Når det gjelder hestekrybbene, mener jeg å huske at jeg refererte til en artikkel i ØP. Det er sikkert mange som husker hvor drikkekarene opprinnelig stod. Tror noen ble tatt vare privat, mens noen ble dumpet på Revet. De siste blir nok vrient å få fram igjen

Det var rolf o som visste om ei krybbe på Langestrand og ei på Skrenten. Hva med minnebøssa? Var det ei hornmine slik som f. eks. på Landmannstorget i Skien?

Vet ikke helt hva ei hornminne er, men mener mina nede ved jernbanebommen mot vestre brygge (på høyre side tror jeg?) var rustrød med et “belte” markert i rødt,hvitt og blått. Sto det ikke også et murhus like ved?

Når det gjelder hestekrybbene, mener jeg å huske ei ved Lilletorget og ei i Nansetgata på høyre fortau (nedenfra) like ovenfor krysset med Greveveien. Tror også det var ei nær krysset Kristian Fredriks vei – Utsiktsveien?

Velkommen tilbake, Bjørn! Du finner et bilde av ei hornmine ved Minnehallen, trur jeg, på bloggen til en som kaller seg Argus. Der er det en rad flotte bilder fra Stavern. ”Hornmine”: http://www.vgb.no/129/perma/207005/ Er dere klar over NIB-registeret? Norge I Bilder. Der er det reportasjer, slik som denne fra Stavern og også fra Larvik.

Vi kan altså slå fast at det var ei mine, antakelig ei hornmine ved jernbaneovergangen ned til Vestre brygge. Murbygget var vel det etablissementet Otto nevner. Fargene på mina huska jeg ikke, men det var av en eller annen grunn vanlig å bruke uskadeliggjorte miner som innsamlingsbøsser. Innsamla midler gikk muligens til et fond for krigsseilere, men her må det graves noe mer for å finne fakta.

Jeg og mor flytta til Larvik i 1950. Far, Paul Lillemoen, hadde da vært representant for Storebrand i et par-tre år med kontor hos Aanerud i Nansetgata. Så tett etter krigen var det stadig å høre varsel om drivende miner langs Norskekysten. Det var oftest hornminer. Som bildet viser, så var det ”horn” av bly med tennmekanisme inni. Når et skip kom borti og bøyde horna, så detonerte mina og blåste hol i skutesida hvis det var en stor båt. Mindre fartøy gikk det verre med. Det var ikke få uheldige fiskere som dro opp garn med hornminer. Far satt to år i Luckenwalde i Tyskland fordi han etter å ha deltatt i kampene i Hallingdal i 1940 som norsk offiser, slutta seg til Milorg. Jeg har liggende den tyske arrestordren. I Tyskland blei far kjent med marineoffiser Ole Sunning fra Horten. Vi litt oppi åra husker at Horten hadde hovedbasen for marinen på den tida. Sunning hadde tjeneste på U-båt før krigen, noe som gav han kraftig redusert hørsel. Hørselvern var ukjent utstyr tidligere. Etter krigen hadde Sunning tjeneste på MTB. Han patruljerte langs Skagerakkysten og når det kom melding om drivende miner, så var det han som hadde som oppdrag å sprenge mina. Han fortalte at han venta til sjøen var noenlunde rolig. Så stoppa MTBen på trygg avstand mens han rodde aleine inntil hornmina i en dingy og festa sprengladningen. Det kunne være så som så når sjøen var så grov at båten slo mot horna på mina. Tennmekanismen hadde forsinking, så da var det bare å komme seg vekk. Sunning kom ofte oppom oss i Prinsegata når han kom forbi. MTBen lå ved en av bryggene, og jeg har vært med på tur på Larviksfjorden. Bråket fra motorene var kraftig, så arbeidet passa godt for en tunghørt offiser.—- Litt på sida var vel dette, men jeg kom på minnet om Sunning da hornmina kom på tale.

Takk for tipset om bildene fra Stavern inkludert mine. Jeg er ikke så sikker på om den ved jernbanebommen mot vestre brygge hadde så markante horn(?). Ved nærmere ettertanke synes jeg også å huske at den tidligere var mer mørk, rustbrun, men at den kanskje ble malt opp med “flaggbelte” seinere. Dette med alle mulige forbehold. Mitt minne kan være påvirket av lignende miner fra andre byer,

Helt riktig boyser, mina var plasert på høyre side når man går ut mot brygga. Foran et murhus hvor laste og losse arbeiderenes fagforening hadde kontor. Muligens også et rederi? Hornmina var ombygd, og hadde en spalte med messinglokk hvor man kunne legge inn penger som skulle gå til enker og etterlatte etter krigsseilere.jeg husker at jeg var meget imponert av den mina! Som barn-ungdom sto jeg ofte lenge og betraktet den. Karnsje Rolf O. husker mere? (sønn av en krigsseiler som overlevde krigen) Teddy.

Ps. det er meget mulig at Jan Høeg kan huske mye mere enn meg,han hadde ett skur bak “murbygningen” hvor han oppbevarte dykkerutstyr og 33Liters pressluftflasker, som han beukte for å fylle sine dykkerflasker.teddy

Så var spørsmålet hvor horminna er? Havna den på smelteverket som jernskrot, eller er den stua vekk i en krok?

På mine daglige vandringer denne gang i Sandefjord snublet jeg over fire (4) hornminer foran kirken. Hver og en av dem merket med messingskilt som viste hvem som hadde restaurert dem. Legger de ut her for å vise at noen tar vare på historien og for å vise Bjørn hvordan hornminene ser ut – Også 4 stykker da gitt, men det var altså hos naboen!

Flott Otto!

“Murhuset” til Theodor, er det der det var kro eller liknende som avlegger av Farris bad?

Fine bilder, Otto, men hadde mina ved bommen mot vestre brygge sånne horn? Mener også den var større, eller kanskje virket det bare slik da jeg var liten? Husker andre mer om “vår” mine?

Klipt fra Byrunden i Østlands-Posten 28. august 2008: “Tidligere i sommer har det vært skrevet en del i Byrunden om de gamle hestekrybbene som i hine hårde dager var plassert rundt om i byen. – Noen etterlyste hvor det er blitt av krybbene. – En av dem står i Helgeroa, nærmere bestemt inne på en privat gårdsplass, forteller en av våre lesere, Dermed er i hvert fall en av krybbene bevart.”

Fra Byrunden 1. september 2008: “Det har atter en gang vært skrevet om de gamle hestekrybbene og hvor de er blitt av, skriver en dame fra Torstrand i en E-post til Byrunden. – Er det ingen som har sett den som står til venstre for innkjøringa til Alfred Andersen, bak det store skiltet. Jeg mener å huske at den også sto der den gangen jeg kom til Larvik for 28 år siden. Jeg tror også at jeg har lest eller hørt at den sto der fra gammelt av, slik at hestene kunne drikke der på vei til byen. Dette var jo også rett ved den gamle bygrensen.”

Hva med en fotoekspedisjon Astrid og Otto?

Murhuset ved bommane huset P.A. Johannesen. Dette var et skipsmeglerfirma og som senere ble til P.A. Johannesens Eftf. Bugge & Olsen. Dette flyttet jo tvers over gaten før de endte ute på Revet hvor de holder til i dag.
Stuerkontoret er jo eiet av skipsmelgerene Høeg og Bugge i fellesskap så det er ikke usansynlig at disse hadde kontor i samme huset, men det kan jeg ikke huske.

Etter dagens tips i ØP/Byrunden ble spenningen for stor til å avstå fra en fotosafari til Torstrand. Der bak skiltet utenfor Alfr. Andersen stod det en hestekrybbe gitt og ikke bare en, men to. Det stor nemlig en på baksiden av det lille hvite huset der også. Jeg kan ikke huske at de var så svære, utvendig mål er ca 3 × 1 meter i solid stein. Det er første gang jeg ser en hestekrybbe som ikke er nedgravd, men dette er ikke noe en stikker i lomma på og tar med seg hjem! Jeg legger ut bilde av begge to, de er begget hugget i samme steinsort. Det er boret et hull inn i krybba i den ene kortenden. Kanskje for tilførsel av vann, forstå det den som vil?
AstridW har tatt bildene som vanlig!

Flott, fotograf Astrid og sjåfør(?) Otto! I alle fall den ene av krybbene står muligens på den opprinnelige plassen. Det burde vært ei lita fontene i steden for ripsbusker og andre buskvekster. Greier dere å finne krybbene i Helgeroa, på Langestrand og i Skrenten også?

rolf o er med oss igjen og bra er det!! Nå vet vi litt mere om murhuset der mina sto. Rett over Storgata for murhuset hørte jeg en gang at det satt gamle, runde kanonkuler i veggen på et hus. Vet noen noe mere? Det kan bli værre å oppspore disse kulene, hvis det da ikke bare er ei skrøne. Vi får ta en dugnad med kubein og rive av ytterpanela på et par hus. Så får vi se hva som skjer videre.

Desverre, jeg tror ikke dette er vannkrybber for hester. Det er nok syrebad kar. Tror de har vært fyllt med saltsyreoppløsning som ble brukt til å fjerne rust fra jern som skulle galvaniseres.Sorry. teddy.

Er det noen som kan tidfeste dette bildet?
Til høyre sees Rombærn og kirketårnet må være den kirken som lå på toppen av Rombærn! På bygningen til venstre bak står det Skibsexpedition og bevertningsstedet heter Kaffestuen!

Ca.

Enig med Teddy! Vanningstraua bak i Thjømøegården var emaljert på utsiden og runde under!

Lurer på, teddy hvor de gjorde av syra som de benyttet den gangen?

Ca.

Hvis Theodor har rett, så foregikk det rustfjerning med syre på Alfred Andersen mek. verkst. Hvor foregikk i så fall galvaniseringa? Har du noen opplysninger, Theodor? Er det syrekar, så er også disse kara kulturminner. Jeg gjetter på at hestekrybba som sto i krysset Utsiktsveien. Kr. Fred. var bare om lag 1 m lang. Vanningstraua dine, N-K, minner mer om drikkekar for kyr og hest, men de er bare sånn omtrent 30 cm lange. Det sto da også minst ei vanlig hestekrybbe ved Thjømøegården.

Til bildet som N-K har knipsa.

Romberggata går fra Prinsegata til Storgata, eller omvendt. Rombergbakken er fra Storgata til Brannvaktsgata. Metodistkjerka lå i krysset Nedre Torggate og Brannvaktsgata. Rombærn var folkeskolen for hovedbyen. Bygget er riktig nok høyt, men det hadde ingen kjerke på toppen. På bildet ser vi seilsnekker. Marna bensinmotorer kom i 1924. Rapp kom i 1907, men før 1910 var det seil på alle fiskebåter, sier kildene.

Vi burde hatt en egen tråd om Larvik havn.

Du, Ulf, det er greit at jeg er gammel, men ikke så gammel at jeg husær dette! Glemte (kan ha med alderen å gjøre!) at bildet står på side 14 i siste Kulturmagasin for Larvik! Regner det som sikkert at jeg tar med en tur for å kikke på “gamle” billeder og ting og tang!
For meg kan det se ut til at det er en CA-skøyte til venstre!

Ca.

Må si meg enig med Teddy når det gjelder disse traua. De er mye større og dypere enn det jeg husker fra Lilletorvet som jo var ganske grunne. Kunne vært artig om noen har kontakt med gammelgutta hos Alfr Andersen som husker de i bruk! Jeg endrer teksten på bildene.

Kanonkule i vegg
Har hørt en sånn kanonkule-historie, som jeg tror er nokså kjent, men det gjelder kanskje ikke samme hus? Historien er knyttet til Tordenskjold. Han lå ute på fjorden og sendte inn en gutt med lettbåt etter posten, altså til det huset som den gangen var Posthuset, og som jeg mener (men kan ta feil) lå nærmere Skottebrygga. Uansett, postgutten hadde en kjæreste nær Posthuset, og det tok derfor tid før han kom tilbake. For å få fart i han, befalte Tordenskjold et skudd sendt mot Posthuset. Det skal i lengre tid ha sittet i veggen.

Hestekrybba på Langestrand stod i krysset N. Fritzøegt/Stavernsveien ved det gamle kontoret og var mindre enn den som er avbildet på Alfred (såvidt jeg huser), den stod der til etter 1960 en gang….

Dæ’kke vanskelig å finne krybbene på Langstrand og i Skrenten. Den på Langestrand står i Bekkegt. 1 – første huset på venstre side fra Stavernsveien. Den i Skrenten står i nummer 36 eller 42 tipper jeg. Ta inn til høyre når du går opp Burma’n og et av husene på venstre side et stykke opp i Skrenten. Begge er lett synlig fra veien.
De er nok mindre enn syrekara på Alfred, ja.
Så vidt jeg vet har eieren av den i Bekkegata foreslått for kommunen et bytte, slik at den kunne komme offentligheten til gode igjen, men det har visst ikke skjedd noe mer med saken.

Så skal det være ei i haven til fru Thjømøe i Helgeroa! Så løp og kikk! Kanskje vi skulle legge inn bud på den?

Ca.

Jeg har lagt ut dette bildet av bøssa på Storgaten i en annen blogg for ett par dager siden, men i følge overskriften passer den vel absolutt best her.
Legg merke til det flotte foten minebøssa står på
og Storgaten har brostein.
Bildet er fra ca 1928 og den staselige herren heter Willy Kristiansen.

Fotorettigheter; Jan Einar Bredal

Rolf skriver 1. september;
Murhuset ved bommane huset P.A. Johannesen. Dette var et skipsmeglerfirma og som senere ble til P.A. Johannesens Eftf. Bugge & Olsen.
Da snakker du vel om dette huset, da Rolf ??

Bildet utlånt av Audun Norin.

Supert og sjeldent bilde, Teddy.
Minnene fra “forna da`r” er her umiddelbart !
Her passerte jeg hver dag til realskole osv.
Se hvordan vannet fortsatt siger rundt krybba.
Du verdeen hva som ligger gjemt i skuffer og skap !!

Kjenner du navna på jentene på bildet, Theodor? Også klesdrakta er tidstypisk!

Yes Ulf,Giftet meg med den lengste.Teddy.

Så ung!

Hestekrybbene i Larvik Var:

1. Ved Frtitzøe trelast
2. Ved mellomdammen
3. Under kastanjetreet i Storgata ved jernbanebommen mot brygga.
4. Ved Herregårdssletta
5. Ved Justesaga
6. Ved Kr.Fr.Vei ved Utsiktsveien
7. På Lilletovet
8. Ved Sorenskrivergården < Nansetgata

I ettertid ble To av dem observert på Revet og det sies at av bøndene i distriktet så det som sin plikt å hente dem hjem til gårdane sine for å hindre at de alle havnet på Revet som fyllmasse,så som steingjerdet ved GamleKjærrgår´n

Men hvor ble det av den store ankermina av jern som ble brukt som bøsse til intekt for “falne sjøfolks enker”?
den hadde en lang messingplate pånaglet med en sagnomsust innskrift: Noen som vet(husker) hva innskriften lød?

Selve messingplaten finnes på Sjøfartsmuseet, men å blei de a mina?? Jeg så det som min barneplikt å sleppe på den noen kobberslanter med mammas hjelp.

Sorry Per, den gikk nok på skrapa,som så mye annet av gammel historie.(er diskutert lengere oppe i en annen tråd).Ted….

Her er en erstatning fra WW1.

Håper ikke den gikk på skrapa med alle kobberslantene våre i:-) Takk Teddy:-)

Men alle de 26 Grensestøtterundt i Larvik o.o. da.
De var jo ofte velformede og med innskrift og greier?

Se i denne tråden etter innlegg fra Janke, fredag 17 okt 2008, der finner du de alle sammen.
Noen står der fremdeles, men mange er fjernet – eller kanskje de bare ligger under asfalten?

Takk Otto. Håper Janke gir lyd. Mange av disse støttene var jo svære og med prydelig innskrift med “Laurvig” og greier. Gigantiske for oss barn, må ha veid flere tonn?

Denne hornmina “di”(WW.1.) Teddy tenner inspirasjon til å skrive om den H.mina som Urban og jeg fant under måkeeggsankinga uti Rakke. Fortalte han deg om den noen gang? “Mornmina” kommer som kapitel i boka mi som nå har blitt “murstein”. Jeg sender deg den når den blir klar.

Jeg har nok hørt den ja.Teddy.