Frisøren var Ragnar Flaaten og han bodde i Dronningens gt. 14a.

Nå var Per Hroar ute før meg, gitt !!
Men jeg legger likevel ved ett bilde ikke ulikt det til Otto.
Jeg finner ikke Ragnar Flaaten oppført i telefonkatalogen for 1941-42, men han dukker opp fra 1946. Da med boligadresse Dronningensgate 22.
Billedtekst ellers er;……….
Gyldenløve Kro, Bensinstasjon og Grand Hotell, ca 1950
Bilen er Studebaker, trolig en 1949.

Bensinstasjonen hadde jeg glømt. Vi flytta inn i Prinsegata 12 i 1950. Ett eller kanskje to år hadde vi fri utsikt fra verandaen til PW og bryggene. Så blei Grand hotell fullført, og fra da så vi bare mast/skorstein på PW. Bildet burde da være fra etter 1951-1952.

Flaaten var god å ha. Det ble ofte en god start på dagen å ta et par øl på kroa, og avgi ham et besøk. Full pakke, med hodemassasje, barbering og evt. klipp. Så var det dagens trim, å gå inn på kroa igjen! Litt av en tur. Fru Bjønnes, var ikke hun kokke da? satt noen ganger på kjøkkenet før åpningstid og fikk ei lagerøl, som vi tømte ut, og etterfyllte med pils. Det var på mange måter enklere og mer fordekt med flaskeølet. Så kom igjen, B.H., du får bare referere så godt du kan fra fru Holmsen, hun, og de andre, var respekterte damer, sa de noe var det svært sjelden at noen mukket, og i tilfelle ble det som regel; "bare en til…., som ble vurdert nøye etter hvor godt kjente de var på kroa. Skal ta noen historier senere over litt artige hendelser derfra.

Jo Helge, Fru Bjønnes var på kjøkkenet, det har jeg fått bekreftet.
Jeg må prate med Fru Holmsen på nytt, så får jeg heller ta med notatblokka eller la det gå inn på mobilen..

Ja, da var det avklara, Bjørn. Og en annen ting. Fru Bjønnes var så oppegående på kjøkkenet at Rune tok inn en lærling som hun tok seg av, ved navn Bjørg Eide. Hun kom oppanifra dal`n, nærmere bestemt Styrvold. Det var den tida det var utleierom i annenetasje, og de hadde litt mer å gjøre. Det var jo ikke bare, bare å ha nyhjemkomne sjøfolk i huset. – Så da er det bare å vente på historier fra fru Holmsen, da, Bjørn.

Er det noen som husker adressen til “Iris kafé”? Den eksisterte under krigen.

Iris Kafè og Pensjon holdt til i Kongensgate 31.

Om man ville ringe dit, var det bare å slå 1952.

Mer vet jeg ikke om dette stedet pr. dd.

Jeg kikket i Næringslivsleksikonet som nok innhentet sine opplysninger i 1948 og da var Iris kafe ikke nevnt!
I hvilket år var det du fant det Jan Einar?

Huff, jeg glemte i farten å fortelle at opplysningene mine om Iris er hentet fra telefonkatalogen 1941-42.

Takk Jan Einar og hei Otto! Ifølge Odd Bjerke i boka “Fra herredsstyre til herredsting” overtok
Hedrum kommune Iris kafé i 1942 for å skaffe tilveie nye kontorlokaler til forsyningsnemnda, jordstyret og likningskontoret

Jeg har bare blitt referert om et sted på Danebo, riktignok Hedrum på 50-60-tallet. Det blir hevdet at innehaveren hadde klosettet rett bak disken på serveringstedet.

Den var ny for meg, men kanskje noen fra Hedrum historielag kjenner saken?

Ja. Kjenner ei som vokste opp der, og hun fortalte noen ganger om dette stedte. Var en eldre dame som drev det. Muligens jeg husker feil Enten var et et serveringsted eller en krambu.

Det var ei gammal dame som dreiv Danebo på 60 tallet, hu var litt yngre på 50 tallet! Fra spøk til alvor, vi var en gjeng som skulle ha fest, og leide ei hytte av henne, hun hadde så vidt jeg husker 4-5 stk. Det var rundt 1965, og da satt vi i kafeen først i sammen med henne. Hun hadde leiligheten sin bak kafeen, så toalettet var nok privat. Gjestedassen var i et uthus bak mot skauen. Det var ei koselig dame, og siden vi var 7-8 stk, så kom hun med invitt på at noen av oss kunne overnatte i huset hennes, så hun flyttet over i ei hytte den natta. Trodde jo ikke mine egne ører da hun sa det, så vi hadde vel gjort et “bra” inntrykk. Normalt i mine øyne skulle vi vært jaga, men tidene var jo litt annerledes da, og dette var ikke i noen høysesong.

Godt fortalt og bra husket Helge! Midt på 50 tallet bodde jeg på Amundrød, men vi våga oss ikke lenger i retning Sandefjord enn til Ringdal. Der var det butikk og et lite forsamlingshus hvor det ble arrangert juletrefest for ungane i området. Det var snærk på kakaoen og julekaka var med sukat – ingen høydare når en var 12 år!!
Jeg innrømmer at dette er en alvorlig avsporing fra alkoholtråden, men siden vi var i området er det kanskje greit?

Siden “Danebo-området” var for meg, som det kan se ut at det var for O2, … alt for langt vekk, måtte jeg søke hjelp fra min venn Tor Bjørvik. Men selv han hadde egentlig lite å fare med om bevertningssteder her oppe. Svaret hans tillater jeg meg å legge ved rett under her, siden det egentlig var helt nytt for meg. Men kanskje noen stoppet ved dette forunderlige stedet på en eller annen lysttur nordover i sin barndom ??
Tor svarer; …
“Jeg vet ikke så mye, men det var en norskamerikaner som kom hjem og starta ”veikafe” i et funkishus på SØRSIDA av Raveien. Det var visst den første kafeen i vårt distrikt med takterrasse. Dvs at en kunne sitte oppå huset og beundre utsikten og spise. Dette huset er helt borte nå, men rester av uthuset synes ennå.”

Ja bør vel føye til at den overnevnte kafeen lå ved

Langåker

Norskamerikaneren var gift med en dame fra Larvik, Ingrid Thorsen. Antakelig hadde han hatt sitt opphold i Texas, han kjørte serveringsstedet i full Wester’n-stil. Sjøl stilte han med cowboyhatt på hode og seksløper i belte bak disken.

Det blir aldri for mange bilder så dagens fotosafari gikk på gamleveien til Sandefjord. Den går jo rett forbi både Danebo og forsamlingshuset på Ringdal. Noe var ikke slik som jeg husket det, men det er jo noen år siden sist jeg var innom på disse plassene. Det er kanskje flere som husker at de har vært her, når de får se bildene?

Foto:astridw

Stemmer, Dagfinn, og så vidt jeg husker tok Ingrid over stedet etter “den gamle dame” i sammen med sin mann. Etter noen år splittet de opp, og Ingrid kjørte løpet videre i noen år før stedet ble leid bort og senere solgt. Westernbua ble et treffpunkt for både sandefjordinger og oss herfra Larvik, spesiellt i forbindelse med gamle amerikanske biler. Var der en del på den tida, men etter at det brant der avtok besøkene, det ble liksom aldri det samme igjen, litt annen stil og driftsmåte.

!

var så heldig å komme over ei reise håndbok fra 1952 på loppa,i den fant jeg interiør bilder av for meg gamle gode og kjære utesteder i fra min ungdom

Ser Fjellstua reklamerer med moderne isbar – husker det best for skolebrødene. Lurer litt på om vi drakk kaffe til, ikke fordi vi likte det, men det var billigst! Dette var i 1961/62 og befalselevene i Øvre Leir hadde 5.- kr dagen. Det skulle jo også rekke til kino og kanskje en pølse på torvet etterpå!

Når Fjellstua er nevnt her, husker at mor og far tok meg med på søndagsbiltur, hvor et innlagt stopp her var et møst =;)
… OG det var akkurat isbaren som var tiltrekningsobjekt nr. 1. For de voksne ble det nok kaffe med ett eller annet “uvesentlig” attåt, men for altså is for meg. Ute var det noen få gode gammeldagse treborder og krakker(?). Jeg får også opp et minne om at jeg satt der med en brus, 0,25 liter var det den gang. Toppers.
Men det var altså isbaren som var tingen. Krokanis !!
På en av mine barneburstaer ble det også lagt inn en liten biltur fra Nanset og ut hit, til stor glede for gjestene mine! (Neste stopp var Minnehallen.)

Å, Fjellstua! Min første arbeidsplass her sør, dvs. mesteparten av tiden på friluftskaféen (Tordenskjold?) nede i Stavern sentrum og resten av tiden på nydelige Fjellstua som også Schaad eide (Norges snilleste og skjønneste arbeidsgiver, sukk!)
Det var en kjempekoselig sommerjobb for en ungjente, til jeg ble “headhuntet” til Oslo av gamle naboer som drev business der. Merkelig at Stavern gikk inn for riving av Fjellstua, synes det er tragisk.

Fjellstua i Stavern vekker minner. Min mor var fra Fjerdingen i Stavern. Vi var ofte i Stavern da jeg var lita og når søndagsmiddagen var spist hos bestefar gikk ofte hele selskapet på tur i nærområdene til Fjerdingen. Det hendte at kaffen etter middagen ble inntatt på Fjellstua. Antakelig vanket det brus eller saft på oss ungene, men det jeg huske best var en “spilleautomat” hvor vi la på 5 øre og slo på ei “fjær” for å prøve å vinne en eller aller helst flere av femørene som lokket bak glassruta. Det endte som regel med tap av vår lille egenkapital. Gevinsten gikk kanskje til Røde kors?
Jeg har nokså nylig meldt meg inn i “Venner av gamle Stavern”. Kalenderen som foreningen selger for 2012 inneholder et bilde av Fjellstua. Jeg har falt for fristelsen til å legge inn bildet her. Det er nok et gammelt prospektkort. Enerett Ludwigsen, Larvik står det nederst til høyre.

Inger-Helene H skriver:

Det hendte at kaffen etter middagen ble inntatt på Fjellstua. Antakelig vanket det brus eller saft på oss ungene…..

Akkurat det samme gjorde vi i min familie til tider. Fjellstua var et hyggelig sted, og vi kjørte en liten tur og møtte andre familier fra Larvik der i samme ærend. Jeg husker en episode fordi jeg syntes det var litt pinlig. Fam. Jacobsen hadde fått sin kaffe med kake og brus og skulle gå. Mor skulle være hyggelig og sa henvendt til guttane: “Ha det bra Sten Eigil og Harald”. Det var bom fordi Harald og Geni var foreldra og sønnene var Sten Eigil og Arild. Det var ellers folk vi ofte møtte i regi av speideren eller Odd Fellow. Tida går. Det er merkelig at en husker slike bagateller.

Da jeg så bildet som Inger-Helene la ut husket jeg også ishockey spillet som stod ute på glass-verandaen. Det var vel kanskje der vi forsøkte å imponere de kjekke jentene fra Stavern. Jeg kunne imidlertid ikke huske at det var en slik flott bygning.
Når det gjelder våre foreldre og større og mindre tabber de gjorde så sitter de også som støpt i min hukommelse. Min far var ikke ofte i butikk, åpningstidene var for korte og arbeidsdagen var lang. Vi handlet i kolonialbutikken som het Lyshaugs Eftf i Øvre Torggt 2. Det var Gjerløv Larsen som drev butikken, men far kalte han alltid for Lyshaug – God jul da Lyshaug, sa far – jeg glemmer det aldri – en avsporing, men dog!

Otto, den minner meg om en av kolonialforetningene på Torstrand, Holmane eller Holmene som var det rette navnet. Den blei drevet av familien Nøklegård, men ingen i bydelen brukte det navnet, de gikk under navnet Holmane.Jeg var godt voksen før det riktige navnet blei fortalt meg.