Jeg kjente Svein Austad fra Austad i Setesdal. Videre har jeg lest at Aani Rysstad arbeida i Nybrott(?). Rysstad er navn fra Hylestad i Setesdal. Bjørgulf Bjørgulfson kan være fra Setesdal, men også fra Vest-Telemark.

Bøvre på Brunlanes er et gardsnavn fra Biri på Toten i Vest-Oppland. Garden Raugland på Brunlanes blir ofte feilaktig kalt Bøvre etter slektsnavnet på eierene av Raugland i de siste 100 åra.

Det er en gård i Brunlanes som heter Bøvre. Eierne gjennom generasjoner har også hatt etternavnet Bøvre.
Den gården som heter Raugland ligger før man kommer til Bøvre på samme siden. Det er denne gården f.eks. Håkon Raugland som var lærer i mange år i Stavern kommer fra..

Det er to gårder som heter Raugland eller Rugland på Brunlanes. De står oppført som Raugland-østre og Raugland-vestre. De som har eid Raugland-østre har brukt gardsnavnet som slektsnavn, mellom dem lærer, diakon, speiderleder, kordirigent mmm Håkon Raugland. Eierne av Raugland-vestre har hatt slektsnavnet Bøvre sida 1908. Da kjøpte bror til oldefaren min gården. Det er 4 generasjoner som til nå har hett Bøvre på Raugland-vestre.

Hva heter da den gården som ligger på høyre side når man kommer ut av Jahrehagen på høyre side før man kommer til Raugland-nordre?

Her melder jeg pass og håper på at andre trør til. Kjennskapet til Raugland skyldes bare mange besøk hos slekta gjennom åra, som du skjønner.

Skjønner. På den gården som jeg alltid har trodd het, eller ble omtalt som,Raugland gård var som sagt Håkon Raugland i fra. Gården som ligger på skrått over veien bodde Asbjørn Andvik.
Derfor har jeg alltid trodd at begge disse gårdene ble omtalt som Raugland, og at den gården som alle omtaler som Bøvre faktisk heter Bøvre gård..
Så lærte jeg masse i dag også.

En som er 2-3 år eldre enn meg husker jeg fra realskolen og gymnaset. Han bodde på den gården du nevner, kanskje het han Andvik. En stor og kraftig kar som hadde egen bil, i alle fall i siste klasse.

Asbjørn Andvik hadde to sønner. Nils Olaf Andvik og Ivar Andvik. Kan det ha vært en av disse?

Steinar Ljosland forbinder vi i Larvik med urmakere og seinere optikere. Navnet er fra Åseral i Vest-Agder. Ljosland

Gården til Anvik, eller Ønnvik, som det uttales, er Østre Raugland. Faren til Asbjørn, Nils Kristian Andvik, blei kalt Nils Kristian RøvvLann (L = tjukk l) i bygda. Bøvrefamiliens gård er Vestre Raugland. Språkforskerne trur at gårdsnavnet betyr “rug-land”. Det er få andre eksempler i norsk på at en gård skifter navn i folks språkbruk når ny eier overtar. Hadde Bøvrefamilien het f.eks. Olsen eller Rosenvinge, ville det ikke skjedd. Men de som ikke kjenner stedet, og som er vant til at bonden har samme etternavn som gården, slutter seg til at de derfor er på Bøvre eller i Bøvre-utmarka. Det nytter lite å stå imot denne utviklinga, ser det ut til; verken Per Nyhus i Østlands-Posten eller Bøvre-familien sjøl har klart det, enda de har forsøkt tappert.

Det blir muligens litt mye om personer i tråden, men siden Arne Kjell kommer med nyttig informasjon så får det stå til. Holdninga mi som en av vertene i “Larvik i nær fortid” er at så lenge det ikke blir for personlig, og vi stort sett trekker fram de positive sidene, så er det ikke til å unngå noe personomtale. Innvendinga kan bli at vi gir et for fordelaktig bilde av Larviksdistriktet for noen år sida.

Jeg har kilder der navnet på Raugland blei skrivi Rugland, men slektningene mine på garden skreiv alltid Raugland. Jeg trur at navneskiftet på folkemunne ikke bare skyldes koblinga mellom navn på bonden og gården og et særprega slektsnavn. Gamle Hans Bøvre som overtok Raugland-vestre i 1927 var en uvanlig driftig bonde. Han satt i styret i flere ulike bondeorganisasjoner, og også i heradsstyret i Brunlanes. Han blei landskjent da han leide ut hele gården til Landsspeiderleir i 1960. Sammen med sønnen Kåre Bøvre fikk han arkitekt til å tegne hytter og planlegge hele hytteområdet i det som da var utmark og beite for kyr. Den store kontaktflata med mange personer er i alle fall medvirkende årsak til at garden blir kalt Bøvre. Det stemmer at Kåre og familien var skeptiske til at et navn fra Vest-Oppland kom i bruk som gårdsnavn på Brunlanes.

I Norge er det mange etternavn av tysk opphav. Her burde en med bedre kunnskaper enn jeg uttale seg, men i Danmark-Norge var det et innslag av tyskere og noen kom utvilsomt med regentene til danskekongen til Larvik. Tyskerne var også på plass overalt der det var gruvedrift.

Noen opphavelige tyske navn har en i Larvik: Schrøder (en klassekamerat), Schancke (ingeniør-innflytter til Larvik fra Røros), Sommerfeldt (elektriske), Möller (glassmagasin), Bellemann (renseri)

Stamfaren – Johann Nicolaus Mürer

Ja, ja Ulf, da får vel jeg trå til med mitt Mürer-navn! Altså: Jeg er jo innflytter til Larvik i 1946. Familienavnet på den norske grenen er første gang registrert i 1801 da Palle Saabye Mürer innvandret fra Svendborg i Danmark og bosatte seg som distriktslege i Molde. Hans far het Johann Nicolaus Mürer og var født 29. januar 1701 i Reiffenhausen ikke langt fra Göttingen i Tyskland. Dette var lenge den “første” kjente Mürer i slekta vår, men et internettsøk fikk meg til å tro at slekten trolig har innvandret fra Sveits til Tyskland på 1400-1500-tallet, og derfra videre til Danmark og Norge. Vi har Mürere i bl.a. USA, Holland, Danmark, Tyskland, Sverige og Norge i dag.

Jeg har et etternavn av det slaget som beskriver geografia der slektsgården lå/ligger. Navnet foreller at gården ligger i ei vik ved et vann, hav eller elv og et stykke hevet over vannet. Høvik var i mitt tilfelle opprinnelig Høyvik, men for noen generasjoner siden flytta min del av familien til Larvik og jåla seg til med Hø istednfor Høy. Utgangspunket er gården Høyvik i nordenden av Åsrumvannet. Lignende plasseringer har en rekke andre Høyvik- og Høvikgårder rundt om i landet.

Folk er på vandring og navna følger med. I mitt tilfelle så er det også et gardsnavn, eller rettere sagt to, som jeg bærer. Lillemoen er en liten del av ei mo som er ei flat slette med mange bruk (garder), i dette tilfellet Solumsmoen nederst i Sigdal i Buskerud. Aabel er et gardsnavn fra Birkeland i Vest-Agder. Navnet skrives nå Åbol og kan kanskje bety bøle eller bosted ved åa eller elva. En annen tolking er at det er ei forvansking av apaldr, dvs. villepletre.

Hva betyr de tyske navna? (Med mulige feil!)
Schröder = Schröter , en avskjærer
Müller, en møller
Mürer = Mauerer, en murer
Schreiner , en møbelsnekker
Fleischer, en slakter
Bödker = Böttcher , en bøtker
Meier , en forpakter
Richter, en dommer

Interessant dette med navneskikker fra mer tettbefolkete områder enn vårt land. Så vidt jeg forstår, er yrkesbetegnelser svært vanlige både på tysk, engelsk, fransk og italiensk og rimeligvis også på slaviske språk. På engelsk fins jo Taylor (skredder), Smith (smed), Thatcher (taktekker), Carter (vognmaker) osv. Også utseende brukes. På fransk for eks: Legrand (den store), Lebrun (den mørke). Har også lest et sted at mulig deltakelse i middelalderske religiøse spill har gitt etternavn som King, Bishop og lignende.

Jeg får ta med et navn som ikke har sitt opphav i Larvik, nemlig Leinæs. Det kommer fra gården Leinæs i Steigen, som i dag skrives Leines.
Min farfar “utvandret” fra Steigen til Larvik på slutten av 1890-tallet, og tok da navnet på gården han kom fra som familienavn. Rett etter 1900 endret skrivemåten seg, og gårdsnavnet har siden blitt skrevet Leines.
Så vidt meg bekjent er det bare min farfars etterkommere som bruker “Leinæs”, mens mine øvrige slektninger med aner i Steigen bruker “Leines”.

Og hva betyr Leines?
I databasen over norske stedsnavn ligger svaret:
Sisteleddet – nes er et nes, sjølsagt.
Førsteleddet Lei- innheholder et gammelt navn på fjorden; dette kan ha vært Leiri (fjorden med leirete bunn.

Takk for utfyllende informasjon. Det er også en Leines-gård utenfor Sandnessjøen, og den ligger omtrent på samme måten som gården “min” i Steigen, på ytterste nes ved utgangen av fjorden. Ved Sandnessjøen heter fjorden til og med Leirfjord, så teorien stemmer nok.
Må benytte anledningen til å si hei til min gamle tysklærer fra realskolen. De tyske sangene du lærte oss den gang sitter faktisk fortsatt godt i hukommelsen! Du var en myndig og god lærer.

Vi har jo også båtbyggeren Collin Archer. Archer betyr jo bueskytter. Og Smith (Larsen), som i smed.

Angående tyske navn, så hadde vi en del på Torstrand også: Min mormor, Lilla Nilsen, var venninne med ei tysk jente som het Regina Schlegel (eller Schlägel). Faren til Richard Herrmann, Karl Richard Herrmann, var tysk. Mora til Hans Larsen, Ella Klinkert, var født i Tyskland.

Bakkeli-navnet kommer fra Huvik i Sandefjord. Farfar Mauritz og moren Alma tok det navnet etter huset “Bakkeli” i Ferjeveien.