vi imøte flere beretninger fra både transport og skoletida på Larvik høiere skole fra Lars Gunnar Røed!

Det var jo mange buss-selskaper som trafikerte Brunlanes-Larvik før og like etter krigen. Vi hadde Tvedalsruta, som var eiet av Brødrene Aares, Holhjemruta med eier Petter Holhjem(han drev også landhandel). Petter Holhjem hadde også “sommerkonsesjon” på en rute Helgeroa-Stavern(mulig at den gikk ut fra Nevlunghavn). Videre hadde vi bilruten Hummerbakken-Stavern-Larvik, eierne var såvidt jeg husker brødrene Flekke. Hvis jeg ikke husker feil, hadde denne ruten lenge ikke lov å ha med passasjerer mellom Larvik og Stavern, for der var det de etternevnte to rutene Larvik-Stavern(eiere husker jeg ikke, men det var vel her “Svensken” kjørte?), og Stavern- Larvik, eiet av brødrene Pettersen, som hadde konsesjon. Så var det da Nevlunghavn-Helgeroa-Larvik, eiere Ole Corneliussen og Walter Halvorsen. Under krigen ble de fleste av disse slått sammen(her var vel også andre selskaper med?) til “Larvik og omegn bilruter”(vet ikke om navnet er helt korrekt). Tvedalsruta var ikke med i dette selskapet, de kjørte “for seg selv” under hele krigen. Under krigen ble det også gjort et forsøk på å starte en egen rute Helgeroa-Larvik av to personer, men denne ruten fikk såvidt jeg husker ikke konsesjon.
Jeg gjør oppmerksom på at det kan være noen “erindringsfeil” i denne opplistingen, og er derfor takknemlig for eventuelle korrigeringer.

Lars Gunnar Røed

I et tidligere innlegg på denne siden er det nevnt at bilruten Larvik-Sandefjord visstnok hadde landets første kvinnelige bussjåfør. Men bilruten Skien-Larvik var også meget tidlig ute med en kvinne bak rattet – jeg vet ikke hvilken av disse to som var den første. Noen som vet dette helt sikkert?

Lars Gunnar nevner bussruten Tvedalen – Larvik. Denne ble jo drevet av Oscar og Hartvik Aares, som etablerte den i 1927. Det fortelles at de rundt 1947-48 hadde 3 busser og 4 sjåfører.
Dessverre er billedmaterialet mitt dårlig fra denne ruten, men jeg forsøker meg likevel på dette bildet.
Kan det stemme at registeringsnummeret var Z-1727?

Jeg husker bare 2, men det kan godt være at de hadde 3. Ser ikke bort fra at Z-1727 kan være riktig. Kan forresten fortelle at under krigen, da det var trangt om plassen på Nevlunghavnbussen, så gikk folk fra Helgeroa til Tvedalskrysset for å ta denne bussen til byen. Jeg husker at min mor og jeg gjorde det engang – mor gjorde det flere ganger. Det var det gamle Tvedalskrysset – der veien til det gamle vanntårnet nå tar av fra hovedveien.

Det er skrevet mye på LINF som jeg ikke har lest, så faren for å gjenta opplysninger andre for lengst har kommet med er overhengende. I så fall får dere bære over med meg…
Den første bybussen jeg kan huske var brun og hadde “snute”. Dette må ha vært på midten eller i siste halvdel av 1950-tallet. Etter denne overtok de tofarga bussene som er nevnt ovenfor, og som hadde motorkassa inne. Disse var vel oransje (brunoransje?) og gule.
“Vårt” stoppested var i Tordenskjolds gate ved kolonialbutikken til Sannes i nr. 14.

Er det ikke noen som “sitter på” bilder av gamle busser som gikk i rute i Larvik og distriktet?

Det er tidligere etterlyst minner fra de gamle bussrutenes tid. Jeg har ett i alle fall, nemlig dette:
Petter Holhjem kjørte jo Holhjemruta selv, ved siden av bl.a. Martin Holhjem. Jeg husker en gang jeg tok denne ruta fra Helgeroa til Larvik, og det var Petter som kjørte. Et sted “bortpå landet” sto det en heller kraftig “matrone” som skulle være med bussen. Like før vi stoppet for å ta henne med, snudde Petter seg til oss passasjerer og sa: “Nå må dere sette dere over på den andre sida alle sammen, for ellers vælvær vogna når hun går ombord”.

Hvilken kjempehistorie, Lars Gunnar !
Den bekrefter akkurat slik jeg har hørt historier om Petter Holhjem. Han var en skøyer av de sjeldne og det verserte utallige historier om Petter. Denne var ny for meg og forteller mye om nærkontakten mellom fører og passasjerer for 50 år og mer siden. “Alle kjente alle” den gang.

At dårlige veier, med huller og telehiv, kunne skape problemer i bilens barndom, er vel lett forståelig. Men når vinteren satte inn med store snømengder, ble både kjøretøy og mannskap virkelig satt på prøve. Titt og ofte kan vi lese i avisene at veier var stengt og at store ryddemannskaper holdt på både dag og natt. Selv hestene kunne ha store problemer med å komme fram.
En av de dagene hvor snøværet normalt ville stoppe det meste, var Peter Holhjem på vei til Larvik. Etter flere stopp og nærmest uoverkommelige vanskeligheter, ankom han tilslutt til byen og parkerte på Rutebilstasjonen.
”Nå, hvordan er det med snøen i Brunlanes?”,
var selvfølgelig det første han ble spurt om, da han steg ut av rutebilen. Hans lune svar lot heller ikke denne dagen vente på seg;
”Nei, det va`kke så ille, men da jeg passerte der ute, gikk kirketjeneren fortsatt å leita etter Berg kjerka !!! ”

Bildet under er en “strektegning” av Petter Holhjems Bedford rutebil Z-1752 fra 1946.

Petter Holhjem hadde såvidt jeg husker 2 Bedforder i tiden før NSB i sin tid overtok Holhjemruta(husker dessverre ikke når det var) Her er et bilde av den nyeste av dem – ikke så godt, men det er i alle fall hans buss.
Det er tatt på brygga i Helgeroa

Det er ellers riktig som Jan Einar sier at Petter Holhjem var en skøyer, dessverre husker jeg ikke så mange historier om ham. Men en gang han var på tur til Lifjell med en kvinneforening, begynte det å gå tregt oppover bakkene. Seinere og seinere gikk det, og damene begynte å bli engstelig.(Husk at det var den tiden da få damer hadde “lappen”). Da snudde Petter seg halvt til dem og sa: “Ta det med ro, jeg har ett gear til!”

Har en historie til om Petter Holhjem, og den opplevde jeg selv en gang jeg tok Holhjemruta fra Helgeroa til Larvik. Et stykke “bortpå landet” sto det en heller kraftig matrone og skulle med bussen. Like før vi stoppet for å ta henne med, snudde Petter seg til oss andre passasjerer og sa:
Nå må dere sette dere over på sida bak meg(førerplassen), ellers vælvær vogna når hu kommer på!

Litt på siden av selve busshistorien, kom på det da jeg leste om alle fantestrekene i “Minner fra…..”
Under krigen hadde vi det som “sport” å stoppe bussene på følgende måte: Bussene hadde jo, som de eldste vil huske, gassgenerator bak, som var fylt med knott(små¨trebiter) Omtrent midt på generatoren satt det en ventil med et bevegelig lokk, som sørget for tilstrekkelig lufting til generatoren. Vi kalkte det populært for “klikkærshollet” fordi lokket frembragte en slags klikkende lyd. Ved å sette en papplate over denne ventilen.,ble plata suget fast, og det var ikke mange meterne før motoren i bussen stoppet av mangel på luft. Merkelig nok ble vi aldri tatt….

Mange vil huske Ludvig Larsen, som hadde bilruten Østre Halsen-Rekkevik-Larvik. Han var en mann med humoristisk sans. En gang vi var sammen hos felles familie, fortalte kona mi at hun noen uker i forveien var så uheldig å falle av sykkelen i Rekkevik da vi kom fra en badetur til Gon. “Å, det var sikker den gangen da hovedvannledningen i Rekkevik sprakk” kom det lunt fra Ludvig.

Ruten Larvik-Stavern ble såvidt jeg kan huske betjent av 3 forskjellige utøvere, Kristoffersen, Emualsson og Brdr. Pettersen. Kristoffersen (husker ikke fornavn, men tror han var bror til drosjeeier Edvard Kristoffersen) hadde en koselig buss av amerikansk opprinnelse Diamond T av ukjent årsmodell, dessverre greier jeg ikke huske reg.nummeret på denne, men som alt annet med hjul på produsert i USA var det et trivelig bekjentsskap. “Svensken” Arvid Emanuelsson (hans barnebarn har samme navn) hadde 2 busser, Z-1709 var en amerikansk Diamond T av etterkrigsmodell, svensken var virkelig en mann med yrkesstolthet og Z-1709 var en skikkelig trivelig buss å være passasjer i. I 1954 (tror jeg) skaffet Emanuelsson en ny buss Volvo med reg.nr. Z-1745 (jeg tror at denne var venstrerattet, men er ikke 100 % sikker) . Emanuelssons sønn Søren (megakjent skribent i Larvik Morgenavis og senere Sandefjords Blad og Hobby busssjåfør) var nabo til mine foreldre på 50 tallet. Da min far jobbet med innredning av busser på Larvik Karrosseri på den tiden ble det til at han monterte inn extra seter der hvor bakdøren var på den nyeste bussen til svensken når han skulle på handletur til Sverige for å få med 2 extra passasjerer. Brdr. Pettersen som også var aktør på den aktuelle ruten hadde en Volvo med reg.nr. Z-1702, denne bussen stod i flere år etter at den var utrangert i bakgården til Gustavsens Bilforretning (nåværende Bertel O.Steen) og Brdr. Pettersen anskaffet seg også en ny Volvo i 1954(?), denne hadde reg.nr.Z-1739 og motsatt rattplassering av svenskens Alle Larvik-Agnes-Staverns busser hadde sanne blåfarge med rød stripe og betegnelsen Larvik-Agnes-Stavern Ruten Hummerbakken Larvik ble betjent av Brødrene Flekke men somnevnt tidligere i sonen hadde de ikke anledning til å ta på passasjerer før Kysthospitalet , da min bestemor kommer fra Holone(Nalum) ble jeg ofte sendt med disse bussene både fra Larvik og retur alene i sene kvelder Bussene har kal ha vært en bulldog Chevrolet (cab over engine som min bestefar har vist meg bilder av) Z-1731 Chevrolet snutebuss (1946-48), Z-1731 Volvo tror det var 1951, Z-1720 Volvo tror det var 1954) Hver gang jeg tok Hummerbakk bussen uten følge av voksne fikke jeg alltid mynten tilbake uten noe billett. Etterhvert som jeg dro på årene ble jeg litt forundret ovedr dette, og spurte billettøren hvorfor og han svarte at jeg tror bestefaren din hjalp gamle Jens (faren til Bjarne og Trygve med noe bil-greier under krigenr) så du skal aldri betale her oss . Fordi som måtte undre. bestefaren kjørte drosje i Larvik fra 1924 til 1971.

Jan Einar, jeg tror det stemmer at “Svensken” og brødr.Pettersen kjøpte hver sin nokså like busser, men svenskens var vel “høyrekjørt”, som vi sa, mens den andre hadde rattet på “vanlig plass”, altså på venstre side?

En liten korrigering av navn vedr. Hummerbakkruta: Brødrene Flekke het Arne og Trygve. Arne lever, såvidt jeg vet, ennå, bor vel i Stavern og er over 90. Trygve er dessverre død. Såvidt jeg husker, skrev han et stykke om rutebilhistorie i Brunlanes i publikasjonen “Nesjar” for noen år siden

Helt korrekt, Brødrene Flekke het Arne og Trygve, var litt rask når jeg skrev, og leste som vanlig ikke korrektur. Beklager feilen.

Det er tidligere skrevet litt om Ludvig Larsen som eide Ø-Halsen-Rekkevikruta. Han fortalte en gang at Tjøllings bygdeoriginal Søren Kråkholmen var med bussen fra Larvik til Viksfjord. Men da han skulle av, ville han ikke betale. Ludvig forsøkte å forklare at det måtte han, hvorpå Søren svarte: " Er du så nøye da, du skulle jo samme veien likevel!"

Bilruter…
Her har jeg en gammel billettrull fra “Bilruten Østra Halsen-Rekkevik-Larvik” Har kjøpt den på auksjon på Internett. Synes den er artig………

Her er en tråd som har tatt seg kraftig opp takka være Lars Gunnar Rød og Bjørn Gui. Er det noe som har å gjøre med bil, så dukker alltid Jan Einar opp med sakkyndige kommentarer. Jeg kjørte ikke veldig mye buss i hine hårde dage, for vi hadde privatbil. Likevel husker jeg godt billettrullen som det var veldig artig å få et bilde av.