I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Norhval, vårt flytende kokeri!

[Bilde 489385 finnes ikke eller har blitt slettet]

Norhval, hører så absolutt med i vår serie fra Larvik i nær fortid. I Sandefjord myssa det av ekspedisjoner, mens vi i Larvik hadde altså ett flytende kokeri med et antall hvalbåter. Opplysningene jeg har tilgjengelig er fra sesongen 1946/47. Høsten 1945 overtok Melsom & Melsom fl.k. Norhval som var blitt kontrahert av den norske stat i England. Hvalfangstselskapene A/S Polaris og A/S Globus eiet av Melsom & Melsom, hadde ved krigsforlis tapt både fl.k. Lancing og fl.k. N.T.Nielsen-Alonso. Norhval var bygget etter høyeste klasse i Lloyds og var utstyrt med den tidens mest moderne hjelpemidler som radar, gyro, ekkolodd osv. Skipets dimensjoner var lengde 535, bredde 74 og dybde 57 alle mål i fot. Dødvekt 21030 tonn, bruttotonnasje 13830, netto 7401 tonn. Norhval var utstyrt med to dampmaskiner som utviklet 5000 hk for framdrift. Dette gav skipet en fart på 12 knop, fullt lastet. De hadde et eget kraftanlegg som utviklet 2000 hk og kapasiteten på kokeriet var produksjon av 3400 fat hvalolje pr døgn. Det var eget anlegg for ekstrahering av leverolje og vitaminprodukter.
Etter krigen hadde Melsom & Melsom 6 hvalbåter som ikke hadde gått tapt eller var solgt. 4 nye hvalbåter var under bygging og ville bli klar til sesongen 1947/48 og 2 hvalbåter til var kontrahert for levering i 1949.

I sesongen 1946/47 hadde ekspedisjonen en bemanning på 391 mann og de produserte 175600 fat med olje. Av denne bemanningen kom 105 mann fra gamle Hedrum kommune. De tjente i denne sesongen totalt over 1 million kroner. Dette beløpet utgjorde mere enn 12,5 % av kommunens samlede inntekter. Hedrum hadde totalt 183 mann på hvalfangst i 1946/47. Sesongen varte fra sept/okt og til april/mai året etter.
Noen av leserne hadde kanskje en sesong eller to på Norhval, men nesten alle familier hadde noen som hadde vært ute. Personlig husker jeg hjemkomsten best, når jeg lyttet på Tjøme-radio på kortbølgen og samtalene mellom hvalfangeren og kona hjemme strømmet ut igjennom eteren. Der var det en del sterke meldinger og forskjellige avtaler om henting osv ble gjort. Tilbake i Larvik i dag, har vi ikke så mange håndfaste bevis på at Norhval lå i bukta nesten halve året. Det står et antall dykdalber i sjøen utenfor Fritzøe Brygge og Bølgen, Norhval var aldri fortøyd i disse. Kokeriet lå med to hovedanker ute og var akter fortøyd i stor rød bøye slik som bla R P Børresen hevder i et innlegg lenger nede i tråden!
Jeg ble aldri noen hvalfanger og ikke fikk jeg kjøpt meg motorsykkel heller for den sak skyld. Pengen brant i lomma og en Jawa CZ hadde mange av gutta råd til etter en sesong.
Alle opplysningen i dette innlegget samt bildet av Norhval er hentet fra boka Det Norske Næringsliv, Vestfold Fylkesleksikon. Boka ble utgitt i Bergen i 1949, med det svært passende motto: Opplysning og arbeid. Det er ikke oppgitt hvem som har tatt bildet av fl.k. Norhval.

[Bilde 489383 finnes ikke eller har blitt slettet]
Vist 3155 ganger. Følges av 25 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 98 kommentarer

Hyggelig at dere lenket til bloggen min, men da vil jeg gjerne presisere noe. Dette er ikke utdrag av brev, men fullstendig avskrift av alle brevene skipslegen skrev denne sesongen. Hans sønn er min mann, så jeg er hans svigerdatter. Det er mulig jeg legger ut flere brev og bilder siden, men de andre sesongene er ikke fullstendige.

Hvis noen ønsker å lese de kommentarene som kom på denne serien, må de gå inn til høyre i sidebaren og finne Brev fra skipslegen. Der kommer brevene i en serie, men dessverre i omvendt kronologisk rekkefølge slik det er på en blogg.

God lesning.

http://livetleker.wordpress.com/2009/03/30/brev-fra-skipslegen-igjen/

Mvh

Hege Glad

Mye vi kan være imponert over Hvalfangsten.
Se bare på nest siste bilde, på de renskårne Spekkskivene.
Imponerende ikke sant?

Snakk om folk som kunne jobbe.

fortøynings pålen utenfor peppes var ikke til Norhval,den hadde atterfortøyning i en kjempe stor rød bøye og begge ankerene ute i baugen,om en deler den resterende stranda i to og ca femti meter ut,der lå bøyen

Rolf Petter B, det har du helt rett i. Vi hadde en diskusjon om det tidligere der Teddy L nevnte den røde bøya. Har også snakka med Lars Amundsen på Langstrand som fortalte at han har bilder av koka fortøyd på den måten. Jeg trodde at Norhval var fortøyd i dykdalbene, men det var altså helt feil! Jeg skal få retta den teksten i det første innlegget – sånn nå er det retta!

Vi kommer vel ikke utenom Carl Anton Larsen når vi snakker om hvalfangst, for selv om han arbeidet sammen med hvalfangst reder og værft eier Christen Christensen fra Sandefjord,så var han en Larviksmann,født på Ø.Halsen i 1860 og frem til han døde i Rosshavet 1924

1892 reiste han som kapt. sydover med D/S Jason for å undersøke fangst mulighetene.Han hadde håpet på rethvalfangst, men ble skuffet,for ikke å komme tom hjem fylte han skuta med sel.Forsøke ble gjentatt i 1893 med Jason,Hertha og Castor som fangstbåter med seilskipet Ørnen som ledsager,

D/S Jason 495 R.T. bygd på Framnæs 1881

De så en mengde av Finnhval men hadde ikke godt nok utstyr til å fange den.
Etter en tur med Nordendenskjøld ekspedisjonen 1901-02 begynte han i 1904 fangst fra landstasjon på Syd Georgia

Admiralen ombygd til kokeri 1905

Legger oså inn bilder av noen veldig gamle hvalbåter

[Bilde 1319906 finnes ikke eller har blitt slettet]

Ikke bra bilde, men lar det gå, dere kjenner dere sikkert igjen.

[Bilde 1319912 finnes ikke eller har blitt slettet]

Legger inn dette også, skulle nok vært et annet sted.
Men også her er det nok noen som kjenner seg igjen.

Fra boka “Vestfoldminner”, utgitt av Vestfold Fylkesmuseum/Vestfold Historielag i 1989 legger jeg ut dette bilde av Norhval og Petter Wessel. Bildet er tatt av J. E. Ludvigsen i 1947.

Vi ser også litt nærmere på de 2 flotte båtane, og zoomer derfor inn.

[Bilde 1381001 finnes ikke eller har blitt slettet]

Ja, det var utvilsomt travelt på flenseplassen, når det sto på som værst ute på feltet. Arbeidsinnsatsen og intensiteten avviker kanskje aldri så lite fra hva vi opplever på arbeidsplassene i dag ?
Samholdet mellom arbeiderne var også stort, der de nærmest tråkket oppe på hverandre dag og natt, uke etter uke og måneder eller måneder.

LANCING var et skipsnavn som hadde en meget lang og god historie i Larvik.
Så vidt jeg vet har det vært 4 skip med dette navnet, som flere av oss knyttet opp mot rederiet Melsom & Melsom på Nanset. Jeg antar at navnet kan “knyttes” til Larvik i mer enn 110 år.

I 1963 ble et nytt bulkskip sjøsatt for firmaet Globus A/S, på Nanset. For folk i gata var dette “det samme” firmaet som Melsom & Melsom.
Dette nye skipet i rekken av Lancing`er, hadde blitt bygget i Kiel i Tyskland og var på 24910 Ts. dw.
Melsom beholdt “Lancing 4” i 10 år, til 1973.

Moren til ei dame jeg kjenner har skrevet en blogg om skipslegen på Norhval. Dette burde interessere mange!

Jeg må legge til her at Norhval tross alt ikke var Larviks eneste flytende kokeri, tradisjonen går mye lenger tilbake i tid. I 1910 kjøpte Norges Hvalfangerselskap (Larvik) inn et lasteskip som ble bygget om til det flytende kokeriet Solstreif. Solstreif satte fangstrekort i sin første sesong på feltet og var på fangst sammenhengende til 1931.

Man kan lese om skipslegen Aage Krarup Nielsens erfaringer fra sesongen 21/22 i boken “En Hvalfangerfærd”. Jeg har fått tak i en bok fra andreopplaget som kom ut i 1935.

Siden jeg jobber i forlag så har jeg undersøkt litt omkring rettigheter med tanke på å legge den ut i digital form. Verken forlaget eller Tekst og Node i Danmark vet om noen arvinger etter Nielsen, basert på det har jeg satt igang med å lage epub av kapitlene. Planen er å poste kapitlene som epub på paafeltet.org etter hvert. Må bare være sikker på det rettslige først.

Hei Geir Røsset! Nå våger jeg meg inn på et felt hvor jeg ikke har mye å tilføre. Er du klar over at på LINF finnes en tråd som heter “Larviks hvalfangsthistorie”? I denne tråden er bl.a. Solstreif og Lancing omtalt. Der er det dessuten mange fotografier av hvalbåter og mye hvalfangsthistorie,

Hei Inger Helene! Ja jeg har vært inne på den tråden også. Den er dominert av en debatt ang. Globe XIV og et (umulig) ønske om å få kjøpt den inn og stillt den ut i Larvik indre havn. Det er hverken penger eller politisk vilje til det, slik jeg kan se det. Og siste nytt er vel at båten har blitt påtent. Det Larvik trenger er en hvalfangstinteressert “Røkke” som kan kjøpe inn båten og la entusiastene pusse den opp på dugnad.

Javel, Geir, så du fant lite av interesse i tråden “Larvik Hvalfangsthistorie”. Jeg har lest litt i Larvik historie bind III og legger litt inn om “Solstreif” der siden denne tråden her er tenkt viet Norhval.

Lurer på navn på denne.

Dette er det beste jeg greier Runar – det står ihvertfall 15 der og det står det også på den hvite overbygningen – det er kanskje forsøkt overmalt. Vet du hvor eller når bildet er tatt?

http://www.paafeltet.org/?p=3960
Det er funnet ut litt på denne linken Otto.
Japansk hvalbåt i Sør Georgia.

Båten er jo ikke helt ulik denne

Japanske hvalbåter hadde Dieselmotorer og gikk hurtigere en våres da de fleste av de gikk på tungolje.

Baugen var også annerledes!

c.

Ett eller annet sted har vi snakket om Norhval og at kokeriet hadde 2 helikoptre ombord gjennom årene.
Dessverre kom begge to til å komme ut for ulykker. Heldigvis uten at det gikk menneskeliv tapt.
Den 3. januar 1961 brakte Larvik Morgenavis et kort innslag om den siste ulykken, uten at vi som lesere ble spesielt klokere av det.
Dog fortelles det at førsteflyger Aage Meyer fra Larvik og annenflyger Bjarne Hovden fra Sogn, begge var i god behold.
Helikopteret var av typen Sikorsky S5.

Når det gjelder kokeriet på Norhval. Så havna det i Asker (Nycomed Pfarma). Da jeg begynte der inne i desember 1989, så var det “værktøyet” jeg skulle jobbe med. Kokeriet er i jo i realiteten et hjemmebrenningsapparat. Det som kokeriet blei brukt til der var noe som heter medesinsk jernfelling. Hvor man setter en “sats” som står over så og så lang tid. Hvor på man tapper innholdet over på fat som deretter står natten over for deretter og videre behandles og kokes.
Om kokeriet står der inne enda er u vist. Jeg husker når jeg begynte på Nycomed, så var det en kontor
gang med veldig mange bilder fra Melsom værven. Hvor jeg hadde “vokst” opp.

Jeg legger ut lenke til en svensk kortfilm fra 1939 om hvalfangst i Antarktis. Dette er muligens fra Kosmos 1. Mange fra Larviksområdet var nettopp påmønstret Kosmos i 1930-årene. Dette bør være interessant for mange som hadde en far eller bestefar osv. som var hvalfanger.
http://filmarkivet.se/sv/Film/?movieid=883#.VnaC_NFgX_6.facebook
LENKE TIL HVALFANGSTFILMEM

Det er “Kosmos II” :)

Det første helikopteret på Norhval en Westlandbygget S51 havarerte vel ikke. Det neste som jeg jobbet på i tre sesonger var også et Westlandbygget helikopter S55, ikke S5. Ble vel kjøpt inn da det var større og hadde større rekkevidde. Jeg delte lugar med Åge siste sesongen jeg var ute.

Kanskje har jeg delt dette bildet av LN-ORG helikopteret til Fl.k. Norhval tidligere. Fikk oppgitt at dette bildet var fra 1956. Likevel er dette kanskje ikke riktig?
Kanskje kan du fortelle mer om dette TOR?

Bildet er av det første helikopteret til Melsom & Melsom. Et Westlandbygget Sikorsky S51. Kan ikke huske at dette havarerte. Det ble vel byttet ut med et større som hadde lengre rekkevidde. Nemlig også et Westlandbygget Sikorsky S55. Det var dette siste jeg jobbet på. Og det siste året sammen med Åge. Vi delte til og med lugar.

Annonse