I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Laurvigs Privatbank, DnC og Østlands-Posten

[Bilde 509861 finnes ikke eller har blitt slettet]

Ulf Aa. L. utfordra meg til å lage noe om Larviks banker her forleden. Nå er jeg neppe den rette historikeren i så måte, men jeg kom faktisk over noen interessante ting på en arkitektside (arc!) og fikk vite ting om Kongensgate 16 og 18 A som jeg faktisk ikke visste. Litt pussig for meg å oppdage at ringen ofte blir sluttet på en måte… For hva leser jeg vel om arkitekten som tegnet de to byggene der jeg senere skulle komme til å bo i mange år og enda noen år seinere jobbe i? Jo arkitekt Thorvald Astrups sønn, Henning Thorvaldssønn Astrup bodde nemlig i huset der jeg selv vokste opp i Fearnleysgate i Oslo, og hans sønn igjen var min beste lekekamerat. Denne Henning var også mannen som fant ut at døpenavnet mitt var for langt og vanskelig, og satte navnet Janke på meg!
Men altså tilbake til de gamle bygningene, om disse skriver hjemmesiden til arc! følgende:

Jugendstil i Larvik:

Prebensengården, Kongegaten 16

Denne lave forretningsgården ble oppført etter bybrannen i 1902 som bolig- og forretningslokaler for grosserer, kolonialhandler og kakkelovnsforhandler Peter Johan Prebensen (1903-04), ved arkitekt Thorvald Astrup. Prebensen tilhørte en Larviksfamilie med lange tradisjoner innen handel.
Astrup tegnet bygget samtidig med nr. 18, og de to fremstår som temmelig like. Gården er bygget over én etasje på en kjeller i bratt terreng. Den er utført i pusset tegl, stedvis med forblending i råkopp og vindusomramminger i samme materiale. Gården har et markant avrundet hjørne. Stiluttrykket er jugend med et klart romansk preg. Øverste del av bygningen fremstår som en separat del, forhøyet til to og en halv etasje med et jugendpreget Palladio-motiv og smijernsbalkong. Et gavloppbygg kroner også det nedre tverrstilte bygningsledd.

Laurvigs Privatbank, Kongegaten 18a
(Senere Den norske Creditbank og Østlands-Posten (fra 1963))

Denne lave forretningsgården ble oppført etter bybrannen i 1902 som banklokaler for Laurvigs Privatbank (1903-04), ved arkitekt Thorvald Astrup. Astrup tegnet bygget samtidig med nr. 16, og de to fremstår som temmelig like. Gården er bygget over én etasje på en kjeller i bratt terreng. Den er utført i pusset tegl, stedvis med forblending i råkopp og vindusomramminger i samme materiale. Gården har et markant avrundet hjørne. Stiluttrykket er jugend med et klart romansk preg.

Arkitekt Thorvald Astrup (1876-1940) var elev ved Kristiania Tekniske Skole i 1891-92, deretter ved Den kongelige Tegneskole 1892-93 og så ved Königlich Technische Hochschule i Berlin 1896-97. I 1901 etablerte Thorvald Astrup selvstendig arkitektkontor i Kristiania, og blant hans tidligste arbeider er Theodor Henriksens sjømannshjem, Karlsborgveien 5 (1903-05, nasjonal stil), Kongegaten 16 og 18a, Larvik (1903-04, bolighus, forretningslokaler og Larviks privatbank, jugendstil), kraftstasjonen Tysso I (1906-08), administrasjonsbygning “Admini” ved Såheim kraftstasjon, Sølvvoldveien 3, Rjukan (1908, empirepreget jugendstil), Tonsen transformatorstasjon, Sinsenveien 86 (1909) og Våler kommunehus, Hedmark (1910).

Og videre heter det blant annet

Fra 1932 arbeidet Thorvald Astrup i kompaniskap med sønnen Henning Thorvaldssønn Astrup, med en omfattende produksjon. Blant arbeidene fra denne perioden er Det Norske Medicinske Selskab, Drammensveien 44 (1934-35, Eidanger natronsalpeterfabrikk, Norsk Hydro (1935), Fabrikk Øst I for Bryn, Halden & Nittedal Tændstikkefabrik, Grønvold, Oslo (1937) og Peter Møllers Tranfabrikk, Oslo (1937-38).
Kilde: arc! (http://www.artemisia.no/arc/)
Jeg har tidligere nevnt i andre tråder litt om DnC-tida i banken der far var sjef i noen år fram til 1954 da vi flytta til Risør. Den store og solide bygningen bød på mye spenning, ikke minst på det digre loftet med sine mange svære bjelker, kriker og kroker. Et perfekt sted blant annet for barneselskaper når man skulle leke gjemsel! I nabobygningen, Kongegata 16, holdt Larvik Samvirkelag til men de to gårdsrommene var skilt fra hverandre med en solid mur som først ble revet da ØP overtok “hele kvartalet” inkludert gamle Nybrott. Jeg husker at en gang hadde banken, jeg tror det var tatt pant i dem, ti-tolv splitter nye Moskowitch personbiler som sto parkert inne i bakgården mot Norges Bank.
Inne i bakgården, på den store hvite veggen mot Norges Bank, fikk far Pollen til å streke opp en stor tegning av DnC’s hovedkontor i Oslo. Denne tegningen sto i mangfoldige år, i likhet med noen flotte blomstermotiver som min mor hadde fått Asbjørn Aamodt til å male på den ene veggen oppe på verandaen vår. Inne i banklokalet hadde nemlig Aamodt malt noen flotte motiver på veggene, ting som det er synd ikke ble tatt vare på.
Noe av det jeg husker best fra min tid som liten “bankfunksjonær” – jeg var jo nede i banklokalet nesten til alle døgnets tider – var da man fikk installert et transportbånd som løp på innsiden av den laaa-aange skranken i lokalet. Der var det riktig moro å trykke på startknappen og se f.eks. en konvolutt fare avsted som en rakett og havne i andre enden!
Banksjefkontoret, som også tjente som styrerom, lå i det buede hjørnet mot Kongegata/Øvre Torggate. Flott innredet, og med et digert pengeskap montert i ene veggen. Jeg kan ikke huske at bankfolkene hadde eget spiserom den første tiden vi bodde her, men etterhvert ble det laget et ganske fint spiserom oppe i etasjene i det romslige bygget.
I dag er det ikke så mange gjenlevende av disse trofaste sliterne i DnC, men èn av de eldste er fortsatt vital og lever i Larvik – frøken Signe Rynning. Ellers husker jeg godt kontorsjefen, Fritz Blikstad (som hadde en nydelig grønn Chevrolet), kasserer Alma Nielsen og ikke minst vår kjære vaktmester, Omar Myhre. Videre Per Andersen og Carl Semb.
(Flere av disse kan du se karikaturer av på linken)

Da jeg mange år seinere kom tilbake til Kongengata 18 A som journalist i ØP fikk jeg det gamle gutterommet mitt som kontor! Helt utrolig, og det er derfor jeg innledningsvis sier at sirkelen på en måte blir sluttet – av tilfeldigheter.
Noen ganger har jeg også fått spørsmålet om hva tårnet på dette bygget inneholdt. Svaret er: praktisk talt ingenting! Midt på gulvet sto det en meterhøy rund tankliknende sak som var kledd med en slags stoff eller strie. Jeg antok at det var en varmtvannstank fra gammelt av, men har aldri fått noen forklaring. Ellers var det ingenting, men det ble laget en luke i kobberkledningen ut mot Øvre Torggate, for der skulle man kunne trekke inn flaggstangen som sto vannrett ut fra tårngulvet. Det var forresten et svare strev hver gang flagget snurret seg rundt stanga, for da måtte vaktmester Myhre, far eller jeg opp med en bambusstang for å få det tilbake slik at vi kunne trekke inn flagget. Ellers var jo tårnet et utrolig utsiktspunkt, her hadde du 360 graders praktutsikt over vakre Larvik. I dag er det som kjent boliger i det meste av de to byggene i Kongegata, og en av mine gode kolleger har faktisk holdt gutterommet mitt i god hevd!

[Bilde 509874 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 509875 finnes ikke eller har blitt slettet][Bilde 509876 finnes ikke eller har blitt slettet]
Vist 957 ganger. Følges av 10 personer.

Kommentarer

Mange takk, Janke. Dyktige journalister er uvurderlige, og ingen kan skrive bedre om et emne enn de som har innsidekunnskap!

Jeg nevner at Signe Rynning var nabo i Prinsegata 12 og datter av høiesterettsadvokat Trygve Rynning. Treschow-Fritzøe har hatt i alle fall to advokater Rynning i sin tjeneste.

Det er bare å ta av seg hatten for Jankes “inside informations”. Godt å vite at ingen “knabbet” den for noen år siden……..
Utfyllende som de er, våger jeg likevel å kaste inn enkelte små tilleggsopplysninger.

LAURVIGS SPAREBANK
som banken het de første årene, flyttet inn i den nyoppførte bygningen den 1. oktober 1904. Her var det innredet rommelige og tidsmessige moderne banklokaler, og selvfølgelig, som en nødvendighet etter den store bybrannen 1. juli 1902, med brannsikre kjellere. Bygningen hadde sentralvarme og “alt hva Nutidens Fordringer kræver”.

DEN NORSKE CREDITBANK
ble opprettet i 1938 av Den norske Creditbank i Oslo. Da Janke var liten hadde han en aksjekapital på rundt 27 000 000 kroner å leke med, dertil ett reservefond på 10 500 000 om han skulle gå tom!
Ikke rart bursta`en der i huset var populære !!

Bildet under viser bygningen fra en litt annen vinkel i perioden rett etter krigen.

Ja Ulf, det er helt korrekt at frk. Rynning var nabo med deg den gang da. Nå ser jeg at hun har adresse Glassverktunet…
Og Jan Einar – flott at du la ut dette bildet og disse opplysningene også. Det var akkurat dette bildet jeg lette etter i natt og ikke fant!

Familien Trygve Rynning flytta fra “det gule huset” ved Stavernsveien i 1950. Da slutta høiesterettsadvokaten hos Treshow og prøvde så langt jeg vet å få kjøpt tjenesteboligen sin. Det gikk ikke, og en ny advokat Rynning flytta inn i huset. Jeg gikk sammen med Eivind Rynning på gymnaset og hadde russefrokost i “det gule huset”. Frk Rynning må ha flytta nylig, for det er bare noen måneder sida at Thor Ivar Smedsrud fortalte meg at Signe Rynning var den eneste av de som flytta inn i 1950 som bodde igjen i daværende Smedsrudgården. En annen datter av Trygve Rynning var lagmann Astrid Sverdrup Rynning, som var dommer i Treholtsaka. Hun var ofte på besøk hos foreldra sine i Prinsegata i mi tid.

Janke nevnet kunstneren Asbjørn Aamodt han hadde kommet tilbake til Larvik etter å ha vært utenbys lenge. Om jeg husker rett så bodde han i sin fars, malermester Thorvald Aamodts gamle hus i Nansetveien 43. Dette brant ned i 1968, med det tragiske utfallet at Asbjørn Aamodt døde i brannen.

Helt riktig alt du skriver, Ulf. Jeg tror også at gamle Signe Rynning har flyttet for kort tid siden. Jeg så henne faktisk i Bøkeskogen på sensommeren i år, og selv om jeg hadde god lyst til å hilse på henne så ville jeg ikke forstyrre midt i en samtale hun hadde.
Riktig til deg også Jan Einar. Asbjørn Aamodt, som jeg forresten er så heldig å ha et maleri av (!) bodde i Nansetveien 43. Dette huset brant ned mens jeg jobba i Aftenposten.

Til Janke M.

Stor var både gleden og overraskelsen når jeg “forvillet” meg inn på dette nettstedet. Jeg heter Jostein Blikstad og min bestefar var og er kontorsjef Fritz Blikstad. Tanta mi er Gudrun Morris som du nevner i artikkelen omkring karikaturene. Jeg kjente meg igjen i atmosfæren og detaljer som du beskriver om banken. Særlig er jeg blitt opptatt og fascinert av Aamodt som syens å være en av de “glemte” malerne fra Larvik. At han også har to landskamper som keeper for Larvik Turn gjør kombinasjonen uimotståelig. Jeg var nede hos DNB-Nor for noen uker siden. Kundekonsulenten var Hanne Gaupen som hjalp med meg noen detajer på sitt kontor. Og hva ser jeg på veggen? Jo, er vakkert maleri av Aamodt. Jeg synes å huske at motivet i gamlebanken var et motiv fra utsikten og ut over Farris? Jeg er for tiden rektor på Nansetskolen. Der jobber også Bjørn Haakestad. Vi er enige om at det måtte vært morro og kanskje også viktig å fått organisert en utstilling av Aamodts malerier. Det er ikke for ingenting at han er med i fagbøker om norsk malerkunst i perioden. Han fortjener oppmerksomhet. Og vi som bor i Larvik fortjener å bli presentert for hans arbeider. Så kanskje drister jeg/dere/noen seg til å forsøke et oppsprang sammen med f.eks.Larvik Kunstforening og også Arfinn Malme nede på museet i Verkensgården. For egen del undres jeg også på om det er mulig å få adgang til bildet av bestefar Fritz for kopiering?
Det var ganske flott å komme over det sånn plutselig. Takker forøvrig for flotte artikler og et vell av kunnskap som gledet meg stort!

Vennlig hilsen Jostein Blikstad

Hei Jostein!
Hyggelig å høre fra deg, ja vi har jo faktisk endel felles minner fra “gamlebanken” i Kongensgate 18A. Det var litt artig å høre fra deg akkurat nå, for bare for noen få dager siden traff jeg Gunnar Myhre, sønn av vaktmester Omar, og vi hadde en lang prat om gamle dager. Vaktmesterparet hadde jo, som du sikkert vet, leilighet ved siden av vår og Gunnar var ofte på besøk hos oss.
Pussig er det også at du nevner Asbjørn Aamodt – jeg sitter akkurat og skriver disse linjene under et maleri av nettopp Aamodt. Det er et motiv som er malt fra Badeparken hvor jeg ser Svalestuen i forgrunnen, byen utover mot fjorden og med Larvik kirke midt på bildet.
Jeg tror det stemmer ganske bra at det store maleriet som Aamodt malte på veggen mot hvelvet var nettopp som du sier hentet fra Utsikten.
Jeg mener å huske at det en gang i 50-årene (tror jeg) ble arrangert en utstilling av bilder i Stavern, og der tror jeg at også Asbjørn Aamodt var representert. Det hadde sikkert vært veldig interessant med en slik Aamodt-utstilling som du antyder, og i så fall skal jeg gjerne låne ut mitt bilde.
Du spør om bildet av din bestefar og om du kan få kopiere det. Er det karikaturtegningen du mener, eller bildet fra bankhytta i Siljan? Karikaturtegningen tror jeg faktisk at jeg fikk kopi av i sin tid av din tante Gudrun-
Bare ring meg, så skal jeg ordne det via epost!
Mvh. Janke M.

Drister meg en tur inn i Fjordbyen og benytter anledningen til å reklamere for “Kunstnerbyen ved havet”. På Wassilioff har de tilegnet spisesalen til Asbjørn Aamodt og hans tusjtegninger med Stavernsmotiver pryder mange vegger både innaskjærs og ellers.
Ellers griper jeg anledningen til å skryte av forumet deres. Dette er kulturhistorie som ellers lett går i glemmeboken og det er fasinerende å se synergieffekten blomstre etter hvert som dere pirker borti støvete kroker.

Flott Dag! Beklager at jeg glemte “Wassen” og all kunsten til Aamodt der!

Jostein:
Glemte visst å “presentere” deg for din bestefar – gjennom karikaturen som ble tegnet i DnC-posten i sin tid. Samtidig kan du få hilse på min far og vaktmester Omar Myhre samt Thor Bugge som var styreformann på den tiden

Janke M.
Takker for imøtekommende og vennlig mail. Siden vi snakker om den gamle banken så har jeg nøkkelen ! Historien er sånn: Fritz Blikstad bygde i 1953 hytta “Furuhovet” på Gon. Plankene kom bl.a. fra de store kassene glassmester Odberg benyttet for frakt av rutene sine. Det ble også murt opp en peis. I denne perioden ble døra til banken skiftet. Den gamle nøkkelen fikk bestefar råderett over. Som seg hør og bør ble den murt inn i fronten av peisen hvor den fortsatt står.
Slik kan også rene kuriositeter knytte forbindelser og gi fornemmelser om en tidsepoke. Nøkkelen åpner dermed på et vis fortsatt porten til den gamle banken.
Hilsen Jostein

Hei igjen, Jostein! Historiene blir jo morsommere og morsommere for hver dag! Dette ante jeg selvsagt ingenting om. Et eller annet sted i mine mange gjemmer tror jeg også jeg har et bilde av bilen til din bestefar, husker det var en grønn amerikaner, muligens en Chevrolet.. Jeg skal lete for å kikke etter dette bildet

Her er bygningen uten tårn på et bilde tatt rundt 1921 (fra 1921-boka).

Jeg har med interesse lest tråden om Laurvigs pivatbank, DnC og Østlands Posten.
Huset med det morsomme tårnet hvor jeg gikk og tømte sparebøssa mi da jeg var lita jente og hvor jeg har gått med tunge skritt opp trappene til tannlege Lindahl.
Mor og far hadde han til tannlege og jeg ble tatt med dit fra før jeg kan huske for å se over mine tenner. Hos Lindahl har jeg opplevd det grusomme boret som ble varmt mens han boret og jeg har trukket tenner som det iflg. tannlegen ikke var plass til. Det som var bra med tannlegebesøket, var lekebutikken tvers overgata, for hos Aamodt vanket det en liten gave fra mor for flnk jente!
Dette ble en avsporing. Det var bakene som igrunnen vakte min interesse.
I 1923 var det slutt for Laurvigs Prvatbank. Byen sto nå uten forretningsbank. Det ble, trass i vanskelige økonimiske tider, arbeidet for å starte en forretningsbank og i 30. juni 1926 ble Larvik og Omegns Kreditbank A/S grunnlagt. Banken med åpnet 1. nov. 1926 som vanlig forretningsbank. Administrende direktør var Johan Westby. Godseier Treschow var ordfører i representantskapet.
Det gikk bra for den nystartede banken selvom tidene var vasnkelige. Etter 3 måneders drift hadde banken et overskudd på 10.000 kroner.
Den 1. januar 1938 ble Larvik og Omegns Kreditbank A/S filial av DnC i Oslo.

Her er en annonse fra 1929.

Bare noe jeg kom over og synes det var litt artig, tror det er noen år gammelt.

Annonse