JULETREET I 1949.
Juletreet hogg vi sjøl i skogen. Det gjaldt bare å finne en grunneier som gav oss lov til det. Foten var av typen to treplanker i kryss. Elektriske juletrelys hadde vi ikke i 1949, så det var små lysestaker med klype som blei festa på greinene. Små, nette stearinlys blei satt i stakene og tent under fullt oppsyn av foreldra mine. Vi hadde aldri branntilløp, men det var atskillige trær og hele hus som brant ned til grunnen på grunn av levende juletrelys rundt omkring i landet. Vi hadde ei snor der norske flagg var tredd innpå slik at de danna ei lenke. Midt på de norske flagga var det bilde av prinsebarna Harald, Astrid og Ragnhild. Det var ett bilde på hvert flagg. Husk at flagga var produserte og kjøpt inn like etter 2. verdenskrig. Kurvene på treet var av gul trespon med grønne handtak. Der blei det lagt sjokoladebiter, rosiner, nøtter og mandler, hvis det var å få tak i. På denne tida hadde vi fortsatt rasjoneringskort for det meste. Treet blei høsta når jula var over. Om det var 13. dag eller 20. dag, husker jeg ikke. Høstinga besto i at vi, særlig jeg, åt opp innholdet i kurvene. Stjerna i toppen var nok innkjøpt, men jeg husker ikke at vi hadde kuler og glitter. Vi hadde derimot sammenlimte lenker av glanspapir med mange farger. Av glanspapir lagde vi på skolen de tradisjonelle hjertekurvene, som fortsatt blir lagd av skoleungene. Det var festa stjerneskudd på treet. Om vi tente de på treet, husker jeg ikke, men det hadde sikkert gitt husbrann. Andre former for pynt var ”sopp” med jerntråd til å tvinne rundt greinen på treet og glansengler.

- Nu tænder moder alle lys…
Akkurat slik var det jo før, i gamle dager. Da hadde far vært på Majorstuen (som det het den gangen) og kjøpt juletre. Far, mor og jeg pyntet treet, dvs. jeg satt vel mer på gulvet de første årene av mitt liv og fulgte med på forberedelsene.
- Og høit i toppen, den blanke stjerne…
Den flotte julestjerna, jeg har den faktisk ennå, nærmere 70 år siden jeg så den første gangen! Den bustete sølvstjerna ble høytidelig plassert på toppen av julegrana, for gran måtte det være den gangen må vite. Deretter var det mors tur til å finne fram fyrstikkesken og begynne å tenne hvert enkelt stearinlys. Vi hadde jo ikke elektrisk juletrebelysning, jeg må vel ha vært mellom 10 og 15 år før vi fikk den første elektriske. Den hadde tolv pærer og var håndlaget av min nevenyttige onkel.
Julaften var det alltid ribbe, ja ikke for meg de første leveårene! Ribbe. medisterpølser og sosisser samt surkål har jeg spist hver eneste julaften inntil jeg i fjor fikk servert kalkun. Det ble jo jul av det også…
Mor hadde bakt, ikke bare sju, men tretten kakesorter og mye av beholdningen var nok spist opp før selve den store dagen. Far elsket kaker som mor hadde bakt, og dermed var det ikke mye til overs på trettende dag jul i vårt hus!
Det jeg husker kanskje aller best, tror det må være den første jula jeg i det hele tatt husker noe om, det var en krigsjul og jeg var kanskje to-tre år. Vi hadde onkel og tante på besøk, og mens de voksne koste seg med “alt” hva krigen hadde å by på av “snadder”, lekte jeg på gulvet. Far hadde hengt opp noen bilder på veggen dagen i forveien, mener jeg det var, og et par skruer lå igjen i en krok. Disse var fristende for en liten tass, jeg hentet dem uten at de voksne så noe, og så nærmet jeg meg stikkontakten i veggen…
Hvordan jeg klarte å få begge skruene inn i kontakten husker jeg selvsagt ikke, men jeg “ser” ennå for meg at det smalt i kontakten og at jeg datt bakover med et kjempehyl. At det gikk såpass bra, og at jeg ikke fikk skader, det er vel nesten en gåte i seg sjøl. Ikke for det, når jeg i dag forteller historien til egne barn, så rister de på hodet og sier at “ja, da skjønner vi det bedre”…
Tradisjonen med grantre, ribbe og alt det andre fortsatte da vi flytta til Larvik mot slutten av 1940-tallet. Treet ble alltid kjøpt på Torget, og pynten var den samme gamle og flotte. I tillegg laget mor og jeg juletrekurver av glanspapir, og vi kikket ofte i de gamle bøkene til bestemor der hun hadde limt inn en masse flotte kurver hun hadde laget. Slik fikk vi inspirasjon.
Og julen, når den nærmet seg, da ble det liv i desember-Larvik. For den gangen begynte man ikke jula før i desember, ja kanskje litt før da.
I Thirudgården var det radioforretning på hjørnet, og her var det alltid tegnefilmer å se på for oss ungene. Vi sto klistra foran vinduet, og de minste av oss prøvde alltid å trenge seg lengst mulig fram for kanskje å få et glimt av Chaplin eller Helan og Halvan.
Når vi liksom ble litt større og hadde lagt bak oss noen harde treningstimer på major Holmboes danseskole, så forberedte vi oss på det årlige juleballet. En stor seanse der man ble kledd opp i sin fineste stas, vannkjemmet hår (den gang hadde man det også!) og ble skysset avgårde til Festiviteten der åpningen alltid var polonaise.
Det som er litt moro, er at vi fortsatt besitter det meste av den gamle, flotte juletrepynten. Sammen med mer moderne, og ikke så ildsfarlig, belysning og litt utskifting av pynt, kan man på den måten utmerket memorere sin barndoms jul…
Jeg regner med at flere vil kommentere litt av hvert på denne artige tråden som Ulf har starta, så jeg venter spent på flere utspill!

Nydelig Janke, er Prøysen ditt mellomnavn?

Så går vi rundt om….
Før jul hvert år kom det en bonde med en halv gris hjem til heimen… OG da mener jeg en halv gris! Delt på langs, og fullt montert med hode og labber. Og da skulle far i huset være kjøttskjærer.Han utstyrte seg med forholdsvis gode kniver, sag og øks. I tillegg besto utrustningen av en kokebok med bilder av en gris med piler til de forskjellige delene.
Det gikk som regel ganske bra selv om det blei mange kjøttstykker ingen visste hva var annet enn at det var grisekjøtt..
Men ribba hadde han kontroll på! Den var like fin og feit hvert år. For den gangen skulle julegrisen ha litt fett på seg.
Hodet blei det laget sylte av. Mormor og moren min satt ved kjøkkenbordet og delte opp det halve grisehodet. Så det blei mange rare biter av det også, mener jeg å huske… Men det spilte jo ikke noen rolle. For alt sammen blei pakket sammen i ei smørje og kokt før det blei lagt til pressing.
Sjøl var jeg i noen år før jul opptatt med å selge juletrær…
Etter skolen hver dag før jul løp vi rett ned til saggården til Treschow for å kontrollere prisen på juletrærne før vi hastet opp i skogen på oppsiden av Høysteinane hvor Treschow hoggde juletrær. Der oppe blei de passet veldig godt på, men etter at de var lastet opp på de åpne lastebilene var det “fritt for”! Vi tok trærna ned igjen fra lasteplanet på baksiden hvor det ikke var folk og la dem lenger nede i skogen…
Når vi da hadde samlet sammen sånn omtrent 15 trær hver dag, gikk vi rundt på Langestrand og Farriseidet og solgte trærna. Og vi solgte billig! 5 kroner stykke mener jeg å huske at vi tok. Og det var omtrent halv pris av det de måtte betale nede i Saggården. Men det var kanskje ikke så rart at de måtte ha såpass, for de hadde jo utgifter til frakt osv.. 5 kroner fritt levert uansett størrelse. Så vi hadde bra avsetning selv om det kom enkelte “rare” spørsmål fra enkelte…
Når jeg tenker tilbake på julene i barndommen, var det bestandig skiføre.. Uten unntak! Kanskje det kom av at det var Einar Gerhardsen som styrte med det? For når Borthen kom blei det mer ustadig… Eller.. Kanskje det hadde noe med at jeg blei større?

Tradisjoner er meget viktig! Vet ikke om det betydde mer for oss etterkrigsbarn enn for dagens barn, men hva vet jeg som er så gammel at jeg kan være julenisse på Laurvigen Torg i år! Spøk til side! Har snakket nogle ord med min boende sammen og hun føler tradisjon på samme måte som meg og sikkert mange andre.

Vi må gå noen år tilbake i tid, fra den tiden da TV ikke var oppfunnet, men radioen fantes og hadde en hederplass i stuen. Trolløyet kikket på seg og kunne noen ganger se ut som et blunkende øye. Grønt og fælt!
Jula startet aldri før 1. desember, da kom mor frem med en julekalender. Ikke sånne som i dag med gaver inni, men sånne flate med bilder! Det kunne være bilder av bamser, hester, steikepanner, julenisser osv. Det var da en fikk den rare følelsen av at noe var i ferd med å skje, sånn litt lengre frem!
Mor var mer aktiv på kjøkkenet enn vanlig og husk: Dette var før det var vanlig med kjøleskap og fryser! Vi hadde spisskammer som var så der kjølige! Så hadde vi kjeller som var enda med kald! Utover høsten hadde mang en lekkerbisken funnet veien dit ned bl.a. eplemos. Håper jeg husker å få med meg akkerat den delen! Pickles, rødbeter, syltede pærer av forskjellige slag alt lagt ned på Norgesglass som vi fortsatt benytter om ikke daglig! Min far var ivrig opptatt av ved (Som meg). Det ble knertet, hogd og kløyvd ute i skjulet og sene kvelder ble det også! Det hente han slang seg på sykkelen (skrævrokken) og gikk på viktige besøk for å gjøre avtaler! Om kvelden kunne jeg høre han og mor snakke lavt sammen, noe var på gang!
Dagene gikk og vi var opptatt på skolen også på lørdag! Søndag 2. advent gikk vi tre på byen for å kikke i butikkvinduene, drømme seg bort i ny komfyr, ny pels, sykkel osv. Vi drømte den gangen også, men det var mer ro over drømmene! Når vi kom til Storgatas ende, så spanderte far ei Portpølse på oss og det smakte helt utrolig godt! Etter endt tur var det å skrive ønskeliste og sende til Julenissen! Hvem har ikke gjort det?
Min far som hadde gått i bakerlære, var med på kjøkkenet når tretten slag julebakst skulle lages! Den dag i dag kan jeg huske hvordan det luktet, nydelig av noen, men forferdelig fet og smultet av andre! Det tok dager og mor passet på den uken far jobbet formiddag! Kakebokser hadde blitt vasket og skrubbet og tørket. Nå ble de fylt med goro, fattigmann, sandkaker, sirupssnipper, kokosmakroner o.a. 13 slag! Ikke rart vi trodde jula varte helt til påske!
Sånn rett føre jul så forsvant far og Tassen en ettermiddag! Det var klart at noe var i gjerde! Dagen etter sto det et flott juletre i skjulet! Så kom han hjem med en svær gråpapirpakke hvor det ble trollet frem ribbe, skinke og andre godsaker som ble til rull, skinkerull o.a. godsaker. Kjøkkenet var varmt og fullt av damp i denne tiden og syltepressa ble tatt i bruk. Tre dager før jul kom ribba frem og far rutet svoren, saltet og pepret.
En dag jeg kom hjem fra skolen var det totale virvar på kjøkken, i spisestuen og i stuen! Mor hadde fått besøk av Maren og de holdt på med julerengjøring! Det luktet rent og det til de grader! Ikke det at min mor kun vasket huset en gang om året, men nå ble det gjort skikkelig!
Damene gnikket og gnudde. Far hadde fortalt meg at Maren var jomfru og at hun kom fra en stor familie! Denne julen skulle hun feire sammen med oss! Hyggelig det fordi jeg likte Maren med de store Gravensteinfargede kinnene og den store bysten!
Kan ikke huske det med sikkerhet, men mener at på Lillejulaften da var det noe extra på radioen, og vi fikk lov til å spise noen nøtter, kanskje vi tok en sydfrukt! På høsten var jeg med far i skogen og hentet hasselnøtter som han tørret på loftet! Kunne vi ha det bedre på dagen før dagen før dagen!
Den kvelden ble juletreet tilpasset foten og tatt inn i stua! Mor sørget for at alt ble hengt der det skulle og far satte fast belysningen for stearinlys mens han mumlet: ”Så tenner moderen alle lys og stua står i brann!” Vet ikke om det var for å forsikre oss om at vi var forsiktige med åpen flamme!
På julaften var mor og far tidlig oppe, far delte og renset rødkålen og mor kokte! Eddik, sukker og karve ble satt til i rett rekkefølge! Det begynte å lukte jul i huset, noe så inderlig mye! Tassen og jeg koste oss i stua, jeg med Donald og han med et kjøttbein fra i går! Tass, harabikkja, ble en aldri uvenner med, han var bare kamerat og slikket en i ansiktet med en hel bordduk, sånn kjentes det ut! Hver jul så fikk han rød sløyfe rundt halsen og det så ut til at han likte det!
Sånn utover ettermiddagen ble ribba funnet frem, vasket litt og lagt på en omvendt desserttallerken fra PP, bare for at svoren skulle bli sprø! Mor bommet ikke på det! Stadig inn i stekeovnen for å helle over vann! Julelukten av stekt ribbe og rødkål og kokte poteter spredde seg i huset. Far hadde skiftet til mørk bukse, skjorte og slips. Mor måtte vente til maten var ferdig, men jeg visste hva hun skulle ha på seg! Samme kjolen som i fjor!
Maten kom på bordet. Ribbe, hårete poteter, rødkål, stekesky, sprøstekt svor, pickles og tyttebærsyltetøy! Maten smakte alltid godt der i huset! Man satte all ære i at maten skulle være god! Den gangen var det ikke vanlig med øl og dram, men mor og far hadde alltid et glass rødvin til maten, Maren fikk også et glass. Til dessert var det tilslørte bondepiker med hjemmelaget eplemo og håndpisket krem!
Tradisjonen tro var det kaker, småkaker og store kaker etterpå, samt at far fant frem likørkaraffelen med St. Halvard. Kaffe og fløte. Enflaske brus til meg, minstemann.
Juletreet var tent for andre gang. Vi sang en julesang eller to, så var det utdeling av presanger.
Ikke som i dag, søplesekker med gaver, men en eller to gaver! Ting som en behøvde utover vinteren, alt var laget for hånd, for det var tradisjon!
Førstejuledag var en dag til ettertanke som min far sa. 2. dag var familiens dag og vi hadde stor familie. Alt godt ble satt frem på bordet, kaldt varmt, alt det øyet kunne begjære!

Sånn var min jul tilbake til 50-tallet! Vi hadde det godt og fungerte bra som en liten familie, med en stor familie rundt oss. Hvor det ble av Maren? Jo, hun fant seg en kjøpmann som hun giftet seg med! En jul ble vi invitert dit, men det er et eget kapittel!

Som sagt før så har det med kultur og tradisjon sterke røtter i oss norske! Må det bare bestå!

Calle

Flott ,Calle nydelig historie.
Jeg tror det bor en romantiker i deg!
Hvis du blir mobbet av de andre ORIGO kameratene dine er det
bare misunnelse.
Det er gøy for en “ungmø” å lese om hvordan det var i gamle dager.

Mø, Mø! Nå må du huske på at det som er viktig er å ta med seg tradisjonene videre i livet! Maten kan være forskjellig, men selve julen er et kulturelt høydepunkt!

Ellers takk!

C.

Nei da, Grethe, det er ingen grunn til at vi skal mobbe “myke-Calle”. Han er helt på løinje med oss andre “gamlekara”, og det er tydelig at julefeiringen var nokså lik min egen utover på 50-tallet. Dette er jo også blitt en veldig leseverdig tråd som Ulf starta!

Janke: Det er godt vi slipper mobbing ,vi jenter liker gutter som kan være myke.
De historiene dere har skrevet burde være materiale for ØP i forbindelse med avisbilag før jul!

Om de spanderer en god julemiddag på hele gjengen så!

C.

Når man som voksen skal forsøke å memorere førjuls- og juletiden i barndommen, er det ikke til å komme bort fra at skoleårene med skuespill og blokkfløytespill for pliktoppfyllende stolte foreldre huskes med blandede følelser….
Før hver jul på Langestrand Skole i sekstiårene skulle alle klassene opptre for foreldrene med et skuespill som overlærer Elsa Aaslund valgte ut for hver av de fem klassene som gikk der.. Og siden det var omtrent tyve elever i hver klasse, måtte noen være dyr i disse skuespillene om dette mirakelet som hadde skjedd for mange år siden…. Jeg husker et år det svinset et ekorn på en meter og tredve rundt krybben hvor Jesusbarnet på halvannen meter lå og spiste smultringer…
Selv hadde jeg på den tiden et litt ambivalent forhold til å opptre, så jeg endte et par ganger opp med å være palme. Det var veldig greit fordi det ikke medførte så mye pugging av replikker..
Årsaken til at jeg var litt tilbakeholden med eksponering, var at jeg i seksårsalderen så gjerne ville på juletrefest. Og jeg hadde hørt at det blei arrangert flotte juletrefester på Metodistkirken øverst i Rombergbakken.. Inngangsbilletten der var at man måtte gå på søndagskolen, så jeg møtte opp der en søndag på slutten av november… Der fikk jeg med meg historien om Jesusbarnet med familie og venner på flanell med pappfigurer. Den gangen hadde de den fine tradisjonen at alle nye som startet opp skulle stå på en stol foran alle de andre og si hva de het, og, hvis de ville, synge en sang…. Jeg hadde ingen hemninger i så måte, så jeg sang selvfølgelig en sang! En fin sang som jeg hadde lært av bestefar. Ivelandssekten het den… En gammel revyvise som handlet om en omreisende emmisær som satte barn på kvinnene på Iveland i Vest Agder. Jeg var vel kommet omtrent midtveis i annet vers når jeg ble bedt om å avslutte, for så å bli leid til utgangen… Så det ble ingen juletrefest på meg det året…

Ikke vær lei deg Balder, Julekaka der var som kavring.! teddy

Rundt julefeiringen skjer det mange rare ting noe som fikk meg til å tenke på kroppslig hygiene. Litt vanskelig i de tidene da man hadde nok med å bygge opp landet etter krigen, men les her:

DET ER SNART JUL, SA MOR……

Da visste jeg hva som kom. Far fant frem klippeutstyr, saks og kam og puttet det i arbeidsveska! Da møter du meg ved porten kl. 12.00 i mårra. Det er Arne som sitter i vakta, så da har vi god tid på oss! Jo da, møtte opp jeg med sekk på ryggen! Klatret om bord i lokomotivet far kjørte, og så bar det innover på hemmelige tomter! Endte opp ved lok.stallen. En kort tur opp i garderoben, hvor det var av med tøyet og sette seg på en forbasket kald taburett. Så forsvant alt håret, nesten. Jeg beholdt sånn cirka 5 med mer + pluss en fyldig pannelugg. Inn i dusjen, såpe seg inn, deilig varmt vann, ut og inn mange ganger! Dette var godt og noe annerledes enn når jeg oppsøkte Badet sammen med mor, med far ble det liksom mer naturlig! Etterpå var det å frottere seg, få på seg rent undertøy, skjorte, bukse og genser. Så bar det i vei hjem igjen!
Rart å tenke tilbake til den tiden, da det ikke fantes bad eller dusj, jo, hos de mer kondisjonerte! Vi helt alminnelige måtte nøye oss med sinkbalja og kanskje en tur på Badet i byen. Det var en halvrund utslagsvask på den ene veggen i kjøkkenet. Skulle vi på do så var det en tur til et lite rom som var i enden av vedskjulet! Husker godt skiltet på veggen: ”Her kan du sitte i egne tanker, til en annen på døren banker”. Vi ble aldri sittende for lenge der verken sommer eller vinter!
Men ren ble jeg og sovnet stille og rolig inn den kvelden i nytt sengetøy!
Jo da tradisjonene holder seg, bare litt lettere nå til dags!

Calle

Etter kalenderen nærmer vi oss atter en gang vår kjære og tradisjonsrike julefeiring. Kalenderen til tross, økonomien og markedet har allerede i uker pøset på med jul, jul, julegaver, jul, julegaver osv. i presse og forretninger.
Fullt så ille var det ikke for femti år siden. Men minner forteller meg at “snikreklamen” selv på den tiden, ankom våre hjem i god tid før juleuken og julaften.
Husker ennå at vi fra omkring 1. desember kunne motta “julegaven” fra våre leverandører, når mor hadde bestilt sine førjulsvarer. Et trofast produkt var sangheftene. Mange av byens forretninger offererte oss disse. Ja, de lå jo enda på diskene rundt om i små og store “etablissementer”.
Mor la alltid disse inne blant juletreets allsidige pynt, og når tiden kom da treet skulle flyttes litt lengre ut på gulvet, slik at gjestene kunne rusle rundt i pur juleglede, ja da lå sangheftene klar for allsang og innvitasjon til angrep på flere vers enn vi husket fra ifjor. – Var ikke dette tiden da pakkene skulle utleveres etter middagen og etter de mange unødvendige rundene rundt den allerede så tørre, dryssende granen?
Heldigvis har noen av våre hefter blitt bevart. Under legger jeg ut ett utvalg av disse, som også forteller sin "annonse/reklamehistorie fra byen vår på 50-tallet. Det ser ut til at alle heftene han være trykket hos Sæbbø Trykk i Moss.

Takk for gjensynet med julesangheftene, Jan Einar! Her er det tradisjonelle symboler og ikke minst julegleden. Var dette før julestjernene kom for fullt? Annonsene synes jeg det ikke passer å kommentere her, så prøv annonsetråden

Takk for at du viser oss de fine julesangheftene, Jan Einar. Dette fristet meg til å lete i vår julepynt for å se om våre julesanghefter også kunne ha reklame, men nei ingen sponsing av oss. Derimot har vi et gammelt hefte. Kanskje innpå 100 år? “Norsken” er svær danskinsperert. Dessverre er det intet årstall for trykking/utgivelse. Heftet henger på juletreet her i huset hver jul.

Er julegavepakkingen igang? Her er eksempler på bånd vi pyntet gavene med rundt 1960.

Julen er en tid for tradisjoner og tilbakeblikk på hvordan man feiret julen som barn. Slike tradisjoner har man lett for å ta med seg videre i livet selv om de er noe “utvannet”. Jeg vokste opp i et kristent hjem men etterhvert vil jeg kalle meg mer en kulturell kristen slik Ulf omtaler dette.
Jeg vokste opp på en bondegård på 50-tallet og julen startet alltid med griseslakting. En av naboene våre kom og slaktet grisen mens min jobb var å røre i blodbøtta, ikke akkurat så hyggelig men det måtte gjøres for at ikke blodet skulle levre seg og jeg var da slett ikke så pysete som jeg er nå.
Det ble mye mat av en gris, hvem som parterte den vet ikke jeg men jeg tror nok det var de som sto for slaktingen som sto for denne" kunsten" også. Hodet ble alltid brukt til sylte og jeg husker jeg hjalp min mor å plukke ut kjøtt fra hode og fjerne alle itlene. Ikke spør meg hva det var men de skulle bort. Hodesylte var noe annet enn det man får kjøpt i butikkene idag. Ja, det er vel ikke hodekjøtt som brukes engang. Vanlig grisekjøtt som er satt inn med en masse nellik. Ikke lett å få god sylte nå for tiden.
Ellers var det jo vanlig med kakebakst og minst 13 slag kaker. Sammen med 3 brødre klarte vi da å få spist opp de uten alt for mye svinn. Kakene var plassert i et lite kott utenfor mitt soverom i 2. etasje og jeg snek meg ofte inn der og tjuvspiste. Det ble da noe igjen til selve feiringen også da.
Bad og dusj hadde vi jo ikke på landet på 50-tallet så det ble bad en gang i uka i sinkbalje på kjøkkenet. Ingen tok skade av det og vi ble da rene den gangen også.
Lillejulaften var det tradisjon å hente juletre på Gjelstad. Jeg var alltid med pappa hvor vi lette etter et pent tre. Det var ikke slik det er nå hvor juletrærne er hogd i oktober. Dette var et nyhugget tre. Treet ble plassert i bestestua, midt på gulvet. Vi hadde to stuer og den ene stua brukte vi kun ved spessielle anledninger som til jul og når vi hadde selskaper. Treet ble pyntet med flagg og glitter men det var slikt fint glitter (tynne tråder) liksom. Jeg kan ikke huske vi hadde levende lys men mine besteforeldre hadde det og det synes jeg så skummelt ut. De ble da kun tent til selskapsbruk under oppsyn. Våre elektriske lys var de finenste jeg har sett, de glitret så fint, klare fine små lyspærer.
Det er en ting jeg husker alltid var på plass i julen. Kvernkallen. Den sto plassert oppå kaminen i dagligstua. Den husker jeg at jeg sto og så på mange ganger, var svært fasinert av den men jeg kan ikke forklare dere hva det var, bare en merkverdig sak som gikk rundt. Sikkert noen her som har vært borti en slik Kverkall og vet hva jeg mener.
Julemiddagen besto av ribbe med tilbehør. Riskrem har alltid vært tradisjon hjemme hos oss. Før vi skulle spise leste min far juleevangeliet. Det fulgte meg så lenge jeg kan huske mens jeg bodde hjemme. Det ble veldig stille når det skulle leses og engang begynte jeg å le. Det falt ikke i god jord hos min far som jeg så på med stor respekt. Det gikk bra til slutt. Vi fikk lest det.
Når middagen var fortært sto gaver for tur og vi fikk alltid noe nyttig. Stort sett en gave til hver og en gang ble jeg kledd opp fra topp til tå og fullt skiutstyr, det husker jeg den dag i dag og den gang satt vi pris på gavene, ikke slik bruk og kast mentalitet som er idag.
Det ble julegudstjenester i Hedrum kirke og juletrefester på Volds Minde som lå bare en kort spasertur unna, begge deler. Det var også familieselskaper og hele familien samlet seg hver jul til juleselskap på Gjelstad men også selskap hos mine besteforeldre på Løve på morssiden.
Julen er en tid jeg ser tilbake på med stor glede. En tradisjon det er verd å ta vare på og en tradisjon som man ofte tenker tilbake og minnes det som har vært fordi den er en stor familietradisjon, god for de som har gode minner og vond for mange også. Noen er ensomme og noen barn må leve med mye alkohol i hjemmet i denne tiden. Ikke alle er så heldig å kunne tenke tilbake på en god og trygg jul slik jeg gjør..

Det er en ting vi ikke må glemme og som var vanlig tilbehør til julemiddagen før, det var Tomtebrygget. Dette var også veldig godt til småkakene. Jeg kan aldri huske alkohol på bordet hjemme i min barndom. Etterhvert minnes jeg min far med en flaske pils men det var mer vanlig med vørterøl. Vørterølet ble ofte blandet med sitronbrus. Kjempegodt.
Selv lagde jeg Tomtebrygg mange ganger i senere år men det ble slutt etterhvert desverre. Min bror er flink til å holde denne tradisjonen i gang.

Slik ser kverkallen ut!

Min barndoms julefeiring er full av gode minner,men også noen vonde.
Det var bestandig noen som manglet rundt bordet,jeg tror nok det la en
liten demper på det hele.
Julen betydde tradisjoner hos oss,det kristne budskapet ble ikke trukket
fram,men at det var der er jeg sikker på.
Det er naturlig å trekke fram min mor som den som skapte de gode
tradisjonene hos oss, hun bakte og stelte huset slik en god husmor
bare kan. Min fars eneste oppgave var å skaffe juletre,noe han gjorde
med glede,ja nesten en barnslig glede vil jeg si.
Vi var tre barn i familien i mine første leveår, den som var mest glad
i å pynte juletreet var dog min far – noe som ofte ble brukt mot han
når vi ertet hverandre.
Litt utover dagen på selve julaften var stemningen til å ta og føle på,
julegavene under treet var virkelig nok til å få oss barna til å gå fra
konseptene…
Da var det godt å ha Bøkeskogen i nærheten,snøen lå flere meter
høy på bakken – i hvertfall føltes det sånn.
Vi gikk på ski og akte til det nærmet seg tid for klesskifte , så
var det på med finstasen. Noe vi barna ikke satte pris på,men hva
finner man seg ikke i når man vet hva som venter……
Hver julaften i min barndom var det hos oss feiringen fant sted,
mine besteforeldre,tanter og onkler var selvskrevne gjester, det
kom nok mest av at vi bodde i et stort hus som rommet alle.
Julemiddagen den gangen var alltid oksestek med hjemmelaget
tilbehør,det var det min mormor som bestemte ,selv om hun var
gjest. Altså en myndig dame som ingen våget å si imot..
Men,gjestene spiste så seint,de tygde og tygde maten til barnas
store fortvilelse,som om ikke det var nok skulle det spises
riskrem til dessert. Etterhvert ble sukkene fra oss barna så høye
at endelig,pakkene kunne åpnes – for en glede !
Fornuften lå alltid pakket inn i julegavene,vi fikk ting vi trengte,
pluss en liten ting vi kunne leke med – den fikk selvsagt mest
oppmerksomhet.
Noe som alltid la en liten demper på en ellers perfekt dag var savnet
av en sønn,bror og onkel som druknet rett før jul et år,kun 22 år gammel.
Smerten og savnet ble forsterket i høytiden,derfor var det alltid
en tid for tårer på en sånn kveld. Det skjønte ikke vi barna selvsagt,men
vi merket at noe var galt,etterhvert som vi ble større forsto vi hvor
vondt de voksne egentlig hadde det.
I dag forstår jeg at sorgen og gleden vandrer hånd i hånd.
På tross av dette hadde vi den beste julen et barn kunne ønske seg,
lykkelige og med foreldre som elsket oss barna over alt på jorden…
Det er noe som setter seg i et barnesinn og som aldri vil bli glemt.
Hadde bare gjestene spist litt raskere ville julaften vært perfekt,
for at julegavene var det viktigste er det ingen tvil om……..
I dag er det kun vår mor som lever,nå er det oss barna som skaper
tradisjoner – heldigvis er vår mor en tolerant dame som ikke skal
bestemme julematen,men fremdeles faller det noen tårer på jule-
kvelden. Nå er det savnet av en elsket ektemann og pappa som frembringer
de tårene,men de er han jammen gitt verdt……