I registeret finner du stikkord til alle emner i Sonen. KLIKK HER og se alle de spennende emnene vi har i denne sonen

Reklame på Munken i 1954!

Det slo meg da jeg skrev noen ord om reklame ifm idrettsanlegg at før filmen startet på Munken satt vi og så på reklamen. Jeg sier vi for jeg husker ikke at jeg gikk på kino alene. Tror kanskje at reklamen ble presentert via farvedias ihvertfall den fra butikkene i Larvik. Mens satt der i spenning og ventet på filmen fordelte vi reklamebildene mellom oss Da gjaldt å få et bilde fra en tøff forretning feks Centralgaragen. Det var tilløp til krise blant gutta hvis reklamen fra EKKO havnet hos deg. Frk Børresen som solgte billetter og billettkontrollør Pedersen passet på at ingen sneik og at det var ro i salen. På rad nr 13 på venstre side satt vi fra Nanset. Ingen hadde penger til snop – eller husker jeg feil?

Vist 504 ganger. Følges av 9 personer.

Kommentarer

Mener jo at det faktisk var reklameFILM også som alltid ble innledet av guden Merkur med sine vinger på føttene som gled over filmduken.

Det var det CC, reklamefilmen som startet med Merkur flagrende over lerretet ble drevet av firma Sverdrup Dahl AS. Jeg tror de må ha hatt en eller annen form for opsjon på kinoreklame over hele landet. I tillegg til disse levende bildene ble det vist stillbilder for Larviksfirmaer, du husker kanskje disse også?

Ja, og det var dias i helformat, så da jeg skulle hjelpe en kompis med et foto som skulle opp som reklame på Munken, måtte jeg låne et kamera av Putte Solberg. :-)

Noe veldig til kinogjenger har jeg aldri vært, men jeg gikk jo på Munken som alle andre. I en annen tråd står det litt om filmene vi så. Jeg kan bare huske det samme som Christian med handelens gud Mercur som glei over lerretet, og faktisk husker jeg Sverdup Dahl AS også. Innholdet i reklamefilmene er blåst ut av minnet, og ikke husker jeg verken lysbilder eller hvis jeg forsto Otto rett, at det blei delt ut papirbilder som reklame. Kan det tenkes at dette kom først på 60-tallet, for da var jeg mye i Oslo og var opptatt med studier?

Ikke papirbilder Ulf, bare dias som ble vist på filmlerretet. Litt vrient å forklare denne leken, men det stillbildet som kom opp “tilhørte” altså hver og en av oss i rekkefølge etter hvordan vi satt på raden – Det skulle ikke så mye moro til for å glede en enkel sjel – men så kom Rock Around the Clock til Larvik, med politi i salen! Da var du kanskje der?

Ernst styrte “massene” med jernhånd, noe undertegnede fikk merke gjenntatte ganger. “Tjuing” i køen var den største forbrytelsen av alle, da var det ikke lenge før Ernsts lange hånd grep tak i kraven din og turen gikk sporenstreks bakerst i køen. Men hva skulle en stakkar gjøre, som alltid var sent ute???? …Nye spenstige tjuetriks, ble gjenntatt. Som oftest gikk det bra, men en gang måtte jeg pent gå hjem, “Zorro” eller ikke….
Reklamene var halve moroa, nesten en dødssynd å komme så sent inn i salen at andre måtte reise seg og dermed gikk glipp av en bilde. Hadde foresten i mange år noen av disse 50-talls slidesene liggende. Men tiden har nok “tatt dem med seg”. Husker dere bilreklamebildene. Nye modeller “flashet” over lerettet, Ford Opel, Skoda, Fiat, Pobeda, Moskowich osv osv . Det var da tidens kunstnere tegnet bilene større enn personene på samme bilde. Dermed fikk vi inntrykk av bilmodeller vesentlig større enn virkeligheten skulle tilsi!!
Husker dere foresten tegnefiguren som stadig kom utfor uhell og som hver gang stønnet med nasal stemme;… “Nei, nå MÅ jeg forsikre meg! Jeg velger Norden ".
Mitt gjennom tidenes største minne fra Munken var noe senere enn 1954. Alfred Hitchcock presenterte grøsseren Psycho trolig i 1960. Akkurat da filmen var på det mest spennende og Anthony Perkins hadde trukket kniven for å drepe Janet Leigh (?) som dusjet på innsiden av ett forheng, ja da reiste det seg en kar på Munkens høyre side og skrek ut i falsett;..“Ær`e noen fra Køddal hær, så høll i hopes!!!”
Vel, skrekkscenen ble noe flatert etter dette…….

Siden Jan Einar nevnte dette med å snike i køen. En grunn var nok at mange av oss var redde for ikke å komme inn, eller at det var fullt på rad 13, venstre side. Jeg har nevnt det før, men tar det med her også. Om vinteren måket min bror all snøen av trappa før noen ble sluppet inn. Jeg mener å huske at han var til de grader i glasshuset at han kom først inn og gratis inn. Selvom han nok ble litt svett var det en jobb mange av oss misunte han!

Jeg leser på nettsidene til Munken at kapasiteteten tidligere var flere hundre mer enn i dag. Kan tenke meg det var dårlig beinplass der inne!

Ikke noe problem Egil. Den gangen det skjedde det vi skriver om her, kunne vi rette ut beina og vi sparka ikke i ryggen på raden foran engang!

Vi Gikk også på filmavisa kan jeg huske! Kostet 50 øre. Men hva gjorde mann ikke for å treffe jenter. YoYo Teddy.

Et bilde fra 1954 av min kusine Inger Lise Pedersen og meg selv utenfor Munken kino.

Vi skulle først på kino, og siden tror jeg det var By-kafeen på Torstrand. Der spilte vi plater og drakk en brus.
Det var våre feriefornøyelser på den tiden. Begge var vi
da flyttet ut fra Larvik. Min kusine fra Øvre Bøkeligate, og jeg fra Furuholt.

Sommerferiene var vi ofte samtidig på besøk hos mormor og morfar på Østre Halsen.

Vi tjente til lommepenger med lukejobber på gårdene i Tjølling.

:-) Gunn H.

Har en del glassplater med kinoreklame,de som gikk for gubben med vinger på åklene fløy over lerret, de er litt vanskelig å scanne,men prøver allikevel

er det interesse for fler ?

Kom det du har, Rolf Petter B! Jeg hadde aldri tenkt meg at jeg skulle skrive at reklame var kulturminner, men det er jo nettopp det det er!

Bra, Rolf Petter, fikk du hjelpe etter at vi snakket sammen?

c.

ja Nils-Karl Gull& Foto hjalp meg med et bilde,gjett hvilke

Utrolig flotte reklamer du har tatt vare på her!
Husker vi hadde en stiloppgave på gymnaset med tittel:
“Reklamens makt, og de virkemidler den bruker”.
Disse bildene hadde vært flotte illustrasjoner til oppgaven!
Virkelige KULTURPERLER !

:-) Skulle jeg tippe hvilket bilde som du fikk hjelp til,
tror jeg det siste??

Disse glassplatene med reklame må du ta godt vare på og få dokumentert, Rolf Petter. Jeg undres om det i det hele tatt er andre som sitter inne med noe tilsvarende. Reklamene gir et tidsbilde av hva for forretninger som var i Larvik i et visst tidsrom, muligens rett etter krigen. Tegningene og presentasjonen av varene er også i høyeste grad kulturminner.

Jeg må innrømme at jeg ikke kommer i hug noen av disse flotte glassplatenes “vandring” over kinolerretet. Dette til tross for at jeg, for å si det pent, hadde mange besøk i Munkens så vakre lokaler.
Hva er det så som kan tidfeste disse? Vrien oppgave. Men heldigvis kan enkelte så ting hjelpe til.
Larviks koop. Handelsforrening, dette navnet finner jeg i 1949, mens det i 1957 heter Larvik Samvirkelag.
Rusle-Radio A/S finner jeg ikke før 1950. Akkurat dette firmaets reklame er spesielt interessant. Her reklameres det for Philishave Pilot. Dette “dobbelhodede egget” av en barbermaskin, ble først introdusert i Eidhoven i Nederland i 1951, så vidt jeg vet og har nok ikke kommet hit til våre glissgrente strøk, før kanskje i 1952-53.
Til sist er det vel Ludvig Næss Tempo reklame som kan bringe oss litt nærmere tiden da disse bildene frydet oss før filmene virkelig satte i gang. Jeg ser at det blir avertert for bl.a. en knallert her. Om jeg nå ikke er helt ute på jordet, så kom denne på markedet i 1953.
Dette fører meg fram til et forslag om en visningstid etter 1953.
(Om jeg skulle ta helt feil her, må dere så gjerne komme med de groveste kommentarene til resonnementet mitt !)

Jeg er enig med deg Jan Einar og var det ikke på 50 og begynnelsen av 60 tallet at Larvik hadde fire siffer på telefon

Per Hroar Jørgensen skriver:

“Larvik Telefonselskap TELEFON-KATALOG for Larvik-Stavern-Omegn” 1955-56.
Her er det 4-sifra nummer.

Tore Markman skriver at han trur 5-sifra nummer kom 1970-1971, men er ikke helt siker.

Jeg har i lengre tid fått lov å låne Rikstelefon Katalogen for Buskerud og Vestfold, den såkalte “del 4 1957”, av familien Ludviksen i Tjølling. Også denne katalogen har jeg lest fra “perm til perm”. Nummerne som vedrører hjembyen Larvik, har selvfølgelig fortsatt bare de 4 lettleste sifferne.
Så er det bare å håpe på at det i en eller annen skuff eller ett eller annet skap, skulle dukke opp en nyere telefonkatalog med mer informasjon.

Min mor Elly erindrer en kinovakt som het Kjærmann. Han var visst veldig streng. Mvh. Morten Bakkeli

Annonse