Gamle tobakksfabrikken i Håkonsgate - T. M. Nielsens tobakksfabrikk

Hei alle sammen!! Håper noen kan hjelpe meg med litt informasjon. Jeg leiter etter noe historie om den gamle tobakksfabrikken i Håkonsgate, og det eneste jeg finner er at Nielsen eide den ifra 1930 tallet, og at Tiedemann overtok i 1960 åra..
Jeg skal legge ut en geocache der tenkte jeg, og det hadde vært fint med litt info om stedet.

tobakksfabrikk, håkonsgate, larvik, Tidemann, Nielsen

Kommentarer


Det var jo flere tobakksfabrikker i Larvik i “gamle dager”, men den i Håkonsgate har jeg ikke noe stoff på.
Siden du nevner Nielsen, så sto det kun dette om hans bedrift i boka om næringslivet i Larvik i 1920.

Jeg har ikke fått kjøpt den siste boka til Per Nyhus ennå, Larvik før og nå. Det står ikke noe der?

Jeg skal ta en titt i Næringslivsleksikonet fra 1948/49. Hvis det da ikke kommer noen storrøykere fra Nanset før meg!

Hadde ikke Berger, far til Morten Berger noe med den fabrikken å gjöre,eller er jeg helt borti sigarett-tåka? I så fall må jo Morten vite noe…..

T.M.Nielsen tobaksfabrik ble etablert 19. april 1855. Det er gitt ut en bok om T.M.Nielsen. Dessverre husker jeg ikke titelen på boka, men den er muligens gitt ut i 1955 i forbindelse med 100-års jubileet for tobakksfabrikken. Boka finnes på Larvik bibliotek.
I 1918 kjøpte A/S T.M.Nielsen og sønn tobakksfabrikk tomt i Haakonsgate 7/Løkkeveien 15 av Emil Andersen og Carl Arnesen. Setter inn foto av Tallak Mølbach Nielsen (fabrikkens grunnlegger). Bildet er hentet fra boka jeg nevner i teksten over.

Tror ikke Næringslivsleksikoner fra 1948/49 har noe informasjon av særlig betydning om tobakksfabrikken. Den ble altså startet så tidlig som i 1855. Der fabrikeres særlig røke og skråtobakk, som det står i leksikonet. Disponent i 1948 var G Winter-Sørensen. Han overtok kanskje etter Chr Larsen ref Ole L innlegg over!

Morten Bakkeli har laget en side på Lokalhistoriewiki om Håkonsgate 7. Han henviser der også til “Larvik A-Å” side 262-263, hvor det står: “Håkonsgate 7 ble bygd og tatt i bruk av T.M. Nielsens Tobakksfabrikk i 1921, byens siste i en bransje som hadde tradisjoner siden andre halvpart av 1700-tallet. Ble kjøpt opp av Tiedemands Tobaksfabrik i 1960-åra.”

Da jeg søkte på nettet, fant jeg denne kurisoiteten, produsert av Larvik Tobakkfabrikk.

wow, så flott..dette er mere enn det jeg har klart å finne. Takk skal dere ha alle sammen, da får jeg fylt ut litt mere i cache beskrivelsen.

Nær Hospitalet er en gatestubb kalt Tallak Nielsens gate.

når jeg søker på T M Nielsen, så får jeg opp info om han, og en annen tobakksfabrikk. I Kirkestredet 8
( storgaden 6) Hadde han flere fabrikker tro?

Som nevnt tidliger etablerte T.M.Nielsen tobakksfabrikken i 1855. Han bygde omtrent samtidig den store gården som nå vel er mer kjent som Menighetshuset. Det var her han startet sin tobakksfabrikk. Han døde i 1897 som en meget velhavende mann.Han hadde vært en aktiv person i Larviks næringsvirksomheter og i politikken. Bl.a. var han ordfører. Han representerte også Larvik på Stortinget noen år. Det heter i nekrologen i Amtstidende bl.a. at følgende eiendommer skulle selges: Gård nr. 8 til Storgaden (Menighetshuset) med tilliggende fabrikkbygninger og have.
Pakkbod nr 3a, to etasjer, med stor ubebygget tomt like ved Skottebryggen.
Pakkbod nr. 3b, en etasje som støter til Skottebryggen.
T.M. Nielsen & Søns tobaksfabrik, enten alene eller i forbindelse med forannevnte eiendommer ved Storgaten.
Gård nr. 11 til Storgaten.
Laurvigs Dampreberbane med 10 hestes dampmaskin med tilliggene løkke og arbeiderboliger.
Dette er bare noe av det som skulle selges.
Ellers anbefaler jeg fortsatt boka om T.M.Nielsen. Ta en tur på Larvik bibliotek og lån den. Det er interessant stoff for den som er interessert i tobakksfabrikken.

Her er det masse spennende informasjon, så jeg får supplere med det jeg har fra 1920-boka mi.

Var det flere tobakksfabrikker bak “Menighetshuset”?

Her er i alle fall tekst og bilder fra fabrikken til I W Falch, men jeg er i villrede om T M Nielsens fabrikk benyttet de samme lokalene.

På lokalhistoriewiki.no sier Morten Bakkeli følgende om eierskapet til Kirkestredet 8:

Tidligere eiere2
Skjøte fra T.M. Nielsen & Søn i Likvidation til Aktieselskabet T. M. Nielsen & Søns Tobaksfabrikk i 1898
Skjøte fra Aktieselsbapet T. M. Nielsen & Søns Tobaksfabrik til Jacob Wilhelm Falch i 1918

Så ikke huset i Håkonsgate også omtrent slik ut i “gamle” dager, før det ble (håpløst) restaurert?

Jeg måtte søke litt i gamle Aftenposter etter denne tobakksfabrikken til T. M. Nielsen, og ble mye klokere. Ikke visste jeg fra før at Larvik var SÅ kjent for tobakk!

At T. M. Nilsen & Søn var en anerkjent bedrift, sier denne lille artikkelen fra 1941 om Josef Gundersen med 25 år som reisende i bedriften.

. . . og så var det slutt med tobakk i Larvik etter 114 år i 1969!

Ingrid Bonnegolt satte inn et bilde i Fotominner i Ø-P. Hun viste til Linf sin tråd om tobakksfabrikken. Jeg sendte SMS til Ingrid Bonnegolt og spurte om vi fikk bruke bildet. Jeg fikk hyggelig og raskt svar om at vi fikk bruke både bildet i Ø-P og tre til. Det takker vi for, og skulle det dukke opp flere bilder, så er det bare å ta kontakt med oss. Hos oss havner bildene i en tråd som blir registrert systematisk etter emne.

From: bonn@online.no
Sent: 2011-05-09 20:14:03 MEST
To: redaksjonen@op.no
Subject: Fotominner
-
Hei!
Jeg ser at sonen “I nær fortid” har startet en tråd om T.M. Nilsens tobakksfabrikk i Håkonsgate. I den forbindele kom jeg på at jeg hadde noen gamle fotografier av ansatte fra ca. 1930, der min tante Johanna Wallin er med. Hun døde i 1933.
Johanna er foran t.v på bilde 38 og 39, bak t.h på bilde 40 og foran t.h. på bilde 41.
Alle de andre er ukjente for meg, men kanskje noen av ØP`s lesere kjenner noen av dem?

M.v.h Ingrid Bonnegolt

Takk til Ingrid Bonnegolt for aldeles flotte og meget klare bilder av “pikene på tobakken”. Et flott bidrag, som vi setter pris på.
Jeg kjente meg faktisk igjen i bakgården her, selvom jeg ikke har vært der siden 1957-58.

Ole viste oss en eske hjemmeavla tobakk fra Larvik Tobakkfabrikk, men denne fabrikken hadde ingenting med T.M Nielsen å gjøre. Larvik Tobakkfabrikk var egentlig en fabrikk som hadde spesialisert seg på sigarer, men under krigen var vel dette vanskelig, den lå i Jegersborsgt.15 på hjørnet ved Høyersgt. Meny bruker nå tomta som parkeringsplass. Det andre bildet er ikke fabrikken til TMN men pels fabrikken på Skotta, men Ole har rett i at Håkonsgt.7. ble bygget om for den hadde oprinnelig bare 2 etg.
At TMN var en spesiell mann for sin tid viste han ved sin død 20 nov 1897 vel 79 år gammel, han hadde på forhånd invitert 150 av byens fattige til bespisning på begravelsesdagen.

Hyggelig å ha deg på nett igjen her på Linf, Rolf. Som du forstår trenger i alle fall jeg litt korreksjoner og spennende tillegg fra deg som har en god oversikt over mangt i Larvik & omegn.

De fleste vet at Knut Hamsund har bodd i Larvik noen år,men alle vet kanskje ikke at han ble hekta på T.M. Nielsens tobakk mens han bodde her. Etter at han hadde flyttet kom det et brev til fabr. datert Kragerø 20. mars 1918 undertegnet Knut Hamsund. Det lød som følgende: Kan De være saa snild at sende mig et par ruller skraa. Jeg har tumlet hit til Kragerø for en stund og her ingen skraa.
Noe senere kom et takkebrev og ny bestilling: tak for tobakken. men nu er det galt med røketobak her findes snart ikke nogetsomhelst røkendes, kan De sende mig en del æsker mixture i papæsker eller karvet blad i blikæsker. gjør venligst alt De kan for at sende mig noget tobak:.
Kan man av disse brevene tolke det dithend at det var Nielsens tobak som satte dikteren i den rette sinstemningen slik at skrev godt nok til å få Nobel prisen?

Herlig, Rolf! Vi vil ha mer!

Tobakkens historie i Larvik har en lang historie. Allerede 1720 opprettet Abraham Bøckmann et tobakksspinneri, hans fabrikkmester startet siden en konkurerende fabrikk på Torstrand. Så kastet Hans Henrik Angell seg på. Dette vet vi fordi herrende Bøckmann,Perbøl og Angell i fellesskap sente en petitinn til kongen senhøstes 1755 hvor de ba om enerett i Larvik, men de fikk avslag. I 1788 var det alikevel bare tre fabr. her men med nye eiere.
Madame Schmidts over tok Bøckmanns fabrikk, Johan Daniel Kelchs etablert 1784 og Niel Bugges fabrikk etablert 1786. Madame Schmidts spinneri ble nedlagt 1793.så eksploderte etableringen av tobakksfabrikker i Larvik 1814 kom tre nye til C.Falch, J.J.Berg, T.Jørgensen og F.Jørgensen. 1816 John Horn, 1817 Andreas Jørgensen på Feyerrønningen og i huset på torget som DNB NOR bruker startet Baltzer Løge fabr. i 1820.
1845 startet I.C.Bruun den fabrikken som hans svigersønn T.M. Nielsen siden overtok. 1846 startet brødrene P.& P.I. Berg
1865 kom en ny på Feyerrønningen Christian Pedersen som etter hans død ble kjøpt av P.A.Evensen.1870 startet Jacob Augestad nede i Kongensgate. 1894 ble Laurviks Tobakfabrik etablert med H.P.Hagtvedt som styre formann intil den ble solgt til G.A:Rollefsen. På rønningen lå også larviks minste fabr. Thomas Thomassen med kun en ansatt, nemlig hans frue. neste like små var også abrahamsen på Torstrand og Alquist i Stengata.
Michael Nielsen opprettet en fabr. i 1898. Jeg tenker å stoppe nå og heller gå litt nærmere inn på T.M.Nielsens fabrkk senere. Kan vel som en kurositet ta med at Nielsens skrå ble poppulær fordi den ble marinert i Jamaica Rom.

Et utvalg av T.M.Nielsens tobakker
Etter T.M.Nielsens død kjøpte hans søstersønn Wilhelm Smith fabrikken sammen med kjøpmann Chr. Larsen. For å klare kjøpesummen bestemte de seg for å danne et aksjeselskap. 8.januar 1898 ble det holdt konstituerende generalforsamling og det ble tegnet aksjer a kr.1000 for kr. 80000 fordelt blant 14 aksjonærer og fabrikkens nye navn ble A/S T.M.Nielsens & sønns Tobaksfabrik.
1917 ble det bestemt i styre at de skulle bygge nye lokaler og tidlig på året 1919 ble tomta i Håkonsgt kjøpt samtidig som aksjekapitalen ble forhøyet til kr.200000,-. I juli 1921 sto bygget med en bruksflate på 1300 kvadratmeter ferdig, til en prislapp på kr.125000,- men uten sentralfyring ,heiser og lysanlegg.
1925 ble aksjekapitalen nedskrevet til kr.120000,- slik at de 80 aksjene fikk et pålydende av kr. 1500,-
sommeren 1949 slo lynet ned i taket og fabrikkens øverste etarsje sto i brann.men allerede etter bare tre uker var skaden reparert og bygningen renvaska.

En kjempeflott oversikt over tobakksindustrien i Larvik, Rolf. For oss på sidenlinjen er den historien meget rotete og uoversiktlig, så denne oversikten din er gull verdt. Mange takk skal du ha!

Bildet til godeste Herr Børresen rett over her, brakte fram “velmenende” minner fra fattige “unggutts” kår på Nanset. Bildet viser nemlig noe jeg har omtalt ved en tidligere anledning; HALLO AVFALDSTOBAKK. (Må i parantes bemerke at jeg hadde glemt at dette var et T. M. Nielsen produkt.)
I mangel av den nødvendige cash til innkjøp av mer eksklusive merker, kunne HALLO være kjekk å ha i innkjøpt uhyre moderne maiskolbepipe. Men selv cash var ikke alltid tilstede i undertegnedes skrotnisselommer, så en innvilget kreditt hos Gunvor Pettersen oppe i Nansetveien 97, ble en ofte benyttet nødløsning, også på den fronten.

For få dager siden fikk jeg i lån en del gamle dokumenter. Blant disse var det gjort en del “anførseler” på baksiden av objektet som det følger bilde av under her. Baksidens nedtegninger har ingenting å gjøre med den ellers ganske velbevarte forsiden, som dere her kan mimre dere sammen med. Vil anta at denne fakturaen stammer fra 1945, kanskje noe tidligere. Morsomt når slikt dukker opp “fra intet”.

Noen mente at fabrikk bygningen var lavere før og har rett i det, her er et bilde fra den gang bygningen var ny

Ole la også inn et bilde av en tobakeske fra Larvik Tobakfabrik, her er en reklame fra 1925

legger også inn en i fra Falch fra samme epoke.
stemplet med Bruuns reklame.

T. M. Nielsens Tobakksfabrikk.

Tallak Mølbch Nielsen var født i Porsgrunn 19. mai 1819. Han var bare 17 år gammel da han fikk”condition” hos tobakksfabrikant I. C. Bruun, hvor han etter hvert kom inn fabrikkens styre.
19. april 1855 etablerte han sin egen fabrikk og bygde gården ved Skottebrygga, Storgt. 8 (det senere Menighetshuset) som ble besøkt av Kong Oscar den 2. i 1869.
I 1921 flyttet fabrikken til ny gård på Byløkka. Da skrev en av byens aviser:
”Mange undrer seg vel over, da det ble kjent at fabrikken skulle reises her, hvordan den ville ta seg ut på det vi en gang kalte Byløkka – med haver fulle av frukttrær og blomstrende busker som ville ha seg frabedt en fabrikk i sitt naboskap.”
Fabrikken ble oppkjøpt av Tiedemann konsernet og nedlagt.

De føste bildene er fra fabrikken ved Scottebrygga. På bilde to står disponent Chr. Larsen
Salgsmotorsykkelen oppererte i Oslo.
Mens de siste er fra Byløkka.
Bilde av den nye fabikk, produksjonshall og etikettlistring på tobakkseskene

Takk for interessante bilder fra tobakksfabrikken! Det øverste bildet, T.M. Nielsens tobaksfabrik 1903 viser kanskje arbeiderne? Det er interessant å legge merke til at det er mange barn med i arbeidstokken.
Bildet av den syklende tobakksselgeren er også veldig interessant. Han er kanskje på vei til butikker med varer? Eller solgte han fra sykkelen sin? Han har jo veske over skuldra. Den er vel beregnet til å ha penger i? Er det kirken vi skimer litt av ?
Flotte interiørbilder også. Som vi ser var det mange kvinner sysselsatt i tobakksindustrien.

Jeg ble inspirert av de flotte bildene fra tobakksindustrien over her og slo opp i folketellinga 1900 for Larvik for å se hvor mange som var syssesatt i den industrien.
Jeg fant ca 90 arbeider. Det var tobakksspindere (over 60!),rundt 20 tobakksarbeidere, 2 sigarmakere, 1 karverimester og 1 karveriarbeider, 1 tobaksfabrikmester, et par tobaksfarikpiger, 1 formann i tobaksfabrik, 1 kontorist og en dagarbeider.
Nils Sandnes i Helgesensgate 5 på Torstrand var agent for tobaksfabrik.

Motorsykkelen fra Larvik Tobakkfabr. tilhørte agenten i Oslo og ble brukt der til utkjøring.

På skiltet foran knærne til den staslige motorsyklende selgeren, står det;
T(???)ernos friske Orient Cigarer

Er det noen som kjenner til dette fabrikatet/produktet ?
Var dette et produkt de kunne levere?

Avveiningsrom for råtobakken

Av T.M.Nielsens dødsbo kjøpte hans søstersønn Wilhelm Smith tobakksfabrikken, og kort tid etter tok han Chr. Larsen opp som meddisponent. De to dannet et aksjeselskap, den 8. januar 1898. og la om produksjonen til mer røketobakk i stedet for skråtobakk da markedet hadde endret seg, og skråtobakk ikke lenger var så populært.

I 1904 kom elektrisiteten inn i produksjonen, og 1917 besluttet styret å drøfte planer om å bygge ny moderne fabrikkbygning, og i juli 1921 sto den ferdig. Den ble tilpasset omgivelsene og ble en vakker tilvekst i villastrøket.
Chr. Larsen døde i 1933 etter å ha styrt fabrikken i 36 år. Hans nevø Gustav Winther- Sørensen overtok nå roret. Han hadde fått tilfredstilt sin utferdstrang med en tur på hvalfangst, og gikk inn i tobakksbransjen.

Okkupasjonstiden ble meget vanskelig, da import av tobakk stanset opp, men her gjorde den nye disponent Gustav Winter- Sørensen en rettferdig og god jobb, da han rasjonerte ut lageret på best mulig måte. Han hjalp også fanger i fengsel og leire etter beste evne.
Winther-Sørensen drev så fabrikken til sin død i 1952.

Da tok hans kone Alfhild over tømmene og hun ledet fabrikken til den ble overtatt av Tiedemann
Her sitter hun sammen med styret på hundreårsjubileet i 1955.
Stående Kaptein Ole Persen ogingeniør Henrik Andersen.

Herman Wildenvey var invitert til fabrikkens hundreårsfeiring og leste opp dette hyldningsdiktet til tobakken og
T. M. Nielsensen pris.

«Røk som blåner om en bedrift»
Av Herman Wildenvey

Larvik, – den kaltes jo bakkenes by
og roses for mange ting.
Men den er også – Tobakkenes by
med flere fabrikker i sving.

Landskjent ble mange merker som trakk,
fordi de fra Larvik var.
Bare i mangel av Larvikstobakk
røkte man andre bla`r.

T. M. Nielsen – med svart på blått
ble et tobakkens hus.
I hundre år har det nå bestått
fra det startet med skrå og snus.

Hundre år, det er ingen spøk
tider skifter og går.
Og hva har ikke gått opp i røk
i løpet av hundre år!

Men hva skal man si i et festlig skrift
om hundreårig sky
av røk som blåser av en bedrift
i Gyldenløvenes by?

Jo, jeg får kaste ut i det blå
ringer av røk, – som best.
Og ikke tenke på da og nå
her hvor det bare er fest!

Livet er pipe og tobakkspung,
en blanding av litt av hvert –
og røkekunsten er evig ung,
forteller en pipe – ekspert.

Det er ikke ende på hva det er sagt
til pipetobakkens pris
av folk som har ordet i sin makt
og – pipen naturligvis.

Kipling, Drachmann og Olav Bull
- disse forskjellige tre -,
har vidnet at pipen er tro som gull,
mange er enig i det.

Jeg gjentar her at en gylden spøk
i den rette venneflokk,
skal være verdt sin vekt i røk
først da har den tyngde nok….

Vi hørte så mange vise menn
som sa sine gylne ord –
om nikotinen, og kalte den
den edleste gift på jord.

De sverget til Lady Nicotine
og lød hennes stille bud.
Og pipen var alltid «huld und rein»,
en evig uskyldig brud.

Ved hjelp av en piperenser skjer
et under hver tid og stund.
Det er ikke sagt det bør sies mer
og gud bevare min mund.

Nei, det er sannelig ikke lett
en pipes gunst å få.
Hadde jeg hatt en sigarett
så hadde jeg tatt den nå.

Det sies jo « Ingen røk uten ild»
og røk er også humør.
Men la oss vende tilbake til
den blanding vi nevnte før.

Ta for eksempel: Greve mikstur,
et adelsmerke i dag,
som verken gjør pung eller pipe sur
selv etter mange drag.

Men dette firma har også sett
sitt snitt til å skjære med hell
tobakk til den beste sigarett, -
den som vi ruller selv.

Alt er gaver fra fru Nocotin
hva navn eller merke hun har.
Gjester i hennes private kabin
blir endog budt på sigar.

Å, stoppe en pipe er edel fryd.
Hva stopper en dikters blekk?
Får festens pipe en annen lyd
så stopper jeg min i sekk.

Jeg slutter min sekkepipekonsert
i de hundre årenes spill.
vi gjør ikke regning uten vert
om vi håper på hundre til:

Sommer og Høst i hundre år
vil gå som en røyk igjen.
Fru Winther- Sørensen hun er Vår!
Skål for henne og den!

Jeg skal legge ut en geocache der tenkte jeg, og det hadde vært fint med litt info om stedet.

Så skreiv Heidi Iversen. Hun må nå ha fått informasjon over all forventning. Vi tilskuere og lesere av innsendte bilder og kommentarer har fått et godt innblikk i betydninga tobakksindustrien hadde i Larvik helt fram mot vår tid. Til og med en av våre største diktere har hylla tobakken og tobakksindustrien. I dag er røyking ikke sosialt akseptert i de fleste kretser, og industrien blir sett på som skadelig for folkehelsa. Det er et langt sprang fra tida da en ikke visste bedre og driftige bedriftseiere skapte nyttige arbeidsplasser i byen.

Det er slett ikke ofte vi tar en tur opp i selve luften for å ta bilde, men denne gangen gjorde jeg det.
Her sees tobakksfabrikken ovenfra rundt 1950.

T. M. Nielsen Flyfoto, Harstad, ca 1950 utlån Jan Erik Waale. Jan Einar Bredal fotosamling

Noen som vet når Håkonsgate 7 ble ombygd:

Jeg vil se jeg har fått mye mere informasjon enn forventet, dette er jo helt fantastisk. Så nå skal jeg inn å oppdatere cach beskrivelsen på www.geocaching.com. Takk skal dere ha alle samme!

Jeg fant denne reklamen fra A/S T.M. Nielsen & Søns tobaksfabrik i Idrettsforeningen “Frams” jubileumsnummer (1929).

Ser at det er spørsmål om når fabrikken ble bygd. I fabrikkens 100 års jubileumskrift står det: " Etter hvert ble det påkrevet å skaffe fabrikken bedre og mer tidsmessige lokaler, og i 1921 flyttet fabrikken inn i den nybygde store og vakre bygning som var reist ovenfor Jægersbogsløkken,"

En tobakksfabrikk med respekt for seg selv, måtte jo ha en varebil til utkjøring av varer.T.M. Nielsen var ikke anderledes i så måte. Den 17. april 1939 fikk de registrert en FORD Eifel varevogn i Larvik. Kjennemerket ble Z-2690.
Krigen skulle lage problemer også for Nielsen og hans fabrikk. Trolig i mangel på drivstoff og div. kjørerestriksjoner, ble skiltene innlevert den 10. juni 1941. Ikke før 15. oktober 1945 ble de hentet ut igjen og bilen kom atter rullende ut på veien. Nå var det igjen muligheter for å fylle opp hele 400 kg tobakksvarer i varerommet.
Helt fram til noe før 9. februar, var den i fabrikkens eie. Den dagen overtok tapetsermester Sverre Ludvigsen på Tjøllingveien varebilen. Nevner til slutt at Ludvigsen eide bilen til april 56, da han kjøpte en Ford Prefekt varevogn. Fotografiet viser bilen i Ludvigsens eie.

Z-2690, Ford Eifel utlånt av Tor Dag Ludvigsen. Jan Einar Bredal fotosamling

I Aftenposten 7. januar 2013 sto det en artikkel om hjemmeavla tobakk i Larvik i 1943.

BRA, Ole !
Her ser vi hvor viktig denne fabrikken var, selv under krigen. “Nyheten” deres om hjemmeavlet tobakk, hadde sikkert betydning for folket langt utenfor Larviks grenser.

“Tobakksdyrkere i distriktet”. Er det noe som har mer detaljert kjennskap til disse tobakksprodusentene, hvem, hvor og hvordan? Det virker jo som dette foregikk på en profesjonell måte, for fabrikken kunne neppe forholde seg til et stort antall hobbydyrkere med et lite antall tobakksplanter i bakgården.

Når det nå engang snakkes om tobakksprodusenter i distriktet kan jeg dy meg for å nevne et NS medlem (ca Kvelde) som under krigen solgte hjemmeavla tobakk.
Gården hans ble selvfølgelig på folkmunne kalt Wirginia Terrasse.

Siden det er litt aktivitet her i denne tråden nå, så legger jeg inn et bilde fra et av de første årene inn på 1900-tallet. Kopien er av et fotografi som viser T. M. Nielsen & Søns Tobaksfabriks østre del

Hvem kan tippe dagens adresse på denne bygningsmassen? (Premien blir en gratis spasertur til Stavern!)

Huset midt i bildet av Kirkestredet 8 B ser vel stort sett likedan ut i dag.

Ja, her omtales Larvik som tobakkens by, og dere er flere ganger inne på at det var flere tobakksfabrikker.
Min oldefar Henry Johnsen og hans sønn Einar Johnsen jobbet på Augestads tobakksfabrikk. Min oldefar fortalte han “skrådde” første gang da han begynte på skolen, skolegangen skulle markeres sånn. Han ble syk, men tok ikke skrekken av det. “Det er første og siste gang tobakken har brakt brakt meg brydderi. Siden har den bare brakt meg glede” brukte han å si.
Så da han begynte på fabrikken som niåring i l891 – tok han"skråingen" opp igjen.
Han begynte ved “rokken” – den maskinen som de spant tobakken på. På skolen gikk de annenhver dag., derfor kunne de ta slike jobber. Guttunger ble vanligvis brukt til å dreie på denne rokken. Han fortalte at han vanligvis jobbet l2 timer pr dag, og fikk 30 øre for for det. l5 år gammel begynte han i voksent arbeide.
Han sa i et intervju i Østlandsposten i forbindelsen med sitt diamantbryllup at dette bare hadde gitt han glede. Men oldemor ville ikke ha slikt griseri i huset, så han innredet skjulet sitt svært koselig ute i gården, der han nøt sin illeluktende sterke tobakk og skråen. Jeg hadde mine oldeforeldre til jeg var nesten voksen – og moret meg mye over dem. Oldefar jobbet hos Augestad i 64 år – hans sønn i 35 tror de jobbet der over l00 årt tilsammen

Ole E. Leinæs etterlyser detaljer rundt tobakksdyrking under krigen. I boka Krigsår i Larviks-distriktet (Per Nyhus, 1990) fant jeg litt. Per Nyhus skriver i innledningen til kapittelet Råd for uråd:

Byens tre tobakksfabrikker begynte motvillig å foredle norskprodusert tobakk, og “hjemmeavla” ble viktig både som nytelses- og betalingsmiddel. “Tobakksplantasjer” var et vanlig syn både i byen og på landet.

I ulike avisklipp får vi et innblikk i hvordan fabrikkene etterhvert tok i mot hjemmeavla tobakksblader til fermentering og ferdiggjøring. Larvik Tobakksfabrikk mottok i 1942 blader fra 1504 hjemmeavlere fra hele det sønnenfjeldske, særlig fra sør i Vestfold. 5-8 uker etter innlevering var tobakken ferdig til bruk. Kanskje like greit.
Egentilvirkning var visst en smule risikabelt skal man tro Larvik Dagblad som skreiv om en Tjøllingmann som sommeren 1943 forsøkte å tilvirke sin egen tobakk hjemme. Etter at tobakken hadde stått til fermentering i en boks på loftet, skulle mannen videreforedle produktet i ovnen. Mannen satt i kjøkkenet og nøt den rike duft av tobakk da det eksploderte. Komfyren, boksen og tobakken fordelte seg jevnt utover kjøkkenet, og selv i taket var det rester av tobakk i følge avisa.

Det nevnes i andre klipp at tobakksarealer over 5 kvm. var skattepliktig, at rasjonering i Larvik og Lardal ble innført fra 1.jan 1942, at de største oppmålte plantasjer i Brunlanes nærmet seg 400 kvm og at lensmannen der anslår det samlete areal til et sted mellom 2 og 3 mål i 1943.
Omfanget har tydeligvis økt etterhvert. I 1944 averterer Hans Skalleberg fra Lauve i Tjølling:

Bestillinger mottas på pottede tobakksplanter av sortene Virginia og Havana for levering mai – juni.
Bestillinger på minst 500 pl. kan leveres tilkjørt.

Fabrikkene averterte også sine tjenester i avisa, og i september 1944 står det i Larvik Daglad:

Lensmannskontorene er nå ferdig med oppmålingen av tobakksfeltene. Det viser seg at det i Hedrum er 580 tobakksdyrkere som har avgiftspliktig areal. De største feltene er på ca. 700 kvm. I Brunlanes er det 550 tobakksdyrkere. Det største felt er 2 mål. I Lardal er det 300 tobakksdyrkere som har avgiftspliktig areal.

I et leserinnlegg undres det over fornuften i å tillate tobaksdyrking der det kunne vært dyrket mat og andre nyttige vekster.

For den som vil lese mer finner dere boka her:
Nasjonalbiblioteket. Sidene 85 – 98.

Imponerende, Sjur. Takk skal du ha!

Takk for det, men utover innsatsen er det det digitale Nasjonalbiblioteket som skal ha æren for at jeg fant en god kilde i løpet av minutter.

- ja, og så fant jeg bildet av min oldefar Henry Johnsen som jobbet på Augestads tobakksfabrikk i over 64 år. Så han kunne det å stelle med tobakken, her sitter han og kutter opp skrå-biter. Et eller annet sted har jeg vel flere bilder….

Utrolig hvor effektiv jeg er f.t - der fant jeg et av bildene jeg nevnte – resten av arbeidsstokken. Min oldefar Henry Johnsen ytterst til venstre

Iflg. stykket i en eller annen avis så likte tobakksarbeiderne yrket sitt – men "Musikk til arbeidet " har overtatt oppsangen. Det var en trofast og dyktig arbeidssdtokk ved Augestads Tobakksfabrikk. En uvanlig og imponerende lang arbeidstid kan flere se tilbake på. Nestor , altså Henry Johnsen (helt til venstre) hadde vært ved fabrikken i 64 år da dette ble skrevet. Carl Olausen hadde vært der nesten like lenge, 60 år.Anton Pedersen over 50 år og Einar Johnsen, Henry’s sønn , som står helt til høyre, hadde vært der i 35 år. Så nevner de Johan Wendel som hadde vært der 23 år, Willy Fjeldstad i l9 år, Ernst Pedersen i 26 og Georg Gulbrandsen i l0 år. (sistnevnte hadde vært en lang rekke år ved andre tobakksfabrikker i Larvik, så han var gammel i faget. Hvordan disse trofast arbeidskarene er plassert på bildet vet jeg ikke.
Jeg har bladd i et nummer av Samler & antikkbørsen nr.7 fra 2007. Der fant jeg bilde av disse to reklamepaklatene som en eller annen ønsket å kjøpe. Der kanskje interessant for noen av LINFs medlemmer å se at både Augstads tobakksfabrikk og Laurviks Tobaksfabrik reklamerte for sine varer.
Idag klarte jeg ikke å motstå fristelsen. Jeg har skannet et bilde av Laurviks – tobak & cigarfabrik. Bildet står “Larvik historie” bind 3 side 220. “Skråveggen” på huset i Kongensgate 14 er prydet med reklameplakaten som vises i mitt forrige innlegg.

Iflg Larvik Historie bind 3 side 220 strøk Kongensgate 14 med brannen i 1902.

Siden Inger-Helene “så frimodig” omtaler Laurvigs Cigarfabrik her er jeg så egoistisk at jeg kan fortelle litt om en av de tidligere eierne av denne. Nemlig P. F. Børresen. I boken Mange minner, mye Moro i bok nr 7 i serien Mitt kjære Larvik, hadde jeg et lite innslag på sidene 130-134 som het En knapp forteller. Der er jeg så vidt inne på Børresens involvering i cigarproduksjonen i dette firmaet. – Men om det tas en titt på annonsen under fra 29. mai 1914, er det nye eiere involvert. Trolig er det herrene H. P. Hagtvedt og Oluf Lyshaug som de siste årene hadde en finger med i spillet her. Skal jeg tolke Larviks Historie bind III rett, lå selve produksjonen i Steingata 8. Og … annonsen forteller om “opbør av butikken”, så utfra det antas det at det kun var utsalg i Kongegata 10. Fabrikken skal ha hatt en meget dyktig mester i Frants Christian Ahlqvist født i København i 1860. (Han bodde i Nedre Bøgeligade 7 i 1900, trolig i et av de mange husene som gikk med under brannen i 1902. – Hvis produksjonsadressen Steingaten 8 stemmer, har vi faktisk fått et nytt lite bidrag til tråden om Jegersborg og Steinane!)
Kanskje T. M. Nielsen så på dette “opbøret” som en liten fordel for sin virksomhet?

Årets utgave av Hedrum Historielags Årsskrift HEIDARHEIM er å finne i bokhandlere rundt om i byen. Mens jeg satt å leste litt om gamle butikker i Hedrum, kom jeg over en liten sak, som passer inn akkurat her.
En av de reisende til T. M. Nielsen var OTTO ALVINIUSSEN. Han kjørte lenge rundt i “nærdistriktet” med en varebil full av fabrikkens tobakksvarer. Her ble det levert på døra, rett fra bil!
Jeg mener å huske at Alviniussen i min oppvekst bodde i Amtm. Micheletsvei på Nanset og sikkert var far til Terje, som igjen var lærer ved Nanset Skole.
Noen som har minner om salgsrepresentant Alviniussen?

Også følgende fra “Industrimuseum” er av interesse for oss i Larvik;…
J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik Joh. H. Andresen ekspanderte gjennom en aktiv oppkjøpspolitikk mot konkurrentene, etter 1920.
Fabrikker som ble overtatt var
Johannes N. With’s Tobaksfabrikker (1922),
W. Hartog & Co (1923),
Norsk-Engelsk Tobakkfabrikk (NETO) (1930),
Carl E. Olsen & Co’s Tobaksfabrik A/S (1935),
P. Pedersen & Søn (1946),

T. M. Nielsen & Søn (1959) i LARVIK,

N.K.L’s Tobaksfabrik (1960), Rose Tobakk A/S (1971) og H. Petterøe Tobaksfabrikk (1972).