Men hvor har de tenkt å gjøre av inskripsjonen til Kong Harald! Hadde jo vært fint om han fikk oppleve det mens han levde!

c.

Har i dag beveget meg over Lågen til østsida for å få tatt et bilde av denne minnesteinen. Årstallet 1873 markerer åpningen for Gloppe bru som stod helt fram til 1927. Steinen har en sentral plassering og er lett å få øye på. Den er muligens flyttet til nåværende sted ifm den nye rundkjøringa?

Den Gloppebrua som jeg husker, var altså av årgang 1927. Har vi bilde av den brua og av forgjengeren?

Er ikke helt sikker på om vi har hatt med denne steinen før, men tror ikke det. Den står i Helgeroa er riktig flott selv etter mange år i veikanten

Flott til Astrid (?) og Otto! Denne steinen har jeg verken sett sjøl eller sett bilde av. Det eneste som likner er et par bautasteiner i Tjølling, men de er vel fra før Vikingtid.

Det er i de senere år satt opp et informasjonsskilt like ved denne steinen. Det var imidlertid så nediset at det ikke kunne leses. Vi får komme tilbake med mere informasjon etter hvert, hvis det da ikke er noen her inne som vet litt om denne type veimerking!
Helt riktig Ulf, det er A som fotograferer!

Min honnør til dere som finner og tar vare på de gamle “stein-minnene”.

Når det gjelder kommandørkaptein Søllings stein, så har jeg faktisk venner som er i slekt med denne Sølling. Litt “flaut” at at det var en danske som fortalte meg, gammel Larviksgutt, om denne steinen/inskripsjonen.
Mine venner er en dansk familie som bodde på Råholt i ca 25 år, fram til Ruth Sølling Smith døde for 4-5 år siden. Da flyttet enkemann Tage tilbake til Sorø. Men deres sønn, Jesper Sølling Smith bor i Oslo og Ragnhild Sølling Smith i Italia.
Ruth visste en del om kommandørkaptein Sølling, så jeg regner med at Tage, Jesper eller Ragnhild også sitter inne med en del av denne kunnskapen. Kontakter dem gjerne hvis det er behov.

En inskripsjon i fjell fra Stavern fortjener så absolutt å komme med her. Det står hugget inn i fjellet på høyre siden når du går opp til Minnehallen. Litt vanskelig å lese pga snø og is, men det beviser vel bare at det ikke alltid er sommer i Stavern heller. Diktet er et utdrag av Sjømennenes minnehall av Herman Wildenvey

Hvis du går tilbake og ser på det første bildet/inskripsjonen som er lagt ut i denne tråden, så ser du at den ikke var lett å lese – faktisk nesten umulig. Nå syv mnd senere har noen fra kommunen (?) vært der og pusset opp bokstavene.

Rart at ikke noen har kommentert dette. En ny extreme makover, gjort helt diskret og uten at noen har slått politisk mynt på det. En takk fra oss her på LINF for du ihvertfall, du som har gjort jobben

En skikkelig GRATTIS til Otto, også, som følger opp og informerer oss andre som ikke er fullt så mye ute i de trakter.
Takk til maleren også, selvfølgelig. Sommeren står jo for døren og da er det kjekt at minnene fra svunden tid er gjenkjennelige.

Når er har små barn på besøk beveger en seg noe langsommere i lendet enn ellers og ser også andre ting. Denne inskripsjonen sitter på demningen ved Farriseidet som da antagelig er bygget/modernisert i F W Treschows driftsperiode. I disse flyttetider legger jeg ut hva Wikipedia skriver om Treschowfamiliens virksomhet her i Larvik. Jeg skal avholde meg fra ytterligere kommentarer, men viser til altså historien ikke bare i nær fortid!

Med direkte referanse til teksten over må jeg innrømme at det blir lagt inn noen små pauser med barnevogn på vei opp Chr. Fredriksvei. Der er det tre mindre inskripsjoner i fjellet på høyre side, hvorav nok bare en er offisiell. Jeg legger de ut allikevel mere som en kuriositet – kanskje!

Otto med sin kjære fotograf, er stadig å se ute på jakt etter flotte motiver. Slik var det også med Mons Andersen i sin tid. Den allsidige boktrykkeren som holdt til i Kongensgate. Han fattet rett etter århundreskiftet interesse også for produksjon av postkort. Dermed måtte han og det tunge fotografiapparatet ut i Larviksområdet for å finne seg gode motiver.
En dag rundt 1906-07 kom han opp til Farrisdammen og bygningsverket der, mens Dampskipet Farris lå ved Farrisbrygga på Bondestranda og vannet fosset vilt gjennom åpningen i dammen. Trolig må han ha visst om stenen med inskripsjonen “FWT 1900” (Frederik (Fritz) Wilhelm Treschow) og plassert fotografiapparatet ved elvebredden ikke langt unna. I motivet fikk han også med seg den rødmalte vaktstua til Treschow hvor formann Nerli bodde, og Bergeløkka gård med jorder og Bøkeskogens tette vegg i bakgrunnen.
Dette vakre kortet er “håndcolourert” og gir oss ett godt innblikk i en tid vi ellers stort sett kjenner som “sort/hvitt” og i gråtoner. Det antas at bildet ble tatt i 1906-07, men her hentet fra boken om D/S Farris.

Veldig artig Jan Einar – tungt fotoutstyr javel, men han slapp ihvertfall å trille barnevogn!

Det er kanskje ikke uten grunn at disse steinene med inskripsjon er plassert der de er. De står nemlig like i nærheten av der Michael Treschow hadde sine kontorer. For de som ikke er så godt kjent i området, så blir det like i nærheten av Fritzøe museum. Det er tre steiner som tidligere kanskje har stått i en rekke og teksten lyder Kammerherre Frederik Wilhelm Treschow til Fritzøe ombyggede denne dam og anbragte hævertene (De første i Norge) i aarene 1881 og 1885. Teksten er ikke lett å lese så en måtte vente på en dag med godt lys for å tyde teksten. Har også lagt ved et oversiktsbilde som viser hvordan steinene er plassert i dag. Hævertene får jeg overlate til Jan Einar som er lommekjent. Jeg antar da at disse steinene har stått på Farriseidet, men jeg har tatt feil før!

Det gjelder og ikke gi seg, løfte blikket og kikke seg rundt – Larvik er jo full av gamle inskripsjoner i fjell. Denne er ikke så lett å se. For det første blir mange litt slitne i bakkene og øya sitter som limt i asfalten. Det er nok grunnen til at den jeg legger ut her ikke er kommentert tidligere. Den sitter et stykke opp i fjellet på høyre side midt i bakken i Chr Fredriks vei. Teksten greier jeg ikke, ihvertfall ikke hele – deler av de siste linjene lyder festningers værn han bygge lod
Kanskje vi kan be Larvik kommune om en liten oppussing her også – Det kunne ha vært artig å ha lest hele teksten, jeg tror den kan reddes!

Må innrømme at jeg ikke har sett etter i alle kommentarer, men tillater meg å legge ved dette bildet fra svaberget ved Vadskjæret:

Fint du blir med her Sjur Gabriel, bildet ditt er vel en detalj av svaberget hvor det også er et slags solur. Tror det ligger et bilde av det opp i tråden et stykke!

Otto la ut et bilde av denne steinen 9. desember 2008. Den står rett over gata for restaurant Kristinus Bergmann, delvis inne i hekken på eiendommen der.

I vinter kunne han ikke lese teksten på informasjonstavla, så her er teksten.

RAVEIEN – <<Dra til Hæljeroa>>
Ved denne merkesteinen starter Raveien, en av landets tidlige hovedveier. Den gikk fra Helgeroa til Larvik og videre gjennom Vestfold. Veien ble kjørbar først i 1685.

Hovedtrafikken fra Kristiania (Oslo) gikk videre sørover fra Helgeroa med båt. Enten over Langesundsfjorden til Bamble og Brevik, eller videre nedover kysten. Helgeroa ble derfor et knutepunkt, og hadde både gjestgiveri og skyssbåter. Folk fra alle kanter dro således til Helgeroa – kanskje derav uttrykket <<dra til Hæljeroa>>.

Merkesteinen er sannsynligvis reist i forbindelse med en ny instruks for grevskapet Laurvigs veier i 1782. Grevskapet ble opprettet i 1671, og omfattet Larvik, samt bygdene Brunlanes, Hedrum, Tjøling, Sandar, Tjøme og det meste av Kodal. Steinen er slitt av vær og vind, men har trolig båret et monogram. Monogrammet tilhører Christian 7 som var konge over Danmark-Norge fra 1766 – 1808.

Takk for den oppdateringen Ole. I går ringte jeg Larvik kommune og fikk snakke med en person som arbeider med kulturssaker. De inskripsjonene vi har skrevet om og tatt bilder av her er jo helt klart en del av kulturarven. Jeg sendte over en link til kommunen av denne tråden. Dette fordi jeg er redd for at en del av inskripsjonene er i ferd med å gå i glemmeboka. Jeg ble forsikret om at så ikke var tilfelle og at kommunen følger med. Den siste jeg la ut bilde av i Chr Fredriks vei (14 aug) ble det fortalt var av særlig historisk interesse. Jeg ble lovet at hele teksten ville bli oversendt meg. Eller enda bedre kanskje, Larvik kommune kunne legge den inn her? Vel vi får se hva som skjer.

Bra, Otto! Dette er en viktig tråd, og jeg er i alle fall overrasket over hvor mange inskripsjoner, merkesteiner, mm som finner i Larvik & omegn.

Siden du har kommet innenfor den rette døra i kommunen, du kunne ikke nevne for vedkommende at hvitmalingen på steinen i Hæljeråa burde fjernes?

Mitt håp er at de som sitter med kultursaker i kommunen nå tar seg en tur innom her av og til – hvis ikke bør det nok nevnes. Noe av problemet med noen av disse inskripsjonene er at de i dag befinner seg på privat eiendom. Jeg antar imidlertid at hvis kommunen stiller med fagfolk og maling(fjerning) vil vel de fleste synes at det er stas og ha et slikt oppusset kulturobjekt i bakgården!

Tida går og jeg ser det er en stund siden siste gang jeg var innom her. På dagens vandring i området Steinsnes/Ormetoa/Svartlægda på vei ned til Hvittensand dukket det opp en inskripsjon i fjellet på høyre sida av stien som jeg ikke har sett før. Det er vel gjerne slik når alt bladverket er borte!
Hvem LO var for 107 år siden får vi vel aldri vite – desverre!

Her er en ny en fra mine vandringer utenfor allfarvei.Her fra skogen nedenfor Rakkestua. Teddy.

Denne står ihvertfall ikke utenfor allfarvei. Den står midt i Stavern med årstallet 1883 meislet inn – Hva i all verden var det som skjedde i Stavern det året?

Vi var på sopptur i dag,og tok turen opp på UTSIKTEN.der oppdaget jeg noen inskrisjoner jeg ikke hadde sett før.

Egentlig burde jeg fortalt hva som står her, men det husker jeg ikke lenger. Men her boltret vi oss “hver” dag i oppveksten. Utsikten og fjellknausene rundt var vårt domène. Her ble det lekt KRIG så blodet rant. Ikke fordi vi gikk voldsomt i nærkamp, men heller at vi snublet og skle ned et platå. Mange såre og ømme knær etter de utfartene.
Når Tiger Tivoli avkom Lovisenlunds grusbaner, var det hit opp “kjærlighetsturene” gikk og det var en konstant strøm av folk på stien og trappene opp hit, så fort mørket falt på. Det var ingen nødvendighet at man hadde følge, hit gikk vi med venner og bekjente, bare for å treffe folk.

Hei Otto! Du har lagt inn et bilde av en tilhuggetstein i Stavern den 25. april d.å. 1883 er hugget inn i steinen og du lurer (evt. lurte) på hva som skjedde i Stavern det året. Jeg kan ikke se at du har fått noe svar. Kanskje er steinen satt opp som minne om den store bybrannen det året. I 1883 brant det i Stavern og store deler av byen ble lagt i aske.

Jeg sjekket med Jan Egil Borvik Larsen i Stavern, en meget aktiv herremann i Staverns lokalhistoriemiljø, og Jan Egil sier om denne steinen:

Du har rett i at det var en storbrann 1883. Hele byen brant så nær som Tollboden. Steinen er fundamentet for en flaggstang. Rester av innfestingen sees på baksiden.

Steinen står på hjørne av Kongensgate og Tollbodgaten i hagen til Havehuset. Vi ser flaggstangen på gamle bilder.

Takk og bra til Inger-Helene og Ole for grundig redgjørelse!